19. september 2019

Månedens Bokanbefaling (august)

I august leste jeg disse bøkene:


Lest i kronologisk rekkefølge:

Brådypt - Elin Viktoria Unstad
Mørkets gjerninger - Elizabeth George
To All the Boys I've Loved Before - Jenny Han
Ord som slutter på skap - Sanne Mathiassen
Ritualer - Kristin Hauge
Hvem er du? - Reidar Lund

Jeg så det ikke før nå at jeg leste flest bøker av norske forfattere i august, noe som er uvanlig. August var en svært lang måned, den mest langdryge i 2019. Da var det ikke mange programmer å se på tv, og man ble nesten "kvalt" av debatter. Godt at valget er over. Politikk er viktig, men det blir vel mye når det er valg, noe som er forståelig. Men nok er nok.

Jeg er heller ingen Tv-slave, men synes at kveldene blir innmari lange når man ikke har noen tv-programmer å dele opp kveldene med, så det er på tide at Farmen begynner. Det er ingen favorittprogram, men har fulgt med på det så lenge at det har blitt en vane, og det "kveler" tre kvelder i uka.

Lesestundene var så som så i august, både når det gjelder innhold og antall. Bare seks bøker ble lest i august, og det er greit nok. Det er bedre enn ingenting, og jeg leste både ungdomsbøker og bøker for voksne. Det ble også bare en bok av seks planlagte lest i august ...

Det var to bøker jeg begynte å lese i august, men som jeg ikke ble ferdig med før nå i september, og det var Du er død av Peter James, og La oss håpe på det beste av Carolina Setterwall.

Og hvilken bok likte jeg best i august?

 Mørkets gjerninger - Elizabeth George

Jeg har for vane å skaffe meg bøker overalt og denne kom jeg tilfeldig over på Europris. Ekstra "stas" var det at jeg oppdaget at det var første bok i Lynley og Havers serien.

Lynley og Havers minner meg veldig mye om Tony Hill og Carol Jordan og Mulder og Scully (fraThe X-Files). Menn og kvinner som ikke liker hverandre helt, i hvert fall ikke i begynnelsen. Det oppstår gnisninger og spenninger, samtidig som de prøver å samarbeide.

Mørkets gjerninger er en svært mørk bok, og tar opp noen sårbare temaer og litt uhyggelig mystikk. Det er om inspektør Lynley og overkonstabel Havers som blir tvunget til å samarbeide, noe Havers ikke er begeistret for. Fordi hun ser på Lynley som en skjørtejeger som ender opp med hver jente han blir kjent med, bortsett fra henne. Er hun irritert på ham fordi han aldri liker henne på den måten? Samtidig må de oppklare en grusom sak, og de blir dratt inn i en familiesak som består av mye traumer.

Mørkets gjerninger er en god bok selv om den ikke oppnådde en femmer, men den gir meg lyst til å lese mer av Elizabeth George, og bli bedre kjent med Lynley og Havers. Jeg har ikke skrevet anmeldelse av den ennå, men det blir etter hvert. 

En annen god og stødig bok jeg leste i augst, var en bok for ungdom. Den jeg mener er Brådypt av Elin Viktoria Unstad. Den er noe forutsigbar og hysterisk, men troverdig fordi den er skrevet på en nøktern måte. Det handler om en jente som er død i 23 minutter, men gjenopplives etter en drukningsulykke. Etter den tid er hun ikke den samme, og familien hennes kaller det "episoder". De tror hun innbiller seg ting. En dag blir hun kidnappet av en mann, og når hun kommer tilbake, virker det ikke som om noen tror henne. Slutten er litt vel enkel og forutsigbar, men bortsett fra det, var det spennende lesing og vel verdt å lese. Morsomt med en psykologisk thriller for ungdom.

Ellers var august noe laber lesemåned. Den jeg likte minst erTo All the Boys I've Loved av Jenny Han. Den var veldig populær da den kom ut i 2014. Jeg skjønner godt hvorfor den er så populær, men det var ikke helt min stil, og ikke helt min sjanger. Noen ganger får jeg lyst til å lese noe helt annet enn det jeg vanligvis leser. Men To All the Boys I've Loved Before ble for enkel for min del. Synes heller ikke språket er til å skryte av, og det er nesten et hån mot målgruppa den er rettet mot. Ungdom fortjener bedre språk enn dette, for det føltes som om boka var skrevet for en mye yngre målgruppe, veldig forenklet og en smule barnslig. Det gjelder både handling og språk. Så det tok sin tid å bli ferdig med denne, og jeg ble veldig lettet da jeg ble ferdig til slutt. Det gjør ikke noe at andre liker den, men den traff ikke meg.

