Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Near the Bone av Christina HenryThe Book of Accidents av Chuck Wendig og A Head Full of Ghosts av Paul Tremblay, er fra egen boksamling   

 

 

 Bøker som ble lest i forrige uke:

---

✔ Åtte perfekte mord - Peter Swanson
✔ Dødens spill - Anne Elvedal

Antall leste sider:

---

585 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

  🖉 Near the Bone - Christina Henry

Bøker som leses nå:

---

🕮 Paradis - Frøydis Lilledalen
🕮 Den siste dagen - John Grisham
🕮 Død hvis du ikke ... - Peter James
🕮 The Book of Accidents - Chuck Wendig

Planlagte bøker:

---

▢ Kveleren - Kim Faber & Janni Pedersen
▢ A Head Full of Ghosts - Paul Tremblay

---

To bøker ble spist i forrige uke. En krimbok og en paranormal grøss for ungdom ble lest i forrige uke. Åtte perfekte mord ble utgitt på norsk i fjor, og Dødens spill ble utgitt i 2020.

Begge bøkene likte jeg merkelig nok veldig godt.

I Åtte perfekte mord blir man kjent med bokelskeren Malcolm Kershaw som driver en bokhandel sammen med få andre. Det eneste han har av selskap er bøker og en katt. Han har vært enkemann de siste fem årene. Hans kone døde i en bilulykke. Han får uventet besøk av en FBI agent som heter Gwen. Hun oppsøker ham, fordi han for mange år siden skrev et blogginnlegg. Bloggen tilhører bokhandelen og innlegget handlet om åtte perfekte mord, altså bøker han mener som inneholder de mest utspekulerte mordene. FBI agenten har en msitanke om at noen kopierer disse mordene i virkeligheten, og de leser bøkene om igjen i håp om å bli klokere på hva som foregår. Er denne morderen bare inspirert eller er denne personen ute etter Malcom?

Natt til søndag klokka ett ble jeg ferdig med Dødens spill av Anne Elvedal. Det er egentlig Den siste dagen av John Grisham som er min nattbok. Men leste ut Dødens spill først fordi jeg hadde bare få sider igjen. Men Den siste dagen ble ikke forsømt fordi jeg leste videre i den etter at jeg leste ut Dødens spill.

Dødens spill er første bok i en trilogi og er om åndebrett, død og besettelser. Rebekka er nettopp ferdig med ungdomsskolen, men sommeren får en brutal start da hun mister faren sin i en grusom ulykke. Hun og moren får en stor avstand mellom seg siden de sørger på forskjellig måte. De har bare hverandre nå. På Låven, som er et verksted som faren drev for vanskeligstilte ungdommer som har havnet utenfor skolesystemet, finner hun et ouijabrett, også kalt åndebrett på kontoret hans. Hva brukte han det til, og var farens ulykke egentlig en ulykke? Sammen med to andre, utforsker de dette åndebrettet noe de kanskje ikke skulle ha gjort, for siden da opplever Rebekka bare merkelige ting.

Noe forutsigbart for oss voksne og mysteriet var litt for lett å gjette seg frem til, men jeg likte handlingen, karakterene og den tøffe fortellerstemmen, så jeg skal få med meg resten av trilogien. Også morsomt at handlingen er lagt til i Trøndelag.

I helga leste jeg videre i Den siste dagen av John Grisham. Handlingen så langt er kanskje noe treg, men det gjør meg ikke noe, for man blir godt kjent med karakterene, miljøet og en annen tid, i etterkrigstiden. Den er om krigsveteranen Pete Banning som er en høyt respektert bonde, som en dag bestemmer seg for å gjøre noe som senere sjokkerer hele samfunnet. Han sier ikke noe til noen på forhånd og når han blir arrestert, sier han at han har ingenting å si. Får man vite hvorfor han gjorde det han gjorde, eller blir han for evig et mysterium?

Ikke mye har skjedd hittil, men som sagt gjør det ikke noe da jeg liker språket som er hardbarket og man blir spent på hvorfor han gjorde det han gjorde.

I de siste tre dagene har jeg ikke rørt Paradis av Frøydis Lilledalen fordi andre ander bøker har fristet mer, men har planer om å bli ferdig med den innen torsdag, for vil ikke sitte med den i påskehelga. Den er noe trått og åpenbar. Den er om førstebetjent Jonas Bø, som vil ha med seg psykolog Petra Hassel på laget, da to eldre menn er funnet døde, smurt inn med hundebæsj. Synes hverken selve saken eller hverdagsproblemene deres er spesielt interessante, og litt vel mye dyreplageri for min del.

I gåår begynte jeg så vidt å lese Død hvis du ikke ... av Peter James, og jeg har lest en del bøker av Peter James oppgjennom årene. Jeg har lagt merke til at jeg leser mange bøker av menn som er mellom 50 og 80 år. Men synes ofte at de er de beste for de har et språk som jeg liker. Vet ikke så mye om den ennå, men det dreier som en kidnappingssak. Så er spent på forstettelsen. Død hvis du ikke ... er bok nummer fjorten i Roy Grace serien. Jeg har lest noen Roy Grace bøker før, og er ikke så nøye med rekkefølgen når det gjelder krimserier, fordi jeg føler at man får mye bakgrunnstoff om de faste karakterene likevel.

Senere i dag skal jeg begynne på en bok som heter The Book of Accidents av Chuck Wendig som ble utgitt i fjor, og det er en ny samlesing med en annen bokblogger, som jeg har lest mange bøker sammen med. Den forrige boka vi leste sammen var Wide Sargasso Sea av Jean Rhys. Så vi leser mye forskjellig. Har ikke tenkt å si mye om denne heller, for jeg vil gjerne bli kjent med bøkene først. Men det er en bok jeg har vært nysgjerrig på i det siste.

Hvis jeg blir ferdig med Paradis, blir neste bok Kveleren av Kim Faber og Janni Pedersen. Har lest Satans sommer av det danske ekteparet som var noe tam, men jeg likte hovedpersonen Martin Juncker som jeg ville bli bedre kjent med, fordi han er ikke en av de eldre etterforskerne man leser så mye om, og han er litt mystisk. Så håper at Kveleren byr på noe mer enn det Satans sommer gjorde.

Hvis det blir tid til overs, skal jeg hive meg over A Head Full of Ghosts av Paul Tremblay og håper den er like morbid som den virker som. Leste The Cabin at the End of the World for to år siden, og håper denne boka har litt av den samme tonen.

Det ser ut til at det blir en morderisk uke før påskehelga, og sier ikke nei til det.😈

---

Near the Bone av Christina Henry - en kreativ uhyrehistorie

---

     That was why they'd spent the day away from their usual

tasks - because of Williams decision, not hers. She didn't 

remind him, either, of the creature strange behavior - the

cave of bones, the pile of organs. She wanted to go home and

forget all of it. She hadn't shaken off the nausea completely

and she wanted to lie down.

---

I hele fjor prøvde jeg å ignorere denne boka, fordi den var svært så synlig. Hver gang en bok er svært synlig og oppskrytt, blir jeg ikke fristet til å lese den, heller det motsatte. Men i år overvant nysgjerrigheten for jeg liker horror som består av kulde og isolasjon. Det minner meg om The Shining og hvordan isolasjon kan påvirke mennesker. Brakkesyke kan jo være dritt en gang i blant.

Månedens Bokanbefaling (mars)

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Whistling av Rebecca Neley, The Thirteenth Tale av Diane Setterfield, og Near the Bone av Christina Henry, er fra egen boksamling  

I mars leste jeg disse bøkene:

Lest i kronologisk rekkefølge:

 

The Whistling - Rebecca Netley

De kapable - Klas Ekman

Ravnene - Kass Morgan & Danielle Paige

Jenta under isen - Max Seeck

Jomfruene - Alex Michaelides

The Thirteenth Tale - Diane Setterfield

Near the Bone - Christina Henry

Det fins ikke monstre - Kory Merritt

Mrs. England - Stacey Halls

 

Mars har vært lang. Lengre enn lang. Skal jeg fortsette? Det har i hvert fall vært en utrolig seig måned.

