11. november 2019

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
The Blind Assassin av Margaret Atwood, Season of the Witch av Troy Taylor, The Whisper Man av Alex North og Den nye kjæresten av Michelle Frances er fra egen boksamling 


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Hekseknuten 1: Gjenferdets stemme - Johan Rundberg
 
 Antall leste sider i forrige uke: 

339 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Ingen.

Bøker som leses nå:

* Season of the Witch - Troy Taylor
* The Whisper Man - Alex North
* Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad
* The Blind Assassin - Margaret Atwood
 

Planlagte bøker denne uken:

* Season of the Witch - Troy Taylor
* The Whisper Man - Alex North
* Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad
* The Blind Assassin - Margaret Atwood
* Ingen tid å miste - Tore Renberg
*Den nye kjæresten - Michelle Frances

Ikke mange sidene ble lest i forrige uke, men noen. Tiden gikk mest til fargelegging og Nintendo Switch Lite. Men jeg leser hver dag, selv om det er dager da ikke mange sidene blir lest. Det varierer så veldig.

Natt til onsdag leste jeg ut Hekseknuten 1: Gjenferdets stemme av Johan Rundberg. Johan Rundberg er en svensk forfatter, som har begynt å skive en bokserie for unge lesere. Serien er blandet med spenning og skrekk, og serien består av frittstående bøker. Gjenferdets stemme er første bok i Hekseknuten serien, og for min del var den mer underholdende og morsom enn skremmende, og det gjorde ikke noe. Historien var noe forutsigbar, men det var noe forfriskende med persongalleriet som gjorde boka levende og underholdende. Så, selv om jeg ikke ble skremt på noe vis, vil jeg gjerne få med meg bok nummer to i serien, som heter Keiserens grav. Jeg vet ikke om det blir en lang eller kort serie, for i skrivende stund så vidt jeg vet, er bare Gjenferdets stemme og Keiserens grav utgitt.

Natt til torsdag begynte jeg å lese en krim med noen skrekkelementer i, og det er:The Whisper Man av Alex North. Jeg liker den godt, selv om den ikke er spesielt skremmende så langt, men den har noen uhyggelige scener, må jeg innrømme. Jeg savner å bli skremt for synes det er veldig morsomt, men har sett og lest så mye horror at jeg tror at jeg er kurert. Boka er om far og sønn, Tom og Jake Kennedy som flytter for å begynne på en fresh start etter at Toms kone dør brått og uventet. Tiden er tung, men de prøver så godt de kan å komme overens, selv om det alltid har vært en avstand mellom far og sønn. Vil de klare å komme over denne kneika sammen, og er stedet de har flyttet til et trygt sted å være? Samtidig er en gutt meldt savnet, og politiet frykter det verste. Vil de finne ham før det er for sent? Jeg er ikke så veldig fan av språket foreløpig for det virker litt barnslig, men jeg liker stemningen. Den er anspent og har en del atmosfære.

I over en uke har jeg lest i Season of the Witch av Troy Taylor. Den er ikke kjedelig, men inneholder mye informasjon og fakta. Dessuten leser jeg tregere på engelsk, så sånn er det. Så bådeThe Whisper Man og denne tar litt tid på grunn av det, og det gjør ikke noe. Jeg liker hvordan forfatteren stiller spørsmål angående avgjørelser og hendelser i Season of the Witch. Det gjør handlingen i boka mer troverdig. Når noe er basert på en sann historie, spesielt når det gjelder noe overnaturlig, så er det lett å være skeptisk. Hva man tror på eller ikke, er ikke så nøye. Jeg synes slike ting er både sært og veldig fascinerende. Jeg liker overnaturlige historier fra virkeligheten. Det som har gjort denne overnaturlige historien så "kjent", er at hendelsene tok til slutt livet av familiefaren, etter å ha herjet med dem i fire år. Det har også blitt en film av historien og den heter An American Haunting som ble produsert i 2005, med Donald Sutherland og Sissy Spacek i hovedrollene.

Mellom disse bøkene leser jeg også Verden som var min: Tyvetallet av Bjørnstad, og han skriver fremdeles godt. Jeg liker den saklige tonen hans og hvordan han fletter inn tid og nyheter med hans personlige liv. Jeg liker overlappingene, fordi man merker det nesten ikke når teksten overlapper. Akkurat nå leser jeg om året 2006, og siden sist har jeg lest om: Muhammed karikaturer som skaper oppstyr. Det er mye styr om fugleinfluensa, og mange er bekymret over nyheter om E.coli bakterien. Jeg har ikke kommet så langt inn i 2006, men det nærmer seg slutten av boka. Jeg har brukt mye tid på den siden jeg leser flere bøker "samtidig", og denne er veldig stor. 

I helga kom jeg også videre i The Blind Assassin av Margaret Atwood etter å ha forsømt den en liten stund. Jeg leser den sammen med en annen bokblogger, og det er min første bok av Atwood. Bedre sent enn aldri.

Jeg tror kanskje jeg kommer til å bli ferdig med både Season of the Witch, ogThe Whisper Man i denne uka, og da skal jeg begynne å lese disse bøkene: Ingen tid å miste av Tore Renberg, og Den nye kjæresten av Michelle Frances. Jeg har lest en bok av Tore Renberg før, og det er Mannen som elsket Yngve, og den likte jeg veldig godt. Michelle Frances har jeg ikke hørt om tidligere, men synes boka virker interessant, og det er alltid spennende å utforske ukjente forfatterskap.