En annen bok jeg ikke likte så godt er: Hvem er du? av Reidar Lund. Det er en bok om hva som er ekte vennskap og vennskap som blir satt på prøve. Den tar også opp temaet kjærlighet. Synes denne boka har litt av det samme problemet somTo All the Boys I've Loved Before. Boka er barnsligere enn det den trenger å være for målgruppa, og den byr heller ikke på noen overraskelser. Jeg vet ikke hvordan det er med de andre utgavene, men i min utgave mangler det noen sider.

Den mest spesielle boka jeg leste i august er nok Ord som slutter på skap, som også er en ungdomsroman. Den er svært lettlest for fleste kapitler er svært, svært korte. Noen er på to sider, og noen består bare av et kort avsnitt. Det er om en jente som flytter inn i garderobeskapet til ekskjæresten for å følge med på hva han gjør, og har et håp om at han tar henne tilbake. Vil hun bli oppdaget? Denne boka er både morsom og sær, men ble ingen favoritt. Helt grei bok om hvor vanskelig det er å komme seg videre etter et brudd.

Den siste boka jeg skal nevne erRitualer av Kristin Hauge som jeg likte litt bedre enn jeg trodde jeg ville gjøre. Det er en roman om en splittet familie som strir med sitt. Boka er veldig kort og jeg liker filosofering, men synes handlingen ble noe tungtrødd. Hele anmeldelsen kan leses her.

Det ble en del skuffelser i august, men ingen krise. De fleste bøkene jeg leste var helt ok. Jeg ble heller ikke ferdig medThe Tommyknockers av Stephen King i august, for noen bøker trenger lenger tid enn andre. 

September er godt i gang, og tror det er en bedre lesemåned allerede.

Ryggperspektiv av bøkene:


16. september 2019

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ..


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* La oss håpe på det beste - Carolina Setterwall
* Det jenter er lagd av - Elana K. Arnold
 
Antall leste sider i forrige uke:

385 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Ritualer - Kristin Hauge

Bøker som leses nå:

* Myrgraven - Val McDermid
* Tatovøren i Auschwitz - Heather Morris
* Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad
 

Planlagte bøker denne uken:

* Myrgraven - Val McDermid
* Tatovøren i Auschwitz - Heather Morris
* Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad 
* Bak lukkede dører - B.A. Paris
* Effekten av måneskinn på nyfallen snø - Tove Braathen

  Noen ganger føles det ut som om man leser og leser uten å komme seg videre. Sånn er det litt med Myrgraven av Val McDermid. Har lest i den en uke nå, og selv om jeg har lest i den hver dag, merkes det ikke at man har gjort fremskritt. Det bare snegler seg av sted, og det er nesten som om sidene er limt fast. Jeg liker Val McDermid, men ikke denne boka helt. Jeg sliter litt med denne Karen Pirie som er en ny serie Val McDermid utgir, og jeg har ikke helt sansen for Karen Pirie. Hun er litt av alt og man vet ikke helt hvor man har henne. Saken er heller ikke med på å engasjere meg helt, så derfor er Myrgraven dessverre langdryg. Tror jeg foretrekker serien med Tony Hill og Carol Jordan av samme forfatter. De er morsommere å lese om. Jeg har riktignok bare lest første bok i den serien, men har lyst til å lese flere, og tv-serien som er basert på Tony Hill og Carol Jordan anbefals virkelig. Tony Hill er en herlig karakter. Myrgraven er femte bok i serien om Karen Pirie og boka kan fint leses som frittstående, så det er ikke det som er problemet. Når man hverken bryr seg om persongalleriet eller saken, blir det litt traurig lesing, dessverre.

Jeg har ikke kommet meg videre i Tatovøren i Auschwitz av Heather Morris i helga, men jeg liker den veldig godt. Det er en sterk bok om to personer som ofrer seg for hverandre og som får følelser for hverandre når man minst forventer det. Det er ikke kjærlighetshistorien i seg selv jeg synes er spennende å lese om, men hva de er vitne til rundt seg. Det er opprivende, trist og vond lesing, men samtidig veldig realistisk skrevet. Det er vond lesing, men en viktig tid å lese om.

