Viser innlegg med etiketten Yann Martel. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Yann Martel. Vis alle innlegg

4. januar 2014

Oppturer og nedturer i bøkenes verden 2013 - kort oppsummering

Dette er kanskje ikke akkurat en årskavalkade, men heller en slags de beste bøkene jeg leste i 2013 og bøker som skuffet, så det er ikke akkurat noen spennende liste, men jeg er ikke kreativ nok til å lage avanserte årskavalkader, så det blir heller en opptur og nedtur oppsummering av noen av bøkene jeg leste i fjor.

Jeg velger å ha med ti bøker på denne lista som jeg leste i 2013. Fem av de beste og fem som skuffet. For jeg orker bare ikke å velge de beste bøkene fra hver eneste sjanger osv som mange andre har gjort. Det orker jeg bare ikke. Så jeg lager heller en kort og grei liste over bøker jeg likte og bøker som var skuffende. Enkelt og greit.

I 2013 var det tredje året på rad jeg ikke klarte å lese 100 bøker. Det ble bare 82, og jeg skal prøve å få til å lese 100 bøker i år også. Jeg har jo så mye tid til overs og mange bøker som skal leses, så en gang skal jeg klare dette målet.

Men tilbake til lista, og jeg begynner med de beste bøkene jeg leste i 2013. Ikke alle kom ut i 2013, alle bøkene på bøker jeg likte og bøker som skuffet, består både av bøker som ble utgitt i  2013 og som er eldre, bare så dere er klar over det.


De beste bøkene jeg leste i 2013, og som gjorde mest inntrykk:



Middagen - Herman Koch

Nei, dette er ingen kokebok med fancy oppskrifter. Kokebøker er jeg ikke interessert i for jeg liker ikke å lage mat. Det er noe av det kjedeligste jeg gjør.

Tro det eller ei, men Middagen er en psykologisk thriller.
Ekteparene Paul og Claire, Serge og Babette spiser middag sammen en kveld på en veldig fin restaurant der man må bestille bord flere måneder i forveien. Serge er kjent i miljøet siden han kanskje blir Nederlands neste president. Så langt ser det lovende ut. Broren hans Paul ser ikke frem til denne middagen. Han har nettopp oppdaget noe på en videosnutt som involverer sønnen hans, Michel, og en av sønnene til Serge og Babette. Guttene har begått en forferdelig kriminell handling. Videoen blir vist på TV med uklare bilder, men som faren til Michel sier i boka, så kjenner han igjen sønnen sin overalt, og han kan ikke forstå at det er han som er med i videoen og gjør noe så rystende. Han vet ikke om kona Claire kjenner igjen sønnen på videosnuttet og dermed velger han å ikke si eller spørre henne om hun vet at det er sønnen deres som er en av guttene på videoen. Samtidig er sønnen til broren hans involvert. Har broren hans, politikeren, også sett klippet og gjenkjent guttene? Skal Paul nevne saken under middagen eller skal han bare holde kjeft? Han står overfor et vanskelig valg.
En fantastisk bok om typiske foreldre som vil tro det beste om barna sine uansett hva de gjør.

Noen som kjenner seg igjen? ....

Hele anmeldelsen av Middagen kan dere lese her.



127 hours: Between a rock and a hard place - Aron Ralston

Boka er basert på en sann historie, og skrevet av han som overlevde denne tragiske situasjonen. Ralston er en eventyrer og elsker å utforske forskjellige steder, gjerne på egenhånd. Det er da han kjenner ordentlig på friheten, som han elsker så høyt.

 En dag i 2003 velger han å dra på en oppdagelsesreise helt for seg selv uten å fortelle venner eller familie. Han drar til Gran Canyon hvor han skal boltre seg med fin utsikt og spennende ekspedisjoner. Han møter på to jenter under reisen og etter hvert blir han overlatt til seg selv igjen. Det er da den tragiske ulykken skjer. Idet han velger å undersøke en dyp sprekk som han klatrer ned i, tar han med seg en svær stein på flere tonn, som setter den høyre armen hans i klem mot veggen. Der blir han værende i flere dager, og han er nødt til å ta et valg som få av oss ville ha gjennomført i virkeligheten.

Boka er også filmatisert. Den ble filmatisert i 2010 med James Franco som spiller Aron Ralston. Jeg har sett filmen. Den er ikke så verst, men boka er selvfølgelig bedre.

Hele anmeldelsen om boka 127 hours kan dere lese her.


Historien om Pi - Yann Martel


Hvordan beskriver man en magisk bok med verdighet uten å overdrive?

Til tross for at denne boka ikke har noe med magi å gjøre, så oser den av nettopp det. Grunnen? Boka består av originalitet og tok meg med storm. Det er det ikke alle bøker som gjør.