Men mars var en bedre måned på lesefronten enn det februar var, da den måneden besto av mange dårlige lesevalg. Valgte litt bedre bøker i måneden som var.

➤ Forrige måned besto av mye variert. Litt horror, roman, gotisk, krim og thriller

➤ I mars ble 9 bøker lest. En bok mer enn i februar.

➤ 2 av 6 planlagte bøker ble lest. Jeg lover, en dag skal jeg overgå det målet, altså. Det betyr fire strafferunder på meg. Strafferundene går ut på at jeg skal lese bøker fra i år jeg har tenkt å lese som jeg ikke rakk til, eller bøkene jeg hadde planlagt å lese i fjor som jeg ikke rakk, men som jeg fortsatt vil lese. De planlagte bøkene som ble lest for mars, var: Near the Bone av Christina Henry og Mrs. England av Stacey Halls.

➤ Ikke alle bøkene jeg leste, ble startet på i mars. Bøkene jeg begynte på i februar og som ble med meg videre i mars, var: The Whistling av Rebecca Netley, De kapable av Klas Ekman og Ravnene av Kass Morgan og Danielle Paige.

➤ Det ble noen smuglesing i mars også, bøker jeg leste som ikke ble oppførte på denne siden, mens jeg lest dem, og det var: De kapable av Klas Ekman og Jomfruene av Alex Michaelides.

➤ Overraskende nok ble det noen femmere i mars også. Hele tre stykker, en mer enn i februar.

Og hvilken bok likte jeg best i mars?

The Whistling - Rebecca Netley

 

Den første boka som ble lest i mars. Til tross for at det er gotisk horror, var den ikke skrekkelig på noen måte. Det var ikke derfor jeg likte den best. Men syntes forfatteren fikk frem de gotiske elementene på en veldig fin måte, spesielt med tanke på at dette er hennes debutbok som ble utgitt i fjor.

Den er om Elspeth Swansome som har søkt på en ny jobb og fått den. Hun skal være barnepike for ni år gamle Mary som har sluttet å snakke etter at tvillingbroren hennes døde. Hvordan han døde, er det ingen i huset som vil snakke om. Hun er på et småtrist og øde sted. Det går båter på faste tidspunkt og færre avreiser, når det er dårlig værsesong, så både huset og stedet kan føles noe klaustrofobisk. En huspleierske som heter Greer ser ikke ut til å like Elspeth av en eller annen grunn, men Elspeth er der for Mary, i håp om å få henne til å snakke igjen og bli seg selv. 

Men huset byr henne på andre utfordringer. Noen ganger føler hun seg ikke alene selv om hun er det, og noen ganger hører hun en svak plystrelyd. Er det vinden eller kommer det fra sjøen? Er det bare hun som opplever merkelige ting? Enda verre hører hun den samme nynningen utenfor soveromsdøren hver bidige kveld.

Som sagt, ingen skremmende bok, men underholdende og interessant lesing. 

Anmeldelse kan leses her.

De to andre femmerne gikk til en thriller og en til barnegrøss.

Det fins ikke monstre: Første bok i en serie, og hvor mange bøker det blir, vet jeg ikke i skrivende stund. Men jeg skal i hvert fall få med meg fortsettelsen. Den er om Levi som flytter til forstaden sammen med moren sin og to søstre. Han er utenfor på skolen siden han er ny og de flyttet fordi foreldrene skilte lag. Men en rar jente som heter Karo lar ham ikke få være i fred. Som vane begynner de å henge sammen. 

Levi opplever en families verste mareritt da hennes lillesøster forsvinner. Til og med alt i rommet forsvinner sammen med henne, og de andre familiemedlemmene husker henne ikke. Monsteret som kidnappet henne kidnapper også familiens minner, men hvorfor husker Levi lillesøsteren hennes, og han blir lettet da Karo tror ham. Men hvordan skal de finne lillesøsteren hennes, da ingen andre ser ut til å huske henne?

Det er en stor bok på neste fire hundre sider, men består av mange illustrasjoner og korte kapitler. Passer fint å lese alene eller sammen med andre. Forfatteren har også illustrert boka selv. Noe forutsigbart for oss voksne, men fremdeles underholdene og likte illustrajonene veldig godt som er fargeløse, men som består av mye liv. Det er kanskje en bok for barn, men består av en del skrekkreferanser som kanskje er mer rettet mot oss voksne enn barn som kanskje ikke har lest og sett mye skrekk ennå. Noe jeg likte godt.

De kapable: Debutthriller som ble utgitt på norsk tidligere i år. Det er kanskje ikke en seriøs thriller, men den minte meg litt om den samme tonen til Roald Dahls sine krimfortellinger. Den er om Anna som er sammen med elskeren sin Johan, og later som om hun er på spahelg. Det har vært vanskelig med ektemannen Magnus i det siste etter at han sluttet i hans daværende jobb for å bli student. De har to barn sammen, og sønnen Sixten er et barn som trenger trygge rammer. Derfor velger hun å gjøre det slutt med Johan for å leve et normalt familieliv. Men på veien hjem, skjer det noe tragisk som kan gjøre at de mulig havner i fengsel. Men hvor lenge kan de late som ingenting før spor leder eventuelt tilbake til dem?

Noe vag beskrivelse, men det er også med vilje, for dette er en bok man bør vite så lite som mulig om. Den er veldig fiffig og fascinerende. 

Anmeldelsen kan leses her.

 

Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre, er:

Skal prøve å holde de andre beskrivelsene korte, så innlegget ikke blir unødvendig lang.

Near the Bone: Mange tror at jeg alltid velger horror som månedens anbefaling, bare fordi det er horror og at jeg liker alt av horror, men det stemmer ikke. Selv om det er min favorittsjanger, er jeg like kresen som med alle andre sjangre jeg leser.

Selv om denne ikke nådde helt opp, er det likevel en god bok, spesielt hvis man liker å lese om isolasjon og kulde. Den er om Mattie som lever et fanget liv sammen med William på en hytte i fjellet. Han vil ikke at andre skal vite om stedet og gjør mye for å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Mattie får bare bevege seg på et bestemt område, alt annet blir bestemt av William. Han bestemmer hennes daglige plikter, hvor mye hun kan spise i løpet av en dag, og hvordan hun skal være. Følger hun ikke hans ordre, tyr han til vold. Mattie har vært der såpass lenge at hun husker knapt bruddstykker av hennes fortid.

Da hun en dag skal sjekke noen av fellene for å se om det er noe mat å finne, hører hun et ukjent brøl. Hun er nødt til å fortelle William om dette dyret, denne skapningen som romsterer ikke langt fra hytta deres, og lager uidentifiserbare lyder. Vil William tro henne og vil man få vite hvorfor og hvordan Mattie endte opp med William?

Interessant konsept, men likte nok konseptet bedre enn selve språket. Jeg likte også begynnelsen av boka bedre enn oppløpet mot slutten, som føltes noe annereldes enn resten av boka. Men helt klart en bok som er verdt å få med seg.

The Thirteenth Tale: En bok som jeg kjøpte for mange, mange år siden, og har alltid hatt lyst til å lese, men har utsatt det for trodde kanskje det var en dameroman. På en måte er det, men samtidig ikke. Spørs hvordan man ser på det. Jeg ville lese den fordi det er en gotisk suspense. Boka ineholder også familiehemmeligheter som jeg liker å lese om.

Den er om den folkeskye, men folkekjære forfatteren Vida Winter som stort sett har holdt seg for seg selv. Ingen vet hva hun egentlig heter. De bare kjenner til det fiktive navnet og bøkene hennes. Margaret Lea får æren av å dra hjem til henne, og høre historier fra hennes liv, siden hun skal skrive Vidas biografi. Spørsmålet er hvor mye hun kan stole på denne Vida Winter, og ukjente og mystiske karakterer dukker opp i historiene hennes som Margaret blir nysgjerrig på. Det gjør til at hun gjør sine egne undersøkelser. Vil hun under oppholdet bli bedre kjent med seg selv?