Jeg tenkte å begynne å lese Verden som var min av Ketil Bjørnstad på søndag, men det ble til at jeg konsentrerte meg om Myrgraven i stedet, så skal begynne på denne mursteinen i en av de nærmeste dagene. Jeg liker historiske fakta, men håper det ikke blir for tørt. For ikke lenge siden leste jeg ut en bok på 979 sider, og det varThe Tommyknockers av Stephen King. Den brukte jeg litt over to måneder på å lese ut. Boka av Ketil Bjørnstad er på litt over 800 sider, og godt mulig jeg blir ferdig med den før jul.

Både Myrgraven og Tatovøren i Auschwitz blir lest ferdig denne uka, og da blir neste bok ut Bak lukkede dører av B.A. Paris. Jeg hørte mye om den da den ble utgitt for noen år siden. På grunn av at den fikk mye oppmerksomhet, fikk jeg ikke så veldig lyst til å lese den da, for når bøker får ekstra mye oppmerksomhet gir det meg motsatt effekt. Jeg får ikke lyst til å lese den "mens alle andre" leser den". Istedet venter jeg, og hvis interessen for en bok fremdeles er der etter noen år, velger jeg å gi boka en sjanse da, til hysteriet har lagt seg. Jeg kom tilfeldigvis over denne i en dagligvarebutikk tidligere i sommer, og kjøpte den da. For er litt nysgjerrig på boka enda, selv om jeg har sett og hørt mange forskjellige meninger om den. Tror den skal være voldelig, men er ikke helt sikker. Jeg har bare lagt merke til tittelen og forfatternavnet mer enn selve innholdet. Har i hvert fall fått med meg at det skal være en spesiell bok.

Den andre boka jeg kommer til å begynne på i løpet av uka, er Effekten av måneskinn på nyfallen snø av Tove Braathen, og det er også en bok jeg ikke vet så mye om. Jeg vil ikke vite altfor mye om jeg bok på forhånd. Men det er en roman som jeg leser altfor lite av, og som jeg prøver å bli litt flinkere til å lese oftere, selv om horror og psykologiske thrillere er mer min greie. 

Litt morsomt at det er bøker av fleste kvinnelige enn mannlige forfattere denne gang med tanke på at jeg foretrekker mannlige forfattere. Kvinnelige forfattere skriver godt de også, men synes mannlige forfattere er mer saklige og rett på sak. De har en tendens til å skrive mørkere også.

I forrige uke ble jeg også ferdig med to bøker, og det var: La oss håpe på det beste av Carolina Setterwall, og Det jenter er lagd av, av Elana K. Arnold, og må nok si at jeg likte Det jenter er lagd av bedre enn La oss håpe på det beste

Det jenter er lagd av hadde tæl og er en veldig rett på sak bok for ungdom, om det å være jente generelt og det å prøve å finne seg selv. Hele jentespekteret blir på en måte beskrevet i en bok, og det er litt smågenialt. Jeg ble ikke helt forelsket i boka som mange andre, men det er en god roman for ungdom som har en fin blanding av alvor og humor.

La oss håpe på det beste ble nesten litt  for privat å lese om for min del. Tenk å miste noen kjær helt plutselig. Hvordan bearbeide det, ta seg av et barn samtidig og komme seg videre med et slikt savn? Forfatteren har vært modig som har skrevet en åpen og ærlig bok om sin egen erfaring om dette, men det ble litt for mye om morskap, og noen repetive partier underveis. 

Ellers får jeg bare slite meg videre i Myrgraven av Val McDermid, og håpe at jeg blir ferdig etter hvert. Synd å tenke slik om en bok, men ikke alle bøker er like spennende eller engasjerende å lese.

15. september 2019

Helgelektyre(305)


Myrgraven - Val McDermid
Tatovøren i Auschwitz - Heather Morris
Verden som var min : Tyvetallet - Ketil Bjørnstad


Mandag leste jeg ut denne:

La oss håpe på det beste - Carolina Setterwall

La oss håpe på det beste er en selvbiografisk roman om forfatteren som mister sin kjære altfor tidlig. Han er bare 34 år når han dør. Hun finner han en morgen død i senga, og mens hun venter på svar angående dødsårsak, prøver hun selv å fungere, og samtidig ta seg av deres åtte måneder gamle sønn. Vil hun noen gang bli seg selv igjen, og bli klar til å komme seg videre i livet etter en slik traumatisk opplevelse? Samtidig har hun veldig dårlig samvittighet over at hennes kjære døde alene, for hun lå i samme rom som deres sønn siden han våkner ofte om natta. I boka beskriver hun hvordan hun og hennes kjære møttes og tiden etter hans dødsfall. Selv om dette er innmari trist lesing, og boka hadde noen interessante partier, og tar opp et viktig tema, nemlig sorg og savn, så var ikke denne boka helt for meg. Jeg liker selvbiografiske romaner, men denne gang føltes det litt ubehagelig å lese, for det var nesten som å lese i en annens dagbok, og det er litt vel mye om graviditet og amming. Det er en viktig jobb mødre gjør, men det er helst ikke et tema jeg leser om.

