28. mars 2019

Høstdåd av Anders de la Motte - levende og sterk persongalleri, men noe tam krimsak


     Simon visste ikke helt hvordan det skjedde, det var som om hjernen hans ikke fikk med seg et par sekunder av hendelsesforløpet. Plutselig kjente han bare at kroppen hans fløy i en stor bue gjennom luften. Han strakte skrekkslagen hendene fram for å ta imot, men rakk det ikke før steinblokken kom farende rett mot ham.

Når man leser krim, handler det ofte om fortid som inntar nåtid. Det gjelder Høstdåd også ...

I 1990 skjedde det noe veldig tragisk. En vennegjeng samles før livet og fremtiden skiller dem. De begynner å bli voksne, og det er på tide å ta tak i livet. Denne kvelden samles de for å tilbringe ekstra tid før deres vei som nevnt skilles, men kommer vennskapet deres til å vare evig? Vennskapet settes på prøve da samme kveld en av dem blir funnet død. Var det en ulykke, eller har noen skylden?

En erfaren politietterforsker blir satt på prøve i bygda
27 år senere får bygda en ny politikvinne, og det er Anna Vesper fra Stockholm. Hun skal ta over for Henry Morell som har jobbet der i mange år, og har blitt en original for bygda. Han har det vanskelig med å slippe tak i jobben, men kommer han til å vise henne tillit, og gi henne arbeidsro? Samtidig føler hun at hun blir frosset ut av kollegaer fordi hun er ny og stotrer av og til, spesielt når hun skal si noe viktig. Kommer hun til å vinne deres respekt, eller kommer det til å bli for mye korrupsjon? Korrupsjon kommer i dagslys da en kvinne snakker med henne om hennes sønn som døde for 27 år siden. Andre mener det var en ulykke, mens moren hans mener noe annet. Anna Vesper selv blir nysgjerrig når det gjelder denne saken som bygda ikke helt har kommet over. Er det verdt å ta en titt i den gamle mappen, eller kommer hun til å angre?

Anders de la Motte er et navn som er blitt mye lagt merke til i det siste. Selv har jeg ikke lest noe av ham før, men har alltid hatt lyst til å prøve og lese bøkene hans. Høstdåd er ikke den sterkeste krimboka jeg har lest, hverken i år eller tidligere, men den er veldig lettlest til å være en stor bok på over fem hundre sider. Den virker stor, men den er ikke tung i det hele tatt, og sidene flyter nesten av seg selv. Jeg liker bøker der fortid møter nåtid, men av og til kan det også bli for mange av dem, for ofte. De fleste krimbøkene jeg har lest i det siste har bestått av fortid møter nåtid konsept, og noen ganger kan det bli trøttende i lengden. Dette gjelder spesielt krimsjangeren.

Korrupte kollegaer eller bare falsk alarm?
Denne gang var det ikke saken som interesserte meg, men selve persongalleriet. Man blir som nevnt godt kjent med alle, på godt og vondt, og man får en god følelse av hvem man kan stole på, og ikke. Det er også lett å sette seg selv i Anna sine sko. Det må være utfordrende å ha mistet sin eksmann i kreft, samtidig hanskes med en tverr tenåringsdatter, som bærer på en like stor sorg som moren. Sammen prøver de å finne tonen og få hverdagen til å gå rundt sammen med hunden, Milo. Man blir også veldig nysgjerrig på kollegaene til Anna. Hva er det de skjuler, og er det noe de skjuler i det hele tatt? Det var mest spennende å lese om var Henry Morell som prøver å trekke i tråder, selv om han er i ferd med å gå av, og intre rollen som pensjonist. Persongalleriet er stort, og det er mange å holde styr på. Forfatteren presenterer dem for oss på en oversiktelig måte.

Her er det de gode folkene mot de onde. Hvem har gode hensikter og ikke? Er det for sent å løse en  gammel sak? Høstdåd er en fin krim å få med seg, men den er kanskje ikke realistisk nok for alle.

Bakpå:

Skremmende hemmeligheter
på den svenske landsbygda

EN SENSOMMERKVELD I 1990 slår fem barndomsvenner opp teltet ved sin hemmelige badeplass, et nedlagt steinbrudd i Skåne. Videregående skole ligger bak dem og voksenlivet venter. Stemningen er høy, men også vemodig, for vennene innser at denne kvelden både innebærer et farvel til ungdomstiden og til hverandre. Når morgenen gryr og det første høstregnet hrar falt, flyter det en kropp o det mørke steinbruddsvannet. En tragisk ulykke, slår politiet fast. Ikke alle er overbevist om det.

I 27 år forblir hendendelsen et sår i bygda, en ulmende konflikt. Og år den gamle politisjefen erstattes av Anna Vesper, en nyinnflyttet drapsetterforsker fra Stockholm, settes mørke krefter i bevegelse. Snart har ikke Anna annet vall enn å overhøre alle advarsler og gjenåpne saken fra 1990 - den høsten de færreste vil minnes men som allikevel aldri har blitt glemt.

Originaltittel: Höstdåd
Norsk tittel: Høstdåd
Forfatter(e): Anders de la Motte
Sjanger: krim
Målgruppe: voksen
Antall sider:
544
Forlag: Forum
Norsk forlag: Aschehoug
Utgitt: 2017
Min utgave: 2018 (Innbundet)
Lest: 01.03. - 09.03. 2019
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 3 Fortid møter nåtid. Var det en ulykke eller ikke? Ikke spesielt originalt, men fin krim å få med seg hvis man vil ha noe lett.
Tittel: 4 Passer godt til innholdet og høres nesten ut som en tittel på et dikt.
Omslag: 3 Vakkert, men ville ha vært enda vakrere uten ansiktet på. Synes bokomslag er mye finere uten ansikt(er) på, og liker hele motiv best.
Baksidetekst: 3 Ga meg veldig lyst til å lese boka. Virker både som en mørk og mystisk handling.
Skrivemåte: 3 Veldig levende, man blir godt kjent med hele persongalleriet og mange spennende personligheter bidrar.
Favorittkarakter: Mats. En god og lun fyr, selv om jeg ikke er fan av hobbyen hans som er utstopping av dyr ...
Slutten: 3 Det ble for åpenbart, litt tullete og veldig hastverkaktig. Resten av boka har en jevn og normal tempo, men de siste hundre sidene ble det litt voldsomt.
Høydepunkt: Boka er ikke tung selv om den er veldig tykk. Den er lett å komme seg gjennom, har en jevn fart frem mot slutten, og består av levende karakterer som er lett å se for seg. 
Lavpunkt: Det blir noe hinsides, spesielt mot slutten. Ikke alt i boka er like realistisk, dessverre. 
Terningkast: 3
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2019

2 kommentarer:

  1. Det er lenge siden jeg har lest krim, men nå nærmer påsken seg så da burde jeg kanskje få prøvd å lest noe sånt :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Leser krim periodevis selv. Det er ingen favorittsjanger hos meg heller, men av og til dukker det opp en del krimbøker som må leses. Sånn er det. =) Jeg liker krim, men synes ofte at mye blir av det samme. Skal selvfølgelig lese krim i påska jeg også som er en fast tradisjon, og De dødes tjern av André Bjerke er et must. =)

      Håper du finner krim du liker i påska, og jeg er spent på hvilke bøker du kommer til å lese. =)

      Slett