Viser innlegg med etiketten eventyr. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten eventyr. Vis alle innlegg

2. januar 2022

Snødronningen etter H.C. Andersen - sjarmerende med gammeldags eventyr

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

     - Jeg trenger ikke deg, din pingle! Jeg går alene. Luta, kom!

    - Heller ei levende pingle enn en dau helt! ropte Orm etter henne.

    Han ble sittende og furte ved båten, mens Gerda og Luta kjempet seg mot

isslottet i snøstormen.


De fleste kjenner nok til navnet H.C. Andersen. Jeg har ikke lest all verdens av ham, men noen historier da jeg var yngre. Han har også vært med å inspirere noen Disney filmer som Frost, Den lille havfruen og Fantasia.

12. august 2021

Stesøster av Jennifer Donnelly - spennende utgangspunkt, men kjedelig språk


     Den gangen hadde moren hennes gitt henne en kald skulder

i en måned.

    Maman mente at hun hadde oppført seg skrekkelig, men

Isabelle syntes ikke at det var så ille å skjære noen knapper

av en baron. Hun visste at hun var i stand til verre enn som

så. Mye verre.


Ofte kjøper jeg bøker i dagligvarebutikker for der kommer man over en del mer mindre kjente bøker. Jeg leser mange mainstream bøker. Bøker som får mye oppmerksomhet, så noen ganger er det godt å bare lese bøker som man tilfeldigvis kommer over, og som man aldri har hørt om.

20. juni 2021

En verdensomseiling under havet: et pusleeventyr av Aleksandra Artymowska - fengslende pek og observer bok for barn

Eksemplar fra Mangschou, mot en ærlig anmeldelse

Hvilke 3 steiner

gjenspeiles ikke

i lagunen.


En  verdensomseiling under havet:et pusleeventyr, er som Aleksandra Artymowska sier bakerst i boka inspirert av: Twenty Thousand Leagues Under the Sea av Jules Verne. Har selv ikke lest den, så kan ikke sammenligne så mye av den grunn. 

29. september 2020

Bukkene Bruse drar til Syden av Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund - morsom og skrekkelig tur!

Reklame: Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Stranda var helt super!

    Lang, deilig sandstrand og akkurat passe dypt ute i vannet.

    - Mye varmere enn bekken hjemme! ropte den mellomste.

    - Kom og kjenn da, lillebror!


Dette er bok nummer fire i Bukkene Bruse serien, som er basert på en kjent og kjær eventyrfortelling, som de fleste kjenner til. Jeg har ikke lest alle bøkene i Bukkene Bruse serien, og de kan fint leses som enkeltstående.

2. april 2020

5 minutters eventyr av Peter Gotthardt - fin samling av kjente og ukjente eventyr, med fantastiske illustrasjoner

Reklame: Eksemplar mottatt fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse 


Det var en gang en geit som hadde syv små geitekillinger, og dem elsket hun veldig høyt. En dag skulle hun ut i skogen for å hente mat. Hun ropte på de syv killingene sine og sa til dem: "Jeg skal ut i skogen, kjære barn. Pass dere for ulven mens jeg er borte! Hvis han slipper inn i huset, spiser han dere med hud og hår. Den lumske ulven kommer sikkert til å prøve å lure dere, men han er lett å kjenne igjen, for stemmen hans er grov, og potene hans er nesten helt svarte."

Koselig og sjarmerende samling av nostalgiske eventyr.

17. juli 2018

Estragons historier (Rottefangeren fra Sorø) av Gaute Heivoll og John Kenn Mortensen - kreativ historie med gammeldags preg


Jeg fikk opp på det trekkfulle soverommet hans. Jeg trakk ut skuffene i nattbordet og kikket i klesskapet, der det ikke hang annet enn to svarte dresser som begge stinket møllkuler. Til sist gikk jeg ned i kjelleren. Allerede i døråpningen luktet det søtt og råttent. Jeg gikk svært forsiktig ned den smale trappa. Det sto en diger rottefelle på det nederste trinnet, og enda to til langs murveggene. Jeg var kommet ned i et stort kjellerrom med fuktige, hvitkalkede vegger, og en jernbeslått dør i enden. Det sto kanskje tjue, tretti kister reist mot veggene. Noen umalte og helt enkle. Andre forseggjorte, med forgylte engler på kistelokket. En av kistene sto borte ved døra med lokket på. Jeg listet meg bort til den. Varsomt løftet jeg lokket og gløttet nedi.
    Først da forsto jeg hvem Glambek var.