Samme dag begynte jeg å lese en krimbok, og det ble Myrgraven av Val McDermid. Hun er mest kjent for bokserien med Tony Hill og Carol Jordan som også ble til en tv-serie. Tror den het Arr i sjelen på norsk og den var både spennende og morsom, spesielt Tony Hill. Husker ham som veldig treffende med sine syrlige bemerkninger om det ene og det andre. Dette er ikke en bok om Tony Hill og Carol Jordan, men en ny serie med Karen Pirie, og dette er femte bok i serien. Jeg har ikke lest de andre bøkene i serien, men det står på baksideteksten at den kan fint leses som frittstående. Har ingen problemer med det, fordi man blir godt kjent med persongalleriet, og også litt om fortiden til enkelte.

I Myrgraven er et ektepar på skattejakt på grunn av bestefaren hennes. Det skal finnes gamle motorsykler nedgravd i en myr et sted. De får hjelp av eieren av myra, og under skattejakten får de seg litt av en overrakselse. Val McDermid skriver godt. Man blir godt kjent med karakterene, og man vet hvem man skal heie på og ikke, men sliter litt med å engasjere meg i selve saken, for synes ikke den er så spennende og engasjerende foreløpig.

Jeg leser også videre i Tatovøren i Auschwitz av Heather Morris. Den er basert på en virkelig hendelse og det er sterk lesing. Selv om jeg ikke er fan av å lese kjærlighetshistorier generelt, så er ikke bare den sterk i seg selv, men hva de ser og opplever der. Jeg liker boka veldig godt så langt, og det er en bok jeg foretrekker å lese stykkevis og delt, siden det er en tung bok på mange måter.

Lørdag leste jeg ut denne:

Det jenter er lagd av - Elana K. Arnold

I det siste har jeg også lest Det jenter er lagd av, av Elana K. Arnold som heller ikke var en lett bok å lese, for det er en roman med tyngde det også. Ungdomsromanen tar for seg alvorlige temaer som forelskelse, brudd, abort, og det å finne seg selv. At det er ikke alltid lett å finne ut hvem man er og hvor man passer inn. Til tross for tunge, aktuelle og alvorlige temaer, har boka ofte underveis en humoristisk og vittig tonefall, og Nina, hovedpersonen er noe for seg selv. Hun var både en morsom og spennende karakter å lese om.

Ved siden av hovedbøkene skal jeg begynne på en ny bok og det er Verden som var min: Tyvetallet av Ketil Bjørnstad. Har ikke helt satt meg inn i hva den handler om, men tittelen sier vel sitt. Tror det er en bok som fletter inn både historiske fakta og litt selvbiografi. Dette er bok fem i en serie som skal bestå av seks bøker. Jeg har ikke lest de andre bøkene i serien ennå, men våger likevel å begynne med denne istedet for første bok i serien, og håper at det går bra.

Bak lukkede dører av B.A. Paris får vente litt til jeg har lest ut Myrgraven eller Tatovøren i Auschwitz. Jeg kommer antageligvis til å bli ferdig med begge to i løpet av neste uke, men usikker på hvilken av dem jeg blir ferdig med først. Da blir det Bak lukkede dører neste bok på leselisten.

Jeg har også fargelagt en god del, og fargelegger stort sett hver dag. Det jeg har fargelagd i det siste, er dette:






Vanskelig å ta bilde av så store motiv ordentlig, så ble nødt til å ta bilde av dem på fanget, selv om det ser dumt ut. Mye halvferdige motiver, men disse motivene tar lang tid, spesielt bakgrunnene.

Motivene er fra denne boka:


Animorphia - Kerby Rosanes

God helg.