Langsom handling og noe av midpartiet var noe gjentakende, men likte beskrivelsene av karakterene og stedene som Setterfieldt får godt frem.

Anmeldelsen kan leses her.

Jomfruene: Jeg likte ikke Den tause pasienten som jeg leste av ham for et par år siden, men av erfaring har jeg lært å gi forfattere nye sjanser, og enkelte ganger lønner det seg. Det gjorde det denne gang. Igjen, ikke spesielt fan av fortellerstemmen, men likte den akademiske settingen og flettingen av gammelgresk inn i det hele.

Den er om Mariana som fremdeles er i sorg etter at Sebastian døde. Selv om det er en god stund siden, blir hun ikke kvitt sorgen. Sammen var de verge for hennes niese Zoe siden foreldrene hennes døde i en bilulykke. Nå har Mariana ansvaret for henne alene. De bor ikke lenger sammen da Zoe er student. Mariana er psykoterapeut og må utsette en gruppeterapi for en periode for å besøke Zoe, siden det har skjedd et mord. En av studentene er blitt brutalt drept. Da enda en kvinnelig student blir funnet død, bestemmer Marian seg for å bli værende på ubestemt tid for å beskytte Zoe. Gjennom Zoe får hun vite om Jomfruene. En kollokvium for kvinnelige studenter som Edward Fosca er leder for. Disse kvinnene er pene, intelligente og har profilerte foreldre. Men hva driver de egentlig med, og klarer Mariana å la være å blande seg inn i politiets arbeid?

Interessant, underholdende og lett thriller.

Anmeldelse kan leses her.

Bøker som var helt ok:

Mrs. England: Min andre bok av Stacey Halls i år, og må si jeg likte Heksejakten bedre enn denne. Jeg likte karakterene i denne som var mystiske og noe med stemningen, men på en bok på over fire hundre sider, var det dessverre svært lite handling denne gang.

Den er om Ruby May som er barnepleierske som kommer til Yorkshire for å jobbe hos en ny familie. Den forrige flyttet til Chicago og hun ville ikke være med til utlandet. Den nye familien har fire barn og det virker som om denne familien ikke får så mye besøk. Foreldrene virker svært forskjellige. Mannen er blid og omgjengelig, vil at Ruby skal føle seg som hjemme, mens kona er på en måte sky, nesten fjern. Ruby stusser på hvorfor hans kone blir låst inne på rommet om natta. Det virker som om Ruby selv har noe å skjule, eller tar man feil?

Jeg likte de mystiske elementene, og karakterene, men det blir for mye barnesnakk og lite hendelser. Det var nesten som om boka sto helt stille.

 Hyggelig at du fremdeles leser. 

 

Bøkene jeg likte minst i mars:

Ravnene: Jeg ville lese denne fordi den hadde noen spennende temaer som hekseri, tarotkort og magi, men fortellerstemmen var utrolig barnslig og umulig å leve seg inn i. Boka er skrevet av to forfattere, men likevel klarer de ikke å skape spenning, stemning eller skrive noe medrivende. Det hele ble veldig monotont og derfor brukte jeg nesten en måned på å lese den ut.

Den er om Vivi, som ønsker seg et stabilt liv etter mye flytting med moren hennes, og nå er hun gammel nok til å begynne på college. Hun ser frem til fire år med frihet og bort fra hennes mor og hennes spåkort. Før hun drar, kommer moren hennes med advarsler hun påstår å ha sett i tarotkortene, men Vivi drar likevel. På college får hun høre om Kappa Rho Nu, også kalt Ravnene som er en studentforening/søsterskap og om kort tid er det rekrutteringsfest, men er Vivi interessert i noe slikt? Det går rykter om at de er virkelige hekser, men er det bare et rykte?

Samtidig blir man kjent med Scarlett, som allerede er medlem i denne studentforeningen, og hennes største ønske er å bli leder, siden det er en slags familietradisjon. Kommer hun til å skuffe, og hvor langt er hun villig til å nå sitt ønske?

Noen spennende elementer innen magiverdenen, men det ble altfor lite, typisk instalove flettet inn i handlingen og mange forutsigbare vendinger.

Anmeldelse kan leses her. 

 

Jenta under isen: En noe skuffende oppfølger til Heksejakt, og grunnen til det var at emnene i denne saken ikke interesserte så veldig.

To influensere, en gutt og en jente forsvinner samtidig. Etterforskerne Jessica og Jusuf får også en annen sak å bryne seg på. En kvinne blir funnet død på en strand med rare merker på kroppen og kledt i klær som minner om de som blir brukt i mangaserier. Jessica Niemi føler seg truet på jobb, fordi de har en ny leder, og det føles som hun stadig vekk blir satt på prøve, eller er det noe hun bare innbiller seg?

Likte Heksejakt mye bedre for er ikke så interessert i influensere og manga. Så her var det emnene som ikke fenget helt, men skal få med meg neste bok likevel, og håpe at den saken fenger bedre.

Anmeldelsen kan leses her.

 

Sånn. Det ble ikke så veldig mange bøker, men greit nok. Bedre innhold enn bøkene jeg valgte i februar, så skal ikke klage. Har ikke skrevet om alle bøkene jeg leste i mars, men det kommer.

Ryggperspektiv av bøkene:

I mars så jeg ferdig The Hills: New Beginnings og har fått vite at det ikke blir mer sesonger. Det er et gjensyn med folka fra The Hills serien som ble produsert i 2006 - 2010. For noen år siden ble det laget en gjensynserie med nesten de samme folka, men tredje sesong av nyserien ble kansellert. Andre lignende serier får den ene sesongen etter den andre, men den man er litt interessert i, blir selvfølgelig kansellert. Det er jo typisk. 😈

---

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Near the Bone av Christina Henry,  er fra egen boksamling      

 

 

 Bøker som ble lest i forrige uke:

---

✔ Near the Bone - Christina Henry
✔ Det fins ikke monstre - Kory Merritt

Antall leste sider:

---

816 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

🖉Jomfruene - Alex Michaelides
🖉 Jenta under isen - Max Seeck

Bøker som leses nå:

---

  🕮 Mrs. England - Stacey Halls
  🕮 Åtte perfekte mord - Peter Swanson
  🕮 Dødens spill - Anne Elvedal 

Planlagte bøker denne uka:

---

⃞   Paradis - Frøydis Lilledalen
⃞   Den siste dagen - John Grisham

---

Forrige mandag skrev jeg at jeg håpet på å bli ferdig med alle tre bøkene jeg leste, og realiteten er at jeg ble ferdig med to. Natt til søndag leste jeg ut Near the Bone av Christina Henry, som ble utgitt i fjor, og i går kveld leste jeg ut Det fins ikke monstre av Kory Merritt som ble utgitt på norsk i år. Mrs. England av Stacey Halls, blir med meg noen dager til, ogå utgitt på norsk i år.

Near the Bone var en spesiell horror bok. Den var en stor snakkis i fjor og var ikke så veldig interessert i den, da. For blir stadig skeptisk til bøker som får mye skryt. Men jeg liker å lese horror som inneholder kulde og isolasjon, noe denne har. Så nysgjerrigheten vant.

Den er spesiell fordi den er noe voldelig, noe som ikke er noe nytt i horror sjangeren. Men det er på en måte horror blandet med psykologisk thriller, vil jeg nok si. Den er om Mattie som bor i en enkel hytte på fjellet sammen med William, og hun kjenner ikke til et annet liv. De lever en slags Farmen tilværelse. Hun er der mot sin vilje, og hun har ikke lov til noen ting, bare det William ber henne om å gjøre, hvis ikke blir hun straffet med vold.

