Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Thirteenth Tale av Diane Setterfield, The Whistling av Rebecca Netley, Wide Sargasso Sea av Jean Rhys og Near the Bone av Christina Henry, er fra egen boksamling
The Thirteenth Tale av Diane Setterfield, The Whistling av Rebecca Netley, Wide Sargasso Sea av Jean Rhys og Near the Bone av Christina Henry, er fra egen boksamling
Bøker som ble lest i forrige uke:
✔ The Whistling - Rebecca Netley
✔ De kapable - Klas Ekman
Antall leste sider:
✔ De kapable - Klas Ekman
Antall leste sider:
821 sider
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
🕮 The Thirteenth Tale - Diane Setterfield
🕮 Jenta under isen - Max Seeck
🕮 Ravnene - Kass Morgan & Danielle Paige
Planlagte bøker denne uka:
🕮 Jenta under isen - Max Seeck
🕮 Ravnene - Kass Morgan & Danielle Paige
Planlagte bøker denne uka:
⃞ Near the Bone - Christina Henry
⃞ Mrs. England - Stacey Halls
⃞ Mrs. England - Stacey Halls
To bøker ble lest i forrige uke. En horror og en svensk krim. Lenge siden jeg har lest svensk krim og det var på tide. The Whistling ble utgitt i fjor og De kapable ble utgitt ganske tidlig i år.
The Whistling er en god, gammeldags spøkelsesfortelling. Leser mye horror og lengtet etter en real spøkelseshistorie siden det er lenge siden sist. Den er ikke nifs eller noe. Når man når en viss alder slutter man å være mørkredd/husredd. Er ikke lettpåvirkelig lenger, noe som er et savn, for det er gøy å kjenne den nifse/ekle følelsen når man leser en bok.
Den er om Elspeth Sawnsome som er bare 24 år gammel da hun ankommer Scottish island of Skelthsea. Et øde og kanskje småtrist sted. Hun er der fordi hun har fått jobben som barnepike for Mary. Hun er ni år og har ikke sagt noe siden tvillingbroren hennes døde. De i huset vil at jenta skal snakke igjen og håper at barnepiken vil gjøre underverker. Da Elspeth spør hva som hendte med tvillingbroren William, er det ingen som vil snakke om det, og det føles ut som den ene hushjelpen Greer hater henne, men Elspeth aner ikke hvorfor.
I huset merker Elspeth ofte en trykkende stemning. Hun merker en slags atmosfære rundt henne som om hun av og til ikke er helt alene, og hver kveld er det noen som smyger utenfor døren hennes og nynner den samme melodien. Av og til hører hun også en slags plystring som gir henne grøsninger. Men er hun den eneste som opplever dette, og hvorfor har jenta sluttet å snakke? Er det på grunn av sorg, eller skjuler hun noe?
Som sagt ingen grøssende fortelling, men synes at forfatteren til debutant å være, fikk frem gotiske elementer veldig godt, dyster stemning, fascinerende karakterer og troverdige samtaler. Likte også at handlingen hadde et gammeldags preg.
En annen bok jeg ble ferdig med var en jeg leste ferdig i går kveld, og det var De kapable av Klas Ekman. Etter noen skuffende bøker i februar, var det godt å få lest noen bøker som faktisk falt i smak. Ekman er også debutant. Litt tilfeldig at jeg leste to debutbøker i forrige uke.
Den er om Anna som er lei av mannen sin Magnus. Sammen har de to barn. Magnus har sluttet i jobben for å studere. Studiene gjør ham gretten og irritabel, og det er ofte Anna som må ta seg av ungene selv om hun fremdeles har fast jobb. I det siste har hun hatt elskeren Johan, og etter en helg sammen, skjer det en ulykke og de må bære på en mørk hemmelighet sammen. De er ikke bare redde for å bli stemplet som elskere, men også mordere ...
Men hvor lenge kan man late som ingenting før man blir avslørt? Interessant konsept og karakterer. Liker også at kapitlene er korte og består av skiftende perspektiv. Det var nesten så man kunne føle streset karakterene gjennomgikk og jeg blir sjeldent stressa.
Lørdag og søndag tok jeg en pause fra The Thirteenth Tale av Diane Setterfield fordi jeg ville bli ferdig med bøkene jeg haddde færrest sider igjen i. Men leste videre i den i dag. Handlingen er litt treg, men i likhet med The Whistling har den også gotisk elementer, men det er ingen horror bok, da. Den er mer gotisk suspense. Jeg ville lese denne fordi den har stått ulest i hylla i flere år og noen bøker forlater aldri samvittigheten før den blir lest. Sånn er det bare.
Den er om Margaret Lea som får et brev av selveste Vida Winter som er bestselgende forfatter og har hittil levd et beskyttet og mystisk liv. Margaret får æren av å dra på besøk til henne for en periode for å skrive biografien hennes. Mens Vida Winter forteller, er Margaret usikker på hvor mye hun skal tro henne, og hun gjør selv noen undersøkelser.
Som sagt en noe treg handling, men liker at den tar seg tid for det gjør det hele mer kryptisk og intenst. Jeg kjeder meg ikke og er spent på fortsettelsen.
I natt begynte jeg å lese oppfølgeren til Heksejakt av Max Seeck som ble lest i fjor. Har ikke kommet langt i Jenta under isen, derfor venter jeg med å si hva den handler om og mener. Liker ikke å forklare bøker som jeg har bare lest få sider i. Dette er da den tredje boka i år, der jeg leser om en influenser som har en liten rolle i boka. Skal influensere erobre bøkene også, nå?
I helga hadde jeg som mål å bli ferdig med både The Whistling av Rebecca Netley,og Ravnene av Kass Morgan & Danielle Paige, men ble bare ferdig med førstnevnte. Sliter fremdeles med Ravnene fordi den er noe seig, men har i det minste kommet meg litt videre.
Den er om Vivi som drømmer om et eget liv og langt vekk fra sin mor med disse tarotkortene sine. Derfor begynner på college. På college de nærmeste dagene er det rekrutteringsfest. Studentforeningen Kappa Rho Nu, også kalt ravnene søker nye medlemmer hvert år. En av dem er Scarlett og hun drømmer en dag om å bli leder. Kommer Vivi og Scarlett til å møtes til tross for forskjellige de er?
Ville gjerne lese denne fordi synes at hekseri og tarot er interessant, men det blir for mye trekantdrama og det synes jeg er kjedelig å lese om.
De neste bøkene på leselista er Near the Bone av Christina Henry. En horror bok som ble utgitt i fjor. Og hvis det blir tid til over, skal jeg lese Mrs. England av Stacey Halls som ble utgitt på norsk i år. Leste Heksejakten av henne i tidligere i år, og likte stemningen i den.
I uke åtte leste jeg 821 sider og i forrige uke prøvde jeg å lese enda mer, men ironisk nok havnet jeg på 821 sider da også. Det er jo surt ...😈
The Whistling er en god, gammeldags spøkelsesfortelling. Leser mye horror og lengtet etter en real spøkelseshistorie siden det er lenge siden sist. Den er ikke nifs eller noe. Når man når en viss alder slutter man å være mørkredd/husredd. Er ikke lettpåvirkelig lenger, noe som er et savn, for det er gøy å kjenne den nifse/ekle følelsen når man leser en bok.
Den er om Elspeth Sawnsome som er bare 24 år gammel da hun ankommer Scottish island of Skelthsea. Et øde og kanskje småtrist sted. Hun er der fordi hun har fått jobben som barnepike for Mary. Hun er ni år og har ikke sagt noe siden tvillingbroren hennes døde. De i huset vil at jenta skal snakke igjen og håper at barnepiken vil gjøre underverker. Da Elspeth spør hva som hendte med tvillingbroren William, er det ingen som vil snakke om det, og det føles ut som den ene hushjelpen Greer hater henne, men Elspeth aner ikke hvorfor.
I huset merker Elspeth ofte en trykkende stemning. Hun merker en slags atmosfære rundt henne som om hun av og til ikke er helt alene, og hver kveld er det noen som smyger utenfor døren hennes og nynner den samme melodien. Av og til hører hun også en slags plystring som gir henne grøsninger. Men er hun den eneste som opplever dette, og hvorfor har jenta sluttet å snakke? Er det på grunn av sorg, eller skjuler hun noe?