Jeg var interessert i denne boka mest på grunn av illustrasjonene. De er mørke og herlige.

26. juli 2016

Den modige lille elefanten av Jan Sæterli - familiebok om døden


Så sier han til Amma og Ella:
    "Vær under treet her, i skyggen, så ikke den varme sola brenner dere. Jeg lover at jeg vil være tilbake før det blir mørkt."
    "Ella," sier han. "Du må være flink jente og hjelpe til med å passe på Amma. Nå stoler jeg på deg."

Hvordan skal man forklare døden?

14. februar 2016

Miss Peregrine og øyas hemmelighet av Ransom Riggs - unik kombinasjon av fotografier og fortellerglede, men det øker dessverre ikke spenningen


Månedene etter bestefars død tilbrakte jeg i en syklus som besto av lysebrune venteværelser og anonyme kontorer, hvor jeg ble analysert og intervjuet, hvor jeg ble diskutert rett utenfor hørevidde, hvor jeg nikket når jeg ble snakket til og gjentok meg selv i det uendelige, underkastet et tusentalls medlidende blikk og rynkede panner. Foreldrene mine behandlet meg som et skjørt stykke arvegods og var redd for å krangle eller småkjekle mens jeg hørte på, i frykt for at jeg skulle gå i tusen knas.

Fascinerende fotografier, men slapp historie ...

24. januar 2016

De fortaptes øy av Melissa de la Cruz - grei underholdning


Mal skjønte faktisk Carlos, men det ville hun aldri innrømme. Dette var faktisk det siste stedet på øya hun hadde lyst til å være også. Som sin mor, hatet hun synet og lyden av glede. Moro gjorde henne utilpass. Latter? Til å få utslett av.

Disneyskurker fra diverse eventyr er samlet på samme øy som det ikke går an å rømme fra, eller finnes det en rømningsvei likevel?

28. oktober 2014

The Jungle Book av Rudyard Kipling - boka er mørkere enn disneytegnefilmversjonen

And he grew and grew strong as a boy must grow who does not know that he is learning any lessons, and who has nothing in the world to think of except things to eat. 
     Mother Wolf told him once or twice that Shere Khan was not a creature to be trusted, and that some day he must kill Shere Khan; but though a young wolf would have remembered that advice every hour, Mowgli forgot it because he was only a boy - though he would have called himself a wolf if he had been able to speak in any human tongue.
Klassikere er ikke alltid like lett å skrive om, men jeg har gjort et forsøk ...

19. oktober 2013

The Replacement av Brenna Yovanoff - velkommen til underverden!

I wanted to turn invisible, to disappear. I wanted to lie down and sink into the ground. That way, I wouldn't have to feel or think. I could be earth, roots, grass. Nothing.
    My phone buzzed in my pocket and I took it out to see who was calling. Emma. I knew I should answer, at least tell her where I was and that I was okay, but the conversation seemed impossible. I stared at the phone, at her name glowing on the screen. Then I turned it off.
Er du sikker på at du kommer fra denne verden eller kanskje du er byttet ut med noen andre?

21. august 2013

Historien om Pi av Yann Martel - den fornuftigste boka jeg har lest så langt i år!

Mitt høyeste ønske - foruten å bli reddet - var å ha en bok. En lang bok med en historie som aldri tok slutt. En historie jeg kunne lese om og om igjen, med nye øyne og forståelse hver gang. Men akk, det fantes ikke noe skrift i livbåten.
Hvordan beskriver man en magisk bok med verdighet uten å overdrive?

13. juli 2013

Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant av Jonas Joasson - småsjarmerende hundreåring og historie, men ikke så morsom som "alle skal ha det til"

Lokalavisen var raskt ute på hjemmesiden sin med nyheten om den gamle mannen som hadde gått opp i røyk på sin egen hundreårsdag. Siden avisens journalist var underernært på skikkelige nyhter fra stedet, hadde hun klart å få inn en setning om at kidnapping ikke kunne utelukkes. Hundreåringen var ifølge vitnene klar i hodet og hadde neppe gått seg bort.
     Å forsvinne på hundreårsdagen sin var jo litt spesielt. Lokalradioen hengte seg kjapt på lokalavisen, deretter kom riksradioen, TT, tekst-tv, riksavisens hjemmesider og ettermiddagens og kveldens tv-nyheter.

Det er ingen spøk å fylle 100 år!

9. juli 2013

Natten drømmer om dagen av Ingvar Ambjørnsen - skjønn naturskildring og om en manns ønske om å få være i fred

Det damper av skogen. Det vil bli en varm høstdag. Gjennom kvistverket ser eg det glitre i et lite vann, kanskje bare et tjern.
    Fra her jeg står kan jeg se takene på ytterligere to hytter lenger ned i lia. Jeg setter fra meg den tomme koppen på et lavt skiferbord, og går femti meter opp i bakken. Lener meg mot fjellveggen og tenner den første sigaretten. Jeg ser enda ei hytte et par hundre meter lenger øst.
     Altså tre. Jeg får ta en titt. 
     Det er ikke folk her oppe nå. Slikt føler man. Jeg har aldri tatt feil av slikt.

Hvem ønsker vel ikke å rømme vekk fra alt?

5. juli 2013

Helgelektyre (1)

Første ferieuke av fire er snart overstått, og tre uker igjen. Syns tiden går fort, men savner jobben litt. Jeg blir så fort lei av slike "daffedager" eller hva jeg skal kalle dem ... Jeg vurderte nesten å dra innom jobben en snartur i dag, men skal holde meg hard. Så jeg får bare ta dagene som de er. Får jo rikelig tid til å drikke kaffe og lese bøker.

Har tenkt å starte en ny liten spalte som jeg kaller for "Helgelektyre". Hverken spaltens innhold eller tittel er særlig originalt, men tenkte det var på tide å tilføye denne kjedelige bokbloggen med noe "nytt".

Tidligere denne uken ble jeg ferdig med En vampyrs bekjennelser av Anne Rice. En tung bok å lese i grunn, men alt i alt var den verdt å få med seg. Det var bare ikke meningen å bruke nesten to måneder på å lese den. Lenge siden jeg har brukt så lang tid på en bok før, men som sagt så var den litt tung. Og noen bøker krever litt lengre tid enn andre. Sånn er det bare ...

 

Denne helgen skal jeg lese ferdig Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant av Jonas Jonasson. (Jeg syns tittelen er så herlig)! Jeg har kommet godt i gang med boka og syns hundreåringen Allan er en sjarmerende karakter, men vet ikke helt om humoren i boka er helt for meg. Jeg har aldri ledd av en bok før og det gjør jeg ikke av denne heller. Men så ler jeg ikke av komedier heller da. Jeg er vel en person som ikke ler lett. Uansett er jeg spent på fortsettelsen av boka og hvordan det hele vannvittige eventyret med Allan vil gå.


Og jeg har som planer å lese videre i en annen bok jeg har så vidt begynt på: Natten drømmer om dagen av Ingvar Ambjørnsen. Nå er det veldig lenge siden jeg har lest noe av ham og jeg fikk forferdelig lyst til å lese boka etter at han fortalte om den på Bokprogrammet som går på NRK2 (sesongslutt nå for tiden, håper det kommer tilbake til høsten! Et sjarmerende og interessant program selv om jeg savner den forrige programlederen litt)! Har ikke lest noe av Ambjørnsen siden Elling-bøkene og det er lenge siden og jeg har lest noen av Pelle & Proffen bøkene. Så det blir spennende å lese litt av denne forfatteren igjen.

Har du lest disse bøkene og hva skal du lese i helga?

5. september 2010

The Wizard of Oz - sjarmerende eventyr med mange gode poeng.

So, when they rested, Dorothy picked up her basket and they started along the grassy bank, back to the road from which the river had carried them. It was a lovely country, with plenty of flowers and fruit trees and sunshine to cheer them, and had they not felt so sorry for the poor Scarecrow they could have been very happy.

Originaltittel: The Wizard of Oz også kjent som The Wonderful Wizard of Oz

Norsk tittel: Trollmannen fra Oz

Forfatter: L. Frank Baum

Sjanger: Eventyr

Antall sider: 182

Utgitt: Første gang i 1900. Min utgave 2009 (Innbundet)

Lesetid: 7 dager

Bakpå: (står faktisk på innsiden av permen i denne utgaven): Swept up into the sky by a cyclone and transported from the parched and featureless Kansas prairie to the lush, green landscape of Oz, orphaned farm girl Dorothy and her little dog Toto start out on this immortal adventure by crashlanding on a wicked Witch.

Thanked by the Munchkins for liberating them from the witch’s tyranny, Dorothy sets out on the Yellow Brick Road for the Emerald City, to seek out the mysterious Wizard of Oz. only he can grant her dearest wish, to return home to Aunt Em and Uncle Henry. Along the way, she makes friends – the brainless Scarecrow, the heartless Tin Woodman and the Cowardly Lion. Their exploits and encounters spin together to make one of the delightful and enthralling children’s stories of all time.

Oppsummering: Dorothy er en liten jente som bor hos tanten og onkelen sin i på en bondegård i Kansas. Hunden Toto er hennes eneste lekekamerat. Kansas er som kjent for å være ganske så flatt og en dag blåser det opp til storm. En syklon dannes. Dorothy prøver å få med både seg selv og Toto i tilfluktsrommet under jorden sammen med tanten og onkelen. Dorothy og Toto rekker det ikke. De blir igjen i huset som løftes opp fra bakken av den enorme vindkraften. Når huset så lander igjen oppdager lille Dorothy at hun og hunden Toto befinner seg på et helt annet sted i Kansas, men hvor? Snart oppdager de at de er i en verden som består av farer og utfordringer. De blir også kjent med underlige skapninger.  Selv om Dorothy blir glad i noen av disse skapningene og stedet, innser hun at hun har hjemlengsel og lengter tilbake til Kansas. For å vite hvordan hun skal komme seg hjem i igjen, er å gå til Trollmannen fra Oz. Snart befinner hun og hunden Toto seg på en uforglemmelig reise som byr på nye venner, utfordringer, og samarbeid. Vil hun noen gang få se sin tante og onkel igjen eller kommer hun til å bli værende i det rare eventyrlandet for alltid?

Ettertanke: Denne boka kom først ut i 1900 og siden da har fortellingen holdt seg godt. Den er ikke en klassiker uten grunn. Den ble til og med filmatisert i 1939 med Judy Garland i rollen som Dorothy. Selv må jeg innrømme at jeg ikke har sett hele filmen, bare stykkevis og delt. Har kommet over den på tv-skjermen av og til, men har slått på for sent til å få med meg begynnelsen og fått sett hele filmen. Men nå som jeg har lest boka har jeg enda mer lyst til å se hele filmen, og jeg ser ikke bort i fra at det blir ikke lenge før jeg kommer til å se den.

Det jeg elsker mest med denne boka er humoren. Den har stor porsjon ironi, og fortellingen byr også på kjappe replikker. Eventyret om Dorothy og Toto, det hjerneløse fugleskremselet, hjerteløse Blikktømmerhoggeren og Løven uten selvtillit.  Deres reise til Trollmannen i håp om å få hver av deres ønske oppfylt, kommer til å sjarmere lesere i alle aldre. Det er aldri for sent å nyte en god gammeldags historie!

Høydepunkt: Et eventyr som absolutt har alt. Spennende historie, elskverdige personer, sjarmerende humor og ikke minst, oppfinnsomhet i bøtter og spann. Boka inneholder også noen søte og små illustrasjoner.

Lavpunkt: Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har lest den tidligere. Men bedre sent enn aldri…

Terningkast: 6