Ukas låt: Love Falls - Hellyeah



11. september 2019

Ritualer av Kristin Hauge - mye spennende filosofering, men lite fremdrift


    Nei, hun må ikke tenke slik. Seksti år er da ingen alder i våre dager?
    Men hun kan ikke hjelpe for det, hun ser det likevel for seg, bisettelsen, kisten. Kransene. Et av de få ritualene vi ikke velger selv, bortsett fra dåpen.
    Det er når vi er på vårt mest hjelpeløse at vi trenger den trøsten ritualene kan gi, sa Viktor en gang.

 Livet består omtrent av ritualer og vaner, men hva gjør man når man føler seg opprådd?

7. september 2019

Helgelektyre(304)


La oss håpe på det beste - Carolina Setterwall
Tatovøren i Auschwitz - Heather Morris
Det jenter er lagd av - Elana K. Arnold

Mandag ble jeg ferdig med denne:

Du er død - Peter James

Du er død er den ellevte boka om Roy Grace, og denne gang jakter han etter en seriemorder som slår til igjen etter tretti år med fravær. Er han bare en eller samarbeider han med flere? Roy Grace opplever ikke bare press på jobb, men også på hjemmebane. Han, kona og deres nyfødte sønn skal flytte, men på grunn av mye som skjer på jobben, klarer ikke Roy å bidra så mye hjemme. Hvordan skal han løse alt dette?

Peter James skriver godt og detaljert som vanlig og selv om man ikke har lest alle bøkene i serien, så får man rikelig med bakgrunnsstoff, så man ikke henger etter med åpne hull. Selv foretrekker jeg Peter James enkeltstående bøker med litt grøss i, men dette er god krim. Det eneste som ødela litt for meg, er at det ble litt for lett å finne ut hvem som sto bak drapene og forsvinningene.

The Tommyknockers - Stephen King

Denne brukte jeg litt over to måneder å lese ut fordi den var på nesten tusen sider, og jeg leser tregt både på norsk og engelsk, for jeg liker å bruke tid på det jeg leser. Dette er ikke Kings beste, men kanskje den snodigste. Om en småby som sakte, men sikkert forandrer seg når en av innbyggerne finner et objekt utenfor småbyen mens hun går en tur i skogen, og kommer over et objekt som stikker opp fra bakken. Hva er det, og hva slags krefter har den?

I denne helga leser jeg bøker som jeg begynte å lese tidligere i uka, og det er La oss håpe på det beste av Carolina Setterwall, og Tatovøren i Auschwitz av Heather Morris. Det disse to bøkene har til felles er at disse romanene er basert på virkelige hendelser. 

La oss håpe det beste er om forfatteren som forteller om da hun finner sin mann død i sengen. Den natten ligger hun på samme rom som deres åtte måneder gamle sønn, fordi hun vet han våkner ofte og da er det greit å være i nærheten. Neste morgen når de går får å vekke faren hans, er han død. Senere leser vi om sorgprosessen, støtte fra venner og familie, og hvordan hun skal klare å leve videre.

Det er en vond bok om et viktig tema, for alle mister vi noen på et eller annet tidspunkt, men likevel blir denne boka litt vel mye om graviditet, amming og veldig repetivt i enkelte partier. En fin bok, men saktegående til tross for tungt tema. Sier ikke det for å virke kald, men tung og viktig tema er ikke bestandig det som gjelder i en bok.

En annen bok jeg liker bedre og som jeg begynte å lese natt til fredag er: Tatovøren i Auschwitz av Heather Morris. Jeg er ikke glad i å lese kjærlighetshistorier og det er heller ikke derfor jeg ville lese boka, men for å lese mer om 2. verdenskrig. Jeg har lest andre romaner og bøker som er basert på den tiden, men altfor lite. Det er en spesiell historie om å finne kjærligheten når man minst forventer det, og så langt liker jeg språket veldig godt, selv om jeg ikke er altfor glad i kjærlighetshistorier generelt. Det er ekte og lett fortalt til tross  for omstendighetene. Så langt har hovedpersonen Lale ankommet Auschwitz, og det han gjennomgår allerede den første tiden der, er både brutalt og skremmende å lese om.

Jeg leser også Det jenter er lagd av som er skrevet av Elana K. Arnold. Den leser jeg ved siden av de andre bøkene, så lesingen i den boka blir ikke så jevnt, men det gjør ikke noe. Så langt er den vittig fortalt og Nina som er hovedpersonen i boka, er noe for seg selv. Dette er en ungdomsroman som tar opp tunge og viktige temaer fortalt på en ærlig og humoristisk måte, og liker den godt så langt.