I denne uka blir det en del lesing og fargelegging som vanlig, og siden jeg ligger litt etter med en del innlegg, håper jeg å få til et innlegg om månedens anbefaling fra september. Jeg har ikke gjort det ennå, og synes jeg må få til det før jeg lager en månedens anbefaling fra oktober. Jeg håper også å få til en eller to anmeldelser, men skal ikke love noe. Så, selv om jeg ligger etter med en del innlegg, er det ikke glemt, og har et håp om å ta igjen noe av det snart. Skrivelysten har vært litt fraværende de siste månedene, men likevel har jeg prøvd å skrive litt av og til. Noen ganger blir det, andre ganger ikke, så håper å få til litt mer i denne uka.

9. november 2019

Helgelektyre(309)

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
The Blind Assassin av Margaret Atwood, Season of the Witch av Troy Taylor, Animorphia av Kerby Rosanes, The Whisper Man av Alex North og Ole Brumm Malebok er fra egen boksamling


Season of the Witch - Troy Taylor
The Whisper Man - Alex North
Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad

Natt til onsdag leste jeg ut denne:

Hekseknuten 1: Gjenferdets stemme - Johan Rundberg

Jeg er for gammel for denne målgruppen, men hva gjør vel det? Horror er horror, og jeg er også nysgjerrig på hva lesere fra forskjellige målgrupper interesserer seg innenfor litteratur. Det skader ikke å holde seg oppdatert. Jeg likte denne bedre enn forventet. Den var kanskje ikke skremmende, men morsom og underholdende. Det er en type bok jeg ville ha kost meg med som liten. 

Gjenferdets stemme er første bok i Hekseknuten som er en spenningsserie blandet med skrekk. Det minner meg litt om Grøsserne (Goosebumps) av R.L. Stine. Det er litt av samme tonen, bare at R.L. Stine var litt mer skremmende og tørrvittig. Det var min yndlingsserie som liten, og jeg har serien i hylla ennå fordi jeg er så knyttet til den.
Gjenferdets stemme er om Sebastian, også kalt Sebbe, som blir tvunget med til et gammelt hotell sammen med moren, fordi hun skal spille inn en psykologisk film som også har noen skrekkelementer i seg. Mon skulle tro det var spennende å være med på filmsett, men ikke for Sebastian som har vært med moren på jobb mange ganger før, og han ser ikke frem til å tilbringe sommeren der. På settet blir han venner med Manda og Max. Manda spiller i filmen og Max er sønn av en B-skuespiller som oppfører seg som en snobbete stjerne. Merkelige ting begynner å skje på hotellet. Strømbrudd, tekniske problemer og anspenthet blant skuespillerne. Vil Sebastian og vennene hans finne ut hva som foregår? En morsom og underholdende førstebok, og siden den var så underholdende, hadde det ikke noe å si at den ble noe forutsigbar.

Natt til torsdag begynte jeg å leseThe Whisper Man av Alex North, som foreløpig var en ukjent bok. Jeg følger ikke så mange bokanmeldelere på Youtube som før, men en YouTuber som jeg har fulgt lenge er ChapterStackss, og det var gjennom hennes kanal jeg først hørte om boka. Jeg følger hennes kanal fordi hun leser mye horror og psykologiske thrillere, hun også, og hun anmelder bøkene på en morsom og enkel måte.
Jeg har ikke kommet så langt i boka ennå, og dermed vet jeg ikke så mye om den. Så langt er den om far og sønn som flytter for å få en fresh start etter at hans kone døde fort og uventet. Begge strever med å komme over tapet på hver sin måte. De er glade i hverandre selv om deres forhold ikke er så tett som det burde være. Det er en avstand mellom dem. Det har det vært både før og etter det plutselige dødsfallet. For å prøve å komme over tapet, flytter de. De kan ikke bo i et hus med så mange minner. Det gjør for vondt. I mellomtiden er en gutt forsvunnet og politiet jobber på spreng for å finne ham.
Så langt er boka spennende og lettlest, men synes kanskje språket kanskje er litt barnslig? Mulig fordi sønnen til hovedpersonen som har mistet kona, er veldig ung. Jeg er likevel spent på fortsettelsen.

Forrige søndag begynte jeg å lese Season of the Witch av Troy Taylor som er basert på en sann historie. Om hva man tror på det eller ikke, er ikke så nøye. Jeg er syk etter slike ting fordi jeg synes det er fascinerende med slike historier. Historien skal ha skjedd i et småsted i Tennessee i 1817, og skal ha vart i fire år. Familien Bell blir terrorisert i sitt eget hjem av en usynlig kraft de kaller heks. Denne usynlige kraften herjer med dem med å lage lyder, krafsing, slåing, snakking og mye mer. Det er ikke fred å få. Det går mest utover en av døtrene deres, Betsy og så senere John Bell. Det tar livet av ham til slutt. Det er ingen avsløring med tanke på at det blir nevnt allerede i baksideteksten. 
Jeg ble først kjent med denne historien ved å se filmen An American Haunting med Donald Sutherland og Sissy Spacek. Sissy Spacek er muligens mest kjent fra filmen Carrie som er basert på boka av Stephen King. An American Haunting ble produsert i 2005, og filmen gjorde meg interessert i historien.

Boka er ikke spesielt skremmende, men fascinerende. Jeg liker at den er skrevet på en nøktern måte, og at forfatteren stiller spørsmål underveis. Man får en god del bakgrunnshistorie også. Så det er interessant lesing så langt, selv om det er et sært tema, men jeg liker sære ting. 

