2. juli 2013

(Boken på vent) Historien om Pi av Yann Martel


Beathes Bokhylle arrangerer "Boken på vent" hver tirsdag hvor vi skal skrive om bøker som vi venter på skal bli publisert, ønsker oss eller bøker som vi allerede har og som bare venter på å bli lest.

Som i tidligere av disse innleggene skal jeg konsentrere meg om bøker jeg har lyst til og kommer til å lese i nærmeste fremtid. Dette for å gjøre det mer realistisk for meg selv:)

 Historien om Pi av Yann Martel
 (PS: Jeg har en annen utgave)

Dette handler boka om: (Teksten er hentet fra bokelskere.no)

Etter det tragiske forliset til et lasteskip, seiler en enslig livbåt av sted på det endeløse Stillehavet. Livbåtens overlevende mannskap består av en hyene, en sebra (med et brukket bein), en orangutang, en 200 kilos bengaltiger og Pi - en 16 år gammel indisk gutt som med udelt hengivenhet bekjenner seg til hinduismen, islam og kristendommen, samtidig. Scenen er satt for en eventyrlig beretning om dårskap og grusomhet, om tro, håp og kjærlighet.

Ordet pi får meg til å grøsse for når jeg tenker på ordet pi tenker jeg da automatisk på 3,14. Jeg og matte gikk absolutt ikke overens da jeg var elev. Det var et fag jeg virkelig kranglet meg gjennom og er glad jeg er ferdig med. Jeg er virkelig ikke et teoretisk menneske. Jeg og teori hører ikke sammen i samme setning:) 

Men denne boka handler (heldigvis!) ikke om matte. Pi er et indisk navn så jeg kan med andre ord senke skuldrene.

Historien om Pi er som kjent blitt til film som jeg har veldig lyst til å se, men som vanlig så ønsker jeg å lese boka først så lenge jeg vet at en film er basert på bok. Det er den riktige rekkefølgen for meg. Boka først, filmen senere:) Det virker som en spesiell og interessant historie som jeg gleder meg til å lese! Og forhåpentligvis kommer jeg til å lese den når høsten kommer (min favorittårstid!). Det er forresten litt høstaktig nå. Litt småregn nå og da og litt grått. Perfekt! Mangler bare skumringstimen. Den fineste tiden på hele dagen. Jeg vet ...jeg er temmelig sær, men jeg kan ikke noe for det.


29 kommentarer:

  1. Hehe, det tenkte jee også før ..ang PI.. Og så er det en helt annen betydning det har..
    Har boka liggende, og filmen var fantastisk.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Trodde nesten først at det var en roman om matteformler, men heldigvis var det ikke det:) Gleder meg til å lese boka og se filmen. Har sett traileren til filmen og den så lovende ut:)

      Slett
  2. Selv om solen titter frem akkurat nå så er det litt høstvær her også. Boken har jeg ikke lest og filmen har jeg ikke sett,men planene er der så en eller annen gang blir den lest( må bare få kjøpt den først også) Virker som en veldig bra bok. Ikke snakk om matte,det likte ikke jeg heller når jeg gikk på videregående for da ble vi nemlig hentet frem til tavlen for å gjøre regnestykker foran hele klassen og det ble en grusom affære for de (deriblant meg) som ikke var så flink i matte.Men når jeg tok etterutdanning i voksen alder så likte jeg det mye bedre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er glad jeg slapp å demonstrere matte på tavla. Da hadde jeg ikke hatt noe å bidra med, gitt. Husket godt det ene året på videregående, at den havle klassen jeg gikk i ville gå opp i muntlig matte og den andre halvdelen kom til å slippe å gå opp i eksamen i det hele tatt. Jeg var merkelignok på den lista hvor den ene halvdelen slapp eksamen. Det er vel den eneste gangen jeg har hatt gullhår i ræva. Hvis jeg måtte opp i matte muntlig så tror jeg ikke sensoren hadde blitt særlig imponert gitt:)

      Har heller ikke blitt gladere i matte i voksen alder, så der er du heldig. Jeg er bare glad jeg slipper mattetimer mer. Det var rett og slett grusomt:)

      Slett
    2. Ironisk nok kom jeg opp i matte året etter (skriftlig) og jeg strøk, men besto heldigvis da jeg tok opp faget på nytt.

      Slett
    3. Jeg tok økonomisekretærutdannelse i voksen alder og digget bedriftsøkonomi så det var nok det jeg skulle valgt den gangen i ungdommen i stedet for "politisk samfunnsfag". Det der med matten på videregående var helt grusomt og hver gang jeg måtte opp på tavlen hørte du bare de andre si: "Jaja,det var den mattetimen!" Det gjorde ikke akkurat motivasjonen noe bedre.. det er jeg glad er over.

      Slett
    4. Syns både mattetimene på ungdomsskolen og videregående var like grusomme. Ble umåtelig lei av uforståelige formler som dukket opp hele tiden:)

      "Greie" klassekamerater du hadde da. Hadde klassekamerater jeg også som hadde en tendens til å være spyydige om det meste, så skoletiden savner jeg ikke på noen som helst måte:)

      Slett
    5. Tror noen bare var litt lettet for da visste de at de slapp å komme opp,meg og en annen klassevenninne brukte jo faktisk hele timen også da så det var jo ikke tull sånn sett. Nei,det er ikke bare bare å være skoleelev og ja,mye med matten som var vanskelig og virket unødvendig å kunne på en måte?

