Oppturer og nedturer i bøkenes verden 2013 - kort oppsummering

Dette er kanskje ikke akkurat en årskavalkade, men heller en slags de beste bøkene jeg leste i 2013 og bøker som skuffet, så det er ikke akkurat noen spennende liste, men jeg er ikke kreativ nok til å lage avanserte årskavalkader, så det blir heller en opptur og nedtur oppsummering av noen av bøkene jeg leste i fjor.

Jeg velger å ha med ti bøker på denne lista som jeg leste i 2013. Fem av de beste og fem som skuffet. For jeg orker bare ikke å velge de beste bøkene fra hver eneste sjanger osv som mange andre har gjort. Det orker jeg bare ikke. Så jeg lager heller en kort og grei liste over bøker jeg likte og bøker som var skuffende. Enkelt og greit.

I 2013 var det tredje året på rad jeg ikke klarte å lese 100 bøker. Det ble bare 82, og jeg skal prøve å få til å lese 100 bøker i år også. Jeg har jo så mye tid til overs og mange bøker som skal leses, så en gang skal jeg klare dette målet.

Men tilbake til lista, og jeg begynner med de beste bøkene jeg leste i 2013. Ikke alle kom ut i 2013, alle bøkene på bøker jeg likte og bøker som skuffet, består både av bøker som ble utgitt i  2013 og som er eldre, bare så dere er klar over det.

De beste bøkene jeg leste i 2013, og som gjorde mest inntrykk:

Middagen - Herman Koch

Nei, dette er ingen kokebok med fancy oppskrifter. Kokebøker er jeg ikke interessert i for jeg liker ikke å lage mat. Det er noe av det kjedeligste jeg gjør.

Tro det eller ei, men Middagen er en psykologisk thriller.

Ekteparene Paul og Claire, Serge og Babette spiser middag sammen en kveld på en veldig fin restaurant der man må bestille bord flere måneder i forveien. Serge er kjent i miljøet siden han kanskje blir Nederlands neste president. Så langt ser det lovende ut. Broren hans Paul ser ikke frem til denne middagen. Han har nettopp oppdaget noe på en videosnutt som involverer sønnen hans, Michel, og en av sønnene til Serge og Babette. Guttene har begått en forferdelig kriminell handling. Videoen blir vist på TV med uklare bilder, men som faren til Michel sier i boka, så kjenner han igjen sønnen sin overalt, og han kan ikke forstå at det er han som er med i videoen og gjør noe så rystende. Han vet ikke om kona Claire kjenner igjen sønnen på videosnuttet og dermed velger han å ikke si eller spørre henne om hun vet at det er sønnen deres som er en av guttene på videoen. Samtidig er sønnen til broren hans involvert. Har broren hans, politikeren, også sett klippet og gjenkjent guttene? Skal Paul nevne saken under middagen eller skal han bare holde kjeft? Han står overfor et vanskelig valg.

En fantastisk bok om typiske foreldre som vil tro det beste om barna sine uansett hva de gjør.

Noen som kjenner seg igjen? ....

Hele anmeldelsen av Middagen kan dere lese her.

127 hours: Between a rock and a hard place - Aron Ralston

Boka er basert på en sann historie, og skrevet av han som overlevde denne tragiske situasjonen. Ralston er en eventyrer og elsker å utforske forskjellige steder, gjerne på egenhånd. Det er da han kjenner ordentlig på friheten, som han elsker så høyt.

 En dag i 2003 velger han å dra på en oppdagelsesreise helt for seg selv uten å fortelle venner eller familie. Han drar til Gran Canyon hvor han skal boltre seg med fin utsikt og spennende ekspedisjoner. Han møter på to jenter under reisen og etter hvert blir han overlatt til seg selv igjen. Det er da den tragiske ulykken skjer. Idet han velger å undersøke en dyp sprekk som han klatrer ned i, tar han med seg en svær stein på flere tonn, som setter den høyre armen hans i klem mot veggen. Der blir han værende i flere dager, og han er nødt til å ta et valg som få av oss ville ha gjennomført i virkeligheten.

Boka er også filmatisert. Den ble filmatisert i 2010 med James Franco som spiller Aron Ralston. Jeg har sett filmen. Den er ikke så verst, men boka er selvfølgelig bedre.

Hele anmeldelsen om boka 127 hours kan dere lese her.

Historien om Pi - Yann Martel

Hvordan beskriver man en magisk bok med verdighet uten å overdrive?

Til tross for at denne boka ikke har noe med magi å gjøre, så oser den av nettopp det. Grunnen? Boka består av originalitet og tok meg med storm. Det er det ikke alle bøker som gjør.

Pi, broren, og foreldrene hans blir med på et skip for å frakte dyrene fra dyrehagen de eier i India til andre dyrehager i Amerika. Men en natt våkner Pi over at noe ikke stemmer. Skipet står i fare for å synke og på en eller annen måte havner han i en livbåt. Han deler livbåten med en sebra, hyene, orangutang og en bengaltiger. I livbåten speider Pi etter tegn til land, men alt han ser er hav, hav og atter hav. Vil han overleve i denne livbåten og vil de overleve hverandre, spesielt med tanke på at at han deler livbåten med en bengaltiger?

Dette er en bok som er en blanding av psykologisk thriller og filosofi. Og det er en bok som hjemsøker leseren lenge etter man er ferdig med boka. Den sitter godt i meg ennå selv om det er en stund jeg leste den. Det er en bok som er vanskelig å glemme, men så glemmer jeg aldri handlingen i en bok jeg har lest, men denne sitter i på en spesiell måte.

Boka ble filmatisert i 2012. Jeg så filmen på Tv på en av C More kanalene, og må innrømme at boka var bedre. Jeg blir nesten alltid skuffet over å se filmatiserte bøker. For når jeg har lest bok og ser filmatisering senere, blir jeg nesten alltid skuffet for det blir ikke som jeg har forestilt meg. Det er så typisk. Men å lese boka først og se filmen senere så lenge jeg vet at en film er basert på en bok, er den riktige rekkefølgen først. Jeg bare må lese boka før jeg ser filmen. Jeg er litt sær sådan.

Hele anmeldelsen av Historien om Pi kan dere lese her.

Vinter i Maine - Gerard Donovan

Noen dyreeiere er virkelig noe for seg selv.

Ofte dukker det opp saker om dyr som blir mishandlet på det groveste, dyr som blir dumpet av eierne sine fordi de skal på ferie eller dyr som blir skutt og drept uten grunn. Det er grusomt. Og det gjør denne leseren forbanna! Dyr fortjener å bli behandlet med respekt!

Denne boka er om en dyretragedie og hovedpersonens store tap. Julius Winsome er 51 år, ensom, bor i et hus langt inne i skogen og han er stor fan av Shakespeare. Huset ser nok mer ut som en hytte enn et hus, men det er hjemmekoselig og han er oppvokst med faren der. Han overtar huset når faren hans dør og han tilbringer dagene der til å fyre godt opp i ovnen, drikke masse te og lese bøker. Faren hans var en boksamler og veggene er dekket med den ene bokrekken etter den andre, så det er rikelig med lesestoff. Som selskap har han hunden Hobbes, som han betrakter som en kompis. En dag når Julius kaller på ham, dukker han ikke opp, noe som gjør ham urolig siden hunden alltid er i nærheten. Senere finner han hunden skutt og drept. Julius vet han bor i et populært jaktområde, men jegerne vet det er hus og folk der. Var skuddet tilfeldig eller var det av råskap? Julius bestemmer seg for å ta saken på egen hånd ...

Dette er vel en av de særeste bøkene jeg leste i fjor, men sære bøker kan være perler de også.

Hele anmeldelsen av Vinter i Maine kan dere lese her.

Killing MR Griffin - Lois Duncan

Ikke alt går etter planen...

Om en lærer som terroriserer elevene sine og gjør som han gjør for at de skal yte sitt beste. Men enkelte av disse elevene tar det ille opp, og bestemmer seg for å gjøre noe med det. En vennegjeng får nok av Griffins strenghet og kvasshet, at de planlegger en hevn som skal få ham til å kjøle seg ned. Men kommmer det til å funke?

Ja, Lois Duncan er samme forfattersom skrev boka og som ble en kjent skrekkfilm tittel I know what you did last summer.

Men boka Killing MR Griffin er ikke en helt ukjent bok den heller. En god psykologisk thriller for ungdom, men boka egner seg også godt for voksne. 

Selv om Killing MR Griffin var en av de beste bøkene jeg leste i fjor, så var det noe med den som skuffet meg. Boka kom ut i 1978, men min bok er modernisert. Forfatteren valgte å modernisere boka ved å gi karakterene i boka både mobiler og Internett. Skjønner ikke vitsen med det? Det fantes da en tid uten mobiler og Internett. At hun valgte å skrive boka på nytt, modernisere den, virker tåpelig for meg.