Pi, broren, og foreldrene hans blir med på et skip for å frakte dyrene fra dyrehagen de eier i India til andre dyrehager i Amerika. Men en natt våkner Pi over at noe ikke stemmer. Skipet står i fare for å synke og på en eller annen måte havner han i en livbåt. Han deler livbåten med en sebra, hyene, orangutang og en bengaltiger. I livbåten speider Pi etter tegn til land, men alt han ser er hav, hav og atter hav. Vil han overleve i denne livbåten og vil de overleve hverandre, spesielt med tanke på at at han deler livbåten med en bengaltiger?

Dette er en bok som er en blanding av psykologisk thriller og filosofi. Og det er en bok som hjemsøker leseren lenge etter man er ferdig med boka. Den sitter godt i meg ennå selv om det er en stund jeg leste den. Det er en bok som er vanskelig å glemme, men så glemmer jeg aldri handlingen i en bok jeg har lest, men denne sitter i på en spesiell måte.

Boka ble filmatisert i 2012. Jeg så filmen på Tv på en av C More kanalene, og må innrømme at boka var bedre. Jeg blir nesten alltid skuffet over å se filmatiserte bøker. For når jeg har lest bok og ser filmatisering senere, blir jeg nesten alltid skuffet for det blir ikke som jeg har forestilt meg. Det er så typisk. Men å lese boka først og se filmen senere så lenge jeg vet at en film er basert på en bok, er den riktige rekkefølgen først. Jeg bare må lese boka før jeg ser filmen. Jeg er litt sær sådan.

Hele anmeldelsen av Historien om Pi kan dere lese her.

Vinter i Maine - Gerard Donovan

Noen dyreeiere er virkelig noe for seg selv.

Ofte dukker det opp saker om dyr som blir mishandlet på det groveste, dyr som blir dumpet av eierne sine fordi de skal på ferie eller dyr som blir skutt og drept uten grunn. Det er grusomt. Og det gjør denne leseren forbanna! Dyr fortjener å bli behandlet med respekt!

Denne boka er om en dyretragedie og hovedpersonens store tap. Julius Winsome er 51 år, ensom, bor i et hus langt inne i skogen og han er stor fan av Shakespeare. Huset ser nok mer ut som en hytte enn et hus, men det er hjemmekoselig og han er oppvokst med faren der. Han overtar huset når faren hans dør og han tilbringer dagene der til å fyre godt opp i ovnen, drikke masse te og lese bøker. Faren hans var en boksamler og veggene er dekket med den ene bokrekken etter den andre, så det er rikelig med lesestoff. Som selskap har han hunden Hobbes, som han betrakter som en kompis. En dag når Julius kaller på ham, dukker han ikke opp, noe som gjør ham urolig siden hunden alltid er i nærheten. Senere finner han hunden skutt og drept. Julius vet han bor i et populært jaktområde, men jegerne vet det er hus og folk der. Var skuddet tilfeldig eller var det av råskap? Julius bestemmer seg for å ta saken på egen hånd ...

Dette er vel en av de særeste bøkene jeg leste i fjor, men sære bøker kan være perler de også.

Hele anmeldelsen av Vinter i Maine kan dere lese her.


Killing MR Griffin - Lois Duncan

Ikke alt går etter planen...
Om en lærer som terroriserer elevene sine og gjør som han gjør for at de skal yte sitt beste. Men enkelte av disse elevene tar det ille opp, og bestemmer seg for å gjøre noe med det. En vennegjeng får nok av Griffins strenghet og kvasshet, at de planlegger en hevn som skal få ham til å kjøle seg ned. Men kommmer det til å funke?
Ja, Lois Duncan er samme forfattersom skrev boka og som ble en kjent skrekkfilm tittel I know what you did last summer.

Men boka Killing MR Griffin er ikke en helt ukjent bok den heller. En god psykologisk thriller for ungdom, men boka egner seg også godt for voksne. 

Selv om Killing MR Griffin var en av de beste bøkene jeg leste i fjor, så var det noe med den som skuffet meg. Boka kom ut i 1978, men min bok er modernisert. Forfatteren valgte å modernisere boka ved å gi karakterene i boka både mobiler og Internett. Skjønner ikke vitsen med det? Det fantes da en tid uten mobiler og Internett. At hun valgte å skrive boka på nytt, modernisere den, virker tåpelig for meg.

Killing MR Griffin ble filmatisert i 1997. Den har jeg sett og den var fryktelig dårlig. Les heller boka!

Hele bokanmeldelsen av Killing MR Griffin kan dere lese her.