      Slett
    6. Det har du jammen meg rett i, det var mye unødvendig innenfor matte vi måtte lære som vi ikke en gang har/får bruk for. Det er det som er det mest irriterende:)

      Slett
  3. Jeg så nettopp denne filmen og likte den virkelig godt. Der lærer en at navnet hans (til Pi) er ganske langt og at elevene på skolen kaller ham piss, eller noe sånn. Derfor lærer han seg hele tallet pi med alle sine desimaler for å skape seg et nytt kallenavn :-)
    Jeg begynte på denne boken men orket ikke fullføre den. Filmen derimot var nydelig :-) Ønsker deg en fin tirsdag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Pi høres jo ut som det engelske ordet Pee (som betyr tisse, å tisse) på engelsk så ikke rart gutten i boka blir mobbet for det navnet... Men du verden for et hodebry for gutten å skaffe seg et annet kallenavn:)

      Håper jeg får et bedre inntrykk av boka enn deg. Jge hater å avbryte bøker. Det har jeg sluttet med. Det gir meg bare dårlig samvittighet. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hatt lyst til å avbryte En vampyrs bekjennelser av Anne Rice som jeg har holdt på med i flere uker nå, men har bestemt meg for å holde ut til the bitter end:) Jeg liker å fullføre bøkene uansett hvor tregt det går:)

      Ha en fin tirsdag du også:)

      Slett
  4. Ah, denne boken har jeg også liggende på vent. Hadde egentlig planlagt å lese den for en stund siden. Men i et øyeblikk av kjedsomhet i et fly på vei over Atlanterhavet i mars, bestemte jeg meg for å se filmen, som var en av de få i utvalget på flyet som virket tiltalende. Jeg hater å se filmen før jeg har lest boken, så nå må jeg få den litt på avstand før jeg leser boken. Har hørt at boken skal være mye bedre enn filmen da ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bøkene er som regel bedre enn filmversjonene, så vi får se da:)Æ Jeg er like spent på begge delene:)

      Slett
  5. Her er en til som får frysninger når vi snakker om matte. Og jeg er enig, først bok så film... Jeg har sett traileren for filmen, og fikk ikke lyst å se den, så jeg er spent på å lese om boken, og hvordan den var.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, hvem får vel ikke frysninger av matte? hihi...
      Jeg likte det jeg så av traileren, men spennende med forskjellige oppfatninger:)

      Slett
  6. Har sett filmen, og den var flott :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå gleder jeg meg enda mer til både boka og filmen:)

      Slett
  7. Planen min var også å lese boka og se filmen etter på.. Men jeg klarte ikke å vente.. Så filmen.. Og har ikke mindre lyst til å lese boka for å si det sånn.. Syns filmen var god.. Og normalt er bøkene bedre.. Så ser frem til når eg får tid til å lese den :)

    Kos deg med boka :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Da må jo bare boka bli meget bra:) Gleder meg enda mer til å lese den nå:)

      Slett
  8. Filmen var veldig bra, men jeg kan tenke meg at boken vil gi en bedre opplevelse av funderingene :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Siden mange av dere påstår at filmen er meget bra, så må jo bare boka være lovende. Jeg kan ikke forstå annet:)

      Slett
  9. Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke har lest denne boka! OG helt enig: Bok først, SÅ film! Udiskutabelt og urokkelig!
    God sommer :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt det er flere som er enige om rekkefølgen:)
      God sommer til deg også, Pia:)

      Slett
  10. Denne har jeg også på leselista, men får bare aldri riktig "lyst" til å lese den, men jeg aner ikke hva det er som holder meg igjen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Har den samme følelsen. Jeg har veldig lyst til å lese boka for filmen ser fantastisk ut, men samtidig er jeg ikke sikker på om det er min type bok? Jeg vet ikke. Jeg bare grugleder meg! Har veldig lyst til å lese boka og gleder meg, men samtidig er det noe som holder meg litt tilbake. Litt splittet liksom. Jaja,,,vi mennesker er så rare.

      Slett
  11. Filmen er veldig flott- men som alltid; boka er uslåelig! Rett og slett fabelaktig, og jeg vil påstå at du kan glede deg til denne!

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå grugleder jeg meg enda mer - både til boka og filmen:) Litt risikabelt å ha forventninger også, vet jeg:)

      Slett
  12. Godt å høre det er flere ikke matematikere der ute, tall gjør meg svimmel. Takker å bukker for teknologien som regner for meg:) Pi har jeg også lyst å lese, men den er ganske lavt nede på leselisten siden det er så mange flere bøker jeg har mer lyst å lese, men en dag blir det dens tur. Kommer nok til å se filmen før jeg leser boken. Virker jo så fin!:) Angrer litt jeg ikke dro på kino, får den gjorde seg sikkert på stor lerret:) Kos deg med boken!:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei" Ja, matte var noe herk og tall generelt. Det rare er at jeg liker sudoku da. Her er det noe som skurrer?:) Jeg både gruer meg og gleder meg til å lese denne boka og håper den blir en fine leseopplevelse den dagen jeg tar fatt på den:)

      Slett