There was no one in the house and only two candles in the room
which had been so brilliantly lit. Her room was dim, with a shaded
candle by the be and another on the dressing-table. There was a
bottle of wine on the round table. It was very late when I poured out
two glasses and told her to drink to our happiness, to our love and the
day without end which would be tomorrow. I was young then. A short
youth mine was.
Wide Sargasso Sea er nok en bok jeg vanligvis ikke ville ha lest, hvis det ikke hadde vært for samlesing. Som tidligere student i allmenn litteraturvitenskap, burde jeg ha brydd meg mer om klassisk litteratur, og har jo lest noen. Noen romaner, men mest klassiske horror bøker.
Selv om jeg ikke har lest Jane Eyre, så kjenner jeg jo til historien siden boka blir ofte nevnt i ulike sammenheng. Man trenger heller ikke å lese Jane Eyre først, fordi synes at Wide Sargasso Sea står fint på egne ben.
Derfor velger jeg å ikke sammenligne Wide Sargasso Sea og Jane Eyre i denne anmeldelsen siden jeg ikke har lest Jane Eyre, og liker ikke å si så mye om bøker jeg ikke har lest selv. Synes at det blir litt feil.
En slags Jane Eyre fanfiction
Wide Sargasso Sea ble utgitt i 1966, og tar for seg forskjellige temaer som rasisme, mental helse, psykisk vold og klasseskille. Man møter Antoinette Cosway som har hatt en hard oppvekst. Hun har for det meste levd et isolert liv, og familien hennes er ikke spesielt populære, da faren hennes har vært tidligere eier av slaver. Livet blir heller ikke enklere for Antoinette i voksen alder. Hun er gift og det er et arrangert ekteskap med Mr. Rochester som man aldri får vite fornavnet på. Det er ikke et lykkelig ekteskap og det fører til at Antoinette blir mindre og mindre lik seg selv. Hun blir som kjent, kvinnen på loftet.
Wide Sargasso Sea er en svært kort bok. Selve handlingen er på bare 124 sider. Før det består boka av en lang introduksjon og sidene etterpå er forskjellige notater og informasjon. Utgaven jeg leste er fra Penguin Classics og de utgavene har jeg et noe anstrengt forhold til, siden bøkene deres ofte er fulle av fotnoter. Jeg liker fakta og slikt om bøkene jeg leser, men liker ikke bruken av fotnoter fordi de minner meg altfor mye om pensum og det forstyrrer leseflyten noe. Men det var den utgaven for meg som var enklest å få tak i.
Småtørr fortellerstemme
Dessverre ble jeg ikke helt fan av boka. Jeg likte deler av den, noen av temaene og stemningen, men for det meste ble det hele noe ensformig og ikke så veldig engasjerende. Rhys fortellerstemme ble noe tørr i lengden og karakterene ble altfor flate. Derfor brukte jeg noe tid på denne boka. Det kunne gå dager uten at jeg åpnet den, for det var andre bøker som fristet mer.
Likevel er jeg glad for å ha lest den for boka var ikke dårlig, og det er viktig å utvide horisonten som leser i stedet for å lese fra favorittsjangrene sine, hele tiden. Det var også spennende å lese om en annen tid.
Det morsomme med Wide Sargasso Sea er at den er som nevnt "forløperen" til Jane Eyre og i disse dager leser jeg The Thirteenth Tale av Diane Setterfield, hvor Jane Eyre også blir nevnt. Er det på tide å skjønne hintet at jeg bør lese den, eller? Jeg har litt lyst, men samtidig ikke siden det er feministisk litteratur, og feminisme har jeg aldri interessert meg for, noe jeg selvfølgelig burde. Har bare latt andre ta seg av det.
På norsk finnes boka i to utgivelser: Kreolerinnen på Thornfield Hall og Vide Sargasso.
Jeg leste denne sammen med Birthe.
(Bakpå):
Ingen baksidetekst
Originaltittel: Wide Sargasso Sea
Norsk tittel: Kreolerinnen på Thornfield Hall/Vide Sargasso
Forfatter: Jean Rhys
Sjanger: Roman
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 124
Forlag: Penguin Classics
Norsk forlag: Aschehoug/Pax
Utgitt: 1966
Min utgave: 2016 (Hardcover)
Lest: 09.12. 2021 - 30.01. 2022
Kilde: Fra min egen boksamling
Plot: 4 Kjekt å lese fra en annen tid og noen spennende temaer å lese om.