Bøkene som skuffet:
Gone girl - Gillian Flynn

Boka er gitt ut på norsk med tittelen: Flink pike.

Ikke alle ekteskap er like gode ...

Nick og Amy har nettopp flyttet fra New York for å starte sitt nye liv. De har begge mistet jobbene deres, og Nick bestemmer seg for å starte en bar på nystedet. Han låner penger av Amy for å oppnå drømmen og kaller baren ironisk nok for The Bar. Selv er ikke Amy interessert i å ta en del av den jobben. Hun er utdannet psykolog og jobbet for et magasin hvor hun laget psykologiske tester som leserne kunne ta for moro skyld. Men etter å ha mistet jobben blir hun hjemmeværende selv om hun og Nick ikke har barn. Hun blir likevel sett på som en ideal kvinne etter Amazing Amy bøkene hun skrev da hun bodde i New York samtidig som hun skrev disse quizene i magasinet hun jobbet for.
En dag forsvinner hun fra hennes og Nicks sitt nye hjem, på selveste bryllupsdagen. De har vært gift i fem år og Nick blir mistenkt av politiet med en gang. De tror det verste har hendt Amy og som i fleste kriminelle saker, er politiet sikker på et det er ektefellen som står bak det hele. Er det virkelig sånn og hvorfor?  

Denne forfatteren har blitt rost opp i skyene verden over, og selvfølgelig ble jeg jo nysgjerrig jeg også. Boka ble skrytt av mange verden rundt med ord som: original, spennende, nyskapende osv. Men da jeg leste boka ble jeg skikkelig skuffa. For det første syntes jeg ikke at boka var original i det hele tatt. Jeg har lest mange lignende psykologiske thrillere, og karakterene var dårlig beskrevet. Nærmest pappfigurer. Så dette er en typisk bok som blir "overhyped", og jeg ble kjempeskuffet. Alt i alt husker jeg at den var kjedelig og oppskrytt.

Hele anmeldelsen av Gine girl kan dere lese her.

The fault in our stars - John Green

På youtube er det mange folk som anmelder bøker på video og de kalles for Booktubers. I hele fjor snakket de om denne boka og John Green ellers. De snakket nesten ikke annet om forfatteren John Green. Og John Green ble også kjent etter hvert her i Norge også, og fikk en del norske fans, men jeg er dessverre ikke en av dem. For jeg falt ikke for denne boka som mange andre gjorde, dessverre.

Dette handler boka om:

Hvem sier at livet er en dans på roser?

Hazel er en 16 år gammel jente med kreftdiagnose. Hun isolerer seg ofte inne på rommet, noe som gjør foreldrene hennes meget bekymret og melder henne på en support - gruppe for ungdom som deler hennes tilværelse; ungdom med kreft. Hazel har ikke lyst, men skjønner hun ikke har noe valg. Å bli medlem av den samtale gruppen viser seg å ikke være så dumt likevel. For der møter hun en fyr som tar henne med storm og forandrer tilværelsen hennes fullstendig.

Mange snakket om hvor emosjonell de ble av denne boka og boka er jo selfølgelig trist, men jeg blir aldri trist av bøker. Og har aldri opplevd at en bok får meg til å gråte. Jeg er sikkert en kald fisk. Uansett, jeg likte den bare ikke så godt som mange andre gjorde.

Vet ikke om den allerede har blitt filmatisert eller om de holder på å spille inn, men det skal visstnok bli en filmatisering av den.

Hele anmeldelsen av The fault in our stars kan dere lese her.

Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant - Jonas Jonasson

Det er ingen spøk å fylle 100 år!

Tittelen forlarer egentlig alt og jeg syns tittelen er herlig! 
Syns også hovedpersonen, Allan er herlig som klatrer ut av vinduet på sin spesielle dag. Han vil nemlig ikke feire den store dagen og impulsivt rømmer han fra aldershjemmet på nettopp denne dagen. Før han aner ordet av det, klatrer han ut gjennom vinduet og står plutselig i blomserbeddet i tøfler istedet for sko. Han vurderer å krype inn igjen for å ta på seg skoene, men nøyer seg med tanken om å være fornøyd over at han er godt påkledd ellers og har noen sedler i lomma. Det bør holde og langer i vei uten noen mål og mening. På sin uplanlagte ferd møter han forskjellige personer som han både frivillig og ufrivillig slår lag med, og de møter på det ene problemet etter det andre. Etterlyst av politiet blir de også. Hvordan vil dette "ville eventyret" ende? Parallelt med den moderne flukten til Allan får vi også tilbakeblikk fra hans lange liv. Og han har visst opplevd det ene og det andre.

Jeg vet ikke hva det er med meg og humorbøker. Det er nok en sjanger jeg er skeptisk på. Jeg er ikke spesielt glad i humorbøker og ikke komedier på film heller. Liker noen, men det har sikkert seg sikkert av at jeg er ikke noen som ler av hva som helst. Jeg har det ikke lett for å le. Det er bare sånn jeg er.

Selv om tittelen og hovedpersonen er litt herlig, så syns jeg ikke at selve historien var noe særlig morsom. Jeg vet at poenget med historien skal være surrealistisk, men likevel. Syns egentlig det meste ble litt vel tåpelig for min del.

Boka ble filmatisert i 2013, og jeg tror ikke jeg kommer til å se den. Som sagt er jeg litt skeptisk til humor/komedier...

Hele bokanmleldelsen av Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant kan dere lese her.

Unrest - Michelle Harrison

Grøssere, psykologiske thrillere og mørk generelt er jo favorittsjangrene mine selv om jeg leser mye variert så denne hadde jeg høye forventninger til og jeg vet at høye forventinger er ikke særlig bra å ha, for da blir skuffelsen desto større og det stemte angående denne boka. Den ble ikke som jeg hadde tenkt.

Dette handler boka om: 

Når man leser mye fra samme sjanger, er det lett å forvente noe mer ...

Ungdomsbøker har eksplodert de siste årene, spesielt bøker blandet med fantasy, horror og overnaturligheter. Og det virker som om den ene ungdomsboka etter den andre blir filmatisert. Dette er ingen bok som skal bli filmatisert, og er kanskje noe litt ukjent, men passer inn i popularitetslitteratur som ungdom leser i dag. Jeg leser bøker både for voksne og ungdom. Ja takk, begge deler, men foretrekker nok bøker for voksne. Det gjorde jeg vel også da jeg selv var ungdom. Jeg ville da gjerne lese grøss og krim som var beregnet for den voksne målgruppen.

Til å være en spenningsbok med grøssende elementer i seg, ble jeg meget skuffet og opplevde boka som kjedelig.

Hele anmeldelsen av Unrest kan dere lese her.

Drømmegjengeren - Samantha Shannon

Handlingen foregår i London og året er 2059. Paige har en evne/jobb som hun skjuler godt for faren sin. Hun kan nemlig gå inn i andres sinn. Evnen hennes kalles for drømmegjenger. Hun lever i et dystopisk samfunn og en dag blir hun tatt til fange og fraktet til Oxford. En by som har blitt holdt skjult i 200 år. Der møter Paige likesinnede og hun lærer seg selv og andre å kjenne på en voldsom og ummenneskelig måte.

Jeg likte konseptet en smule, men det var bare det at mye skjedde for mye at boka/historien blir på en måte kvalt. Det dreper selve spenningen med mye forklaringer fra forfatterens side. Opplevde boka som masete. Jeg vet at dette er første bok i en serie, men jeg kommer nok ikke til å lese fortsettelsen siden den første boka ikke fenget.

Hele anmeldelsen av Drømmegjengeren kan dere lese her.


Det var den listen. En litt kjedelig liste, men, men ville heller gjøre det på denne måten i stedet for en endeløs årskavalkade. En liten oppsummering for meg selv.

Og tenker også at 2014 kommer til å by på både oppturer og nedturer i bøkenes verden. Sånn er det jo med alt.

Men nå skal jeg prøve å legge meg før natta er over. Prøver å legge meg til "rett tid" hver natt, men det prosjektet er jo helt håpløst. En evig forbannelse det der.

Hvis dere har lest noen av disse bøkene, så kom gjerne med innspill. Tar i mot både positive og negative innspill. Det er tross alt lov å slakte bøker også. Man kan jo som sagt ikke like alt. Det er det som er spennende med bøker. Man vet ikke hva man kommer over.


4. september 2013

Månedens Bokanbefaling (august)

September er allerede i gang og jeg er litt forsinket med "Månedens Bokanbefaling".

August var en produktiv lesemåned for min del, og jeg fikk lest unna en del bøker. Og jeg fikk også lest litt fra forskjellige sjangre.

Disse bøkene rakk jeg å lese i august:

Sirkelen - Mats Strandberg & Sara B. Elfgren
Bli best med mental trening - Erik Bertrand Larssen
Unrest - Michelle Harrison
Marg&Bein: Dødens ansikt - Jon Ewo
Historien om Pi - Yann Martel
The Hunger Games - Suzanne Collins
Den siste lærling: Heksenes hevn - Joseph Delaney
Død i morgen - Peter James

8 bøker, slett ikke verst, men jeg er heller ikke helt fornøyd, dessverre. Jeg kunne godt ha tenkt meg å lese minst 10-15 bøker i måneden. Jeg vet ikke om jeg har konsentrasjon til det, men jeg skal prøve. Juli er den store lesemåneden så langt med hele 9 bøker. Jeg skal i alle fall få til 10-12 i måneden før året er omme.

I august ble det veldig varierende lesestoff kan man si. Forskjellige sjangre og forskjellige målgrupper. Men jeg er en leser som trenger variasjon, så hvorfor ikke? August var en god lesemåned, ikke bare antall bøker som ble lest, men også angående kvalitet. Koste meg med mange av de bøkene på lista selv om jeg ikke likte absolutt alle like godt, men sånn er det bare. Man kan ikke like alt.

Boka som skilte seg ut på flere plan i august:

Historien om Pi - Yann Martel

Bakpå:

En utrolig reise


Etter det tragiske forliset til et lasteskip seiler en enslig livbåt av sted på det endeløse Stillehavet. Livbåtens overlevende mannskap består av en hyene, en sebra (med et brukket bein), orangutang, en 200 kilos bengaltiger og Pi - en 16 år gammel indisk gutt som med udelt hengivenhet bekjenner seg til hinduismen, islan og kristendommen, samtidig. Scenen er satt fpr en eventyrlig beretning om dårskap og grusomhet, om tro, håp og kjærlighet.
   Historien om Pi er en hyllest til fantasien, fortellerkunst av et så sjeldent kaliber at den "vil få deg til å tro på Gud," for å si det med juryen som tildelte romanen Booker-prisen for 2002. Hva mer kan en leser be om?

Denne historien er i sannhet betagende fantastisk og uimotståelig sjarmerende.
VG

Spennende, begavet fortelling om fantasiens og den gode historiens kraft.
ADRESSEAVISEN

Eksotisk, fantasifull og utsøkt godt fortalt beretning om troen på livet og kampen mot frykten
.
AFTENPOSTEN
 

En fantastisk og fæl bok på samme tid. En av de beste bøkene jeg har lest i år. Og det er en sånn bok som sitter i meg lenge etter den er ferdiglest. Det er ikke ofte det skjer med meg. Sånne bøker liker jeg. Bøker som hjemsøker leseren lenge etter at boka er ferdiglest. Da har den gjort inntrykk. Istedet for å gjenta om hvor og hvorfor denne boka er så fantastisk, kan dere heller lese hele omtalen her!

Håper jeg får til å lese like mange i september også, men aller helst enda flere. Må jo sette litt krav til seg selv.

23. august 2013

Helgelektyre(7)

Du og du så tregt tiden går. Mange snakker om hvor fort tiden bare raser av sted, mens jeg syns at tiden bare snegler seg av sted. Men merkelig nok er det helg igjen. Det er tid for å oppsummere uka og hva som skal leses i helga.

Har bare lest to bøker denne uka så langt, men håper å få lest ut tre bøker før uka er omme. Jeg blir aldri fornøyd før jeg får lest tre bøker i uka og det har jeg som regel gjort i det siste, bortsett fra forrige uke da leselysten forsvant, men som heldigvis kom tilbake etter noen få dager.

Tidligere denne uka leste jeg ferdig denne:

Historien om Pi - Yann Martel

En bok som jeg vegret meg litt for å lese. Trodde ikke det var en sjanger for meg, men dette er en av de få bøkene som har tatt meg med storm her i livet. Her kan du lese hele omtalen! Les boka sier jeg bare. Den er bare fantastisk!
Og i natt leste jeg ut denne:
The hunger games - Suzanne Collins

Jeg vel omtrent en av de siste som har lest The hunger games. Men bedre sent enn aldri! Jeg skjønner hvorfor denne boka/trilogien (jeg har bare lest den første boka ennå) er så populær og alt det der, men jeg falt dessverre ikke helt pladask for den, dessverre. Hvorfor, er jeg ikke helt sikker på. Jeg ble vel ikke bitt av denne The hunger games - bakterien som mange andre lesere her i verden. Men omtale kommer enten i helga eller neste uke. Jeg har sluttet å love noe som helst med den formen jeg er i nå, så omtalen kommer når den kommer. Så følg med!

Så jeg har fått lest litt denne uka så langt. Og i helga skal jeg begynne på:
 Den siste lærling: Heksenes hevn av Joseph Delaney

 Den første boka av en serie, men er høyst usikker på hvor mange den serien består av. Noen som vet? Jeg var så heldig å få den boka som leseeksemplar av Aschehoug tidligere i sommer. Gleder meg til å begynne på boka for det er en serie jeg har vært lenge nysgjerrig på. Dessuten syns jeg at bokomslaget er meget rått. Så dette virker som å være min sjanger. Mørk litteratur, ja takk!

