Thus my mother and father. How could either of them atone to the other for having changed so much? For failing to be what was expected. How could there not be grudges? Grudges held silently and unjustly, because there was nobody to blame, or nobody you could put your finger on. The war was not a person. Why blame a hurricane?
Kanskje ikke den første boka jeg burde begynne med av Margaret Atwood ... The Blind Assassin er min første bok av Atwood. Jeg ville lese en bok av henne før, som hetThe Handmaid's Tale. Men det var før den ble til Tv - serie, og da var den ikke spesielt tilgjengelig, så jeg utsatte å lese noe av henne av den grunn. Greit å ikke lese noe som er mest kjent av henne, også.
Hvordan man skal forklare denne boka, er ikke godt å vite siden den er noe komplisert. Det var ikke tykkelsen av boka som skremte meg, men fortellerstemmen, fordi man må ha tunga rett i munnen mens man leser, og det var ikke like enkelt med denne boka. Derfor angret jeg meg litt på at jeg ikke valgte den norske utgaven istedet for å lese den på engelsk. Følte jeg måtte anstrenge meg mer med å lese denne boka enn med andre bøker. Sånn sett ble det litt slitsomt i lengden.
Mange handlinger å holde styr på
Irish Chase har levd et stille og rolig liv i motsetning til søsteren, Laura. Iris er ulykkelig gift, og hun bestemmer seg for å fortelle om sin egen familiehistorie. Boka begynner med Laura, søsteren hennes, som kjører utfor en bro, for å ta selvmord (?). Selv om Iris og Laura levde privilegert i en tung tid da de var små, virket denne familien en smule dysfunksjonell, og har en veldig stor avstand fra hverandre. Iris og Laura blir morsløse i ung alder og deres husholderske, Reenie blir en slags reservemamma for dem. Det var vanlig for velstående familier å ha husholderske på den tiden. Sammen lever de med faren som er noe kjærlig, men samtidig lever med sine egne indre demoner. Så søstrene er ofte alene sammen, selv om en av dem også liker å være for seg selv. Etter Lauras død, blir hennes bok:The Blind Assassin gitt ut. Som er en kjærlighetshistorie om et voksent par, og det er et stor klasseskille mellom de to. De møtes i det skjulte for å være nære hverandre. Underveis forteller han henne en underlig historie om blinde mordere som tar livet av jomfruer, som om det er et slags ritual, og den mannlige elskeren som møter hans elskede i skjul, hevder at han skriver bok om historien han forteller henne. En science fiction bok. Historien er ganske morbid som hun elsker, og vil stadig høre mer. Så dette er en blanding mellom historisk roman og litt science fiction.
Begynnelsen av boka til Atwood er spennende og rett på sak, men utover det gikk jeg ikke spesielt overens med fortellerstemmen. Den er noe masete, forklarende og man føler et lite avstand fra fortellerstemmen, istedet for å komme nær den. Det må noe anstrengelse til for å konsentrere seg om innholdet etter hvert. Ofte føltes det ut som å sitte i et klasserom og høre på en lærer snakke om noe, og etter hvert begynner man ubevisst å tegne i margen i notatblokka eller se ut av vinduet. Jeg fikk litt av den samme følelsen av å lese boka, at man faller litt ut av historien(e) underveis, og man får litt lyst til å gjøre andre ting enn å lese.
Fargerike og sære karakterer
Historien(e) byr på mange spesielle og interessante karakterer å bli kjent med fra en spennende tid med mange forandringer og utfordringer, men så ødelegges det litt av en masete fortellerstemme og lite hendelser. Man forventer ikke at noe skal skje hele tiden, men det blir noe langdrygt og tørt over det hele. Det gjør det vanskelig å leve seg inn i boka. Avstanden mellom meg og fortellerstemmen blir for stor.
Godt utgangspunkt, litt action, men følte jeg ofte underveis måtte anstrenge meg skikkelig for å henge med, for mange partier var veldig langdryge og noe smårotete. Selv om denne ikke falt helt i smak, har jeg ikke fått helt skrekken ennå når det gjelder Margaret Atwood. Siden jeg allerede har Gileads døtre i hylla, skal jeg lese den senere i år.
Mulig en rotete anmeldelse dette, men boka var like rotete å lese.
Jeg leste den sammen med Birthe.
(Bakpå):
WINNER OF THE MAN BOOKER PRIZE
"Exhilarating... The Blind Assassin
has enough mysteries to keep
even a casual reader engaged."
- The Wall Street Journal
In The Blind Assassin, Margaret Atwood weaves together strands of gothic suspense, romance, and science fiction into one utterly spellbinding narrative. The novel begins with the mysterious death - a possible suicide - of a young woman named Laura Chase in 1945. Decades later, Laura's sister, Iris, recounts her memories of their childhood and the dramatic deaths that have punctuated their wealthy, eccentric family's history. Intertwined with Iris's account are chapters from the scandalous novel that made Laura famous, in which two illicit lovers amuse each other by spinning a tale of a blind killer on a distant planet. These richly layered stories-within-stories gradually illuminate the secrets that have long haunted the Chase family, coming together in a brilliant and astonishing final twist.
"Absorbing....Expertly rendered.... Virtuosic storytelling."
- The New York Times
Originaltittel: The Blind Assassin
Norsk tittel: Den blinde morderen
Forfatter: Margaret Atwood
Sjanger: historisk roman, science fiction
Målgruppe: voksen
Antall sider: 522
Forlag: Anchor Books
Norsk forlag: Aschehoug
Utgitt: 2000
Min utgave: 2001 (Pocket)
Lest: 30.09. 2019 - 22.01. 2020
Kilde: fra min egen boksamling
Plot: 3 Flott start med mye action med en gang, men så blir det utrolig seigt og noe uengasjerende underveis.
Tittel: 4 En spennende tittel, og det er noe gammeldagsaktig både med tittelen og omslaget.
Omslag: 3 Er ikke glad i omslag med person(er) på, men det fungerer litt med denne. Man blir på en måte dratt inn i en annen tid.
Baksidetekst: 4 Spennende, man blir interessert.
Skrivemåte: 3 Til tider veldig tørt og langdrygt. Man faller litt ut underveis.
Favorittkarakter: Laura, for jeg liker karakterer som er litt sære.
Persongalleri: 4 Mange spennende å lese om, men kom ikke helt i dybden på alle.
Slutten: 3 Ingen kommentar. Jeg hadde kommet til et punkt at jeg bare var lettet over å være ferdig.
Høydepunkt: Begynnelsen og spennende karakterer. Noen interessante partier her og der.
Lavpunkt: Gikk ikke helt overens med fortellerstemmen denne gang. Det ble for stor avstand og forklarende.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2020
Jeg syntes denne var i lengste laget, og i perioder kjedet jeg meg. Er glad for å ha lest den, spesielt siden det er en 1001-bok. Kanskje MaddAddam-trilogien er noe for deg?
SvarSlettTror vi sitter igjen med de samme inntrykkene. Den ble vel langdryg. Jeg også er glad for å ha lest den, men skulle ønske jeg likte den bedre siden den hadde mye bra i seg, men sammenlagt var det ikke helt min stil.
SlettTakk for tips, det er notert. Håper de bøkene er enklere å lese. =)
Som vanlig er jeg enig med Tine: Bra bok, men litt for lang - og les MadAddam triologien! Bare gjør det :)
SvarSlettEnig. Den var altfor lang. Har ikke mot store bøker, men blir litt tungtrødd når det er mange dødpunkt.
SlettOkei. Da får jeg lese den trilogien da. Jeg tør ikke annet. =) Håper det ikker mange historier flettet inn i hverandre.
Da har jeg innlegg om boken klar :)
SvarSlettNoen ganger kan det være bedre å lese norsk utgave, jeg er alltid redd for å gå glipp av Atwoods poenger, betydningsfulle formuleringer osv når jeg leser engelsk. Det blir en del bruk av tritrans, og av og til må ordforklaringssider til for å få med hva ord eller uttrykk betyr :D
Veldig gøy å lese din opplevelse av denne boken, og jeg er enig i at fortellerstemmen kan virke litt masete. Men kanskje det er fordi hun har liten tid? Uansett er jeg glad for at du ikke har tatt skrekken fra å lese Atwood, og anbefaler virkelig som de to over her MaddAddam trilogien. Den tror jeg du kommer til å like :)
Skal sjekke etterpå. Jeg gleder meg til å lese det. =)
SlettForetrekker å lese horror på engelsk, men ellers er jeg ikke kresen på om det blir på norsk eller engelsk, men siden hun har en litt vrien oppsett og fortellerstemme, tenkte jeg at denne gang hadde det vært enklere på norsk for å ikke gå glipp av noe vesentlig, som du sier.
Har ikke fått skrekken ennå, men godt mulig hovedpersonen hadde dårlig tid med tanke på hvor gammel hun er, og ville rekke å få med alt. Det er en interessant tanke. Har uansett lyst til å lese mer av Atwood selv om denne ikke falt helt i smak.
Og da vet jeg hva jeg får bryne meg på når sommeren kommer. Det får bli MaddAddam trilogien. Da har jeg i det minste et projekt. =)
Ser frem til hva du vil mene om den trilogien :)
SlettHåper det ikke er flere historier i en. Jeg liker det, men ikke når det blir rotete. Så håper jeg ikke hiver meg ut i noe avanserte greier. =)
SlettDet er mer en historie sett i retrospektiv. Den starter i nåtid, og fortsetter med å se tilbake på hvordan det ble som det ble :)
SlettTakk. Da høres det heldigvis ikke så komplisert ut som jeg hadde fryktet. =)
SlettJeg lurte på om jeg skulle velge denne som 1001-bok i Elidas lesesirkel, men endte på Handmaid's tale. Det hørtes ut som det igrunnen var en grei avgjørelse. Jeg har denne på norsk ulest i bokhylla, så jeg kommer nok til å lese den. Om ikke akkurat nå. :-)
SvarSlettIngen hastverk. =)
SlettHvordan likte du Handmaid's Tale? Er den komplisert eller er det lett å henge med?
Den syntes jeg var veldig fin. Den har en enkel historie og er ingen tykk bok, så den er lett å komme igjennom. :-)
SlettTakk for svar. Da vet jeg i hvert fall om noen bøker av Atwood jeg skal lese fremover. =)
Slett