Anmeldelser, boktrailere, månedens bokanbefalinger og andre diverse ting om...bøker.
Percy stanset Blaze brått og skygget for solen med hånden.
Scenen kom i fokus. Han så at det lå flere mennesker under
treet. De lå på tepper, og like ved sto det kurver. Det var en
utflukt. I treet, ved siden av flagget, hadde noen tredd en
julegirlander fra gren til gren.
Kate Morton er kanskje ikke en produktiv forfatter, men noen ganger er bøkene hennes verdt ventetiden.
"You're not mad," I said again.
His eyes left me, flickered to something over my shoulder through
the door, and their expression changed so entirely I nearly gasped.
"He's coming."
And from somewhere down the hall, the screaming began.
He pauses, looking back down the fell towards the chimneys of
Scarcross Hall.
You can't mistake the place, he'd been told by the tavern keeper.
Find the church and follow the coffin path that runs up towards the moor
top. You'll not miss it.
Skiftende årstid, et annet århundre, andre regler og strengt regime, er bare noen få beskrivelser av The Coffin Path av Katherine Clements, og boka har mer å gi enn det man kanskje tror på forhånd.
"Ja, frue. Barna er i salongen."
"Jeg går sammen med deg."
Jeg gikk ned trappen bak henne, og det var som om hun
stålsatte seg før hun åpnet døren, trakk pusten og stupte
inn, før hun stanset igjen og ble stående i døren som om
hun sto overfor et rom fullt av fremmede.
Dette er den andre boka jeg har lest av Stacey Halls i år, og må si jeg likte hennes forrige bok Heksejakten bedre.
Noen dager senere sitter Anton i personalrommet på bo-
og servicesenteret Sverdfisken. Så langt har han jobbet tre
økter her, men trives egentlig bedre med å gå på hjemme-
besøk til dem som bor ute i byen.
Det er aldri gøy å skrive noe negativt om bøker, men noen ganger skjer det. Ekstra kjedelig er det når det skjer med bøker som er høyt elsket av andre ...
Kanskje ikke den første boka jeg burde begynne med av Margaret Atwood ... 
| De skal ikke arrestere ham. De vil bare at han skal reparere radioen. Werner løsner bakplaten og titter inn i apparatet. Alle rørene er intakte, og alt ser ut som det skal. "Ja vel," mumler han for seg selv. "Tenk. Han sitter med beina i kors og gransker kretsene. |
| "Tilgi deg?" "For de tingene jeg gjorde den gangen." "Det er ikke meg du skal be om tilgivelse." "Nei," nikker han. "Men de er alle døde." |
| Margrét kremter. "Jeg kommer ikke til å tolerere vold. Jeg aksepterer ikke unnasluntring. Frekkheter, noe upassende, sommel, tyveri, knep og lurerier, så jager jeg deg på dør. Jeg kommer til å dra deg ut av gården etter håret, hvis jeg må. Er det forstått?" Hun venter ikke på noe svar. Hun vet at jeg ikke har noe valg. |
Knud grunnet en stund før han sa:
"Vet du hva jeg hørte en lærd mann si en gang?" "En lærd mann?" "Ja, en meget belest og lærd herremann som var på omvisning med doktoren her." "Hva sa han?" "La alt håp fare." "Jaså?" "Vet du hvor det står skrevet?" "Nei, det vet jeg ikke." "Over porten til Helvete." "Knud!" "Helvete kunne like godt være her inne, på St. Jørgens. Det finnes ikke noe verre sted på jord. Bare døden forløser deg." |
| Don Damián holdt Caridad innesperret i den trange kahytten sin, der det bare var plass til hengekøyen som hang fra vegg til vegg, og som han tok ned og rullet sammen om dagen. Selv sov hun på gulvet, ved føttene hans, under hengekøyen. |
| Huset var uhyggelig stille, alle var allerede beredt. Da jeg nådde frem til den vakre døren inn til ballsalen, glattet jeg ned håret og rettet på skjørtet. Rommet var i ferd med å bli mørkere, og jeg fant plassen min ved sideveggen sammen med de andre tjenerne. |
| Rådet ville ha sagt at hun skulle drepe ham. Rådet ville ha sagt at hun utsatte dem for fare dersom hun lot en mann som kjente identiteten hennes, leve. Men han var ulik alle skurker hun noensinne hadde møtt. Han virket verken brutal, dum eller truende. Hun kunne ikke ta livet av én lienider mens hun reddet en annen. |
