Frimurernes hemmeligheter: Fortalt fra innsiden av Roger Karsten Aase - tørr oppsummering

Så klappet han meg på skulderen med hånden sin, gikk ut og smelte døren hardt igjen.     Ja, ja, tenkte jeg. Blir det ikke verre enn dette, skal jeg nok klare meg. Det var slettes ikke slik jeg hadde forestilt meg opptagelsen i frimureriet. Jeg følte ikke at hodeskallen og de korslagte beina gjorde meg redd eller ille til mote; kanskje fordi jeg var så anspent fra før.

Er frimurere til å stole på?

Husker jeg så en dokumentar om denne fofatteren (tror det var gjennom Tv-programmet "Dokument 2")? Jeg er ikke sikker. Det er en god del år siden jeg så programmet om forfatteren på Tv. Uansett, i  dokumentaren fortalte han om de dystre sidene av losjen og demonstrerte noen av mange ritualene. Og da jeg fikk nyss i at han også har gitt ut en bok om hans femten år som frimurer, ble jeg selvfølgelig nysgjerrig, og ville så gjerne lese den, for har alltid syntes at frimureri virker både tåpelig og fascinerende.

Roger Karsten Aase forteller åpenhjertlig hvordan han først og fremst ble medlem i losjen i Trondheim. Det begynte da han mistet en av sønnene hans i en tragisk ulykke, og han og kona mistet omsider deres felles venner, nesten alle. De visste ikke hvordan de skulle behandle disse to etter denne ulykken og han og kona følte seg fort isolert. Men gjennom en venn som allerede var medlem i losjen begynner å snakke til Roger om losjen og får ham interessert. Denne kameraten blir hans fadder og Roger Karsten Aase tilbringer de neste femten årene i losjen. Der oppdager han både positive og negative ting som med alt annet.

I boka beskrives det i detalj hva mennene i losjen har på seg, alle ritualene, gradene og møtene. En del hemmelighetsskremmeri er det også.  Aase gjør som tittelen lover, og gir en detaljert beskrivelse om hans tid i losjen. I et av ritualene måtte han blant annet ligge i en likkiste(!). Og mange av ritualene er ganske langdryge og veldig nøye utført. Det blir litt drøyt å lese alle disse ritualene side opp og side ned for ikke alle er like spennende, dessverre. Og Aase har dessverre heller ingen spennende skrivemåte. Han skriver veldig rett frem og oppsummerende. Skjønner jo at det er poenget siden dette er en dokumentar om hans tid i losjen, men likevel, skulle ønske at boka ble skrevet på en litt annerledes måte. Dokumentar blandet med fiction eller noe. For denne leseren ble forfatterens skrivemåte litt vel tørr, gjentagende og noe platt. Savnet mer intensitet.

Dette blir en kort anmeldelse fra min side for denne boka er noe som handler mye om det samme, og jeg er redd for å røpe noe. Alt i alt var dette en bok som ikke var så sjokkerende og en del visste jeg fra før. Og jeg bruker egentlig ikke så lang tid på å lese ut en bok, men denne ble såpass tørr og en smule kjedelig at denne boka kom litt på sidelinjen til andre bøker jeg heller ville lese/konsentrere meg om. Ikke helt den store leseopplevelsen jeg hadde håpet den ville bli, men grei nok.

Usikker på om du kjenner noen som er frimurer eller ikke? Se etter om de bærer den spesielle ringen som er på bokomslaget. Den må de ha på hele tiden:) Jeg har i hvert fall ikke tenkt å bli medlem av noen sekt/brorskap. Det hadde tatt seg ut.

Bakpå: Roger Aase ble tatt opp i Den Norske Frimurerlosjen i 1993. Ti år senere hadde han steget til niende grad, og han var Delegert Mester. Men da var han på vei ut av det hemmelige brorskapet. Regelmessig møtes menn over hele landet til seremonier og sammenkomster. Et særtrekk ved det meste som foregår i losjen, er at det er hemmelig for resten av samfunnet. Selv ikke familien til medlemmene skal vite hva som foregår der. Aase er en av de få utmeldte frimurere i Norge. I denne boka forteller han om livet på innsiden, fra opptagelsen, utallige seremonier han deltok i, og om det sosiale livet i losjen, som utgjorde en stadig større del av livet hans. Frimurerlosjen har rundt 19 000 medlemmer i Norge.

Originaltittel: Frimurernes hemmeligheter: Fortalt fra innsiden
Forfatter(e): Roger Karsten Aase
Sjanger: selvbiografi, dokumentar
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 473
Forlag: Kagge
Utgitt: 2009
Min utgave: 2009 (Innbundet)
Lest: 28.11. - 23.12. 2013
Kilde: Kjøpt
Plot: 5 (Spennende, endelig skal det bli interessant å vite mer om frimureri og deres ritualer).
Tittel: 4 (Beskriver jo innholdet godt, men litt småkjedelig tittel også).
Omslag: 3 (Symbolsk, men veldig kjedelig).
Baksidetekst: 3 (Tja, det virker jo spennende i grunn).
Persongalleri: 3 (Kjedelig beskrevet).
Skrivemåte: 3 (Veldig rett frem skriving og tørt. Hvor er intensiteten og spenningen)?
Favorittkarakter: Ingen.
Slutten: 3 (Så som så).
Høydepunkt: Noen av ritualene var litt engasjerende å lese om. Må innrømme det.
Lavpunkt: Ikke helt den boka jeg hadde håpet den ville være.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2013

---