Jeg skal lese videre i:


 Død i morgen - Peter James

Har holdt på med denne i de to siste ukene nå, tror jeg. Det går litt trått med denne. Jeg liker plottet, det er ikke det, men syns fremgangen går litt tregt. Boka engasjerer megi kke like mye som jeg hadde håpet på. Boka er ikke så verst, men savner litt mer fart. Boka er ikke så ille. Den er bare litt tam til å være krimbok. Så fremdeles liker jeg boka Levende begravet av samme forfatter mye bedre. Den var mer intens.

Hvis jeg blir ferdig med enten Død i morgen eller Den siste lærling: Heksenes hevn i løpet av helga skal jeg begynne på Across the universe av Beth Revis hvis det blir tid til overs. Vi får se. Så jeg går ikke tom for lesestoff og jeg håper at leselysten aldri forsvinner igjen. Det har jeg ikke tid til med tanke på hvor mange bøker som bare venter på å bli lest.

Har du lest noen av disse bøkene og hva skal du lese i helga?

21. august 2013

Historien om Pi av Yann Martel - den fornuftigste boka jeg har lest så langt i år!

Mitt høyeste ønske - foruten å bli reddet - var å ha en bok. En lang bok med en historie som aldri tok slutt. En historie jeg kunne lese om og om igjen, med nye øyne og forståelse hver gang. Men akk, det fantes ikke noe skrift i livbåten.
Hvordan beskriver man en magisk bok med verdighet uten å overdrive?

16. august 2013

Helgelektyre(6)

Har ikke kommet med noen omtaler denne uka ennå og det beklager jeg på det sterkeste, og denne uka har lesemodusen ikke vært på topp. Det har skjedd for første gang i år. Syns jeg har vært en stødig leser i hele år selv om jeg har slitt med formen. Men denne uka har lesenivået vært meget lav. Det har ikke noe med at bøkene jeg leser nå er kjedelige for det er de ikke, og jeg leser litt hver dag denne uka også, men det har bare vært noen få sider. Så håper jeg kommer over denne kneika, for det er mange bøker som venter på å bli lest. Både bøker jeg har kjøpt og som jeg har fått av forfattere/forlag. Så håper leselysten kommer tilbake igjen. Uvant at det skjer. I alle fall for meg. Men nok med sytet mitt og over til innleggets innhold.

Det er litt flaut at de to første bøkene er bøker som jeg også holdt på med i forrige helg. Lenge siden jeg har brukt lang tid på å lese ferdig en bok og av og til skjer det bare og beklager at denne helgelektyre-innlegget ligner veldig mye på forrige helgelektyre. Men har dessverre ikke vært noen produktiv leser denne uka. Heldigvis er det ikke ofte det skjer.

Så jeg leser fremdeles i:


Død i morgen - Peter James

(Tekst hentet fra bokelskere.no)
Tre tenåringslik som blir funnet mangler vitale organer. Samtidig er 15 år gamle Caitlin Beckett fra Brighton i ferd med å dø. Hun trenger en ny lever for å overleve, og moren fortviler over transplantasjonskøen. Etterforsker Roy Grace er på sporet av en bande som driver organisert barne-trafficking fra Øst-Europa. Dette er den femte romanen om Roy Grace, den tredje som er oversatt til norsk.
Denne boka er tykk. En murstein på over 600 sider. Har lest tykkere bøker enn det så mursteiner skremmer ikke meg. Og boka er heller ikke kjedelig. Har lest litt over 200 sider og håper den vil hjelpe meg å øke leselysten som på mystisk vis forsvant denne uka. Håper leselysten øker i helga slik at jeg får tatt igjen mye tapt lesing. Har en følelse av at denne boka kommer til å hjelpe meg med det.



Historien om Pi - Yann Martel
(Tekst hentet fra bokelsekere.no Orker ikke å forklare den med egne ord akkurat nå, håper det ikke gjør noe)
Etter det tragiske forliset til et lasteskip, seiler en enslig livbåt av sted på det endeløse Stillehavet. Livbåtens overlevende mannskap består av en hyene, en sebra (med et brukket bein), en orangutang, en 200 kilos bengaltiger og Pi - en 16 år gammel indisk gutt som med udelt hengivenhet bekjenner seg til hinduismen, islam og kristendommen, samtidig. Scenen er satt for en eventyrlig beretning om dårskap og grusomhet, om tro, håp og kjærlighet.
Som dere ser leser jeg også fremdeles i Historien om Pi som jeg har holdt på med lenge nå. Den er ikke kjedelig så det er ikke det som er grunnen, men opplevde den som litt tung, spesielt i begynnelsen, men det gikk bedre etter å at jeg kom litt mer i boka. Grunnen til at innholdet er litt tung selv om jeg også koser meg med den er fordi den er fra en sjanger som jeg ikke leser mye av (roman blandet med litt fantasi og religion), og at skrivemåten/fortellermåten opplevde jeg som litt uvant i begynnelsen, men som jeg nå syns er fornøyelig. Så jeg er glad for at boka gikk fra tung til fornøyelig. Det tok bare litt tid i begynnelsen å virkelig komme seg inn i den. Det er verdt strevet så jeg er spent på hvordan denne reisen slutter.