Killing MR Griffin ble filmatisert i 1997. Den har jeg sett og den var fryktelig dårlig. Les heller boka!

Hele bokanmeldelsen av Killing MR Griffin kan dere lese her.

---

Bøkene som skuffet:

Gone girl - Gillian Flynn

Boka er gitt ut på norsk med tittelen: Flink pike.

Ikke alle ekteskap er like gode ...

Nick og Amy har nettopp flyttet fra New York for å starte sitt nye liv. De har begge mistet jobbene deres, og Nick bestemmer seg for å starte en bar på nystedet. Han låner penger av Amy for å oppnå drømmen og kaller baren ironisk nok for The Bar. Selv er ikke Amy interessert i å ta en del av den jobben. Hun er utdannet psykolog og jobbet for et magasin hvor hun laget psykologiske tester som leserne kunne ta for moro skyld. Men etter å ha mistet jobben blir hun hjemmeværende selv om hun og Nick ikke har barn. Hun blir likevel sett på som en ideal kvinne etter Amazing Amy bøkene hun skrev da hun bodde i New York samtidig som hun skrev disse quizene i magasinet hun jobbet for.

En dag forsvinner hun fra hennes og Nicks sitt nye hjem, på selveste bryllupsdagen. De har vært gift i fem år og Nick blir mistenkt av politiet med en gang. De tror det verste har hendt Amy og som i fleste kriminelle saker, er politiet sikker på et det er ektefellen som står bak det hele. Er det virkelig sånn og hvorfor?  

Denne forfatteren har blitt rost opp i skyene verden over, og selvfølgelig ble jeg jo nysgjerrig jeg også. Boka ble skrytt av mange verden rundt med ord som: original, spennende, nyskapende osv. Men da jeg leste boka ble jeg skikkelig skuffa. For det første syntes jeg ikke at boka var original i det hele tatt. Jeg har lest mange lignende psykologiske thrillere, og karakterene var dårlig beskrevet. Nærmest pappfigurer. Så dette er en typisk bok som blir "overhyped", og jeg ble kjempeskuffet. Alt i alt husker jeg at den var kjedelig og oppskrytt.

Hele anmeldelsen av Gine girl kan dere lese her.

The fault in our stars - John Green

På youtube er det mange folk som anmelder bøker på video og de kalles for Booktubers. I hele fjor snakket de om denne boka og John Green ellers. De snakket nesten ikke annet om forfatteren John Green. Og John Green ble også kjent etter hvert her i Norge også, og fikk en del norske fans, men jeg er dessverre ikke en av dem. For jeg falt ikke for denne boka som mange andre gjorde, dessverre.

Dette handler boka om:

Hvem sier at livet er en dans på roser?

Hazel er en 16 år gammel jente med kreftdiagnose. Hun isolerer seg ofte inne på rommet, noe som gjør foreldrene hennes meget bekymret og melder henne på en support - gruppe for ungdom som deler hennes tilværelse; ungdom med kreft. Hazel har ikke lyst, men skjønner hun ikke har noe valg. Å bli medlem av den samtale gruppen viser seg å ikke være så dumt likevel. For der møter hun en fyr som tar henne med storm og forandrer tilværelsen hennes fullstendig.

Mange snakket om hvor emosjonell de ble av denne boka og boka er jo selfølgelig trist, men jeg blir aldri trist av bøker. Og har aldri opplevd at en bok får meg til å gråte. Jeg er sikkert en kald fisk. Uansett, jeg likte den bare ikke så godt som mange andre gjorde.

Vet ikke om den allerede har blitt filmatisert eller om de holder på å spille inn, men det skal visstnok bli en filmatisering av den.

Hele anmeldelsen av The fault in our stars kan dere lese her.

Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant - Jonas Jonasson

Det er ingen spøk å fylle 100 år!

Tittelen forlarer egentlig alt og jeg syns tittelen er herlig! 

