Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
No One Gets Out Alive av Adam Nevill, Home Before Dark av Riley Sager og Shattered av Dean Koontz, er fra
egen boksamling
I august leste jeg disse bøkene:
Lest i kronologisk rekkefølge:
de der - Joyce Carol Oates
No One Gets Out Alive - Adam Nevill
Home Before Dark - Riley Sager
Økseskipet - Jens Henrik Jensen
Mørkefall - Sven G. Simonsen
Shattered - Dean Koontz
Kanskje den minst leste måneden i år? I hvert fall når det gjelder antall. Det har sin grunn da fleste av bøkene var ganske store. de der var på akkurat 600 sider, No One Gets Out Alive var på over 600 sider og Økseskipet var på nesten 500 sider. Jeg foretrekker store bøker, men man må også da regne med at det tar litt tid å komme seg gjennom dem. Jeg er heller ikke en som leser ut bøker på tre dager, da jeg foretrekker å bruke tid på bøkene.👿
I juli var det høyeste terningkastet tre, og en god del enere og toere. Det gikk ikke så mye bedre i august, heller, men det ble i det minste noen firere og noen bøker som var underholdende å lese.
➤ I august ble 6 bøker lest. En bok mindre enn i juli.
➤ 1 av de 6 planlagte bøkene ble lest. Se lenger ned i innlegget hvilken bok jeg skal lese, siden jeg ikke
klarte alle de planlagte bøkene i august. Da skal jeg lese en bok som
jeg ikke leste i fjor eller en bok som er eldre, som jeg fremdeles
er interessert i å lese.
➤ En av de planlagte bøkene jeg faktisk leste, var: Shattered av Dean Koontz.
➤ Bøker som jeg begynte på før august: de der av Joyce Carol Oates, No One Gets Out Alive av Adam Nevill, Home Before Dark av Riley Sager, og Økseskipet av Jens Henrik Jensen.
➤ Det ble også litt smuglesing. Bøker jeg leste som ikke ble oppført på denne siden mens jeg leste dem: No One Gets Out Alive av Adam Nevill, Økseskipet av Jens Henrik Jensen og Shattered av Dean Koontz.
➤ Ingen femmere i august, heller ...
Og hvilken bok likte jeg best i august?
No One Gets Out Alive - Adam Nevill
No One Gets Out Alive av Adam Nevill. Horror utgitt i 2014.
Stephanie er fortvilet. Det er slutt med kjæresten, og stemoren hennes vil ha henne ut av hus. Stephanie drar av gårde med svært lite penger. Hun har også liten tid til å finne seg en jobb. Hun finner en nedslitt bygning hvor de leier ut rom til kun kvinner. Huseier og utleier, er en uflidd kar som oppfører seg som en mobber, men Stephanie skjønner at hun ikke har mye valg. Hun leier et rom til tross for at det virker nedslitt og uhygienisk. Hun får et rom for seg selv og må dele bad og kjøkken med andre kvinner. Det dukker opp en annen kar som påstår at han er Knackers søskenbarn og at de begge er utleiere for bygget. Om natta hører Stephanie mye gråting, snakking og mystiske lyder. De to mennene oppfører seg svært rart og småtruende. Er det trygt for Stephanie å bo der?
Kan høres ut som et typisk plot, men det er det ikke. Nevill har sin egen skrivemåte og kjører sin egen stil. Man vet ikke helt hva man får. Syntes kanksje denne Stephanie var vel stakkarslig selv om hun kommer fra harde kår, men likevel en mørk og underholdende horror. Har sett filmen og den ligner ikke så mye på boka, og jeg likte boka mye bedre.
Anmeldelse kommer.
Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre, er:
Shattered: En gammel bok av Koontz som ble utgitt i 1973. Han skrev litt annereldes horror da enn det han skriver nå, selv om han skriver mye bra horror nå også. Den er om Alex og Colin som skal kjøre helt fra Philadelphia til San Francisco. Hans kone er allerede i San Fransisco for å gjøre i stand forskjellig i huset til de kommer. Colin er hennes bror og hun håper at turen vil gi Alex og Colin et godt bånd til hverandre. De kjører ikke langt før Colin oppdager at noen følger etter dem. Uansett hvor mange ganger de kommer seg unna, er det noen som finner dem igjen og følger etter. Man leser fra deres perpektiv og stalkerens perspektiv. Hvorfor er det noen som følger etter dem?
Det er en kort ok på bare 207 sider, og det er hele tiden noe som skjer. Det er også spennende å lese bøker der de må klare seg uten mobiltelefoner, og huske på hvordan man levde før i tiden. Ville ha likt boka uten Colin som blir beskrevet som et vidunderbarn uten at han kommer med noen eksempler på det. Er litt lei av vidunderbarnkonsept i horror. Men bortsett fra det, var det festlig og underholdende road trip.
Anmeldelse kommer.
Bøker som var helt ok:
Mørkefall: Tredje bok i krim/thriller serien Liv Eriksson. Liv Eriksson er psykolog, og opplever en ny sorg. Hun mistet kjæresten i en ulykke for en god stund siden og nå mister hun en av sine nærmeste venninner. Venninnen hennes var journalist og var med på et møte hvor man drøfter konspirasjonsteorier. Etter møtet, er hun blitt myrdet, og det mistenkes at en av de fra møtet er skyldig. Liv får vite om dødsfallet av en annen journalist som ringer henne. Sammen prøver de å finne ut hva som har skjedd og undersøker saken.
Litt lei av helt og heltinner i krim og thrillersjangeren. Ikke alle er like troverdige, og det samme føler jeg med Liv. Hun er psykolog, ikke politi. Er ikke helt interessert i konspirasjoner heller. Man får heldigvis ikke mye av det i boka, men mye som skjer rundt det. Fin tempo og flyt, men som sagt, ikke alt er helt realistisk.
Anmeldelse kommer.
Home Before Dark: Maggie Holt får vite at faren hennes ikke har solgt det berømte huset, og hun arver det nå etter hans død. Det var et hus de bodde få uker i, før de rømte. Selv husker hun ikke mye av oppholdet, siden hun var svært ung. Faren hennes skrev en bok om oppholdet, noe som gjorde mange av lokalfolket sure. Selv liker hun ikke hvordan han beskrev henne i boka. Hun bestemmer seg for å bo i huset, mens hun pusser det opp før hun legger det ut for slagt. Kommer hun til å oppleve de merkelige hendelsene som faren hennes gjorde?
Sager skriver thrillere med horrorelementer, også av og til med overnaturlige elementer. Jeg liker hjemsøkt hus konseptet selv om det kan virke oppbrukt, men det spørs litt hvordan det er gjort. Denne ble litt tam og minnet meg litt om The Sun Down Motel av Simone St. James. Et sted med mysterier, en fyr blir interessert i den nye jenta og overnaturlige hendelser skjer. Noen gode partier var det, men det ble noe tamt i lengden, og Maggie virket noe fraværende.
Anmeldelse kommer.
Bøkene jeg likte minst i august:
Hei, hyggelig at du fremdeles leser:
de der: Har lest en del bøker av Oates og dessverre er nok denne jeg liker minst av henne så langt. de der er tredje bok i en serie på fire bøker, men kan fint leses som enkeltstående.
Den er om Loretta som opplever hverdagsskrekk med mye vold og vanskelige kår. Hun kommer seg vekk ved å flytte langt unna. Hun får barn og prøver å komme seg gjennom livet på best mulig måte. Man følger med på oppveksten til Jules og Maureen. Det er andre familiemedlemmer også, men det er disse tre man blir mest kjent med. Det er på en måte en slags generasjonsroman hvor man følger med på oppveksten deres og ser utviklingen deres på godt og vondt.
Grunnen til at jeg ikke likte denne så godt, er at det er ikke mye som skjer. Jeg liker karakterdrevet bøker, men denne var vel stillestående, og det var mye om Jules og hans appetitt for kvinner, som jeg ikke interesserte meg så mye om. Syntes denne var tam til Oates å være. Boka ble første gang utgitt i 1969.
Anmeldelse kommer.
Økseskipet: Første bok i Nina Portland serien. Den er om alenemorden Nina som har sønnen Jonas som er ti år. Hun er kriminalassistent og klarer ikke å slutte og tenke på et skip som var hennes første sak. Alle om bord var drept og de hadde en person av interesse, men han slapp unna. Hun er interessert i å få tak i ham, og grave videre i denne saken, noe hun også gjør, men det hun ikke vet, er at hun roter seg opp i noe som er større enn det hun først antar. Det er mange som følger med på det hun gjør, og hun kan sette både seg selv og Jonas i fare.
Blir nok min siste Nina Portland for min del siden denne var ganske urealistisk og MacGyver aktig. Liker det ikke når noen skal leke helt alene, og tror det ikke rammer dem noe. Synes ikke det er særlig spennende. Fikk heller ingen connection med denne Nina. Det ble veldig mye om hjemmelivet, og det er ikke særlig interessant å lese om. Er ikke glad i krim som minner om røverhistorier.
Anmeldelse kommer.
Siden jeg ikke leste alle de seks planlagte bøkene for agust, betyr det ny strafferunde. Det blir da Alle oss av A.F. Carter. Den skulle jeg egentlig lese i februar i 2022, og det er en bok som jeg fremdeles er interessert i å lese. Men det tar tid før jeg kommer dit, siden jeg ligger etter med strafferundene. Nå holder jeg på med strafferunden fra desember, som er Five Deaths for Seven Songbirds av John Everson. Er på side 18 av 296 sider. Så har nettopp begynt på den.
Ryggperspektiv av bøkene:
Jeg ble ikke ferdig med noen lydbøker i august, men holder på med en og er kommet på 88%, så har ikke mye igjen.
August var ikke mye bedre lesemåned enn juli, men litt. Bittelitt. Det er vanskelig å finne de rette bøkene.👿
.jpg)
.jpg)
