26. juli 2016

Den modige lille elefanten av Jan Sæterli - familiebok om døden


Så sier han til Amma og Ella:
    "Vær under treet her, i skyggen, så ikke den varme sola brenner dere. Jeg lover at jeg vil være tilbake før det blir mørkt."
    "Ella," sier han. "Du må være flink jente og hjelpe til med å passe på Amma. Nå stoler jeg på deg."

Hvordan skal man forklare døden?

Lojale dyr
Elefanter er bare noen av mange fine dyr, og  de er svært kjente for å være lojale. Så et dyreprogram en gang om en babyelefant som hadde satt seg fast i en gjørmete elv. Flokken rundt den ante at noe var galt. De tok saken og med litt team work klarte de å få babyelefanten opp. Det sier mye om hvor lojale og hengivne elefanter er.


Plottet
Elefanten Ella har sin far Fatha og mor Amma, og moren hennes venter ett barn til. I jungelen kan det oppstå farer når som helst, og da faren hennes forlater dem for å undersøke et problem, setter det både Ella og Amma på prøve. For hva gjør man hvis et familiemedlem ikke kommer tilbake?

( Illustrasjoner av Linda Belden)


Å miste noen er hardt, både for mennesker og dyr
Det å miste noen kjær er vanskelig å takle og sorgprosess er noe man bearbeider på hver vår måte, men hvordan skal man forklare det til noen som er for unge til å forstå? Akkurat det har jeg ingen svar på for har ingen barn selv. Den modige lille elefanten er et eksempel på hvordan man kan forklare det på en fin måte og hvordan man kan komme seg gjennom sorgen på sammen. Denne boka er kanskje ikke for alle, for som sagt så har alle forskjellige måter å sørge på, og noen sorger varer lenger enn andre. Det er ingen som har fasit på hvordan man skal håndtere vonde situasjoner. Som voksen ga ikke denne boka meg noe særlig annet enn at den var noe vemodig. Det er umulig å ikke synes synd på elefanten Ella. Boka i seg selv hjalp meg på ingen måte. Alle har vi mistet noen vi har vært glade i og selv om det er lenge siden jeg mistet noen kjær, så vil det jo alltid være et savn samme hvor mange år som går. Det er jo en kjent sak at også dyr har følelser og har sett flere videoer der dyr sørger over sine venner som har mistet livet og de vokter sin døde venn og sørger lenge etterpå. De som sier at dyr ikke har følelser, har ikke peiling.

Hvis jeg hadde nylig mistet noen så ville jeg nok ha valgt hardere lesestoff som ville ha gitt meg mer perspektiv angående det å miste noen og komme meg over det. Jeg ville vel ha valgt en bok som var mer rett på sak, om dere skjønner, istedet for å lese en bok som går rundt grøten i eventyrform. Men for småbarnsfamilier som skal lære barn om hvordan det å miste noen man er glad i og hvordan håndtere triste situasjoner generelt, vil denne boka være mer nyttig.

Forskjellige måter å reagere på
For noen vil ikke en eneste bok hjelpe noen angående sorg, for som tidligere nevnt, har  vi alle våre måter å sørge på. Noen vil tilbringe tid for seg selv. Andre vil være opptatt med noe og begynner på livet igjen så fort som mulig. Dette er muligens vanskelig for barn å forstå for de forstår ikke hvor konkret døden er og skjønner ikke hvorfor noen aldri kommer tilbake. Derfor kan denne boka være et fint eksempel på denne problemstillingen, at småbarnsfamilier kan drøfte dette gjennom en bok hvis det er ønskelig. Dette er også en bok som kan brukes i skolesammenheng. På slutten av boken er det med en liste til tips til den som leser boka om hvordan de skal forholde seg til dette temaet sammen med barn, og det er også med eksempler til hvordan man kan drøfte sammen om boka. Det er også med tegneforslag hvis man ønsker å bearbeide sorg med kreativitet.

Dette er kanskje årets korteste anmeldelse for min del og det har ikke noe med at boka er på kun 39 sider. Det er mye og mangt man kan si om sorg og døden, men det blir feil å holde en lang avhandling om det i en bokanmeldelse. En bok hjelper nødvendigvis ikke når man er gjennom en sorgprosess, det er opp til hver enkelt hvordan man takler tunge perioder. Gjør det som føles rett for deg. Det er det viktigste.

Bakpå:

Å snakke med barn om døden kan være vanskelig. Denne boka tar sikte på å gå en hjelp til voksne (foreldre/foresatte,barnehage,skole) som ønsker å samtale med et barn eller en gruppe barn om temaet på en mest mulig skånsom og pedagogisk riktig måte. Boka er beregnet på barn pluss/minus skolestart (6 år).

Boka handler om elefantjenta Ella. Hun bor sammen med sine foreldre Amma og Fatha i utkanten av jungelen i Afrika. Her skjer det en dag noe spennende. Fatha må ut i jungelen for å prøve oog stoppe uenighet og slåssing. Hjemme blir mor Amma syk og Ella må derfor hjelpe til så godt hun kan. Først og fremst med å finne mat. Det har hun aldri gjort før.

Bak i boka finnes også forslag til ting å samtale om og forslag til tegneoppgaver.

Originaltittel: Den modige lille elefanten
Forfatter(e): Jan Sæterli
Sjanger: eventyr, fortelling
Målgruppe:
barn, familie
Antall sider:
39
Forlag: Licentia Forlag
Utgitt: 2016
Min utgave: 2016 (Pocket/Heftet)
Lest:
16.07. - 17.07. 2016
Kilde:
anmeldereksemplar
Plot
: 3 (Enkelt og greit plot med alvorlig tema).
Tittel:
3 (Passer til innholdet, men ikke noe som vekker oppsikt). 
Omslag: 4 (Det er både søtt og trist på en gang). 
Baksidetekst: 4 (Informativt)
Skrivemåte
:
3 (Enkel og rett frem fortalt. Som voksen savner jeg undertoner, men dette er en relativt kort historie og da er kanskje det beste å holde det enkelt).
Favorittkarakter:
Ingen som skilte seg ut til å bli favorittkarakter, dessverre. 
Slutten: 3 (Litt tankevekkende, men ikke noe minnerikt).
Høydepunkt:
Handler om et alvorlig tema, og kan være en bok for hele familien. 
Lavpunkt: Ikke en bok jeg ville ha valgt hvis jeg var i en sorgprosess for den "traff" meg ikke. 
Terningkast: 3
Leseutfordring: 
100 bøker i løpet av 2016


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar