29. desember 2013

Gamer av Tor Arve Røssland - litt i det tynneste laget

Huset er tomt. Jeg løper opp trappen.
Putter første disken i pc - en.
Den første av fem. Det tar lang tid å installere.
Jeg chatter med Marius og Yngve underveis.
De har ikke kommet noe lenger.
Jeg gleder meg enormt til å komme i gang.
Kjenner du vennene dine godt nok?

En vennegjeng skaffer seg et nytt pc-spill de har ventet i en evighet på. Pc-spillet er et strategispill, og kan kobles opp på Internett. Der kan de spille det sammen. Spille det som et team og samtidig kommunisere med hverandre. Pc-spillet heter War of Faluza. Spillet er på flere nivåer og man kan oppnå mange magiske egenskaper desto lenger opp i nivåene de kommer. Vennegjengen blir meget hekta på dette spillet. Og når spillskaperne annonserer om å oppgradere spillet og at de som spiller det kan vinne pengepremier, oppstår det forandringer i vennegjengen og merkelige ting skjer, ikke bare i spillet, men også i virkeligheten ...

Tor Arve Røssland skriver om et tema som sikkert mange kan kjenne seg igjen i. Alle er eller har vært hekta på noe en eller annen gang i livet. Og fleste av oss har vel spilt ett Pc - spill en gang i livet som man har vært hekta på og som gjør at man glemmer både tid og sted. Selv har denne leseren aldri blitt bitt av den basillen. Har spilt noen pc- spill, Nintendo-spill osv ... oppgjennom årene og liker det godt, men har aldri blitt ordentlig hekta av det, men noen blir det, som i boka Gamer. Og hva skjer når mange blir hekta på det samme, samtidig? Gir det et positivt eller et negativt utfall? Dette er noe Røssland eksperimenterer med i boka.

Førsteinntrykket av boka var at den var smal og virket veldig lettlest. Det var den også. Boka består av bare 138 sider, og har så mange avsnitt at teksten ser diktformet ut. Skrivemåten er sparsom. Med det mener jeg at jeg savner mer beskrivelse av vennegjengen, hvordan de ser ut, og kanskje litt mer om fortiden deres sammen.

Gamer ble ingen sjokkerende eller overraskende leseopplevelse for denne leseren. Mye var forutsigbart, nesten litt for forutsigbart, men kanskje den rette målgruppen og spesielt de som spiller mye spill på pc selv, vil like boka bedre?
Bakpå:

En venneflokk blir oppslukt av det nye pc - spillet War of Faluza.
De danner et guild sammen med den erfarne spilleren Will, og spillet om de store pengepremiene kan begynne. Lagånd og vennskap blir satt på harde prøver.
Og når merkelige ting begynner å skje også utenfor spillet, sprer uroen seg ....

THE GAME IS ON
Originaltittel: Gamer
Forfatter(e): Tor Arve Røssland
Sjanger: spenning, thriller
Målgruppe: Ungdom
Antall sider:
138
Forlag:
Mangschou
Utgitt: 2011
Min utgave:
2011 (Innbundet)
Lest:
25.12 2013
Kilde:
leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot:
3 (Skremmende tanke på hva som kanskje kan skje når man er hekta på noe).
Tittel:
3 (Kort og greit. Passer til innholdet).
Omslag:
4 (Småtøff og beskrivende).
Baksidetekst:
3 (Kort og grei. Får ikke helt de store forventningene, men får likevel lyst til å lese boka).
Persongalleri:
3 (Savner litt mer beskrivelser av karakterene. De blir litt for mye pappfigurer for min del).
Skrivemåte:
3 (Kort og greit. Litt sparsom).
Favorittkarakter:
Ingen, egentlig. Ble ikke godt nok kjent med dem til å bry meg om noen av karakterene.
Slutten:
2 (Litt for forutsigbar for min del).
Høydepunkt:
Spilleavhengigheten deres beskrives realistisk i mine øyne.
Lavpunkt:
Savnet mer beskrivelse av personene. Gitt dem mer tid.
Terningkast:
3
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2013


14 kommentarer:

  1. Det er et interessant tema boken tar opp, og kanskje verdt å lese bare pga det? Selv om boken er lettlest og forutsigbart, mener jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har rett i det, men likevel savnet jeg litt mer dybde, til tross for at boka tar for seg et aktuelt tema.

      Slett
  2. Ja, jeg liker også at personene trer frem som levende slik at jeg blir kjent med dem, synes det er viktig for helhetsopplevelsen og at historien skal være troverdig. Jeg leste et intervju med en forfatter (kan dessverre ikke huske hvem) som hadde bestemt seg for å ikke skrive mye om selve personene, og nå irriterer det meg at jeg ikke leste det grundigere for å få vite hva som gjorde det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er også avhengig av gode personbeskrivelser i bøker. Aner ikke hvorfor. Men vil gjerne vite hvordan de ser ut, hva de har på seg, vise oss sinntilstanden de er i osv. Da blir det mye enklere å forestille meg personene. Da blir alt mer levende og jeg mer engasjert. Jeg vil ha levende personer i bøkene mine, ikke pappfigurer:)

      Slett
    2. Ja, det blir mye mer levende og engasjerende når vi får vite mer om personene, utseende og tankeliv, i stedet for kun handling.

      Nå har jeg lest ferdig Odinsbarn, og er helt enig med deg i at det er en sterk debutbok og gleder meg også til fortsettelsen. Hulder har jeg også lyst til å lese, men først blir det Song for Eirabu.

      Ønsker deg et godt nytt leseår :)

      Slett
    3. Det ser ut til at vi er enig om mye, og det er jo bra, for som regel er det veldig sjeldent noen er enig med meg uansett hva det gjelder. Er ikke vant til at noen er på samme "team" som meg:)

      Gleder meg til å lese din anmeldelse av Odinsbarn. Jeg er også kjempespent på fortsettelsen. Det er ikke ofte man kommer over gode debutantbøker.

      Beklager også mine noe sene svar, er hos foreldrene mine for tiden og kommer hjem til meg selv senere i dag(onsdag). Hos foreldrene mine har jeg med nettbrett for å holde meg oppdatert, og nettbrett er kjhekke, men liker ikke å skrive med nettbrett. Er ikke helt komfortabel med det. Har både touch telefon og nettbrettet består av touch tastatur, selv foretrekker jeg fysisk tastatur. Jeg er vel litt gammeldags av meg:)

      Ønsker deg også et riktig godt leseår og ser frem til flere anmeldelser. Godt at leselysten er tilbake. Blir så rådvill når den er borte:)

      Slett
    4. Ja, det er fint å ha noen som er på samme kanal :)

      Innlegget om Odinsbarn er klart så du kan gjerne titte innom på bloggen. Det gjør ingenting om svarene er sene, bedre sent enn aldri som det heter :)
      Nettbrett har jeg ikke forsøkt, men jeg innbiller meg at det er som mobilen, bare større.

      Slett
    5. Skal stikke innom bloggen din og lese omtalen.
      Ja, ikke sant?:)

      Nettbrettet bruker jeg bare som regel når jeg er hos foreldrene mine for å få tilgang på surfing, men når jeg er hjemme hos meg selv foretrekker jeg å bruke min stasjonære pc. Liker ikke å taste mye på nettbrettet for er ikke vant til å trykke på tocuh tastaturet. Det er så uvant. Greit å bruke den for å surfe litt, men for å skrive blogginnlegg og gjøre mer skriving foretrekker jeg vanlig pc istedet for netbrett. Går så mye fortere:)

      Slett
  3. Ja, jeg kan tenke meg at det går fortere å skrive på pc-tastaturet. Nettbrett virker supert til surfing, og lesing av bøker. Jeg er nok litt old fashion og har har ikke tenkt å skaffe meg et, men det kommer nok i hus etter hvert.

    SvarSlett
  4. Syns det er kjekt å ha begge deler. Nettbrettet er kjekt å ha med seg når jeg drar til foreldrene mine. Den er som sagt kjekk å surfe på, lese bøker og se filmer. Men skal jeg gjøre noe mer avansert, spesielt mye skriving da foretrekker jeg vanlig tastatur. Så sånn sett er jeg også litt gammeldags:)

    SvarSlett
  5. Anonym17:24

    hva er temaet i boken?

    SvarSlett
  6. Anonym10:45

    hva heter hovedpersone og hva heter lillebroren?

    SvarSlett
    Svar
    1. Temaet er veldig lett å finne ut av når man leser boka, og har ikke tenkt å hjelpe til hvis du fisker etter hjelp med en skoleoppgave. Det må man gjøre selv:)Boka er kort og enkel å komme seg gjennom, så det klarer du;) Det er ikke meningen å være frekk, men jeg gjør ikke skolearbeid for andre. Jeg står for ærlig arbeid.

      Slett
    2. Så jeg håper virkelig ikke at du skriver av:)

      Slett