Månedene etter bestefars død tilbrakte jeg i en syklus som besto av lysebrune venteværelser og anonyme kontorer, hvor jeg ble analysert og intervjuet, hvor jeg ble diskutert rett utenfor hørevidde, hvor jeg nikket når jeg ble snakket til og gjentok meg selv i det uendelige, underkastet et tusentalls medlidende blikk og rynkede panner. Foreldrene mine behandlet meg som et skjørt stykke arvegods og var redd for å krangle eller småkjekle mens jeg hørte på, i frykt for at jeg skulle gå i tusen knas.
Under hele oppveksten har Jacob hørt på bestefarens fantastiske og veldig utrolige historier. Han fortalte ofte historier fra et barnehjem han bodde i, og der som barn selv bodde han sammen med andre barn som hadde rare og underlige evner. Jacobs bestefar har gamle fotografier av disse barna og Jacob tror på det bestefaren forteller. Men jo eldre Jacob blir, jo mindre tror han mindre på bestefarens rare historier. Etter en tragisk familiehendelse får tenåringen Jacob større forståelse for bestefaren. Jacob og faren hans drar til en øy utenfor Wales. Øya er isolert og har en mystisk atmosfære og det er også øya hvor barnehjemmet hvor bestefaren hans var før i tiden skal ha funnet sted. På denne øya føles det for Jacob å være på et eventyr der han vil vil få mulighet til å jobbe med tapet over bestefaren, og muligens finne ut hva øya skjuler. For han er sikker på at dette er ingen vanlig øy ...
Mye omtalt
Miss Peregrine og øyas hemmelighet er en mye omtalt bok. Den har fått mange blandete tilbakemeldinger, men har stort sett fått skryt. Miss Peregrine og øyas hemmelighet er første bok i en serie. Det har kommet ut to andre bøker allerede og tror også at fjerde bok er planlagt. Uansett, jeg har bare lest den første og det blir for meg den siste. Så jeg har ikke tenkt å lese resten av serien.
Grunnene til det er mange. Dette er en bok jeg så gjerne ville like for det virket som min sjanger. Omslaget og baksiden viser "småskumle" bilder, og boka virker som å passe horrorsjangeren, men det gjør den ikke. Innholdet viser tydeligere mysteri og fantasy fremfor horror. Det er ikke hovedgrunnen til at denne skuffer meg, men hverken bildene eller innholdet veier opp for hverandre. Bildene i seg selv er forunderlige og fascinerende, men i sammenheng med innholdet blir de bare bleike.
Noen gode utgangspunkt
Det som er styrken i boka er forholdet til Jacob og bestefaren som har et nært forhold. De har disse historiene til bestefaren hans til felles. Man blir også vitne til Jacobs forandring både som tenåring og hvordan han reagerer etter bestefarens død. For hvordan kommer man over en person som har betydd så mye? Og hvor mye vet man egentlig om sine nærmeste? Boka handler nettopp om å gå sine egne veier og stå for det man tror på, rett og slett.
Ransom Riggs har levert et spennende og annerledes konsept, men dessverre klarer han ikke å gjennomføre det hele veien. Jeg syntes det var mer spennende å se på fotografiene fremfor å lese historien, og jeg syntes ikke at evnene som barna visstnok hadde hverken var imponerende eller spesielt urovekkende. Hele historien var ikke så spennende og unik som jeg så for meg at den skulle være og det ble en nedtur. Jeg vet man ikke skal ha høye forventninger og det har jeg sluttet med for lenge siden for da blir man ikke så lett og fort skuffet.
Miss Peregrine og øyas hemmelighet hadde et uvanlig konsept som kunne ha blitt til noe større. Jeg kan godt forstå hvorfor så mange liker denne boka, men for meg ble den dessverre noe barnslig og lite engasjerende. Jeg forventet meg et fyrverkeri av spenning og en uforglemmelig bok. For min del ble det bare grei lesing og jeg likte å de gamle fotografiene bedre enn selve historien. Det ble bare ikke den spesielle leseopplevelsen man tror man vil få fra en slik bok.
Bakpå:
Et forlatt barnehjem invadert av krypende edderkopper og rotter.
En mystisk øy skjult i tåken.
En låst koffert full av spesielle fotografier.
Og en veldig nysgjerrig tenåring med all verdens tid ...
Originaltittel: Miss Peregrine's Home for Peculiar Children
Norsk tittel: Miss Peregrine og øyas hemmelighet
Forfatter(e): Ransom Riggs
Sjanger: fantasy, eventyr
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 416
Forlag: Quirk
Norsk forlag: Schibsted (Men som nå har blitt til Vigmostad & Bjørke)
Utgitt: 2011
Min utgave: 2012 (Innbundet)
Lest: 01.11.2015 - 08.11.2015
Kilde: fra egen boksamling
Plot: 2 (Lite som skjer og evnene barna har er ikke så fantastiske).
Tittel: 5 (Det eneste fengende med boka og omslaget).
Omslag: 5 (Den store grunnen til at jeg ville lese boka for omslaget var noe creepy og det liker jeg).
Baksidetekst: 3 (Den vekker nysgjerrigheten og man får lyst til å lese den).
Skrivemåte: 1 (Overdrivende, prøver for hardt og jeg blir bare ikke engasjert. Beklager).
Favorittkarakter: Ingen. Det var ingen som skilte seg godt nok ut.
Slutten: 2 (Som forventet og gjorde ingen inntrykk).
Høydepunkt: Fotografiene og annerledes konsept.
Lavpunkt: Tykk bok å komme seg gjennom som ikke engasjerer og som ikke byr på spenningskurver.
Terningkast: 1
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015
Boktrailer:
Jeg er helt enig med deg. Den boka var direkte kjedelig i lange strekk.
SvarSlettTakk. Det er svært sjeldent at noen er enig med meg;)
SlettJeg har ikke noe i mot langsomme bøker og har lest svært mange langsomme bøker i mitt liv, men denne gikk dessverre svært trått:) Med tanke på baksideteksten og fotografiene tenkte jeg at det ville bli noe helt spesielt, men det ble det altså ikke:(
Jeg syns bildene i boka er så creepy at jeg ikke har lest den enda. Er ganske så pysete ;)
SvarSlettHehe, det er bare fotografiene som er creepy, men jeg tror at du vil både overleve og tåle historien. Den kan ikke måle seg med selve fotografiene;)
SlettFin bok !
SlettGodt at du likte den:) Selv ble jeg ingen fan, dessverre:/
Slett