| And he grew and grew strong as a boy must grow who does not know that he is learning any lessons, and who has nothing in the world to think of except things to eat. Mother Wolf told him once or twice that Shere Khan was not a creature to be trusted, and that some day he must kill Shere Khan; but though a young wolf would have remembered that advice every hour, Mowgli forgot it because he was only a boy - though he would have called himself a wolf if he had been able to speak in any human tongue. |
Etter et slags rådmøte med dyrene i jungelen, adopterer ulvemoren Mowgli. Han får bli i ulveflokken og hun ser på ham som sin egen sønn. Men ... jungelen er fulle av farer. Og selv om dyrerasene har sine territorium, vet de at tigeren Shere Khan er en meget sulten tiger og er temmelig slu. Mowgli derimot, er temmelig uredd og betrakter jungelen som sitt hjem. Ulvemoren ber Mowgli om å drepe Shere Khan en dag og de andre dyrene ber Mowgli holde seg unna ham, ikke stole på tigeren og heller vende tilbake til landsbyen før det er for sent. Kommer Mowgli til å ta i mot de andres råd eller blir han værende i jungelen og trosse alle farer?
Tror jeg aldri har brukt så lang tid på å formulere en anmeldelse før. Litt uvant å skrive om klassikere. Mange kjenner til diverse klassikere, og når historier er veldig kjente er jeg samtidig redd for å røpe for mye. Hva har man "lov" til å si og ikke. Og jeg har heller ikke tenkt å sammenligne boka med disneytegnefilmen eller de andre filmene som er basert på boka. Har sett noen The Jungel Book filmversjoner, men det er såpass mange år siden at jeg husker bare bruddstykker så da blir det for tynt til å sammenligne. Det eneste jeg vil si mer om det er at boka er bokstavelig talt ikke like barnevennlig som disneytegnefilmversjonen. Den er langt i fra lystig og morsom, men heller en meget dyster og inneholder mange mørke undertoner.
For Kipling understreker i boka at natur er natur og dyr er dyr. Vet ikke hvordan jeg skal forklare dette på en annen måte. Selv om Mowgli ferdes med dyrene i jungelen så er det rovdyr det er snakk om. Det settes grenser, men blir grensene alltid respektert? Mowgli har tross alt ikke en normal oppvekst, men likevel. Dyr har sine svakheter de også, som oss mennesker.
I min utgave inneholdt det de to første bindene i bokserien om Mowgli, men jeg bestemte meg for å lese og anmelde bare det første bindet siden jeg skulle samlese den sammen med en annen bokblogger, nemlig Birthe. Den andre boka i min utgave sparer jeg heller til en annen gang. Vi får se. Utgaven jeg bestilte er meget fin, men ulempen er at det er en bok med masse fotnoter. Det gjorde til at jeg mistet leselysten helt og jeg så lett på boka som en slags pensum. Ga meg litt pensumallergi. Men prøvde så godt jeg kunne å lese boka ved å "overse" fotnotene. Fotnoter gjør lesingen fort rotete, men valgte å overse det og det gikk greit etter hvert og jeg klarte omsider å bli kvittt "pensumfølelsen".
En annen ting som gjorde boka litt utfordrende for meg å lese den var at siden jeg hadde sett disneytegnefilmversjonen og andre filmversjoner av boka, så ble dette litt i feil rekkefølge for meg. Å lese en bok som man har sett filmversjoner av ble så rart. Jeg foretrekker den andre rekkefølgen bedre. Lese boka først og se filmversjon(ene) senere. Så det føltes så omvendt og på en måte h feil. Jeg og Birthe ville lese denne boka sammen siden vi for en liten stund siden samleste The Graveyard Book av Neil Gaiman. Og han har nevnt at han ble inspirert til å skrive The Graveyard Book av Kiplings; The Jungle Book. Dermed ble vi begge nysgjerrig på å lese Kiplings klassiker og da ble det slik.
Dette ble som sagt en spesiell anmeldelse fra min side, men denne boka er bare så vanskelig å skrive om. Den må leses egentlig for å skjønne hva den dreier seg om og forstå at boka er mye mørkere enn alle filmversjonene. Og jeg skulle ønske jeg likte boka bedre, men tror det ødela litt for meg med tanke på at jeg hadde sett mange filmversjoner av den tidligere, og lese boka senere ble bare rart. Boka ble ingen magisk opplevelse selv om jeg likte at bokversjonen var mørkere enn filmversjonene jeg har sett. Også litt rart at jeg ikke likte boka bedre enn det jeg gjorde for jeg er gladere i dyr enn i mennesker, så denne boka burde være ypperlig for meg. Men syntes begynnelsen var bra, men senere ble det for monotont for meg, dessverre. Jeg liker Mowgli og hans oppvekst sammen med dyrene, men jeg foretrekker nok å se disneytegnefilmversjonen fremfor å lese boka en gang til.