Hvis leselysten øker i løpet av helga og hvis jeg får tid til overs skal jeg hive meg over denne:

The hunger games - Suzanne Collins
 (Tekst hentet fra bokelskere.no)
USA finnes ikke lenger. Nord-Amerika er et mediestyrt diktatur som kontrolleres fra byen Capitol. Reglene for de årlige lekene er enkle: 24 deltagere i alderen tolv til atten år kjemper på liv og død på en enorm utendørs arena. Den siste deltageren som står levende igjen er vinneren - og spillet sendes direkte på TV. Dette er første bok i en trilogi.

Det føles ut som om jeg er den eneste i verden som ikke har lest The hunger games-trilogien og den første boka har jeg hatt ulest i hylla i en evighet. Så kanskje det er på tide å lese den? Som kjent er jeg jo skeptisk til bøker som får mye oppmerksomhet i media og det ender ofte med at jeg ikke syns visse bøker er like bra som "alle mener" den er. Så når visse bøker får masse oppmerksomhet velger jeg enten å la være å lese den i det hele tatt eller ta litt avstand og vente med å lese den til hysteriet har lagt seg. Ja, jeg vet jeg er sær, på mange måter. Jeg skal liksom ikke like det alle sammen elsker. Jeg er en person som liker å gå mot strømmen eller å gå fra strømmen som jeg sier det:) Men har jo vært nysgjerrig på denne boka/trilogien lenge nå, og siden den fremdeles frister meg så må jeg da lese den en eller annen gang. Rekker jeg ikke å begynne på den i helga så kommer jeg til å begynne på den neste uke uansett siden den er oppført som neste på lese-lista mi. Har jo oppført en liste over bøker jeg skal lese som varer til og med desember. Så nå er jeg spent på om jeg klarer å følge den. Prøver å lære meg litt disiplin...

Har du lest noen av disse bøkene og hva skal du lese i helga?

9. august 2013

Helgelektyre(5)

Helgelektyre ble dessverre utelukket forrige uke grunnet sykdom. Formen er så som så. Er sykmeldt resten av måneden (forbanna dritt)! Hater å sitte hjemme hele dagen uten å føle meg nyttig til noe. Så håper at de tre første ukene går sabla fort. Jeg er ikke begeistret for ustrukturerte dager, så jeg får bare smøre meg på med tålmodighet.

Jaja, nok om det og over til dagens innlegg som er Helgelektyre. Denne uka har jeg lest meget lite (selv om jeg leser litt hver dag), men har lest fryktelig lite så langt i forhold til de siste ukene som har gått. De siste ukene har jeg fått lest ferdig minst tre bøker, men denne uka har jeg hittil kun lest ferdig en. Men jeg har heldigvis helga på meg til å få muligheten til å lese ferdig minst en bok til, hvis formen ikke streiker helt. Har form som en jo-jo som er vanskelig å forklare.

I natt leste jeg ferdig denne:

 Unrest - Michelle Harrison

En litt ukjent bok om en tenåringsgutt som havner i en dramatisk ulykke. Han er død i to minutter før han gjenopplives. Etter ulykken opplever han mange, uforklarlige ting. Fantasybok for ungdom. Boka var ikke så spennende som jeg hadde håpet den ville være, men omtale kommer senere. Omtale kommer i morgen, forhåpentligvis.

Har tenkt å bli ferdig med denne i helga:

 Marg&Bein: Dødens ansikt - Jon Ewo

Har ikke tenkt å si noe hva den handler om, egentlig, sparer det til omtalen når boka er lest ut med tanke på at den bare er på 99 sider. Begynte på den for noen dager siden i og med at den bare er på 99 sider, så burde jeg egentlig ha lest den ferdig for lenge siden. Men når formen er ikke på topp, så går alt så mye tregere. Men har bestemt meg for å bli ferdig med den i helga, uansett. Fikk den som leseeksemplar av Cappelen Damm, sammen med to andre Marg&Bein - bøker.

Den siste boka jeg har såvidt begynt på er:

Historien om Pi - Yann Martel

(Tekst hentet fra bokelsekere.no Orker ikke å forklare den med egne ord akkurat nå, håper det ikke gjør noe)

Etter det tragiske forliset til et lasteskip, seiler en enslig livbåt av sted på det endeløse Stillehavet. Livbåtens overlevende mannskap består av en hyene, en sebra (med et brukket bein), en orangutang, en 200 kilos bengaltiger og Pi - en 16 år gammel indisk gutt som med udelt hengivenhet bekjenner seg til hinduismen, islam og kristendommen, samtidig. Scenen er satt for en eventyrlig beretning om dårskap og grusomhet, om tro, håp og kjærlighet.

Ville lese den boka på grunn av at den har allerede blitt film og jeg fikk veldig lyst til å se filmen etter å ha sett filmtraileren, men boka først og så filmen. Det er riktig rekkefølge for meg. Kommer nok ikke til å bli ferdig med boka i helga, men forhåpentligvis komme litt lengre i den. Liker det ikke at lesingen går tregt. Det har ikke noe om at boka er bra eller dårlig, men at det er jeg som blir fortere sliten enn før. Jeg liker litt mer flyt når jeg leser, ikke lese stykkevis og delt.

En annen bok jeg kommer til å lese i helga, eller som jeg i alle fall kommer til å begynne på er:

Død i morgen - Peter James

(Tekst hentet fra bokelskere.no)

Tre tenåringslik som blir funnet mangler vitale organer. Samtidig er 15 år gamle Caitlin Beckett fra Brighton i ferd med å dø. Hun trenger en ny lever for å overleve, og moren fortviler over transplantasjonskøen. Etterforsker Roy Grace er på sporet av en bande som driver organisert barne-trafficking fra Øst-Europa. Dette er den femte romanen om Roy Grace, den tredje som er oversatt til norsk.

Nå er det lenge siden jeg har lest noe av Peter James og vanlig krim generelt. De mest leste sjangrene fra min side er grøss og krim, men prøver jo å lese fra andre sjangre også. Det er viktig for meg som leser å utvide horisonten, men selv om jeg leser mye variert så er det grøss og krim jeg havner oftest tilbake på. Det er min "guilte pleasure", min komfortsone.

Har du lest noen av disse bøkene og hva skal du lese i helga?

God helg!:)

2. juli 2013

(Boken på vent) Historien om Pi av Yann Martel


Beathes Bokhylle arrangerer "Boken på vent" hver tirsdag hvor vi skal skrive om bøker som vi venter på skal bli publisert, ønsker oss eller bøker som vi allerede har og som bare venter på å bli lest.

Som i tidligere av disse innleggene skal jeg konsentrere meg om bøker jeg har lyst til og kommer til å lese i nærmeste fremtid. Dette for å gjøre det mer realistisk for meg selv:)

 Historien om Pi av Yann Martel
 (PS: Jeg har en annen utgave)

Dette handler boka om: (Teksten er hentet fra bokelskere.no)

Etter det tragiske forliset til et lasteskip, seiler en enslig livbåt av sted på det endeløse Stillehavet. Livbåtens overlevende mannskap består av en hyene, en sebra (med et brukket bein), en orangutang, en 200 kilos bengaltiger og Pi - en 16 år gammel indisk gutt som med udelt hengivenhet bekjenner seg til hinduismen, islam og kristendommen, samtidig. Scenen er satt for en eventyrlig beretning om dårskap og grusomhet, om tro, håp og kjærlighet.

Ordet pi får meg til å grøsse for når jeg tenker på ordet pi tenker jeg da automatisk på 3,14. Jeg og matte gikk absolutt ikke overens da jeg var elev. Det var et fag jeg virkelig kranglet meg gjennom og er glad jeg er ferdig med. Jeg er virkelig ikke et teoretisk menneske. Jeg og teori hører ikke sammen i samme setning:) 

Men denne boka handler (heldigvis!) ikke om matte. Pi er et indisk navn så jeg kan med andre ord senke skuldrene.

Historien om Pi er som kjent blitt til film som jeg har veldig lyst til å se, men som vanlig så ønsker jeg å lese boka først så lenge jeg vet at en film er basert på bok. Det er den riktige rekkefølgen for meg. Boka først, filmen senere:) Det virker som en spesiell og interessant historie som jeg gleder meg til å lese! Og forhåpentligvis kommer jeg til å lese den når høsten kommer (min favorittårstid!). Det er forresten litt høstaktig nå. Litt småregn nå og da og litt grått. Perfekt! Mangler bare skumringstimen. Den fineste tiden på hele dagen. Jeg vet ...jeg er temmelig sær, men jeg kan ikke noe for det.