Ved siden av leser jeg fremdeles Verden som var min: Tyvetallet av Ketil Bjørnstad. Tror jeg blir ferdig med den i løpet av november for jeg har under tre hundre sider igjen. Han også skriver med en saklig tone som jeg liker, og det er spennende å lese om årene som har vært. Mye av store og små saker man har sett på nyhetene, blir frisket opp gjennom boka. Det er morsomt hva man husker på. Siden sist har jeg lest om: Prins Harry som får refs fordi han har på seg en naziuniform. Bjørnstad skriver bok om Ole Bull. Han kjenner på alderdom, både gjennom seg selv og ved å betrakte foreldrene sine. Kjell  Inge Røkke blir mistenkt for å ha jukset til seg båtsertifikat. Forretningsmann Ole Christian Bach tar sitt eget liv. Nyheter om legionella skremmer. London blir utsatt for alvorlig terrorangrep. Orkanen Katrina slår til. Arbeiderpartiet prøver å ta tilbake makten. iPod blir nevnt. Angela Merkel overtar makten i Tyskland.

Neste gang jeg leser i boka av Bjørnstad, skal jeg begynne å lese om året 2006.

Sammen med en annen bokblogger leser jegThe Blind Assassin av Magaret Atwood, og synes det er for tidlig å oppsummere så mye om den for synes den er litt komplisert. Jeg har ikke lest så mye av den i denne uka fordi jeg har lest mer i de andre bøkene, men skal fortsette med den i helga.

Dette er bøkene jeg skal konsentrere meg videre om i helga, og tror ikke jeg rekker å begynne med noen nye, siden jeg leser tregere på engelsk. Det får bare ta den tiden det tar. 😊

Jeg har ikke bare lest i det siste, men også fargelagt. Siden sist gang har jeg fargelagt dette:


 I Animorphia er det med også noen tegneoppgaver. Jeg er ikke så glad i å tegne. Jeg foretrekker da å male fremfor å tegne. Synes tegning er vanskelig, men jeg prøvde. Man ser godt forskjell på mine tegninger og Kerby Rosanes illustrasjoner.


Oppgaven var å fylle disse sommerfuglene med mønster og figurer, men siden jeg behersker maling bedre enn tegning, valgte jeg å fargelegge på en enkel måte istedet. Ser litt barnslig ut, men å tegne på samme måte som Kerby Rosanes eller finne på egne mønstre og figurer, er en utfordring. Så jeg valgt en lettvint løsning istedet.

Man ser godt forskjell på mine og Kerby Ronaes maneter ... Men de var morsomme å tegne.

Siden disse fargeleggingsbøkene for voksne er detaljerte og avanserte, er det godt med noe enklere av og til. Dermed fikk jeg tak i denne for moro skyld:

 Så langt har jeg fargelagt disse motivene:

Det er også med klistermerker man kan pynte sidene med.

Så i helga blir det litt vanlige. Mer lesing og fargelegging. 😊

God helg.

Ukas låt: Calling My Name - Dragonland



7. november 2019

Bøker jeg skal lese i november

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
Season of the Witch av Troy Taylor, The Whisper Man av Alex North, Den nye kjæresten av Michelle Frances, The Troop av Nick Cutter og Våkent mareritt av Liz Lawler er fra egen boksamling


Ingen tid å miste - Tore Renberg 
Den nye kjæresten - Michelle Frances
The Troop - Nick Cutter
Helvete - Erlend Loe
Apollo 11 - David Whitehouse
Våkent mareritt - Liz Lawler

Første uka i november er nesten forbi. Jeg er litt forsinket med dette innlegget, men rekker forhåpentligvis å lese noen av disse bøkene før november er over.

Jeg har valgt noen bøker fra noen forskjellige sjangere for november, men velger å beholde halloweentiden litt til, og horror er en sjanger jeg prøver å lese året rundt, selv om det er bøker fra en sjanger som er litt vanskelig å få tak i enn andre sjangre, synes jeg. Det er mange ukjente forfattere jeg har valgt meg ut for november. Det er bare Erlend Loe og Tore Renberg jeg har lest noe av tidligere.

Bøkene Season of the Witch av Troy Taylor, ogThe Whisper Man av Alex North skulle jeg egentlig lese i oktober, men det rakk jeg ikke. Som sagt gjør det ikke noe å fortsette med halloweenlesingen nå i mørketiden. 👻



Ingen tid å miste: Jeg kjenner ikke til boka så godt, men har hørt mye om forfatteren. Selv har jeg lest Mannen som elsket Yngve av ham for mange år siden, som jeg likte godt, og har alltid hatt lyst til å lese noe mer av Renberg. Ser ingen grunn til å utsette det mer nå.


(Bakpå): 

Hun het Edel og ble født det året første 
verdenskrig brøt ut.

I 1998 gikk mannen hennes bort,
og en ny hverdag åpnet seg.

Tomme dager, savn.

Sammen med datteren Tove stelte hun
i stand et enkelt arrangement:

De skulle møtes hver onsdag.
De skulle tilbringe litt tid sammen.

For de hadde ingen tid å miste.

Dette er den femtende romanen 
i Tore Renbergs uforlignelige og
mangslungne forfatterskap.