The Jungel Book var en helt ok leseopplevelse, men ikke noe mer enn det. Likte konseptet, men falt ikke helt for skrivemåten. Har ikke noe i mot å lese "gammelengelsk", men savnet mer magi i språket og den eventyrlystne følelsen man får når man leser. At man vil ha mer av eventyret. Det gikk litt tregt.
| Bakpå: (Det var ingen baksidetekst på min utgave) |
Norsk tittel: Jungelboken
Forfatter(e): Rudyard Kipling
Sjanger: roman, eventyr, klassiker
Målgruppe: ungdom/voksen
Antall sider:140
Forlag: Penguin Classics
Norsk Forlag: Transit A/S
Utgitt: 1894
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 21.09. - 26.10. 2014
Kilde: kjøpt
Plot: 4 (Kjent historie og småoriginal).
Tittel: 5 (Skreddersydd for innholdet).
Omslag: 5 (Spreke farger og morsomme apekatter).
Baksidetekst: Min utgave har ingen baksidetekst
Persongalleri: 4 (Eller skal jeg kalle det dyregalleri, hihi. Mange dyr med fascinerende og sterke personligheter).
Skrivemåte: 3 (Litt uvant å komme seg i det i begynnelsen. Litt uvant å lese "gammelengelsk" eller hva jeg skal kalle det, men det gikk greit etter hvert. Følte historien ble litt for monoton og forventet vel noe mer).
Favorittkarakter: Har alltid hatt sansen for Shere Khan. Jeg aner ikke hva det er med meg og onde figurer/karakterer/dyr.
Slutten: 3 (Ikke noe spesielt).
Høydepunkt: Begynnelsen. Den startet meget bra og var fascinerende å lese.
Lavpunkt: Men dessverre syntes jeg at ting dabbet av litt etter hvert og ikke "mye" skjedde.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014
Jeg skjønner godt din fascinasjon for Shere Khan. Skurkene i bøker og film har ofte mer dybde enn heltene. Synes jeg da.
SvarSlettJeg har fått med meg at det har vært et slit å lese denne boka, men er det ikke kult å ha lest den? Kipling - til tross for sine imperialistiske ideer - skrev mange bra historier for barn. Jeg blir alltid like overrasket når jeg ser hvor mye Disneyfilmene vek fra originalen.
Håper du har en grei dag- og at du koser deg med Råta :)
Beklager for litt vel sent svar fra meg, men har sittet i hele dag og prøvd å fjerne et virus som har herjet lenge. Etter en hel dag med prøving og mye feiling og for ikke å snakke om heftige gloser så fikk jeg det til. Skjønte ikke hvordan jeg fikk det til for jeg forstår meg ikke på sånt selv om jeg har antivirus program osv, men etter å ha lekt en skikkelig nerd i hele dag fikk jeg det fjernet. Det var tett før jeg slente hele pc'n i containeren, men jeg behersket meg hahaha.
SlettJeg har alltid hatt en stor fascinasjon og interesse for onskapsfulle karakterer både på film og i bøker. Syns de er mer interessante enn andre karakterer. Jeg er vel ikke normal ... Den beste dinseykarakteren som er min favoritt og som har vært det i mange år nå, er Scar. Han er tvers gjennom ondskapsfull. Men Shere Khan i The Jungle Book var ingen engel han heller:) Fascinerende å lese om personer med mørke tanker og som gjør alt for å få viljen sin.
Jeg strevde i bunn og grunn med å fullføre boka til slutt for jeg skulle ønske jeg hadde bestilt meg en annen utgave. En uten masse fotnoter og faktaopplysninger for boka fikk det til å føles ut som pensum og det oppleves som negativt... Så kanskje jeg bestiller en annen utgave senere i livet med ren tekst og uten andre nødvendigheter. Men likevel er jeg glad for at jeg har lest boka. Kipling er slett ikke verst til å skrive og han er jo en av de første som skrev originale eventyr. Han hadde livlig fantasi i hvert fall:) Så jeg er glad jeg leste boka selv om det tok meg litt tid.
Og vet ikke hvorfor Disneytegnefilmene filmatiserte diverse bøker og fortellinger så lystig. Som med noen av historiene fra Brødrene Grimm som var svært mørke og ikke noe særlig for barn, men som ble gjort om til noe "lystigere" i Disneyversjonene. Noen mørke undertoner hadde de med, selvfølgelig, men ikke halvparten så mørke som originalfortellingene.
Og takk for det og håper du har hatt en mindre strevsom dag enn meg. Har nesten ikke lest noe i dag for jeg blir lett opphengt i tekniske feil og da blir jeg sittende i flere timer før jeg klarer det. Er jo så sta. Men nå kan jeg i det minste slappe av. Liker ikke tekniske problemer. Det er ikke mitt område, haha.
Klassikerer er absolutt ikke lette å skrive om, og jeg synes du klarte deg bra! Jeg leste den for så mange år siden at jeg tror jeg har et forhold til den som du har til Disneyfilmene. Jeg husker bare bruddstykker og siden jeg har barn og derfor har sett Disneyfilmen mange ganger, så er det den som er fremst i hukommelsen min.
SvarSlettØnsker deg en fin dag, Ina!
Takk for det, Astrid Terese. Ja, klassikere er ikke de letteste bøkene å skrive om og det er vel bøker jeg leser altfor lite av, men det får jeg gjøre noe med for det er mange klassikere jeg lenge har hatt lyst til å lese. Så får jeg trening i det også.
SlettDen beste Disneyfilmen jeg har sett og som jeg husker så godt den dag i dag var en jeg så utrolig mange ganger og det var The Lion King. Syns den er best så langt.
Og håper du har hatt en fin dag:)
Eg prøvde å lese denne for son min då han var fem-seks. Men som du skriv - den er ikkje so veldig barnevenleg til å vere ei barnebok. Måten ein skriv barnebøker på har endra seg dei siste hundre åra...
SvarSlettHehe, ja, eventyrene før i tiden var nok mer grusomme. Akkurat som med Brødrene Grimm, selv om de skrev eventyrer og fantasifortellinger så var de ikke akkurat barnevennlige de heller. Men veldig mørke temmelig dystre. De hadde vel mer livlig fantasi før i tiden:) Disneytegnefilmene er vel mer beregnet for barna:)
SlettSynes du har skrevet godt om denne klassikeren, Ina! Fin oppsummering, min er nok litt unødvendig lang (men tenkte det kunne få frem de mørke elementene). Jeg har tenkt motsatt, at klassikere kjenner de fleste og da gjør det ikke så mye å røpe mer enn vanligvis i en anmeldelse. Mulig jeg er helt på villspor! Uansett, enig i at boken har mørke undertoner, særlig om en sammenligner med Disney-versjonen. Spennende at du har fokus på det at både mennesker og dyr har svakheter, kanskje det er noe av det forfatteren ville vise ved å legge menneskelige egenskaper på dyrene? Ja, lesingen av boken gikk tregt :)
SvarSlettTakk for det, Birthe:) Dere er snille:)
SlettJeg skal lese din anmeldelse nå etterpå. Har nesten ikke vært på nettet i dag for det tok meg nesten en hel dag å ta knekken på et virus som jeg måtte fjerne på pc'n og jeg er ganske amatørmessig på det område, men fikk det til etter mange timer med slit, haha.
Det er bra at vi ikke tenkte likt angående hva vi burde ha med i anmeldelsene og ikke. Da får vi begge med forskjellige ting i anmeldelsene våre og det er jo bare bra. Gleder meg til å lese din og godt å vite at du også syns at handlingen gikk litt tregt. Tror vi har litt samme lesesmak:)
Vet egentlig ikke hva som var fokuset til forfatteren, men han nevner at dyrene i jungelen som lever sammen med Mowgli har sine svakheter. De må tilpasse seg etter ham, ikke la sulten ta overhånd osv ... det er slike elementer jeg ikke tenkte på før egentlig. Ikke bevisst. For dyrenes sammfunn, de som lever fritt er jo rene råskapen. Hadde jeg vært et dyr i jungelen tror jeg at jeg ville ha blitt et offer temmelig fort hehe.
Takk for tilbakemelding på min anmeldelse! Imponerende at du fikk ordnet med det viruset, selv hadde jeg nok måttet hente hjelp fra andre :)
SlettGodt poeng du har med at anmeldelsene er ulik i innhold, og det at dyrene har svakheter er som du nevnte vesentlig i denne boken ettersom det beskriver oss mennesker, og samtidig dyrenes verden. The Law of the Jungle, ja den kan nok vise både den ene siden og den andre egentlig, og jeg tror nok jeg hadde bukket fort under jeg med :)
Ingen årsak og takk for det. Jeg gir meg ikke når jeg prøver å drepe virus på pc. Heldigvis skjer det ikke ofte og har ikke peiling på hva jeg gjør når jeg prøver å ta knekken på viruset, men etter litt lesing på google og prøve seg frem litt, fikk jeg det til. Jeg er en person som nekter å gi meg hehe. Er vel for sta:)
SlettOg dyrenes rike er vel et spill de også som det menneskelige samfunnet. Det er jo de sterkeste mot de svakeste. Så tror det er sånn blant dyr som med mennesker. Så i grunnen er vi ganske like dyr, tror jeg. Så sånn sett syns jeg The Jungle Book var interessant. De hadde sine uskrevne regler de også som oss:)