Ikke nok med det, hun merker at de ikke lenger er alene på fjellet. En dag hun er ute og sjekker fellene for å se om det er noe mat, hører hun et brøl hun aldri har hørt før. Det ligner ingen andre dyr hun har hørt før. Er de trygge på fjellet og kommer William til å tro henne, da det virker som om dyret eller "the creature" som det blir kalt, kommer nærmere hytteområet ... Og hvordan har hun havnet på fjellet sammen med William? Selv husker hun knapt bruddstykker om sin egen fortid ...

Intens og mystisk horror som jeg likte godt i begynnelsen, men likte ikke helt oppløpet mot slutten. Det føltes litt som en helt annen bok.

I går kveld leste jeg ut Det fins ikke monstre av Kory Merritt. Selv om det er en barnebok, brukte jeg unødvendig lang tid på den siden jeg leser flere bøker "samtidig", og ville få med meg illustrasjonene også. Den er både morsom og sær. Den er om Levi som er ny i forstaden. Han flyttet dit med moren sin og to søstre fordi foreldrene hans har gått fra hverandre. På skolen er det en rar jente som aldri lar ham få være i fred, og hun heter Karo. Til tross for deres forskjelligheter, ender de opp med å vanke sammen. Da Levis lillesøster forsvinner og ingen andre legger merke til det, har han heldigvis Karo på sin side. Barn forsvinner og resten av familiene glemmer dem, som om de har mistet alt på minnebrikken sin, og rommet etter dem står tomt. Hvorfor husker Levi og Karo fremdeles lillesøsteren til Levi, når ingen andre gjør det, og hvordan skal de få henne tilbake?

Interessante illustrasjoner og fengslende karakterer. Kjedet meg ikke med denne, og vil gjerne få med meg neste bok i serien, også.

Mrs. England av Stacey Halls må jeg som sagt bruke noen dager til på siden den er litt langsom, men mystisk. Leser ikke fort, si.

Den er om barnepleiersken Ruby May som er nødt til å finne jobb hos en annen familie da de hun jobber for skal flytte til Chicago. De vil gjerne at hun skal fortsette hos dem og være med, men May vil ikke flytte til et annet land. Dermed får hun hjelp til å søke stilling hos en annen familie, og ender opp hos noen i Yorkshire som er en storfamilie. Mr. og Mrs. England er to rake motsetninger. Mr. England er omgjengelig og hyggelig, mens Mrs. England er fjern og holder seg stort sett inne på rommet sitt. Hun er veldig lite sammen med barna sine. Mr. England er ikke veldig mye med barna sine, han heller. Vil Ruby bli bedre kjent med Mrs. England, og bærer Ruby May på noen hemmeligheter selv?

Synes ikke at handlingen er spesielt spennende, men karakterene er det.

I natt begynte jeg å lese Åtte perfekte mord av Peter Swanson som er min tredje bok av ham. Tidligere har jeg lest Her Every Fear og Dødelig bekjentskap. Hva Åtte perfekte mord er om og hvordan jeg liker den, venter jeg med å skrive om til jeg blir bedre kjent med boka. Det samme gjelder Dødens spill av Anne Elvedal, som jeg skal begynne på i kveld eller i morgen. Jeg liker ikke å skrive om bøker før jeg har lest minst 100 sider og blitt litt kjent med innholdet. Dødens spill er første bok i en trilogi og er fantasy. Selv har jeg et anstrengt forhold til fantasy og håper at denne er "lett".

De neste bøkene på skal lese lista, er: Paradis av Frøydis Lilledalen, og Den siste dagen av John Grisham. Paradis er debutkrim som ble utgitt i fjor. Den siste dagen ble utgitt i fjor på norsk og blir min første bok av John Grisham, noe som er litt flaut siden han er veteran i forfatterbransjen. Har alltid hatt lyst til å lese noe av ham, og denne fristet.

Usikker på hvilke bøker jeg blir ferdig med i denne uka, men tror jeg blir ferdig med Åtte perfekte mord som er noe kort og kanskje Paradis, men vi får se. Litt morsomt å gjette og se mot slutten av uka. Se om man hadde rett eller ikke. Vet ikke mye om Paradis og Den siste dagen og det er helt greit. Jeg vil heslt vite så lite som mulig om bøkene jeg begynner på.😈

---

Helgelektyre(431)

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Near the Bone av Christina Henry, Magiske eventyr av Johanna Basford, Tarot fargelegging av Alexis E. Thomson og Colourmorphia av Kerby Rosanes,  er fra egen boksamling    

 

Mrs. England - Stacey Halls

Near the Bone - Christina Henry

Det fins ikke monstre - Kory Merritt

Har ikke blitt ferdig med noen bøker så langt i uke 12. Men er kommet godt i gang med de jeg leser. Forrige mandag skrev jeg at jeg håpet på å bli ferdig med alle tre før uka er over, og det forbauser meg ikke om at jeg leser ut alle på akkurat søndag. Det har skjedd før noen ganger. Det er jo typisk. Hvis jeg ikke blir ferdig med alle, er det jo heller ingen krise.

I akkurat en uke har jeg lest Mrs. England av Stacey Halls. Det går ikke så fort, men karakterene er interessante. Det er en gotisk roman/historisk roman. Det kommer an på hvordan man ser på det. 

Den er om Ruby May som er barnepleierske og er utdannet som det. Hun er nødt til å ta farvel med en familie som skal flytte til Chicago og de vil gjerne at hun skal være med. Men Ruby vil ikke flytte til USA. Dermed er hun nødt til å si opp som barnepleierske for dem og finne en ny familie. Med litt hjelp, blir hun barnepleierske for en storfamilie i Yorkshire. Mr. England virker som en hyggelig og omgjengelig mann, mens Mrs. England virker noe fjern, og er sjeldent å se med barna sine. Mr. England er ikke så mye med barna sine, han heller. Ruby føler seg ikke godt likt blant de andre som jobber for dem, men prøver å ignorere det. Vil hun finne trivsel hos den nye familien?

Føles ut som om Ruby selv har noe å skjule, men om det stemmer, gjenstår å se. Som sagt en noe langsom handling, men liker stemningen og at familien er noe rare.

Natt til lørdag begynte jeg å lese Near the Bone av Christna Henry og jeg leser et hakk tregere på engelsk. Det er heller ingen stor bok. Den er på under fire hundre sider.

På fjellet befinner Mattie seg i en hytte med William. Ingen andre vet om stedet, og hun husker bare så vidt bruddstykker før hun begynte livet med William. Hun er forsiktig med hva hun sier og gjør, for William er ikke redd for å bruke vold. Det er han som bestemmer hva hun skal gjøre, hvor mye hun skal spise og hvor hun kan bevege seg.

Ikke nok med det. Da hun skal sjekke fellene, ser hun en død rev på stien og merkelige spor rundt det. Ikke lenge etterpå, hører hun merkelige brøl som ikke ligner på vanlige dyr hun har hørt før. Men vil William tro henne?

Vil man få vite hva "the creature" er og hvordan Mattie havnet sammen med William på fjellet?

Den siste boka jeg skal konsentrere meg om i helga er Det fins ikke monstre av Kory Merritt som er en gøyal bok for barn. Det er også første bok i en serie, men hvor mange bøker det blir, vet jeg dessverre ikke.

Den er om barn som forsvinner. De andre familiemedlemmene husker ikke det forsvunndede barnet sitt, fordi sammen med barnet, blir minnene deres tatt fra dem. Dette skjer med lillesøstren til Levi. Hans lillesøster forsvinner en natt og soverommet er helt tomt. Det er bare Karo som tror på ham. En rar jente fra skolen som ikke lar ham være i fred siden han er ny, og de ender opp med å vanke sammen. De skal prøve å finne monsteret og lillesøsteren til Levi. 

På forlagets hjemmeside omtales jenta som Kat, men hun heter egentlig Karo, i den norske utgaven.

Liker illustrasjonene som er fargeløse, men likevel inneholder mye liv, og sidene er pent dekorerte. De unge vil nok ikke skjønne alle skrekkreferansene, da de er ment for en voksnere målgruppe.

Hvis det blir tid til overs i helga, er neste bok på leselista: Åtte perfekte mord av Peter Swanson. Det er en stund siden jeg har lest noe av ham nå, og bøkene hans har vært noe varierende. For noen år siden leste jeg Her Every Fear og Dødelig bekjentskap, og må si jeg likte Her Every Fear bedre. Så er spent på hvordan det blir med Åtte perfekte mord.

Siden sist helg har jeg fargelagt dette:

(Et motiv jeg er ferdig med)

Motivene er fra denne boka:

Magiske eventyr - Johanna Basford

Motivet er fra denne boka:

Tarot fargelegging - Alexis E. Thomson (Jeg har den norske utgaven)

 

 

 

Colourmorphia - Kerby Rosanes

God helg.

Ukas låt: The X- Files Theme - Mark Snow

---

---

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Thirteenth Tale av Diane Setterfield, og Near the Bone av Christina Henry,, er fra egen boksamling    

 

 

 Bøker som ble lest i forrige uke:

---

✔ Jomfruene - Alex Michaelides
✔ Jenta under isen - Max Seeck
✔ The Thirteenth Tale - Diane Setterfield

Antall leste sider:

---

685 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

🖉  De kapable - Klas Ekman
 🖉 Ravnene - Kass Morgan & Danielle Paige

Bøker som leses nå:

---

🕮 Mrs. England - Stacey Halls
🕮 Near the Bone - Christina Henry
🕮 Det fins ikke monstre - Kory Merritt

Planlagte bøker denne uka:

---

⃞   Åtte perfekte mord - Peter Swanson
⃞   Paradis - Frøydis Lilledalen

---

Tre bøker ble lest ut i forrige uke og begynte ikke på alle samme uke, bare så det er sagt. Noe gammelt og noe nytt. Jomfruene ble utgitt på norsk tidligere i år, også Jenta under isen av Max Seeck. The Thirteenth Tale av Diane Setterfield ble utgitt i 2006. Det ble litt thriller, krim og gothic suspense.

Jomfruene av Alex Michaelides er hans andre bok. Jeg leste Den tause pasienten av ham i 2020 og likte den ikke noe særlig, men likte Jomfruene hakket bedre. Vet at Jomfruene har fått mange delte meninger, i hvert fall på Goodreads, men der er det jo ofte delte meninger. Jeg blir ofte mer interessert i bøker som får delte meninger enn de som bare får skryt.

Jeg litke denne bedre på grunn av den akademiske settingen og at jeg ville ha lett underholdning, og det fikk jeg av denne. Noen ganger krever man ikke mer. Andre ganger vil man ha noe mer avansert. Sånn er det bare.

Den er om psykoterapeuten Mariana som er bekymret for Zoe som nettopp har fått en telefon av henne. En student er blitt drept i college området, og Mariana drar dit for å besøke Zoe. Det ender opp med at hun blir der i noen dager mer enn beregnet og derfor må hun utsette gruppeterapi, som hun har ansvaret for. Hun er midt i en sorg etter at hun mistet ektemannen Sebastian i en drukningsulykke. Det er en stund siden det skjedde, men hun kommer ikke over det. Mariana og Sebastian var Zoes ansvar etter at foreldrene hennes døde i en biluykke, men Mariana har fremdeles ansvaret for henne alene. Da et nytt mord skjer, bestemmer Mariana for å bli værende på ubestemt tid. Som vanlig klarer hun ikke å holde seg unna mysterier, men vil politiet like det?

Passe mørk og hvem står bak det hele thriller.

Natt til fredag da klokka nærmet seg halv fire, leste jeg ut Jenta under isen av Max Seeck som jeg nesten brukte to uker på lese ut. Litt skuffet over en fordi den tok opp temaer jeg ikke var så interessert i. Jeg liker å lese og lære om Internett, men nødvendigvis ikke om Instagram og sosiale medier generelt. Dette er den tredje boka jeg leser i år med influenser i persongalleriet. Interesserer meg ikke så mye for influensere fordi de får jo mye plass i media ellers. Er ikke så interessert i hva de spsier, hva de har på seg og hvor mange ganger de trener i uka.

Jenta under isen er om en kvinne som blir funnet død på en strand med rare merker på seg, og hun har på seg klær som referer til mangaserier. Samtidig forsvinner to influensere, en gutt og en jente. Er det tilfeldig eller har de planalgt forsvinningen? Forsvinningssaken tar en mørkere og dypere vending enn det etterforskerne antar. I etterforskningen sliter Jessica Niemi med hennes nye leder, og bivirkninger fra forrige sak. Vil hun bli sitt gamle jeg, igjen?

Som nevnt, litt skuffet over denne siden jeg ikke er interessert i Instagram, influensere og heller ikke i manga. Synes også fortellerstemmen var noe annerledes enn forrige bok. Den hadde ikke det samme drivet.

Fredag ettermiddag ble jeg ferdig med The Thriteenth Tale av Diane Setterfield etter å ha lest i den i nesten tre uker, men det gjorde meg ikke noe, for jeg var såpass interessert i historien og noen ganger gjør det ikke om man bruker lang tid på en bok.

Det er en bok som tar seg god tid både når det gjelder oppbygning og handling. Liker også at karaktererne var noe skyggeaktige og mystiske av seg.

Det er om Margaret Lea som får besøke Vida Winter i ubestemt periode for å skrive hennes biografi. Hun får høre historiene hennes og hun skriver dem ned best hun kan. Samtidig lærer hun ting om seg selv og nye karakterer dukker opp Vidas historier som Margaret blir nysgjerrig på.

Langsom, men mystisk handling og syntes det var spennende å lese om nåtiden og fortiden.

Forrige fredag begynte jeg å lese Mrs. England av Stacey Halls. Det er min andre bok av henne. Tidligere i år leste jeg Heksejakten av henne og likte godt stemningen. Mrs. England virker også mystisk. Den er om en barnepike som er nødt til å ta farvel med familien hun har jobbet for i det siste, fordi de skal flytte til Chicago, og Ruby May vil ikke flytte til USA, selv om hun fil tilbud om det. Dermed søker hun etter en ny familie hun kan være barnepike for, og et alternativ er hos en familie som bor i Yorkshire. Etter en lang reise blir hun møtt av en trivelig mann, Mr. England. Men Mrs. England virker helt annerldes som hun møter senere, er annereldes. Nesten fjern, men hun skal gi det nye stedet en sjanse for hun trenger jobbem. Handlingen er fra 1904.

Litt langsom start så langt, men jeg er nysgjerrig på fortsettelsen.

Natt til lørdag begynte jeg å lese horror boka Near the Bone av Christina Henry. Jeg liker handlingen, men ikke helt begeistret over fortellerstemmen, hvis det er lov å si?

Den er om Mattie som bor i en hytte på fjellet sammen med Willian og hun husker knapt noe fra fortiden. Hun har ikke lov til å tenke selv, og må gjøre alt William sier, ellers blir hun straffet med vold. Hun får ikke en gang lov til å gå dit hun vil. Da hun en dag kommer over en død rev midt på stien ikke langt fra hytta for å sjekke noen dyrefeller, oppdager hun merkelige spor i nærheten. Ikke lenge etter, høres det et kraftig brøl som er alt annet enn det hun har hørt fra andre dyr. Det kan umulig være en bjørn. For første gang når hun forteller om denne reven og denne skapningen som høres helt annerledes enn noe dyr, ser hun at William blir skeptisk. Klarer de å beskytte seg selv mot hva det enn det er i skogen?

Liker det isolerte stedet de befinner seg i og beskrivelsene av "the creature".

En bok jeg har lest i en ukes tid er Det fins ikke monstre av Kory Merritt, som er begynnelsen av en serie. Vet ikke om det er planlagt trilogi eller serie. Men digger illustrasjonene og historien er litt vittig. Jeg har ikke kommet langt i den for jeg liker å bruke litt tid for å få med meg illutrasjonene som er laget av Merritt selv. Den er om en gutt med to søsken som er flyttet til et nytt sted fordi foreldrene deres har skilt lag. På det nye stedet blir han kjent med en rar jente på skolen. Etter å ha blitt med henne ut en kveld, oppdager han noe skremmende på vei hjem. En rar skygge følger ham hele veien hjem. Fins det flere hemmeligheter der han har flyttet?

Har sansen for handlingen og illustrasjonene så langt, og morsomt at forfatteren har lagt til skrekkreferanser for oss voksne, som kanskje de unge ikke kjenner til ennå.

De neste bøkene på lista, er fortsatt bøker fra mørke sjangre og det er Åtte perfekte mord av Peter Swanson, og Paradis av Frøydis Lilledalen. Må blande inn en norsk forfatter, også.

Har som mål å bli ferdig med både Mrs. England, Near the Bone og Det fins ikke monstre før uka er over. Får se hvordan det går.😈

---

Helgelektyre(430)

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Thirteenth Tale av Diane Setterfield, Near the Bone av Christina Henry, Skumringstimen av Maria Trolle, Tarot fargelegging av Alexis E. Thomson og Colourmorphia av Kerby Rosanes, er fra egen boksamling   

Mrs. England - Stacey Halls

Near the Bone - Christina Henry

Det fins ikke monstre - Kory Merritt

Har endelig blitt ferdig med noen bøker siden sist helg. Det var jøye meg på tide ...

 I går leste jeg ut denne:

Jomfruene - Alex Michaelides

Dette er Michaelides andre bok. Leste Den tause pasienten for noen år siden som jeg ikke likte noe særlig, men likte denne bedre. Dette er ikken noen fast oppfølger, så man trenger ikke å lese Den tause pasienten først.

Jomfruene er en thriller med akademisk setting, noe jeg liker. Den er om Mariana som lever som et spøkelse etter at hun mistet sin kjære ektemann, Sebastian i en drukningsulykke. Nå har hun bare Zoe, tantebarnet som hun og Sebastian har vært verge for, etter at foreldrene hennes døde i en stygg bilulykke. Zoe er student, og når det har skjedd et drap på det samme college Zoe er student, får Mariana en telefon fra Zoe som spør henne om hun kan komme. Mariana er psykoterapeut og må utsette gruppeterapi med en gjeng hun har ansvar for. På college får Mariana vite om Edward Fosca og Jomfruene. Jomfruene er en kollokvium som består av kvinnelige studenter som kanskje har en fordel av å ha kjente foreldre med stor innflytelse. Jomfruene er vakre og kanskje en smule overlegne kvinner. Det er det andre på college får inntrykk av.

Da flere drap skjer, blir Mariana redd for sin egen og Zoes sikkerhet, men samtidig har hun sine mistanker selv om politiet ikke tar henne seriøst. De liker ikke at andre blander seg inn, men klarer hun å holde seg unna?

I natt leste jeg ut denne:

 

Jenta under isen - Max Seeck

Hadde under 90 sider igjen av denne og bestemte meg for å lese den ut i natt, siden jeg har lest i den i omtrent to uker.

Det er oppfølgeren av Heksejakt, og må si jeg likte Heksejakt bedre. Jenta under isen fikk en annen tone på en måte og det føltes ut som om den ble skrevet av en annen forfatter. Var heller ikke helt interessert i temaene som blant annet var influensere, Instagram og manga. Er ikke den som er begeistret for noen av de temaene, så sånn sett er jeg noe skuffet over boka. Jeg liker Jessica Niemi, for hun er kul, men til tider kan hun også være noe overkul. Man blir litt småsliten av henne.

I Jenta under isen blir Jessica Niemi satt på prøve, for teamet hennes har fått ny leder og de liker ikke hverandre noe særlig. Sånn er det med sterke personligheter i samme rom ... To influensere, en gutt og en jente er sporløst forsvunnet, og jo mer de graver, jo mørkere virker saken å være, og større. Samtidig blir en kvinne funnet død på en strand og hun har på seg klær som er typiske i mangaserier. Er det noen sammenheng?

Kapitlene er svært korte og det skjer noe hele tiden, men likevel føles oppfølgeren noe slappere enn hans forrige bok.

I dag ble jeg ferdig med denne:

 

The Thirteenth Tale - Diane Setterfield

 

Brukte nesten tre uker på den, men det var verdt det. Handlingen er langsom, men det gjorde ikke noe da det var stemningsfullt og de fleste karakterene var interessant å bli kjent med.

Den er om Margaret Lea, som får æren av å skrive en biografi om Vida Winter, en svært populær forfatter som lever et rolig og tilbaketrukket liv. Ingen vet noe særlig om henne, ikke en gang hennes virkelige navn. Margaret drar for å bo hos henne på ubestemt tid for å skrive ned det Winter har å fortelle. Spørsmålet er om hun skal stole på det hun sier, og samtidig oppdager Margaret ting om seg selv.

Mystisk, gotisk og likte at handlingen tok seg godt tid. Er nok ikke like stor fan som mange andre, men det er likevel en god bok.

I kveld og i natt skal jeg begynne på nye bøker. I kveld skal jeg begynne på Mrs. England av Stacey Halls. Leste Heksejakten av henne tidligere i år og likte den godt. Ville lese mer av henne. Mrs. England er ikke oppfølger eller noe. Det er enkeltstående bøker så vidt jeg vet.

 

Og i natt er det på tide med en horror og det blir Near the Bone av Christina Henry. Den ble utgitt i fjor.

 

Har ikke tenkt å si noe om bøkene, for for det første har jeg ikke en gang begynt på dem, og foretrekker å lese minst 100 sider av en bok før jeg blir kjent med den og forteller hva de er om.

 

I tillegg skal jeg lese videre i Det fins ikke monstre av Kory Merritt. Det blir nok den eneste boka jeg blir ferdig med i helga, siden jeg ble ferdig med en del bøker på fkort mellomrom rett før helga. Liker å ta meg tid til bøkene jeg leser. Bruker stort sett alt fra en til to uker på å lese ut en bok. Spørs hvor mye de engasjerer og hvor mye man vil lese fra dag til dag. 

Det eneste jeg vet om Mrs. England er at det er en historisk roman og det eneste jeg vet om Near the Bone er at den inneholder vinter og isolasjon. Siden dagene blir lengre og lysere, tviholder jeg på mørketiden gjennom bøkene så lenge jeg kan. 😈

Siden sist helg har jeg fargelagt dette:

 

 

Motivene er fra denne boka:

Skumringstimen - Maria Trolle

Motivet er fra denne boka:

Tarot fargelegging - Alexis E. Thomson (Jeg har den norske utgaven)

 

 

(Samme motiv som forsiden, bare speilvendt).

 Motivene er fra denne boka:

Colourmorphia - Kerby Rosanes

God helg.

Ukas låt: Purple Rain - Prince

---

---

Helgelektyre(429)

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Thirteenth Tale av Diane Setterfield, Near the Bone av Christina Henry, En verden av verdener og Colourmorphia av Kerby Rosanes, og Skumringstimen av Maria Trolle, er fra egen boksamling  

The Thirteenth Tale - Diane Setterfield

Jenta under isen - Max Seeck

Ravnene - Kass Morgan & Danielle Paige

Jeg leser nesten de samme bøkene som i forrige helg, bare at The Whistling av Rebecca Netley er byttet ut med Jenta under isen av Max Seeck. Håper å få til en anmeldelse av The Whistling i løpet av helga.

Så langt i uka har jeg ikke blitt ferdig med en eneste bok. Bøkene jeg leser i nå er ikke akkurat avanserte, men alle bøkene er store på over fire hundre sider og leser ekstra tregt på engelsk. Men jeg har all verdens tid, så det gjør ikke meg noe. Jeg liker å bruke tid på ting.

The Thirteenth Tale har jeg lest siden 27. februar. Jeg er ikke fan som mange andre er, men synes likevel det er en god bok med mange mysterier, gode karakterbeskrivelser og liker stemningen. Den er om en svært populær forfatter som ingen vet navnet på. I hvert fall ikke hennes virkelige navn og hun har alltid levd et privat liv. Margaret Lea får æren av å skrive biografien hennes. I mellomtiden bor hun hos forfatteren Vida Winter, mens det jobbes med biografien. 

Vida Winter er svært kryptisk når hun forteller og kan Margaret stole på det hun sier? Underveis dukker det opp andre karakterere i fortellingen som Margaret også vil vite mer om. Underveis får man vite mer om forfatterens og Margarets eget liv.

Liker gotisk suspense og at boka er noe dyster. Hemmelig fortid er jo alltid spennende og de sære tvillingene som lever i sin egen verden, er også interessant å lese om.

I noen netter har jeg lest Jenta under isen av Max Seeck som er oppfølgeren til Heksejakt. Synes at Heksejakt er sterkere enn Jenta under isen, både når det gjelder språk og stemning. Jenta under isen består av korte kapitler og mange vendinger, men siden manga er i fokus, kjenner jeg at jeg ikke er så interessert, for har aldri vært glad i manga litteratur. Vet at det fins manga innen horror sjangeren, men har ikke vært interessert i det, heller. Noe som er rart for jeg liker mye fra Japan ellers, både når det gjelder Nintendo, urban legends, deres skrekkfilmer og mye annet. 

Den er om to influensere som de fleste kjenner til, som er forsvunnet. Har de forsvunnet sammen, eller er det tilfeldig? Samtidig er en ung kvinne i typiske klær fra mangaserier, funnet død på en strand og det er ikke akkurat badesesong. Hvem er hun og hva har hendt med henne? Ting blir ikke lettere for Jessica Niemi, da hun fremdeles slitter etter at hennes mentor er død og må prøve å gå "overens" med ny leder. Heldigvis har hun sin gode venn og kollega Jusuf.

Helt grei bok så langt, men synes ikke at den har den samme spensten og intensiteten som den forrige boka hadde.

Noe flaut å innømme at jeg har lest Ravnene av Kass Morgen og Danielle Paige siden 6. februar, men grunnen er at jeg har ikke lest i den fast hver dag. Jeg går ikke overens med språket som er noe barnslig, selv til ungdomsbok å være. Men den siste uka har jeg faktisk åpnet boka noe oftere, i håp om jeg skal bli ferdig med den i denne helga, i det minste.

Den er om hekseri, magi, sjalusi og tarotkort. Den er også om en studentforening/søsterskap som søker nye medlemmer hvert år og som hevder å være den største hekseringen i hele landet. Stor jentegjenger ... er det alltid så lurt, da det lett blir sjalusi og drama?

Har som mål å bli ferdig med Ravnene i helga og kanskje en av de andre bøkene, og begynne på Near the Bone av Christina Henry. En horror bok som ble utgitt i fjor.  Skal prøve å få med meg noen fra i år, og noen fra i gamle dager også, i løpet av 2022.

Siden sist helg har jeg fargelagt dette:

Motivet er fra denne boka:

En verden av verdener - Kerby Rosanes

(Beklager at fingertuppene er i veien, men noen av bøkene smeller igjen av seg selv, hvis man ikke legger vekt på sidene. Det skal ikke væer lett å ta bilde, si ...)

Colourmorphia - Kerby Rosanes

Motivet er fra denne boka:

Skumringstimen - Maria Trolle

God helg. 😈

Ukas låt: Dance with the Dragon - Dark Sarah ft. JP Leppäluoto

---

---

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Thirteenth Tale av Diane Setterfield, The Whistling av Rebecca Netley, Wide Sargasso Sea av Jean Rhys og Near the Bone av Christina Henry,  er fra egen boksamling  

 

 

Bøker som ble lest i forrige uke:

---

✔ The Whistling - Rebecca Netley
✔ De kapable - Klas Ekman

Antall leste sider:

---

821 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

🖉 Wide Sargasso Sea - Jean Rhys

Bøker som leses nå:

---

🕮 The Thirteenth Tale - Diane Setterfield
🕮 Jenta under isen - Max Seeck
🕮 Ravnene - Kass Morgan & Danielle Paige

Planlagte bøker denne uka:

---

⃞   Near the Bone - Christina Henry
⃞   Mrs. England - Stacey Halls

---

To bøker ble lest i forrige uke. En horror og en svensk krim. Lenge siden jeg har lest svensk krim og det var på tide. The Whistling ble utgitt i fjor og De kapable ble utgitt ganske tidlig i år.

The Whistling er en god, gammeldags spøkelsesfortelling. Leser mye horror og lengtet etter en real spøkelseshistorie siden det er lenge siden sist. Den er ikke nifs eller noe. Når man når en viss alder slutter man å være mørkredd/husredd. Er ikke lettpåvirkelig lenger, noe som er et savn, for det er gøy å kjenne den nifse/ekle følelsen når man leser en bok.

Den er om Elspeth Sawnsome som er bare 24 år gammel da hun ankommer Scottish island of Skelthsea. Et øde og kanskje småtrist sted. Hun er der fordi hun har fått jobben som barnepike for Mary. Hun er ni år og har ikke sagt noe siden tvillingbroren hennes døde. De i huset vil at jenta skal snakke igjen og håper at barnepiken vil gjøre underverker. Da Elspeth spør hva som hendte med tvillingbroren William, er det ingen som vil snakke om det, og det føles ut som den ene hushjelpen Greer hater henne, men Elspeth aner ikke hvorfor.

I huset merker Elspeth ofte en trykkende stemning. Hun merker en slags atmosfære rundt henne som om hun av og til ikke er helt alene, og hver kveld er det noen som smyger utenfor døren hennes og nynner den samme melodien. Av og til hører hun også en slags plystring som gir henne grøsninger. Men er hun den eneste som opplever dette, og hvorfor har jenta sluttet å snakke? Er det på grunn av sorg, eller skjuler hun noe?

Som sagt ingen grøssende fortelling, men synes at forfatteren til debutant å være, fikk frem gotiske elementer veldig godt, dyster stemning, fascinerende karakterer og troverdige samtaler. Likte også at handlingen hadde et gammeldags preg.

En annen bok jeg ble ferdig med var en jeg leste ferdig i går kveld, og det var De kapable av Klas Ekman. Etter noen skuffende bøker i februar, var det godt å få lest noen bøker som faktisk falt i smak. Ekman er også debutant. Litt tilfeldig at jeg leste to debutbøker i forrige uke.

Den er om Anna som er lei av mannen sin Magnus. Sammen har de to barn. Magnus har sluttet i jobben for å studere. Studiene gjør ham gretten og irritabel, og det er ofte Anna som må ta seg av ungene selv om hun fremdeles har fast jobb. I det siste har hun hatt elskeren Johan, og etter en helg sammen, skjer det en ulykke og de må bære på en mørk hemmelighet sammen. De er ikke bare redde for å bli stemplet som elskere, men også mordere ...

Men hvor lenge kan man late som ingenting før man blir avslørt? Interessant konsept og karakterer. Liker også at kapitlene er korte og består av skiftende perspektiv. Det var nesten så man kunne føle streset karakterene gjennomgikk og jeg blir sjeldent stressa.

Lørdag og søndag tok jeg en pause fra The Thirteenth Tale av Diane Setterfield fordi jeg ville bli ferdig med bøkene jeg haddde færrest sider igjen i. Men leste videre i den i dag. Handlingen er litt treg, men i likhet med The Whistling har den også gotisk elementer, men det er ingen horror bok, da. Den er mer gotisk suspense. Jeg ville lese denne fordi den har stått ulest i hylla i flere år og noen bøker forlater aldri samvittigheten før den blir lest. Sånn er det bare.

Den er om Margaret Lea som får et brev av selveste Vida Winter som er bestselgende forfatter og har hittil levd et beskyttet og mystisk liv. Margaret får æren av å dra på besøk til henne for en periode for å skrive biografien hennes. Mens Vida Winter forteller, er Margaret usikker på hvor mye hun skal tro henne, og hun gjør selv noen undersøkelser.

Som sagt en noe treg handling, men liker at den tar seg tid for det gjør det hele mer kryptisk og intenst. Jeg kjeder meg ikke og er spent på fortsettelsen.

I natt begynte jeg å lese oppfølgeren til Heksejakt av Max Seeck som ble lest i fjor. Har ikke kommet langt i Jenta under isen, derfor venter jeg med å si hva den handler om og mener. Liker ikke å forklare bøker som jeg har bare lest få sider i. Dette er da den tredje boka i år, der jeg leser om en influenser som har en liten rolle i boka. Skal influensere erobre bøkene også, nå?

I helga hadde jeg som mål å bli ferdig med både The Whistling av Rebecca Netley,og Ravnene av Kass Morgan & Danielle Paige, men ble bare ferdig med førstnevnte. Sliter fremdeles med Ravnene fordi den er noe seig, men har i det minste kommet meg litt videre.

Den er om Vivi som drømmer om et eget liv og langt vekk fra sin mor med disse tarotkortene sine. Derfor begynner på college. På college de nærmeste dagene er det rekrutteringsfest. Studentforeningen Kappa Rho Nu, også kalt ravnene søker nye medlemmer hvert år. En av dem er Scarlett og hun drømmer en dag om å bli leder. Kommer Vivi og Scarlett til å møtes til tross for forskjellige de er?

Ville gjerne lese denne fordi synes at hekseri og tarot er interessant, men det blir for mye trekantdrama og det synes jeg er kjedelig å lese om.

De neste bøkene på leselista er Near the Bone av Christina Henry. En horror bok som ble utgitt i fjor. Og hvis det blir tid til over, skal jeg lese Mrs. England av Stacey Halls som ble utgitt på norsk i år. Leste Heksejakten av henne i tidligere i år, og likte stemningen i den.

I uke åtte leste jeg 821 sider og i forrige uke prøvde jeg å lese enda mer, men ironisk nok havnet jeg på 821 sider da også. Det er jo surt ...😈

---

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Bite av Richard Laymon, The Thirteenth Tale av Diane Setterfield, The Whistling av Rebecca Netley og Near the Bone av Christina Henry, er fra egen boksamling 

 

 

 

 Bøker som ble lest i forrige uke:

---

✔ Størst av alt: Om kjærlighetens natur - Lone Frank
✔ Bite - Richard Laymon
✔ Crux - Sven G. Simonsen

Antall leste sider:

---

821 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

🖉 Størst av alt: Om kjærlighetens natur - Lone Frank
🖉 Bite - Richard Laymon

Bøker som leses nå:

---

🕮 The Thirteenth Tale - Diane Setterfield
🕮 The Whistling - Rebecca Netley
🕮 Ravnene - Kass Morgan & Danielle Paige

Planlagte bøker denne uka:

---

⃞   Jenta under isen - Max Seeck
⃞   Near the Bone - Christina Henry

---

Tre bøker ble lest i forrige uke. Begynte ikke på alle samme uke, altså. Det ble en sakprosa/selvutviklingsbok, en horror og en krim.

Lørdag leste jeg ut Størst av alt: Om kjærlighetens natur av Lone Frank. Ikke min type sjanger eller tema. Men ville lese noe helt ulikt meg selv til en forandring. Den er om forskningsjournalist Lone Frank som bruker seg selv en del i boka for å utforske hvor mye kjærlighet har betydd for henne. Det er noe hun ønsker å sette perspektiv på etter at hennes kjæreste døde etter tretten år sammen. Hun forteller en del om hennes bakgrunn, familieliv, tidligere kjærester og hun snakker med forskjellige psykologer om forskjellige emner. Hun drar også frem forskjellige eksperiementer som ble gjort for en del år siden.

Ikke helt boka for meg. Noen interessante temaer, men boka ble noe skravlete og syntes kanskje den ble for subjektiv?

Anmeldelsen kan leses her.

Natt til søndag rundt halv fire leste jeg ut Bite av Richard Laymon. Enda en bok jeg ble skuffet over til tross for at jeg liker bøkene hans. Men dette er nok den svakeste jeg har lest av ham så langt. Det er en vampyrbok, men det var lite vampyrinnhold. Var nok muligens derfor jeg ble skuffet, men samtidig har jeg ingen forventninger, for det hjelper ikke.

Bite er om ekskjærestene Cat og Sam som ikke har sett hverandre på ti år. Hun dukker opp en kveld hjemme hos ham og trenger hans hjelp. Sam vet ikke helt hva han skal tro, når hun nevner vampyr og at hun har blitt plaget av denne vampyren i ett år. Hun søker Sams hjelp i håp om at han tror henne, slik at de kan sette opp en felle, men vil det fungere?

Sam blir med hjem til henne, men kvelden blir alt annet enn enkel og det blir det ene problemet etter det andre. Noe som bidrar til en road trip. Det blir ikke enklere da de møter en mann som har sine egne planer ... De frykter en helvetes natt.

Selv om dette er den svakeste boka av Laymon, var den underholdende, men det ble vel mye road trip og veldig lite vampyr.

Anmeldelsen kan leses her.

I går ettermiddag leste jeg ut Crux av Sven G. Simonsen. En krimbok som ble utgitt tidligere i år, så den er fremdeles ganske fersk. Som i forrige bok, Risiko, møter man igjen Liv Eriksson. Man trenger ikke å lese forrige bok først, for Crux kan fint leses som frittstående, men man får vite mer om en dødsulykke som rammet Livs kjæreste i forrige bok. Det nevnes også i denne boka, men ikke like grundig.

Denne gang handler det om en politiker som blir brutalt overfalt. Noen tror det er terror, men er det det? Liv Eriksson får vite gjennom en samtale på politihuset at Dawit, en ung mann hun har hatt en del ansvar for i det siste, har rotet seg inn i en gjeng som han burde ikke være i. Gjenglederen Yonas er kjent for å være karismatisk og overtalende, men også farlig. Dawit hører ikke til der, og Liv må gjøre alt hun kan for å få ham ut av knipa før det blir verre. Samtidig får hun tips om hva politikeren som ble utsatt for en ulykke, har drevet på med oppjennom årene. Som vanlig klarer ikke Liv å holde seg unna og hun legger på en stor utenlandsreise for å undersøke ting nærmere. Blir hverdagen hennes noen gang normal?

Spennende krim med mye tempo, men kanskje en noe enkel og utroverdig slutt? Likevel en bra bok som er verdt å sjekke.

I de siste dagene av februar tenkte jeg å bli ferdig med Størst av alt, Bite og Ravnene. Jeg ble bare ferdig med to av dem. Ravnene må jeg lese videre i fordi den engasjerer ikke så veldig. Sliter litt med språket for det er noe barnslig til å være en ungdomsbok.

Den er om to jenter på college og det er rekrutteringsfest. Det er ekslusivt å være med i en studentforening og nye medlemer søkmes. Scarlett drømer om å bli leder av studentforeningen. Mens Vivian, møter opp på rekrutteringsfesten for å se hva som skjer, men har ikke de store målene. Hun begynte på college mest for å komme seg unna moren sin som er opptatt av tarotkort.

Har som mål å bli ferdig med boka denne uka, men det går dessverre tregt. Minner meg litt om disse fantasybøkene for ungdom som var populære for ti-tolv år siden.

De andre bøkene jeg leser er en gotisk suspense og en horror. The Thirteenth Tale av Diane Setterfield ble utgitt i 2006 og The Whistling av Rebecca Netley ble utgitt i fjor. Hva de handler om og mening venter jeg med til senere, siden jeg har lest bare noen få sider, og foretrekker å bli bedre kjent med dem før jeg skriver om bøkene jeg leser i. Det samme gjelder Jenta under isen av Max Seeck og Near the Bone av Christina Henry som er de neste bøkene på leselista. Max Seeck har jeg lest en bok av i fjor og det var Heksejakt, som jeg likte godt. Christina Henry har jeg ikke lest av noe før, bare merket meg navnet. Men Near the Bone fristet.

Ser ut til å bli en mørk leseuke, men det gjør ikke meg noe.😈

---