9. mars 2017
How to Be Both av Ali Smith - fantastisk skrivemåte, men det er ikke alltid nok
Why did you and dad choose to live there, then, if you didn't want us to grow up there? she says.
Oh, you know, her mother says. Good schools,. Proximity to London. Buoyant housing market that'd always hold its own in recession. All the things that really matter in life.
Is her mother being ironic? It's hard to tell.
En fin og godvond bok om identitet og sorg.
George (eller Georgia som hun egentlig heter) har nettopp mistet sin mor og hun vet ikke helt hvordan hun skal bearbeide sorgen. Hun tenker ofte på henne og hun tenker også mye på en kunstner som hennes mor ofte nevnte. I mellomtiden prøver hun så godt hun kan å holde resten av familien samlet i denne vonde tiden.
I den andre delen av boka er om kunstneren Francesco del Cossa, som moren til George var så fascinert av. Dette er en type bok som består av to deler. I den ene delen møter vi George som bor i England (tiden hun befinner seg i er 60-tallet), og som ofte ser tilbake deres siste ferietur. Hun prøver å forstå hvorfor moren hennes var begeistret for denne Francesco del Cossa, en italiensk kunster fra 1400 - tallet. Denne kunstneren er ikke voldsomt kjent, ingen vet så mye om henne og George har lyst til å lære seg å forstå hvorfor moren hennes var så opptatt denne kunstneren. Det er som om Geroge prøver å finne helhet i noe.
Annerledes skrivemåte
Dette kan være noe komplisert og vanskelig bok å komme seg inn i med det første for forfatteren har en veldig annerledes måte å skrive på. Teksten er på en måte ukonstruert og kan oppleves som svevende, derfor kan det bli uvant å komme seg inn i teksten, men så fort man venner seg til denne fortellermåten går det som en lek. I begynnelsen var jeg ikke helt sikker på om jeg likte denne skrivemåten fordi da virket det noe rotete og man blir uengasjert underveis. Det rare var at da jeg endelig ble vant til denne skrivemåten gikk lesingen av seg selv, og skjønte ikke hvorfor jeg strevde med å få til flyten i begynnelsen. Det er ingen tvil om at Ali Smith skriver på en spesiell måte. Noen liker denne stilen og andre ikke. Jeg likte det ikke med det første, men etter at jeg kjempet meg gjennom noen sider så ble det både en underlig og fascinerende skrivemåte å lese. Den opplevdes som noe rotete i begynnelsen, men så åpnet det seg etter hvert. Det er ingen tvil om at Ali Smith er kreativ for det er ikke bare måten hun skriver på som gjør at hun skiller seg ut som forfatter, men også måten hun deler opp boka, og hvordan de etter hvert snører seg sammen til en helhet. Dette er ingen typisk fra A til B bok.
Liker at forfattere tar seg kunstneriske friheter
Personlig likte jeg del to bedre enn den første delen. Kanskje fordi jeg er kunstinteressert selv, og har vært tidligere kunstelev. Uansett, var den delen mer interessant å lese enn den første. Jeg liker George og hennes sære humor, men del to ga meg så mye mer. Man vet jo fra før hvor hardt det var å få seg utdannelse og jobb før i tden, og hvor mye likestilling har forandret seg med årene, men likevel er det litt fort å glemme at det var hardere kår før i tiden på mange måter siden vi har det så godt den dag i dag. Da er det greit med en slik påminnelse om at det har ikke alltid vært slik. At kunstneren Francesco del Cossa måtte kle seg ut som mann for å studere kunst forteller en hel del om hennes kunstlidenskap og hva hun var villig til å gjøre for det hun brenner for. At hun kledde seg ut som en mann for å få utdannelse er en kunstnerisk frihet fra forfatteren side for som nevnt er kunstneren veldig ukjent og ingen vet noe særlig om henne. Forfatteren lager en versjon av henne som er både spennende og lesverdig. Det er en karakter som gjør inntrykk og det har jeg sansen for.
Hvis du har tenkt å lese denne, så husk å ha tunga rett i munnen de første sidene da det kan være noe forvirrende og når man først kommer over kneika er det verdt det. How to Be Both ville ha fått høyere score av meg hvis den ene delen var like engasjerende som den andre.
Bakpå:
Winner of the Goldsmiths Prize 2014
Winner of the 2014 Saltire Society
Literary Book of the Year Award
Shortlisted for the Folio Prize 2015
A renaissance artist of the 1460s. A child of a child of the 1960s.
Two tales of love and injustice twist into a singular yarn where time gets timeless, knowing gets myseterious, fiction gets reeal - and all life's givens get given a second chance.
Originaltittel: How to Be Both
Norsk tittel: Begge deler
Forfatter(e): Ali Smith
Sjanger: historisk roman
Målgruppe: voksen
Antall sider: 372
Forlag: Penguin
Norsk forlag: Oktober
Utgitt: 2014
Min utgave: 2015 (Pocket)
Lest: 09.01. - 25.01. 2017
Kilde: gave
Plot: 4 (Plottet var stort sett spennende og gjort på en kreativ måte).
Tittel: 6 (En fulltreffer. Liker den engelske tittelen bedre enn den norske).
Omslag: 4 (Er ikke så glad i "plakat" omslag. Skjønner poenget med det i denne boka, men er ingen fan av det).
Baksidetekst: 2 (Litt irriterende da over halvparten av baksideteksten består av hvilke priser boka har vunnet og lovord fra forskjellige kritikere som jeg ikke orket å skrive opp i denne anmeldelsen. Er mer interessert i å vite hva boka handler om enn hva andre mener om den).
Skrivemåte: 5 (Litt rotete og forvirrende i begynnelsen, men det blir lettere etter hvert. Dette er en skrivemåte man enten liker eller hater, jeg likte det så fort jeg kom inn i det).
Favorittkarakter: Francesco del Cossa. En kjempespennende karakter å lese om.
Slutten: 2 (Fort glemt, dessverre).
Høydepunkt: Annerledes og kreativ skrivemåte og boka er satt om som et slags puslespill eller hva jeg skal kalle det.
Lavpunkt: Delen om George var litt dregende å lese om. Det gikk litt sakte og vant ikke oppmerksomheten min helt.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2017
Etiketter:
Ali Smith,
anmeldelse,
engelske bøker,
gave,
historisk roman,
voksen
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar