21. august 2013

Historien om Pi av Yann Martel - den fornuftigste boka jeg har lest så langt i år!

Mitt høyeste ønske - foruten å bli reddet - var å ha en bok. En lang bok med en historie som aldri tok slutt. En historie jeg kunne lese om og om igjen, med nye øyne og forståelse hver gang. Men akk, det fantes ikke noe skrift i livbåten.
Hvordan beskriver man en magisk bok med verdighet uten å overdrive?

Til tross for at denne boka ikke har noe med magi å gjøre, så oser den av nettopp det. Grunnen? Boka består av originalitet og tok meg med storm. Det er det ikke alle bøker som gjør.

Pi, broren, og foreldrene hans blir med på et skip for å frakte dyrene fra dyrehagen de eier i India til andre dyrehager i Amerika. Men en natt våkner Pi over at noe ikke stemmer. Skipet står i fare for å synke og på en eller annen måte havner han i en livbåt. Han deler livbåten med en sebra, hyene, orangutang og en bengaltiger. I livbåten speider Pi etter tegn til land, men alt han ser er hav, hav og atter hav. Vil han overleve i denne livbåten og vil de overleve hverandre, spesielt med tanke på at at han deler livbåten med en bengaltiger?

Historien om Pi er en bok som jeg har kviet meg til å skrive om veldig lenge nå, ikke fordi at jeg ikke likte den, tvert i mot, men hvordan beskriver man en fantastisk bok uten å overdrive totalt? Jeg visste ikke på forhånd at jeg ville falle pladask for denne boka for ærlig talt så trodde jeg ikke at det var min kategori i det hele tatt, så sånn sett er det fint å ikke ha høye forhåpninger på forhånd. Det har en tendens til å ødelegge alt. Jeg fikk veldig lyst til å lese filmen etter at jeg så filmtraileren, men som den nerden jeg er må jeg alltid lese boka før jeg ser filmatiseringen. Det er den riktige rekkefølgen for meg.

Boka virker som en høyst usannsynlig "røverhistorie" spør du meg, og det er det som er meningen med innholdet også. Meningen med boka er å eksperimentere med fortellerkunsten og det klarrer forfatteren Yann Martel med glans. Selv om jeg så slutten komme, at jeg forsto den ganske tidlig, så er den likevel genial. Det er en av de mest utspekulerte bøkene jeg har lest på lenge. Selv om jeg strevde litt med boka i begynnelsen. Jeg strevde med å komme meg gjennom de 70-100 sidene fordi den første delen for meg virket litt tung og langtekkelig. Men etter at jeg kom til andre del gikk sidene av seg selv og handlingen ble en fryd å lese. På mange måter. Jeg ville vite hva som skulle skje videre og hadde en slags gjettelek med meg selv om jeg fikk rett eller ikke når det angikk slutten.

Yann Martel leker seg med å sprenge grensene med det virkelige og det uvirkelige. Hva er sannsynlig og hva er ikke og setter oss lesere på en slags prøve. Det har jeg virkelig sansen for og på den måten er det for meg vanskeligere å glemme boka. Den henger i meg fremdeles selv om det er en stund siden jeg leste den ut. Den kommer til å hjemsøke meg lenge og jeg sitter fremdeles litt og grubler over den. Det betyr at boka har gitt et stort inntrykk, og det liker jeg! Den får meg til å tenke og undres over så mye. Man blir litt satt ut på en måte. Det er sjelden jeg blir satt ut.

Historien om Pi er både en herlig og grusom bok. Den vil få deg til å tenke, undre og se på en bok på en litt annerledes måte en før, kanskje. Hvor langt er et menneske villig til å leve? Hva er det som driver oss? Er det meste mulig? Hva er det som bor i oss? Hva ville du ha gjort hvis du var Pi? Les boka sier jeg bare! Det går ikke an å sette ord på den før man har lest den selv.

Jeg har meget lyst til å se filmversjonen, men tviler på at det blir en like magisk opplevelse som å lese boka. Vi får se.
Bakpå:

En utrolig reise


Etter det tragiske forliset til et lasteskip seiler en enslig livbåt av sted på det endeløse Stillehavet. Livbåtens overlevende mannskap består av en hyene, en sebra (med et brukket bein), orangutang, en 200 kilos bengaltiger og Pi - en 16 år gammel indisk gutt som med udelt hengivenhet bekjenner seg til hinduismen, islan og kristendommen, samtidig. Scenen er satt fpr en eventyrlig beretning om dårskap og grusomhet, om tro, håp og kjærlighet.
   Historien om Pi er en hyllest til fantasien, fortellerkunst av et så sjeldent kaliber at den "vil få deg til å tro på Gud," for å si det med juryen som tildelte romanen Booker-prisen for 2002. Hva mer kan en leser be om?

Denne historien er i sannhet betagende fantastisk og uimotståelig sjarmerende.
VG

Spennende, begavet fortelling om fantasiens og den gode historiens kraft.
ADRESSEAVISEN

Eksotisk, fantasifull og utsøkt godt fortalt beretning om troen på livet og kampen mot frykten
.
AFTENPOSTEN
 
Originaltittel: Life of Pi 
Norsk tittel: Historien om Pi
Forfatter(e)
:
Yann Martel
Sjanger: roman, spenning, fantasy, eventyr
Målgruppe:
Voksen
Antall sider:
347
Forlag:
Seal Books
Norsk Forlag: Dinamo Forlag
Utgitt: 2001
Min utgave:
2013 (Pocket)
Lest: 05.08. - 18.08. 2013
Kilde:
Kjøpt
Plot:
6 (Fantastisk og originalt).
Tittel:
5 (Sier jo mye om innholdet).
Omslag:
6 (Er ikke spesielt fan av filmplakater på bøkene, men i dette tilfellet syns jeg at filmplakaten er mye finere enn bokomslaget fra 2001, så denne gangen gjør det ikke noe).
Baksidetekst:
6 (Må jo bare lese denne boka)!
Persongalleri:
6 (Fargerikt må jeg vel si)?
Skrivemåte:
6 (Famtastisk og engasjerende).
Favorittkarakter:
Tigeren. Jeg fikk veldig lyst på tiger som husdyr, men hadde nok ikke hatt guts til å komme hjem og møte en tiger i døra hihi, selv om jeg elsker hele kattefamilen:)
Slutten:
6 (Det er ganske sjeldent jeg er fornøyd over slutten i en bok, men det er jeg merkelig nok denne gang. All ære til forfatteren).
Høydepunkt:
Når man kommer til del to i boka og resten av historien. Da flyter det av seg selv.
Lavpunkt: Syns begynnelsen, første del var litt tung å komme seg gjennom. Litt tungt og langtekkelig på en måte, men nå er jeg sjeleglad for at jeg holdt ut de første 70 - 100 sidene.
Terningkast:
6
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2013
 

Filmtrailer


10 kommentarer:

  1. Jeg så filmen for ikke så lenge siden, den likte jeg såpass godt til at jeg fikk lyst til å lese boken. Nå er lysten økt betraktelig! Dette var et fantastisk innlegg om en bok som tok deg med storm! :)

    SvarSlett
  2. Takk:) Ja, det er ikke mange bøker som tar meg med storm. Så det kan jeg skrive under på:) Det er en av de få bøkene som jeg aldri kommer til å glemme helt og som alltid kommer til å være med meg på en eller annen måte. Så den har satt sine spor for å si det sånn. Så jeg håper du virkelig kommer til å lese en dag. Det er en av de bøkene man bare må lese før man dør og en sånn liste har jeg aldri laget før. Ikke at jeg gjør det nå heller, men du skjønner hva jeg mener:) Hadde vært artig å få høre hva du syns om boka hvis du bestemmer deg for å lese den.
    Ha en fin kveld:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har det også slik, det virker som om vi har mange felles interesser når det gjelder bøker (og muligens filmer). Det er sjeldent en bok tar meg med storm (det uttrykket liker jeg!), men når de gjør det har jeg store problemer med å skrive eller snakke om dem. Det blir...overveldende på en måte, og listen skjønner jeg - om boken havner på den ene eller den andre listen så skal den leses, men i høst har jeg mer enn nok med andre bøker :)

      Slett
    2. Hehe, skjønner hva du mener å bli overveldet av bok. Derfor måtte jeg vente noen dager med å skrive omtaler til denne. Som regel skriver jeg omtaler rett etterpå eller neste dag etter jeg er ferdig med en bok, men Historien om Pi måtte jeg virkelig fordøye:) Og ja, den tok meg med storm. Det var som om jeg opplevde alt det Pi gjennomgikk. Man blir nesten utmattet og samtidig tilfreds etter å ha lest ferdig boka:) Det er ikke ofte det skjer meg og jeg leser mange forskjellige bøker. Så det blir nok lenge til jeg finner en slik perle igjen, dessverre. Men det er gøy når man kommer over slike perler:)

      Og ja, det virker som om vi har mye til felles innenfor både bøker og filmer så det er bare å komme med tips hvis du tror det er noe jeg liker. Er veldig glad i mørke bøker og filmer, men liker gjerne å utforske andre sjangre også. Av og til blir man positivt overrasket og det liker jeg:)

      Men gleder meg til du leser Historien om Pi, når det enn blir:) Selv om du har nok med andre bøker:) Skjønner dilemmaet ditt:)

      Slett
    3. Ja, enkelte bøker må fordøyes før en kan skrive noe som helst om dem og det er som du sier veldig gøy når en kommer over slike perler!

      Jeg liker også godt mørke bøker og filmer, gjerne psykologiske thrillere eller fantasy. Virkningene av traumer. Men ja, også andre sjangere er vel verdt å sjekke ut :)

      Historien om Pi setter jeg på min prioriterte leseliste slik at den ihvertfall ikke blir glemt.

      Slett
    4. Ja, grøss og psykologiske thrillere er jeg meget svak for gitt:) Det er en oppfinnsomm sjanger, syns jeg da.

      Og jeg er glad for at du prioriterer Historien om Pi og håper du kommer til å lese den snart. Den er både vakker og dyster. Misunner alle som skal lese den for første gang:)

      Slett
    5. Og dystopier! Jeg skal snart begynne på The Handmaid's Tale som jeg gleder meg til å lese - er litt spent på hvordan den historien er.

      Slett
    6. Wow, en dystpoi som jeg faktisk ikke har hørt om:) Har som regel hørt om "alle", men den er ukjent for meg.

      Slett
    7. Så bra at jeg kunne komme med en du ikke hadde hørt om! Kanskje du kommer til å lese den i oktober? Jeg skal nemlig lese den i forbindelse med lesesirkelen 1001-bøker.

      Slett
    8. Vi får se. Jeg kan ikke love noe:)

      Slett