Syns også hovedpersonen, Allan er herlig som klatrer ut av vinduet på sin spesielle dag. Han vil nemlig ikke feire den store dagen og impulsivt rømmer han fra aldershjemmet på nettopp denne dagen. Før han aner ordet av det, klatrer han ut gjennom vinduet og står plutselig i blomserbeddet i tøfler istedet for sko. Han vurderer å krype inn igjen for å ta på seg skoene, men nøyer seg med tanken om å være fornøyd over at han er godt påkledd ellers og har noen sedler i lomma. Det bør holde og langer i vei uten noen mål og mening. På sin uplanlagte ferd møter han forskjellige personer som han både frivillig og ufrivillig slår lag med, og de møter på det ene problemet etter det andre. Etterlyst av politiet blir de også. Hvordan vil dette "ville eventyret" ende? Parallelt med den moderne flukten til Allan får vi også tilbakeblikk fra hans lange liv. Og han har visst opplevd det ene og det andre.

Jeg vet ikke hva det er med meg og humorbøker. Det er nok en sjanger jeg er skeptisk på. Jeg er ikke spesielt glad i humorbøker og ikke komedier på film heller. Liker noen, men det har sikkert seg sikkert av at jeg er ikke noen som ler av hva som helst. Jeg har det ikke lett for å le. Det er bare sånn jeg er.

Selv om tittelen og hovedpersonen er litt herlig, så syns jeg ikke at selve historien var noe særlig morsom. Jeg vet at poenget med historien skal være surrealistisk, men likevel. Syns egentlig det meste ble litt vel tåpelig for min del.

Boka ble filmatisert i 2013, og jeg tror ikke jeg kommer til å se den. Som sagt er jeg litt skeptisk til humor/komedier...

Hele bokanmleldelsen av Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant kan dere lese her.

Unrest - Michelle Harrison

Grøssere, psykologiske thrillere og mørk generelt er jo favorittsjangrene mine selv om jeg leser mye variert så denne hadde jeg høye forventninger til og jeg vet at høye forventinger er ikke særlig bra å ha, for da blir skuffelsen desto større og det stemte angående denne boka. Den ble ikke som jeg hadde tenkt.

Dette handler boka om: 

Når man leser mye fra samme sjanger, er det lett å forvente noe mer ...

Ungdomsbøker har eksplodert de siste årene, spesielt bøker blandet med fantasy, horror og overnaturligheter. Og det virker som om den ene ungdomsboka etter den andre blir filmatisert. Dette er ingen bok som skal bli filmatisert, og er kanskje noe litt ukjent, men passer inn i popularitetslitteratur som ungdom leser i dag. Jeg leser bøker både for voksne og ungdom. Ja takk, begge deler, men foretrekker nok bøker for voksne. Det gjorde jeg vel også da jeg selv var ungdom. Jeg ville da gjerne lese grøss og krim som var beregnet for den voksne målgruppen.

Til å være en spenningsbok med grøssende elementer i seg, ble jeg meget skuffet og opplevde boka som kjedelig.

Hele anmeldelsen av Unrest kan dere lese her.

Drømmegjengeren - Samantha Shannon

Handlingen foregår i London og året er 2059. Paige har en evne/jobb som hun skjuler godt for faren sin. Hun kan nemlig gå inn i andres sinn. Evnen hennes kalles for drømmegjenger. Hun lever i et dystopisk samfunn og en dag blir hun tatt til fange og fraktet til Oxford. En by som har blitt holdt skjult i 200 år. Der møter Paige likesinnede og hun lærer seg selv og andre å kjenne på en voldsom og ummenneskelig måte.

Jeg likte konseptet en smule, men det var bare det at mye skjedde for mye at boka/historien blir på en måte kvalt. Det dreper selve spenningen med mye forklaringer fra forfatterens side. Opplevde boka som masete. Jeg vet at dette er første bok i en serie, men jeg kommer nok ikke til å lese fortsettelsen siden den første boka ikke fenget.

Hele anmeldelsen av Drømmegjengeren kan dere lese her.

---

Det var den listen. En litt kjedelig liste, men, men ville heller gjøre det på denne måten i stedet for en endeløs årskavalkade. En liten oppsummering for meg selv.

Og tenker også at 2014 kommer til å by på både oppturer og nedturer i bøkenes verden. Sånn er det jo med alt.

Men nå skal jeg prøve å legge meg før natta er over. Prøver å legge meg til "rett tid" hver natt, men det prosjektet er jo helt håpløst. En evig forbannelse det der.

Hvis dere har lest noen av disse bøkene, så kom gjerne med innspill. Tar i mot både positive og negative innspill. Det er tross alt lov å slakte bøker også. Man kan jo som sagt ikke like alt. Det er det som er spennende med bøker. Man vet ikke hva man kommer over.

---