Helgelektyre(287)

The Thief of Always - Clive Barker 
Drapet på kommandanten - Haruki Murakami
Ikke slå av lyset - Bernard Minier

The Darkness Within - Lisa Stone

Denne leste jeg ut onsdagskvelden, og jeg leste den sammen med en annen bokblogger. Hun ble ferdig med boka uka før.

Jeg likte den og synes det var en interessant bok å få med seg. Boka handler om en sønn av et religiøst ektepar som er 25 år gammel, som nettopp har gjennomgått hjertetransplatasjon. Etter operasjonen merker både foreldre og andre drastiske forandringer, til det verre angående oppførselen hans. Han blir anklaget for å være voldelig og frekk, både mot andre og foreldrene. Så er det øyeblikk der han er gode og gamle sønnen deres igjen, slik de alltid har kjent ham. Er det operasjonen eller medisinene som gjør ham slik, eller er han i ferd med å bli tvers gjennom ond? Interessant tema og konsept. Det tok litt tid å lese den ut fordi jeg leser tregere på engelsk, og jeg leste andre bøker ved siden av. Men en god bok å få med seg som stiller mange tankevekkende spørsmål.

Drapet på kommandanten er min første bok av Haruki Murakami. Grunnen til at jeg ikke har lest noe av ham ennå, er fordi jeg trodde at bøkene ville være for surrealistiske for meg, men det er ikke denne. Jeg har sett mange surrealistiske horrorfilmer, men synes kanskje å lese surrealistiske partier er mer avansert enn å se det på film? Uansett, av det jeg har lest så langt i denne boka, har det ikke vært så surrealistisk, men mest sært, komisk og spennende. Boka er om en kunstner som er portrettmaler, men som nekter å male protretter mer. Han flytter ut da han får vite av kona at hun har vært utro, og ender opp i et nedslitt gammelt hus på fjellet, og nærmeste nabo bor på den andre siden av dalen. Han tar en lærerjobb for å få betalt utgiftene sine, og på loftet i det fremmede huset, finner han et maleri som heter Drapet på kommandanten som er malt av husets eier som er på et hjem fordi han er over 90 år og dement. Den unge mannen blir av en eller annen grunn bergtatt av maleriet. Han har lovet seg selv å aldri male et eneste portrett og han sliter med inspirasjon, men tar i mot et oppdrag da en mystisk kunde tilbyr ham en høy sum hvis ham maler et bilde av ham. Hvem er det og hvorfor? Som tidligere kunststudent synes jeg både tema og konsept er spennende, men man trenger heller ikke å være interessert i kunst for å synes at boka er spennende, for den er skrevet på en veldig medrivende måte.

Jeg leser ogsåThe Thief of Always av Clive Barker. Det er også min første bok av denne forfatteren. Mange horrorfans kjenner til navnet siden han har regissert og skrevet filmen Hellraiser som ble produsert i 1987.The Thief of Always er litt barnslig og det er meningen også, siden det er en barnevennlig horrorbok. Jeg er usikker på om jeg liker den eller ikke. Jeg liker historien, men synes unggutten Harvey er litt vel veslevoksen, både måten han er på og snakker på. Så det er ikke helt troverdig. Det er om en gutt som synes at februar er en tung måned og han kjeder seg. En dag kommer det en gutt hjemme hos ham, og tar ham med til The House. Hvor lenge skal han være der, og hvordan vet foreldrene hvor han er når han ringer dem og sier i fra hvor han er? Mange spørsmål oppstår i denne underlige reisen.

Regner med at jeg blir ferdig medThe Thief of Always før Drapet på kommandanten, og da skal jeg begynne på; Ikke slå av lyset av Bernard Minier. Denne helga består visst av lesing av forfattere jeg ikke har lest noe av fra før ... Jeg har som nevnt ikke lest noe av ham tidligere, men har hatt boka Hvis helvete var av is stående ulest en god stund. Det virker som om bøkene hans er krim med noen grøssende elementer i? Foretrekker ren horror, men sier heller ikke nei til krim med grøssende elementer heller. Selv om jeg ikke har lest noe av Bernard Minier ennå, har jeg hørt forskjellige tilbakemeldinger om bøkene hans, så får vi se om det er noe for meg eller ikke.

Flere bøker tror jeg ikke det blir i helga for bøkene må jo leses også, og jeg er ikke den raskeste leseren heller.

 I det siste har jeg både spilt og fargelagt. For tiden spiller jeg disse spillene:

På Pc:

Agony

Kanskje et mørkt og dystert spill, men det er jo sånt jeg liker. 😊

På Nintendo 3DS:

Fire EmblemFates (Birthright)

Ikke fullt så mørkt og dystert som Agony, men avhengighetsskapende er det. Liker også lette spill som jeg spiller mye av, blant annet Super Mario spillene ogThe Sims seriene når jeg vil ha noe avslappende.

Jeg har også fargelagt en god del i det siste ...

Jeg er ikke glad i å tegne og er ikke god til det. Da foretrekker jeg heller å male for pensler er enklere å håndtere enn gråblyanter. Gråblyanter har jeg aldri vært helt fortrolig med av en eller annen grunn. På høyre side var en av oppgavene å plotte inn detaljer selv, noe jeg gjorde og ble ikke fornøyd. Ser forskjellen på mine og Johannas Basford sine. Jeg prøvde i hvert fall. Er ikke helt fornøyd med valg av bakgrunnsfarge heller da det ble vel glorete, men det blir ikke alltid som man har tenkt bestandig. Det må man bare regne med.

Noe forteller meg at jeg har altfor mye fritid ...

Motivene er fra denne boka:

Secret Garden - Johanna Basford

Siden jeg har fargelagt i den i hele år, er det på tide å fargelegge litt i en annen bok. Sist helg kjøpte jeg en annen fargeleggingsbok selv om jeg ikke trenger det, og da kjøpte jeg denne:

Animorphia - Kerby Rosanes

Jeg prøvde tappert å gå forbi, men klarte det ikke. Jeg har hans Mythomorphia som jeg har fargelagt mye i og liker hans stil mye bedre enn Johanna Basfords, for synes at Kerby Rosanes byr på enda mer detaljer og variasjon. Han lager mange spennende motiver. Så neste gang skal jeg begynne å fargelegge i Animorphia. Jeg liker å veksle litt mellom forskjellige fargeleggingsbøker, så det ikke blir så monotont.

God helg.

Ukas låt: Wallflower - In Flames

---

---