Som sagt ingen grøssende fortelling, men synes at forfatteren til debutant å være, fikk frem gotiske elementer veldig godt, dyster stemning, fascinerende karakterer og troverdige samtaler. Likte også at handlingen hadde et gammeldags preg.
En annen bok jeg ble ferdig med var en jeg leste ferdig i går kveld, og det var De kapable av Klas Ekman. Etter noen skuffende bøker i februar, var det godt å få lest noen bøker som faktisk falt i smak. Ekman er også debutant. Litt tilfeldig at jeg leste to debutbøker i forrige uke.
Den er om Anna som er lei av mannen sin Magnus. Sammen har de to barn. Magnus har sluttet i jobben for å studere. Studiene gjør ham gretten og irritabel, og det er ofte Anna som må ta seg av ungene selv om hun fremdeles har fast jobb. I det siste har hun hatt elskeren Johan, og etter en helg sammen, skjer det en ulykke og de må bære på en mørk hemmelighet sammen. De er ikke bare redde for å bli stemplet som elskere, men også mordere ...
Men hvor lenge kan man late som ingenting før man blir avslørt? Interessant konsept og karakterer. Liker også at kapitlene er korte og består av skiftende perspektiv. Det var nesten så man kunne føle streset karakterene gjennomgikk og jeg blir sjeldent stressa.
Lørdag og søndag tok jeg en pause fra The Thirteenth Tale av Diane Setterfield fordi jeg ville bli ferdig med bøkene jeg haddde færrest sider igjen i. Men leste videre i den i dag. Handlingen er litt treg, men i likhet med The Whistling har den også gotisk elementer, men det er ingen horror bok, da. Den er mer gotisk suspense. Jeg ville lese denne fordi den har stått ulest i hylla i flere år og noen bøker forlater aldri samvittigheten før den blir lest. Sånn er det bare.
Den er om Margaret Lea som får et brev av selveste Vida Winter som er bestselgende forfatter og har hittil levd et beskyttet og mystisk liv. Margaret får æren av å dra på besøk til henne for en periode for å skrive biografien hennes. Mens Vida Winter forteller, er Margaret usikker på hvor mye hun skal tro henne, og hun gjør selv noen undersøkelser.
Som sagt en noe treg handling, men liker at den tar seg tid for det gjør det hele mer kryptisk og intenst. Jeg kjeder meg ikke og er spent på fortsettelsen.
I natt begynte jeg å lese oppfølgeren til Heksejakt av Max Seeck som ble lest i fjor. Har ikke kommet langt i Jenta under isen, derfor venter jeg med å si hva den handler om og mener. Liker ikke å forklare bøker som jeg har bare lest få sider i. Dette er da den tredje boka i år, der jeg leser om en influenser som har en liten rolle i boka. Skal influensere erobre bøkene også, nå?
I helga hadde jeg som mål å bli ferdig med både The Whistling av Rebecca Netley,og Ravnene av Kass Morgan & Danielle Paige, men ble bare ferdig med førstnevnte. Sliter fremdeles med Ravnene fordi den er noe seig, men har i det minste kommet meg litt videre.
Den er om Vivi som drømmer om et eget liv og langt vekk fra sin mor med disse tarotkortene sine. Derfor begynner på college. På college de nærmeste dagene er det rekrutteringsfest. Studentforeningen Kappa Rho Nu, også kalt ravnene søker nye medlemmer hvert år. En av dem er Scarlett og hun drømmer en dag om å bli leder. Kommer Vivi og Scarlett til å møtes til tross for forskjellige de er?
Ville gjerne lese denne fordi synes at hekseri og tarot er interessant, men det blir for mye trekantdrama og det synes jeg er kjedelig å lese om.
De neste bøkene på leselista er Near the Bone av Christina Henry. En horror bok som ble utgitt i fjor. Og hvis det blir tid til over, skal jeg lese Mrs. England av Stacey Halls som ble utgitt på norsk i år. Leste Heksejakten av henne i tidligere i år, og likte stemningen i den.
I uke åtte leste jeg 821 sider og i forrige uke prøvde jeg å lese enda mer, men ironisk nok havnet jeg på 821 sider da også. Det er jo surt ...😈
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar