Hirka åpnet boka. Hun hadde aldri vært god til å lese og skrive. Bare et lite hakk bedre enn far. Likevel hadde hun fylt mange sider med hjelpeløse ord og tegninger. Kart over nabolaget. Tegninger av plantene. Bilder hun hadde funnet på gata. Et dødt løv. Dropspapir. Små tøystykker.
I starten hadde hun samlet på alt. Hver minste ting var ny, og hjerteskjærende skjønn. Hun hadde også skrevet ned ting hun ville fortelle Rime om, men det hadde blitt for vondt. Verre og verre, for hver dag som gikk. Så hun hadde sluttet. |
Hirka har havnet i en fremmed verden. Hun har forlatt sin norrønske verden, og havnet i et mer moderne samfunn. Der snakkes det et språk hun ikke forstår og verden består av ting hun aldri har sett før. Tekniske ting som hun ikke vet hva er eller hvordan det brukes. Alt er bare nytt og fremmed.
Men det er ikke hennes største problem. Hun vet ikke at hun har noen etter seg som har bestemte planer for henne, og etter hvert får hun vite en del sannheter om seg selv som hun ikke er sikker på om hun liker eller ikke. Hvem er hun egentlig og vil hun overleve denne verden hun har havnet i?
Oppfølgere er noe jeg alltid har hatt et anstrengt forhold til, spesielt i en trilogi da ser jeg alltid på bok nummer to som et "tomt bindeledd hvor ingenting skjer" før alt skjer i bok tre. Som regel har det vært sånn i de fleste trilogiene jeg har lest i det siste. Derfor var ikke forventningene særlig store da jeg begynte å lese Råta som er oppfølgeren til Odinsbarn. Selv om jeg ikke ble overbegeistra over denne oppfølgeren heller, var det likevel en av de bedre oppfølgerne jeg har lest de siste årene.
Råta er veldig annerledes enn Odinsbarn. Det kan være bra eller gå den andre veien. Jeg fikk litt delte meninger. Jeg likte originaliteten i forrige boka Odinsbarn hakket bedre og hadde håpet at bok to ville holde samme tone, men det ble veldig annerledes. Av og til trenger både trilogier og lengre bokserier å bli litt annerledes for at historiene skal få litt utvikling, men syns kansje det ble litt for annerledes? Likte at Hirka havnet i en mer moderne verden, men samtidig ønsket jeg at oppfølgeren skulle være nærere og mer tro mot den forrige boka, også. Men man kan ikke få alt man ønsker seg som leser. Så sånn sett ble jeg litt skuffa.
Jeg sier ikke at oppfølgeren er dårlig. Det var den ikke. Det ble bare så uvant og det er ingen tvil om at spenningen var der fordi boka ble lest på kort tid og man vil jo vite hva som skjer med Hirka underveis. Hvordan hun tilpasser seg i den nye verdenen og om hun kan skille sine venner og fiender eller ikke. Jeg er aldri fan av jente/kvinnekarakterer i bøker. De skal enten være så veldig tøffe eller veldig pysete. Som oftest viser de bare en side av seg selv, men i Hirka er det mer variasjon. Hun er ingen heltinne og heller ikke den som syter hele tiden. Hun viser både sine sterke og svake sider. Hun er allsidig. Det har jeg sansen for.
Selv om oppfølgeren Råta ikke traff meg helt og ikke ble helt som forventet, var det likevel en spennende og stødig oppfølger å få med seg og jeg vil selvfølgelig lese tredje og siste bok i trilogien også. Vil gjerne vite hvordan alt dette avsluttes.
Bakpå:
Tenk deg å være jaget i en ukjent verden. Uten identitet. Uten familie. Uten penger. Alt du har er en menneskejeger, en likfødt, og en grim, gryende visshet om hvem du er. Hirka er strandet i en døende verden, dratt mellom menneskejegere, likfødte og lengselen etter Rime, vennen hun ville gitt alt for å se igjen. I vår urbane virkelighet er hun fritt vilt. Men kampen for å overleve blekner mot det som kommer, når hun innser hvem hun er. Kilden til råta har tørstet etter frihet i tusen år. En frihet bare Hirka kan gi. DETTE ER OPPFØLGEREN TIL DEN KRITIKERROSTE FANTASYSUKSESSEN ODINSBARN, I RÅTA MØTER VI GRÅDIGHET, DØDSFRYKT OG HEVN. DET ER DEN ANDRE AV TRE BØKER OM HIRKA, I SERIEN RAVNERINGENE. |
Forfatter(e): Siri Pettersen
Sjanger: fantasy, norrøn mytologi
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 492
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2014
Min utgave: 2014 (Pocket)
Lest: 23.10. - 31.10. 2014
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar, (forhåndseksemplar)
Plot: 4 (Sterkt plot og stødig oppfølger, men savnet litt av originaliteten fra forrige bok).
Tittel: 5 (Digger det. Så brutalt).
Omslag: 5 (Stilrent og grotesk på samme tid. En herlig kombinasjon).
Baksidetekst: 4 (Høres veldig annerledes enn forgjengeren, det kan være bra eller det kan gå den andre veien. Man vet jo aldri) ...
Persongalleri: 4 (Sterke personligheter. Noen kanskje mer irriterende enn andre).
Skrivemåte: 5 (Ingen fare med å se at Siri Pettersen har skriveglød).
Favorittkarakter: Hirka. Har egentlig ikke sansen for jenter/kvinner i bøker. Har dem sjelden som favoritt av en eller annen grunn, men liker at hun viser både sine sterke og svake sider. Skal ikke være en heltinne hele tiden.
Slutten: 4 (Ikke så gigantisk som jeg hadde håpet på. Muligens jeg er for kravstor)?
Høydepunkt: Fort lest og har et driv hele tiden selv om konseptet ble litt annerledes enn man hadde tenkt.
Lavpunkt: Ikke like intens som forgjengeren.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014
Ser du gir Siri gode score på boken, utrolig kjekt :)
SvarSlettJa, oppfølgeren var bedre enn det jeg trodde selv om jeg likte Odinsbarn hakket bedre:)
SlettSer vi har mye av den samme oppfatningen. Det er noen uker siden jeg leste Råta, og har for lengst kladdet ned omtale. - Likevel gruer jeg meg litt for å publisere den, for jeg klarer ikke helt løsrive meg fra min høyst subjektive skuffelse over å få noe annet enn hva jeg håpet på.
SvarSlettHei og beklager for sent svar. Virker som vi har samme syn på boka og som deg grudde jeg meg litt til å publisere anmeldelsen på bloggen. Vil jo ikke skuffe, men ærlighet varer lengst og jeg er alltid ærlig i anmeldelsene mine. Men likevel er det kjipt å skuffe forfattere eller andre. Likte jo boka, det er ikke det, men den ble bare ikke helt som jeg hadde håpet på. Spenninhen var der, men savnet mer av tonen og stemningen fra forrige bok:)
SlettDet går nok fint, det er mer enn nok overbegeistrede anmeldelser der ute :)
Slett(og kommentaren skrev jeg i går, du er faktisk veldig rask til å svare...!)
Ja, så man skal ikke synes synd på forfattere som får så mye skryt av fra før hehe:) Og i anmeldelser skal man jo være dønn ærlige. Sånn er det med den saken:) Men bra at noen er enige med meg for ofte har jeg ikke vært så begeistret over bøker som har blittt "overhyped" og da tror man jo at det er noe galt med seg selv, men, men alle kan jo ikke like det samme hele tiden, vet du:) Og er spent på å lese din omtale av Råta:)
SlettBra at du ikke syns jeg svarer tregt. Er ikke alle dager jeg er like mye online og får alltid dårlig samvittighet av å ikke svare alle "med en gang". Det er jo ikke for å være arrogant:) Bare så dere er klare over det:)
Så Hirka havner i en nyere tid, høres jo ut som spennende setting! Skjønt, når du sier det kanskje ble litt vel mye annerledes er jeg spent på hva jeg selv kommer til å mene for boken skal absolutt leses. Fint at Hirka byr på mer enn svart/hvitt som karakter og viser både sterke og svake sider, det er absolutt et pluss, og noe vi også så i "Odinsbarn". Godt skrevet anmeldelse, Ina :)
SvarSlettJepp, det gjør hun, stakkars. Hun kommer inn i en nyere og moderne tid så ikke rart at Hirka blir forvirret. Er spent på hva du syns om boka når du har lest den, Birthe:) Jeg likte boka, men den ble kanskje litt for annerledes? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg likte Odinsbarn hakket bedre:)
SlettOg tusen takk for det:)
Ja, jeg må si jeg ble ekstra spent på boken nå - tror jeg må prioritere den snarest :)
SlettGleder meg til å høre hva du syns om den:) Om du liker forandringen eller ikke.
SlettGleder meg! Gleder meg! Gleder meg! Og overser glatt andres mening :)
SvarSlettHehe, det er bra at noen har noe å glede seg til. Jeg har ikke noe å glede meg til for tiden, men, men, bra at noen har den evnen:)
Slett