Tittel: 3 Kanskje ikk det som gjorde meg mest nysgjerrig på boka ...
Omslag: 1 Grusomt. Liker hverken fargekombinasjonene eller mønsteret som skal være flere blad inn i hverandre. Det ga ingen leselyst, i hvert fall.
Baksidetekst: Ingen baksidetekst. Det er samme dekor som forsiden.
Skrivemåte: 3 Ingen ny favoritt. Hun er god på stemning, men mangler noe flyt og karakterene blir noe flate.
Favorittkarakter: Antoinette fordi det er henne man blir mest kjent med og man får sympati for henne.
Persongalleri: 3 Ikke det sterkeste persongalleriet jeg har lest om, dessverre ... Det mangler dybde.
Slutten: 3 Det blir som forventet og ikke den sterkeste avslutningen jeg har lest.
Høydepunkt: Lettlest, mye stemning og hun får inn mange temaer på få sider.
Lavpunkt: Det blir noe langdrygt og tungtrødd i det hele. Grunnen til at jeg brutke så lang tid på å lese ut boka, var at det kunne ta flere dager før jeg åpnet den igjen.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022
Interessant anmeldelse, Ina! Jeg synes du får godt frem hva boken handler om, og det at du oppfatter den som lite engasjerende er, for meg, interessant ettersom jeg selv ble svært oppslukt av den. Men så er jeg jo fan av feministisk litteratur, og koblingen til Jane Eyre synes jeg er en dronning verdig fordi kvinnen på loftet får en stemme og en bakgrunn for hva som gjorde henne mentalt syk. Er enig i at omslaget ikke er helt slik at jeg hadde valgt boken ut fra det! Ellers er det absolutt spennende å lese om en annen tid, kultur og historie.
SvarSlettTakk, men heller den tynneste anmeldelsen jeg har kommet med. =) Det var en vrien bok å skrive om, spesielt siden klassiske romaner ikke er helt min gate. Men samtidig liker jeg å prøve forskjellig. Vet at du leser mer feministisk litteratur.
SlettMen det var kjekt å bli kjent med kvinnen på loftet og få vite mer om henne. En mental tilstand beskriver jo ikke en person. Synes at det blir feil Så det var kjekt å se noe av personligheten hennes.
Ja, det er et nitrist bokcover til tross for at det er oppmuntrende farger og har sansen for farger, men har sett covere som er mer spennende. =)
Håper på mer samlesing. Det er alltid interessant med deg.
Ja, det var virkelig fint å få mer kjøtt på beina når det gjelder kvinnen på loftet! Jeg drømte til og med om henne her en natt :D
SlettDet er kjekt å få frem litt personlighet, synes jeg. Har aldri drømt om en karakter fra en bok før. Morsomt. Skulle gjerne ha vært flue på veggen og høre hva dere diskuterte. Tror det hadde vært interessant. =)
SlettVeldig interessant Ina! Har aldri hørt om denne boken, men siden jeg har lest Jane Eyre ble jeg nysgjerrig på den. Tungtrødd er kjedelig, men hvor lang tid kan egentlig 124 sider ta liksom... hvis en prioriterer mener jeg. Du sier det er fanfiction, betyr det at denne boken er en slags gjendiktning av Jane Eyre? Ser det er ventetid på Kreolerinnen på biblioteket (det er den samme boken sant?)
SvarSlettTakk. Synes alt jeg skrever er stort sett kjedelig. =)
SlettDet tok meg nesten to måneder å lese boka, men så var jeg ikke 100 % engasjert. Jeg ville dog lese boka siden den virket interessant.
Det er ikke nødvendigvis fanfiction, men det føltes ut som det var en slags fanfiction. Det er jo ofte det når man låner en karakter fra en bok, film, et band, skuespiller osv. Det er på en måte en gjendiktning/førløper av Jane Eyre fordi Rhys låner en karakter fra Jane Eyre (kvinnen på loftet) bare at hun skifter navn på karakteren. Og Mr. Rochester har en fast rolle. Så det spørs jo hvordan man ser på det.
Kreolerinnen på Thornfield Hall heter den på norsk. Det er også en annen norsk utgave som heter Vide Sargasso. Håper du får tak i en av disse og få høre hva du synes om boka til slutt. For min del ble den sammenlagt noe tørr...