Den nye kjæresten: Ofte finner jeg bøker jeg vil lese når jeg er innom dagligvarebutikker. Der finner jeg bøker når jeg vil ha lett underholdning, og det er ikke noe galt å finne noen lette bøker å lese innimellom. Der finner man mye mørk litteratur også. Denne boka ville jeg lese fordi det var noe fresht med omslaget og konseptet virket spesielt.

(Bakpå): 

"Ondskapen får det til å gå 
kaldt nedover ryggen på deg."
Karen Rose, New York Times bestselgende forfatter

Hun elsker din sønn. Nå vil hun ha ditt liv ...

Laura har alt. Karriere, et langt ekteskap sammen med en velstående mann, og en 23 år gammel sønn, Daniel, som er snill, kjekk og vellykket. Så får han en ny kjæreste, Cherry. Hun er ung, vakker og smart, men hun kommer fra en lite glamorøs bakgrunn, og nå har hun bestemt seg for at hun vil ha det livet Laura lever.

Da tragedien plutselig rammer, blir det tatt en beslutning om å lyve. En løgn som kommer til å forandre livene deres for alltid ...

"Imponerende overbevisende thriller, spenningen oser fra sidene ... holder leseren ytters på stolkanten fra begynnelse til slutt."
The Press Association

"En av de beste bøkene jeg har lest på veldig lenge.
Jeg elsket Den nye kjæresten."
Lisa Jackson,
New York Times bestselgende forfatter



The Troop: Ukjent bok og forfatter som jeg kom tilfeldigvis over da jeg trengte noen horrorbøker til høsten og mørketiden ellers. Selv om jeg leser mye horror og fra kjente forfattere fra den sjangeren, er det også spennende å utforske noen forfattere som man ikke har hørt om før, og denne boka virker både annerledes og creepy.

(Bakpå):

'LEAN AND CRISP...
DISQUIETING, DISTURBING'
Scott Smith, author of The Ruins and A Simple Plan

HE FELT SOMETHING TOUCH HIS HAND.
WHICH IS WHEN HE LOOKED DOWN-

For the scouts of Troop 52, three days of camping, hiking and survival lessons on Falstaff Island is as close as they'll get to a proper holiday.

WHICH WAS WHEN HE SAW IT.

But when an emaciated figure stumbles into their camp asking
for food, the trip takes a horrifying turn. The man is not just hungry, 
he's sick. Sick in a way they have never seen before.

 WHICH WAS WHEN HE SCREAMED.

Cut off from the mainland, the troop face a terror far worse
than anything they could have made up around a campfire.
To survive they will have to fight their fears, the elements ...
and eventually each other.

AS UNSETTLING AS LORD OF THE FLIES
AS SHOCKING AS THE THING, THE TROOP 
WILL GET UNDER YOUR SKIN.



Helvete: Jeg har lest en del av Erlend Loe oppgjennom årene. De fleste av dem for mange, mange år siden da jeg ikke hadde noe blogg. Og min favoritt av ham så langt er Doppler. Helvete er hans nye roman og den har den korteste baksideteksten jeg husker å ha sett.

(Bakpå): 

Nyskilte Rakel graver i hagen sin og finner en trapp.
Til helvete. 
  


Apollo 11: I sommer så jeg en dokumentarserie på NRK1 som var delt opp i flere deler, og som het:  Draumen om månen som var veldig interessant å få med seg.

(Bakpå): 

"FANTASTISK OG FENGSLENDE"
New Scientist

Da Apollo 11 ble skutt opp 16.juli 1969 satt 6-700 millioner mennesker klistret til TV-skjermene. Raketten nådde en hastighet på 11 kilometer i sekundet (ca.40 000 km/t), og etter fire dager i rommet kunne Neil Armstrong og Edwin "Buzz" Aldrin styre månelandingsfartøyet Eagle ned til en vellykket landing, mens Michael Collins passet hovedfartøyet som gikk i bane rundt månen.
    Sovjetunionen hadde i lang tid ledet romkappløpet. De hadde sendt opp den første satellitten (Sputnik 1), det første levende vesen i bane rundt jorden (hunden Laika) og det første menneske i verdensrommet (Jurij Gagarin). Derfor var jubelen stor i USA da Neil Armstrong tok det første steget på månen.
     I denne unike og oppsiktsvekkende boken avdekker David Whitehouse dramet bak romkappløpet og månelandingen, en thriller om storpolitisk rivalisering, visjonære ledere, fatale feilgrep, store ingeniørbragder, dramatiske ulykker, imponerende heltemot og tragiske dødsfall. Forfattereh har hatt tilgang til eksklusivt kildemateriale og har snakket med besetningen i Apollo 11 og de mange astronautene som banet vei, men også ingeniører, politikere, NASA - tjenestemenn og sovetiske rivaler. Til sammen gir de oss den virkelige historien om et av de støre øyeblikkene i menneskehetens historie.



Våkent mareritt: Ukjent forfatter og bok, men det er bare spennende og man må få med seg noen thrillere, siden det er horror og psykologiske thrillere jeg leser mest av.

(Bakpå):
 ⭐⭐⭐⭐⭐
 "Kanskje den beste thrilleren jeg har lest i hele år.
Denne boken må du lese!"
madbooklove.wordpress.com

Da Alex Taylor våkner og oppdager at hun ligger på et operasjonsbord, innser hun fortumlet at hun må ha vært med i en ulykke. Så oppdager hun at hendene hennes er bundet fast, og litt etter litt går det opp for henne at mannen i operasjonsfrakk slett ikke er lege. Så doper han henne ned ...

Neste gang hun våkner, er hun uskadd, og derfor er det ingen som tror henne da hun forteller hva som har skjedd. Jo mer kjæresten, kollegene og politiet tviler på henne, desto mer begynner Alex å tvile på sin egen psyke. Kan hun ha innbilt seg alt sammen?

Så møter hun det neste offeret ...


Dette er da bøkene jeg håper å få med meg nå i november, men det spørs siden jeg kommer til å velge andre bøker også underveis. Jeg liker å ha noe planlagt og noe tilfeldig.

2. november 2019

Helgelektyre(308)

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Blind Assassin av Margaret Atwood, Season of the Witch av Troy Taylor, Animorphia av Kerby Rosanes og Jewelry Box av Hanna Karlzon er fra egen boksamling 


Passasjeren - Lisa Lutz
Hekseknuten 1: Gjenferdets stemme - Johan Rundberg
Verden som var min:Tyvetallet - Ketil Bjørnstad

Natt til mandag leste jeg ut denne:

Død eller iskrem? - Gareth P. Jones

Dette er en forfatter jeg har lest en del av i de siste årene, og jeg blir veldig nostalgisk av å lese dem, for min interesse for horror og sære bøker begynte tidlig. Død eller iskrem? er en underholdende bok om innbyggere i Larkin Mills som blir rammet av forskjellige skjebner, hvor det det gode kjempes mot det onde. Ikke særlig originalt, men underholdet og passet fint som halloweenlesing. 

Samme natt begynte jeg å lese Gjenferdets stemme av en svensk forfatter som heter Johan Rundberg. Det er første bok i Hekseknuten, som er en blanding av spenning og skrekk. Bøkene kan også leses som frittstående. Gjenferdets stemme er om Sebastian, også kalt Sebbe, som må være med sin skuespillermor til et filmsett hvor han må tilbringe hele sommerferien. Det høres spennende ut, men for Sebastian som har vært med til mange filmsett før, synes ikke det. De drar til et gammelt hotell hvor moren hans er med i en psykologisk og mørk film, nesten litt grøsseraktig film. På settet blir han kjent med en jente som har en av rollene og en sønn av en kjent og snobbete skuespiller som skal spille mot hans mor. Han tilbringer mye tid sammen med dem. Merkelige ting begynner å skje på hotellet under oppholdet. Kommer sommerferien til å bli like kjedelig som han hadde fryktet? Jeg liker boka godt så langt. Den er ikke spesielt skummel, men engasjerende og jeg blir litt fascinert av persongalleriet.

En bok jeg har lest en god stund i er; Passasjeren av Lisa Lutz. Det er en psykologisk thriller, men for meg blir den for humoristisk, fordi hovedpersonen som skifter identitet opptil flere ganger for å berge sitt eget skinn, er veldig morsom. Hun kommer med noen gode kommentarer underveis. Ellers er boka utrolig seig. Derfor jeg sliter litt med å komme meg gjennom den. Jeg liker hovedpersonen og kunne ha tenkt meg å lese om henne i en annen setting, men selve handlingen er litt vel slow motion. Jeg trenger ikke bøker hvor det skjer noe hele tiden, men her uteblir spenningen litt for ofte og lenge. Har ikke mange sider igjen nå, så tenker jeg blir ferdig med den nå i helga.

En annen bok jeg har brukt enda lenger tid på er;Verden som var min: Tyvetallet av Ketil Bjørnstad. Den er ikke kjedelig, men store bøker trenger tid og dette er en bok med mye informasjon, derfor foretrekker jeg å lese den stykkevis og delt. Bjørnstad skriver godt, og han har en fin måte å flette inn nyhetsbilde inn i sitt eget liv.Siden sist i boka har jeg lest om: Mulla Krekar som blir løftet opp av Shabana Rehman under en debatt. NOKAS ranet skjer, og David Toska blir mistenkt som hjernen bak det hele. Bjørnstad blir intervjuet av Jo Nesbø, og det de har til felles er at begge er musikere. Bjørnstad gruer seg litt til at hans datter, som han og hans kone har adoptert, skal begynne i barnehagen, spesielt når det skjer så mye uroligheter i verden etter 11. september. Andreas Thorkildsen vinner gull i spydkast. Theo von Gogh blir myrdet. Putin og Bush blir gjenvalgt. Tsunamitragedien som skjer andre juledag, 2004. Neste gang jeg leser i boka, skal jeg begynne med året 2005. Jeg har ramset opp mye om denne boka, men likevel avslører jeg ikke noe, fordi boka er såpass stor, så det er fremdeles mye som ikke blir med her i oppsummeringene. Det er mye innenriks og utenriks, og man blir kjent med Bjørnstad både som musiker, og hvordan han er sammen med sine nærmeste.

Boka jeg er nesten sikker på at jeg blir ferdig med i helga, er; Passasjeren av Lisa Lutz. Da skal jeg begynne å lese en bok jeg har hatt lenge lyst til å lese, nemlig: Season of the Witch av Troy Taylor. Meningen var at jeg skulle lese den i oktober og rundt halloweentiden, men det er ikke bestanding lesingen går etter planen, og det gjør ikke noe å forlenge halloweentiden nå som det er høst og mørketid. Denne boka er "visstnok" basert på en sann historie. Jeg ble først kjent med historien gjennom filmen An American Haunting som ble produsert i 2005, med Donald Sutherland og Sissy Spacek i hovedrollene. Helt siden da har jeg alltid hatt lyst til å lese en bok om det. Har ikke tenkt å si så mye om boka nå siden jeg ikke har begynt å lese den, så det venter jeg med.