Mulig jeg blir ferdig med en av disse bøkene før helga er over og da blir neste bok: Myrgraven av Val McDermid. Val McDermid er kjent for serien med Tony Hill og Carol Jordan, som også ble en tv-serie, og det er en av de beste krimseriene jeg har sett fordi Tony Hill er så utrolig morsom med sine syrlige bemerkninger. Jeg har lest den første boka i Tony Hill og Carol Jordan, og har et ønske om å få med meg flere, men andre bøker har kommet i veien. Myrgraven er ikke en del av Tony Hill og Carol Jordan serien, men det er den femte boka i Karen Pirie serien. Jeg har ikke lest de fire andre bøkene. Som regel går det greit å lese krimserier uten å lese dem i kronologisk rekkefølge. Det står tross alt på baksideteksten at den kan leses som frittstående.

Ved siden av lesingen har jeg også fargelagt en del, og det er dette:








Motivene er fra denne boka:

Jewelry Box - Hanna Karlzon

God helg.

Ukas låt: 365 - Amaranthe


4. september 2019

Bøker jeg skal lese i september


Tatovøren i Auschwitz - Heather Morris
Myrgraven - Val McDermid
Bak lukkede dører - B.A. Paris
Effekten av måneskinn på nyfallen snø - Tove Braathen
Ti kniver i hjertet - vår tids sagaskrivere - Tom Egeland m.fl.
Det Sara skjuler - Kathrine Nedrejord

Jeg leser horror året rundt siden det er og blir min favorittsjanger innen både litteratur og film. Jeg har ikke valgt så mye av det til september, for har tenkt å spare noen av mine uleste horrorbøker til neste måned siden oktober er min favorittmåned, og Halloweentiden nærmer seg. Jeg har alltid likt høsten og mørketiden best. Synes vind, regn og mørketid gir den rette settingen til å lese horror.

I mellomtiden blir det litt romaner, krim og thrillere. Så det ikke før nå at jeg har valgt ut bøker av nesten bare kvinnelige forfattere. Ti kniver i hjertet er skrevet av forskjellige forrfattere, både mannlige og kvinnelige. Jeg foretrekker mannlige forfattere.

Bøkene jeg har valgt ut er både fra 2019 og 2018, og en bok som ble utgitt for noen år siden. Det er stort sett bøker av forfattere jeg ikke har lest noe av fra før.
  

Tatovøren i Auschwitz: Jeg har lest noen bøker som er basert på 2. verdenskrig, men altfor lite, og det er en trist og viktig tid å lese om. Dette er min neste bok på min leseliste.

(Bakpå):

Kan man finne kjærlighet på et så brutalt og grusomt sted som i Auschwitz? Dette er en utrolig sterk historie, basert på virkelige hendelser.

Lale er tatovør i Auschwitz og en dagg skal han tatovere armen til Gita.
Han er så forsiktig han kan, men den unge kvinnen blir urolig og han ser opp på henne. Etterpå kan han ikke glemme henne, og de to møtes etter hvert i hemmelighet. Det blir dem.
    Etter krigen slo Lale og Gita seg ned i Australia og fikk familie der. Fortellingen om hvordan de traff hverandre holdt de hemmelig - også for sine barn. Først etter Gitas død fortalte Lale den gripende historien om hvordan livet deres sammen begynte.



Myrgraven: Ukjent bok, men meget kjent krimforfatter. Val McDermid er nok mest kjent for sin serie om Tony Hill og Carol Jordan. Det var en ypperlig krimserie som jeg så på Tv en gang for mange år siden, og jeg elsket også sarkasmen til Tony Hill. Jeg leste første boka i den serien for noen år siden, og har lyst til å lese mer fra den serien, men foreløpig har andre bøker kommet i veien. Denne boka er dog ikke en del av Tony Hill og Carol Jordan.

(Bakpå): 

Alice Somerville og mannen hennes har reist til det skotske høylandet for å grave fram to verdifulle motorsykler, som bestefaren hennes stjal og gjemte mot slutten av annen verdenskrig. Men da de skal grave opp den andre sykkelen, finner de en mannsarm. En hel kropp blir til slutt gravd frem i myren. Først tror de at mannen har ligget der siden krigen, før de finner et par Nike joggesko. Mannen viser seg å ha tilknytning til en annen historisk drapssak, og sannheten som avdekkes er mer uhyggelig enn Karen Pirie kunne forestille seg.

Myrgraven er den femte og frittstående thrilleren om Karen Pirie, kriminalsjefen ved Avsnittet for historiske saker i Edinburgh.

"Et mesterlig håndverk med en drivende spennende historie og et briljant persongalleri, som til sammen brekfter hennes tittel som krimdronning."
The People

"Hennes varemerke er kombinasjonen av mørk, makaber spenning og lys, stemningsfull prosa - en ren gavepakke."
 Sunday Express
  


Bak lukkede dører:  En bok som fikk mye oppmerksomhet da den kom ut for noen år siden, og den fikk både gode og negative tilbkaemeldinger. Jeg hadde lyst til å lese den, men når jeg hører mye om en bok blir jeg fort lei, og blir ikke så fristet til å lese den der og da, og venter heller. Har ikke helt de store forventningene, og forventninger lønner seg ikke ...

(Bakpå):

Grace og Jack er 
tilsynelatende det perfekte 
ektepar. Jack er flott, rik 
og en vellykket advokat. 
Grace er vakker og ofrer 
sin egen karriere for å 
stelle hjemme 
i deres nydelige, store hus. 
De er paret som har alt.

Det er bare ett problem, Jack og Grace er sammen hele tiden. Noen kaller det ekte kjærlighet, men enkelte i nabolaget synes det er merkelig at Jack alltid er ved Graces side, selv når det inviteres til damelunsj.

Bak lukkede dører er en psykologisk krim om et forhold der ingenting er slik det ser ut til å være. For noen ganger er det perfekte ekteskapet bare en perfekt løgn.

"Det tok meg bare en ettermiddag å lese denne boken, 
og på slutten hadde jeg hjerteklapp. Hvis du liker en
 intens krim vil du elske denne."
 The Sun

"Denne boken er 2016 sitt svar til 
Gone Girl. Så er det sagt!"
Women's Health UK



Effekten av måneskinn på nyfallen snø: Jeg har så vidt lagt merke til navnet på forfatteren før, men aldri lest noe av henne. Denne ble utgitt i fjor, og den har stått på leselisten lenge, så det er på tide å gjøre noe med det.

(Bakpå): 

Brennaktuell og hjertevarm bok med
satirisk brodd.

Margot er en kvinne i slutten av trettiårene som
er kommet på kant med den resultatorienterte
rektoren på skolen der hun underviser. Når
ektemannen forlater henne til fordel  for en yngre
kvinne, må hun flytte fra Majorstua til Groruddalen. Her møter hun et sted med lukkede
gruper - fra fyllikene ruundt bålet i skogen til
tett tildekkede innvandrerkvinner - hvor alle blir fremmedgjort og alle er alene.

De lokale SV - damene kjemper en ensom kamp
for å bevare det lokale biblioteket så barna og 
ungdommen som sliter med å lære norsk, har
et sted å være.

Vera er syk og gammel og bærer på en tung
hemmelighet fra langt tilbake.

Det går mot høst og de første frostnettene
kommer.



Ti kniver i hjertet - vår tids sagaskrivere: Dette er en novellesamling som er skrevet av både kjente og ukjente forfattere. Jeg har et anstrengt forhold til novellesamlinger fordi jeg liker "hele" bøker best. De gangene jeg leser noveller, er av mine favorittforfattere eller noe innen horrorsjangeren. Men det var noe med denne boka som ga meg lyst til å lese den, men vet ikke hva. Tom Egeland, Simon Stranger og Jon Fosse, er bare noen få av mange forfattere som har bidratt til denne novellesamlingen, og boka ble utgitt i fjor.

(Bakpå): 

I DENNE BOKA er vår tids skarpeste penner invitert til å skrive en kort fortelling som tar utgangspunkt i en scene, hendelse eller skikkelse fra de gamle sagaene. Det kan være Hallgerd i Njåls saga, Odins åttebeinte hest Sleipner eller sagaksriveren Snorre, men fortellingen skal kaste lys over hendelser eller trekk ved vår tid.

Hva er en god fortelling for oss? Hva var en god fortelling for tusen år siden? Sagaene blir ofte beskrevet som de første kjente fortellingene med lokal forankring i nordiske land, og særlig omhandler de hendelser her i Norge og på Island. Sagaens betydning for nordisk identitet og senere litteratur er det vanskelig å overdrive.

Dette er blitt en samling skarpe betraktninger som trekker opp lange linjer og strekker tanken ut i tid, samtidig som de treffer presist i kortere og mer hverdagslige observasjoner.



Det Sara skjuler: Det er en måned for mange ukjente forfattere for min del. De enste jeg har hørt om fra mine utvalgte for september er Val McDermid, B.A. Paris og noen av forfatterne som bidrar i Ti kniver i hjertet. Men jeg liker å lese bøker av både kjente og ukjente forfattere, så det gjør ikke meg noe. Dette virket for meg som en interessant og vond bok for ungdom.

(Bakpå): 

Etter en fest blir alt annerledes. 
Lajla merker det med en gang. 
Sara er tom i blikket, redd for mørket, 
redd sin egen skygge.

Selv om Lajla lover å ikke blande 
seg, klarer hun ikke la være. 
Hun må finne den som har gjort det.
 Han skal ikke slippe unna.


Dette er da mitt utvalg av bøker for september, og det blir mye variert denne gang også. Det er ikke bare disse bøkene jeg skal lese i denne måneden, men jeg skal smette inn andre bøker også. Noen er bøker som jeg egentlig hadde tenkt å lese i forrige måned, men som jeg ikke rakk å komme i gang med (jeg er en treeeg leser), og andre blir helt tilfeldige.😊

2. september 2019

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Hvem er du? - Reidar Lund
 
Antall leste sider i forrige uke:

  544 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Ingen. Det ble andre bokrelaterte innlegg istedet.

Bøker som leses nå:

* Du er død - Peter James
* The Tommyknockers - Stephen King 
* Det jenter er lagd av - Elana K. Arnold
 

Planlagte bøker denne uken:

* Du er død - Peter James
* The Tommyknockers - Stephen King 
* Det jenter er lagd av - Elana K. Arnold
* La oss håpe på det beste - Carolina Setterwall 
* Tatovøren i Auschwitz - Heather Morris

I går ble jeg akkurat ikke ferdig med Du er død av Peter James. Jeg er glad i å lese, men klarer ikke å lese en hel dag fordi jeg har andre hobbyer ved siden av, og trenger variasjon i løpet av dagen. Å lese hele dagen blir for monotont for meg. Men nå har jeg ikke mange sider igjen, så tenker jeg blir ferdig innen denne mandagen. Det er en god og stødig seriemorderkrim, og det er den ellevte boken med Roy Grace. Jeg har lest noen bøker tidligere fra den serien, men selv om jeg ikke har fått med meg alle og ikke lest dem i kronologisk rekkefølge, føler jeg ikke at det blir rotete av den grunn. Peter James skriver veldig detaljert både om det som foregår på jobb og hjemmebane for Roy Grace. Det ble litt enkel løsning denne gang, men syntes ikke det ødela spenningen av den grunn.

Forrige onsdag leste jeg ferdig ungdomsromanen Hvem er du? av Reidar Lund, som er om tillit, vennskap og slikt. Men syntes denne ble litt for hastverkaktig og for lett til å være en ungdosmroman, så alt i alt var det litt vel tynt.

Å bli ferdig medThe Tommyknockers tar litt tid. Trodde kanskje jeg ville bli ferdig med den i august, men det ble jeg altså ikke, så jeg trenger noen netter til for å lese ut den. Men har ikke mange sider igjen av den heller, noe som er synd, for det er nå det er mye som skjer.

Jeg blir muligens ferdig med både Du er død ogThe Tommyknockers i løpet av uka, og da skal jeg lese La oss håpe på det beste av Carolina Setterwall. Av baksidetksten å dømme, så tror jeg ikke det er min type bok, men baksideteksten klarte også å vekke interesse, og av en eller annen grunn ville jeg lese den uten at jeg vet helt hvorfor. Sånn er det med bøker noen ganger.

Hvis det blir tid til overs, skal jeg begynne å lese Tatovøren i Auschwitz av Heather Morris. Jeg har lest noen romaner som er basert på 2. verdenskrig tidligere, men det er ikke mange. Det er en grusom, men viktig tid å lese om. Så jeg grugleder meg til denne.

Ved siden av leser jeg Det jenter er lagd av, av Elana K. Arnold. Jeg rakk ikke å komme langt i den i helga for jeg leste mest i Du er død, men skal gi den mer tid i denne uka. Noen ganger får noen bøker mer oppmerksomhet enn andre. 

Det er da bøkene jeg skal lese i denne uka, og en av de nærmeste dagene kommer det et innlegg om hvilke bøker jeg skal lese i september. Tenkte å lage et innlegg om det til helga som var, men sjeldent at ting går som planlagt, men det er ennå mange dager igjen av september.😊