Jeg har også kommet meg lenger iThe Blind Assassin av Margaret Atwood, som jeg leser med en annen bokblogger. Jeg liker fortellerstemmen så langt, og boka er litt spesiell, så det blir spennende å se hvordan dette ender.

Flere bøker i helga tror jeg ikke det blir. Det er fremdeles VM i fischersjakk og siste dag er i dag, lørdag. Man må få med seg det også. Så i helga blir det sjonglering av sjakk og lesing. 😊

Jeg har også fargelagt i det siste, og det er dette:

Motiv jeg er ferdig med:


Motiv som trenger mye finpussing:



 Motivene er fra disse bøkene:

Jewelry Box - Hanna Karlzon

&

Animorphia - Kerby Rosanes

God helg.

Ukas låt: Life is Beautiful - Sixx:A.M.



28. oktober 2019

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
The Blind Assassin av Margaret Atwood og Detektiv Donald Krim 4: Herregårdsgrøss av Arild Midthun er fra egen boksamling 


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Stella Polaris - Myriam H. Bjerkli
* Detektiv Donald Krim 4: Herregårdsgrøss - Arild Midthun 

 Antall leste sider i forrige uke: 

637 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

I skyggen av stråleglansen - Jan-Erik James Knudsen

Bøker som leses nå:

* Passasjeren - Lisa Lutz
* Død eller iskrem? - Gareth P. Jones
* Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad
* The Blind Assassin - Margaret Atwood
 

Planlagte bøker denne uken:

* Passasjeren - Lisa Lutz
* Død eller iskrem? - Gareth P. Jones
* Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad
* The Blind Assassin - Margaret Atwood
* Hekseknuten 1: Gjenferdets stemme - Johan Rundberg


Har ikke vært mange innlegg fra meg i det siste, for har ikke hatt så mye bloggmotivasjon, men prøver å få det på bane igjen siden jeg leser hver dag. 

Natt til mandag leste jeg ut Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli. Denne brukte jeg noe tid på å lese fordi den engasjerte ikke så mye. Den har et viktig tema, men det er ikke bestandig alt. Stella Polaris handler om en kvinne som har vært sammen med Aleksander fra de var små. Det er de mot resten av verden. Han er truende, voldelig og alkoholisert, og hun er ikke særlig eksemplarisk selv, men hun prøver. Sammen har de Marius, som er alt for Stella. Verden hennes blir snudd på hodet da hun drar til barnehagen for å hente ham, men Barnevernet har vært der og hentet ham før henne. Hun må vente en hel helg før hun får vite hva som skjer. Hvem har sendt bekymringsmelding og vil hun få sønnen tilbake? Ikke nok med det. Stella havner i en ulykke og Aleksander tar på seg skylde, og må dermed han sone. I mellomtiden gifter hun seg med Daniel. Vil det bli lettere for henne å få tilbake Marius hvis hun er sammen med Daniel, og vil hun klare å motstå Aleksander som hun fremdeles har følelser for? Vil livet hennes gå i riktig retning? Og det viktigste: Kommer hun til å klare og overbevise andre at hun virkelig er en god mor?

Bjerkli skriver godt, men her var det plottet jeg strevde litt med. Selv om det er et tema som er både sårbart og viktig, synes jeg resten var noe forutsgibart og lettvint. Det er en handling som man har sett lignende på film mange ganger før. Det var derfor jeg slet litt med å komme meg gjennom den. Jeg har fremdeles lyst til  å lese flere krimbøker av Bjerkli, selv om denne ikke helt falt i smak.

Som i forrige helg fortsetter jeg med "evighetsboka" Passasjeren av Lisa Lutz. Det er om en kvinne som forlater et åsted etter at hennes mann er død. Hun mener det ikke er hennes skyld, likevel rømmer hun. Sikkert fordi hun regner med å ikke bli trodd. Underveis skifter hun identitet så fort hun skjønner at hun er i fare. Til å være en bok om en kvinne på flukt, er den ganske tam. Den er mer morsom enn spennende, fordi hovedpersonen er temmelig festlig. Jeg skulle ha likt å lese om henne i et annet plot. Jeg får bare slite meg gjennom denne. Det er en bok på 315 sider, men den er hverken lettlest eller spesielt spennende, så da går det litt tregt. Jeg får bruke noen dager til på den.

Samme natt som jeg leste ut Stella Polaris, begynte jeg å lese denne boka: Død eller iskrem? av Gareth P. Jones. Jeg har lest noen bøker av ham tidligere og det er: Arvingene, Familieforbannelsen og De dødes byrå. Både skrivestilen hans, den tørre humoren og bisarre, mørke handlinger minner meg litt om R.L. Stine som jeg leste mye av i barne og ungdomsårene. Litt nå også. Blir alltid nostalgisk av å lese bøkene hans. R.L. Stine har skrevet utrolig mange bøker og serier, men er mest kjent for Grøsserne som heter Goosebumps på originalspråket og Fear Street bøkene. Så derfor jeg liker Gareth P. Jones. I hvert fall det meste av det han har skrevet, for tror det er bøker jeg ville ha likt veldig godt hvis jeg leste dem som yngre, men jeg liker dem i voksen alder også. Det er noe som aldri forandrer seg. Min avhengighet til horror og det mørke og det dystre, både i bok og filmforfmat. Det er noe jeg aldri blir lei av. Vet at ikke mange tar horrorsjangeren seriøst. Det gjør ikke jeg heller. Noen ganger havner man over noen godbiter, og noe er svært underholdende. Synes at Død eller iskrem er både morsomt, sært og mørkt. Liker måten Jones skriver om forskjellige innbyggere i Larkin Mills, som man blir kjent med, istedet for å konsentrere seg om bare en hovedperson.

Onsdag leste jeg ut en bok som heter Herregårdsgrøss av Arild Midthun. Det er bok nummer fire i Detektiv Donald Krim som kan leses frittstående. I boka er det enkelthistorie, krimgåter som du kan være med å løse, og andre oppgaver. Jeg er ikke i den rettemålgruppa, men Donald er Donald, og han feirer Halloween hvert år. Jeg vet mange ikke er glad i Halloween, men jeg er det. Arild Midthun er mest kjent for å lage forsidene på Donald Duck & Co bladene.

Jeg har også lest videre i Verden som var min: Tyvetallet. Det gjør ikke noe å bruke litt tid på denne siden det er koselig og spennende lesing, og jeg liker måten Bjørnstad fletter nyhetsbilde oppgjennom årene med livet sitt. Siden sist har jeg lest om at Märtha Louise og Ari Behn gifter seg i Trondheim. Jeg kunne ha vært der og sett det selv siden jeg bor rett utenfor Trondheim, men typisk meg valgte jeg å se det på Tv istedet. Kronprinsesse Mette-Marit og Haakon får andregradsforbrenning på grunn av lyskastere under et intervju i Tyskland. En forferdelig flyulykke skjer hvor mange skolebarn døde i Tyskland. En dansk flygeleder blir knivdrept som hevn fordi en mann mistet familien sin i i den tragiske flyulykken. Et virus herjer i Kina. Mulla Krekar blir sendt fra Nederland til Norge, og Åsne Seierstad får mye oppmerksomhet for boka: Bokhandleren i Kabul. Bjørnstad selv er ofte på reise på forskjellige spilleoppdrag sammen med andre artister, og han må forberede seg til å takke nei til spillejobber oftere fremover, fordi han og C. har søkt om å bli foreldre. Samtidig bekymrer han seg over sine egne foreldre som er gamle og slitne, alene i et stort hus. Jeg har en god del sider igjen, for dette er en murstein på over 800 sider. Det går ikke tregt fordi det er kjedelig eller noe annet, men fordi jeg leser andre bøker "samtidig. Det handler om prioritering som jeg ikker så veldig flink til.

Sammen med en annen bokblogger, som jeg har lest mange bøker med i de siste årene, leser jegThe Blind Assassin av Margaret Atwood. Jeg har ikke kommet videre i den siden jeg har lest i de andre bøkene mest, men skal forsøke å prioritere den i denne uka, fordi jeg liker Atwoods fortellerstemme. Begynnelsen er litt komplisert, og håper den blir litt lettere å lese fremover.

I forrige uke leste jeg mest i Verden som var min:Tyvetallet, og skal prøve å se mer i de andre bøkene også. Jeg kommer muligens til å bli ferdig med noen i denne uka også, og da skal jeg lese: Gjenferdets stemme av Johan Rundberg, som er første bok i spenningsserien Hekseknuten. Det er en ukjent forfatter og serie for min del, men det er bare spennende. Det er lett å lese av forfattere man kjenner godt til, men noen ganger er det forfriskende å lese bøker av noen som er mindre kjent, også, synes jeg. 

Det er da bøkene jeg har tenkt å fortesette med og begynne på i denne uka. Kanskje jeg rekker en bok til, men vi får se. Ellers er jeg opptatt med å se VM i fischersjakk for tiden, som begynte i går. Jeg vet forskjellen på fischersjakk og vanlig klassisk sjakk gjennom en introduksjon jeg så på Tv, men å gjengi det er noe helt annet og jeg er ikke rett person til å gjengi det, så jeg lar være å forklare forskjellen, men spennende er det. Jeg har fulgt med på sjakk siden 2012, eller 2013, men tror det var i 2013, og synes det er interessant. Bare synd at mange av sjakkturneringene ikke blir sendt på Tv. 

Bildet hentet fra google.

24. oktober 2019

I skyggen av stråleglansen av Jan - Erik James Knudsen - spennende skrevet om et tungt tema

Reklame: Eksemplar mottatt fra forfatter, mot en ærlig anmeldelse


    Tommy himlet med øynene. "Det er jo nesten ikke til å tro!"
    Bernhard Fiske nikket sin tilslutning.
    "Hva med onkelen min - Connor. Ble han også ..."
    Samson. "Nei, det foreligger ingen opplysninger om det. Kollegene våre i Storbritannia og Irland ville temmelig sikkert ha tatt det med, hadde de visst noe. Men du må spørre ham selv."
    Tommy tok seg i å presse tommelfingerneglen inn i den ene håndflaten.
    "Utsetter ikke journalisten Mike Callahan seg for ganske stor risiko når han gjør det han nå gjør? Han har snakket med Amalie Hansen, han orienterer dere, og han samarbeider med britisk politi. Gir dem alt avisa det The Guardian sitter på av opplysninger om pedofile nettverk?"

I skyggen av stråleglansen er hittil en ukjent bok som ikke har fått mye oppmerksomhet, og det er en krim blandet med en dose thriller, som er verdt å sjekke ut.

19. oktober 2019

Helgelektyre(307)

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Blind Assassin av Margaret Atwood og Animorphia av Kerby Rosanes er fra egen boksamling


Passasjeren - Lisa Lutz
Stella Polaris - Myriam H. Bjerkli
Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad

Tirsdag leste jeg ut denne:

Vi skal ikke våkne - Heine Bakkeid

Tirsdag leste jeg ut Vi skal ikke våkne av Heine Bakkeid som jeg brukte noe tid på. Grunnen var at den engasjerte ikke så veldig mye. Dette er tredje bok om Thorkild Aske og jeg likte ham veldig godt. Han ser veldig svart på ting og humoren blir deretter, så han kommer med noen festlige kommentarer underveis. Men selve handlingen, selv om den er svært akteull, følte jeg ikke at spenningen var helt der. Dette er tredje bok om Throkild Aske og selv om jeg ikke har lest de tidligere bøkene i serien, gjorde ikke det noe, siden det går en rød tråd gjennom, slik at man får et innblikk i Thorkilds bakgrunnshistorie. Man blir også godt  kjent med søsteren hans, Liz. De utfyller hverandre veldig bra.

Samme dag begynte jeg så smått å lese en ny bok, og det var:Passasjeren av Lisa Lutz. En ukjent bok og forfatter for min del, men det gjør ikke noe. Jeg liker å lese ukjente bøker også. Man blir av og til litt lei av å lese bøker man har hørt mye om, så å lese mindre kjente og ukjente bøker er befriende. Jeg er ikke helt begeistret for boka ennå, og synes den er litt tam til å være om en kvinne på flukt. Hun prøver å skjule hvem hun er, hva hun har gjort ved å ofte skifte identitet. Synes ikke boka har så mye thrillerfaktor i seg. Jeg har heller ikke kommet så langt i den, så får se om man liker den bedre eller ikke etter hvert.

Jeg er snart ferdig med Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli som jeg har lest en stund i. Det har gått litt trått, for synes det er lite utvikling i persongalleri og handling. Er om en dame som henter sønnen i barnehagen, men får vite at sønnen er hentet av barnevernet. Hun er gift med Daniel, og eksen Aleksander, som også er barnets far, lar henne ikke hvile. Han har sonet enn straff for henne, og han har sine ønsker. Stella gjør alt hun kan for å unngå ham, men gamle følelser er ofte vanskelig å bli kvitt. Er hun sterk nok til å motstå ham? Hun vil tross alt gjøre alt for å få tilbake sønnen, det inkluderer å holde seg unna Aleksander, siden han er veldig truende og voldelig. Han er en av grunnene til at barnevernet kom og hentet deres sønn. Kommer hun til å få sønnen sin tilbake og bevise at hun er en god mor?

En annen bok jeg har lest en god stund i allerede er;Verden som var min: Tyvetallet av Ketil Bjørnstad. Den bruker jeg gjerne litt tid på siden den er såpass stor, men den er interessant. Siden mandagsinnlegget har jeg lest om kyllingstuntet av Bård Tufte Johansen som mange kanskje husker godt fra en nyhetssending. Det var hans måte å fortelle hvor dobbelmoralske media kunne være. Martha Louise og Ari Behn er forlovet, Bjørnstad har et samarbeid med Lage Fosheim, som døde i 2013, Bjørnstad, og hans kjære som han kaller C. i boka, er på USA tur sammen med journalist Marie Simsonsen. Samtidig tenker han og hans kjære på det samme, deres barnløshet. Selve temaet barnløshet eller om de vurderer å få barn eller ikke, er ikke et tema i boka som interesserer meg, men hvordan Bjørnstad reflekterer og oppsummerer nyhetsbilde, og hvordan han fletter inn hans eget liv på en flytende måte, er interessant og smidig gjort. Mens man leser, er det også utrolig hvor mye man husker, både små og store saker man har lest og hørt om gjennom nyhetene. Kommer til å bruke litt tid på denne, ikke bare fordi boka er så stor, men fordi det er mye informasjon å ta inn, og at jeg også leser flere bøker "samtidig".

I helga skal jeg også lese videre iThe Blind Assassin av Margaret Atwood, som jeg leser sammen med en annen bokblogger. Jeg har ikke tenkt å si hva den handler om akkurat nå fordi den er litt komplisert, så sparer det litt senere. Jeg liker den så langt og har sansen for Atwoods fortellerstemme.

Det er da disse bøkene jeg skal konsentrere meg om i helga. Ved siden av kommer jeg til å fargelegge som vanlig, og jeg har fargelagt mye i det siste også. Det er dette:

Motiv jeg er ferdig med:



Motiv som trenger mer finpussing ...










 Motivene er fra denne boka:

Animorphia - Kerby Rosanes

Hadde som håp å publisere en anmeldelse av både I skyggen av stråleglansen av Jan-Erik James Knudsen, ogTatovøren i Auschwitz av Heather Morris, men siden skrivesperren fremdeles sperrer for, har jeg et ørlige håp om å få til en anmeldelse i uka, nå på søndag. Jeg er nesten ferdig med anmeldelsen av I skyggen av stråleglansen, og mangler ikke mye før det er ferdig. Så kanskje jeg får lagt den ut på søndag, så beklager at det går tregt. Håper denne treghetsperioden går over snart. 

God helg.

Ukas låt: God's Gonna Cut You Down - Marilyn Manson