Crux av Sven G. Simonsen - heseblesende gjensyn med Liv Eriksson

Forhåndseksemplar fra Press, mot en ærlig anmeldelse

---

     En ambulanse hadde rygget helt frem til inngangen i

Ruseløkkveien. Mens politiet sperret for kameraene, bukserte

personellet inn en båre med en person fastspent, og dro igjen

dørene bak seg. Parallelt med at ambulansen skjøt ut i gaten,

med én politibil foran og én etter, alle med sirener og blålys,

endret VG igjen tittelen på topp: Regjeringsmedlem alvorlig

skadet. Frykter terrorangrep.

---

Sven G. Simonsen er nok ikke et kjent navn, men bøkene hans er helt klart verdt å sjekke ut, hvis man liker høy tempo.

For to år siden leste jeg Risiko av Simonsen og selv om jeg er litt lunken i forhold til mange andre (overrasket?), så er både Risiko og Crux actionfylte bøker med en røverhistorieaktig preg. Det engasjerer.

Sterk oppfølger med Liv Eriksson i spissen
I Crux møter man igjen Liv Eriksson som fremdeles sliter fordi kjæresten hennes Olav døde i en klatreulykke for en god stund siden. Hun prøver tappert å komme seg tilbake i hverdagen igjen, og ikke la seg dras ned av sorg og savn. Heldigvis har hun sin gode venn Marianne og broren sin som holder henne oppe.

I mellomtiden er Norge i sjokk da utviklingsminister Torkel Gjermundsen en dag blir utsatt for en ulykke på T-banen. Var det en ulykke eller planlagt? Eller enda verre, terror? Samtidig under et møte på politistasjonen får Liv vite at Dawit, en ung mann hun på en måte har ansvar for, har rotet seg inn i en gjeng som er beryktet for å være alt annet enn greie. Gjenglederen Yonas er kanskje kjekk og karismatisk, men helst ikke en fyr man gjør avtaler med. Hun vil få Dawit ut av gjengen til enhver pris. Hun klarer heller ikke å unngå å gjøre noen undersøkelser da hun tilfeldigvis får vite noe om statsråden som nettopp var i en ulykke. Han har visst ikke en helt ren bakgrunn. Undersøkelsene gjør til at Liv legger ut på en stor reise, blant annet til Haiti. Lite vet hun hva hun risikerer med alle spørsmålene sine ...

Fargerik fortellerstemme
Simonsen har en kul fortellerstemme. Er man lei av trege og tungtrødde krimbøker, er bøkene hans ypperlig hvis man vil ha noe lett; men samtidig noe med tyngde, spesielt når det gjelder dystre og realistiske temaer, morsomme og tankevekkende samtaler, og man får også en heseblesende handling. Man får en liten blanding av alt og det er alltid noe som skjer. Liker også at de fleste kapitlene var korte og skifting av perspektiv. Liker godt vennskapet til Liv og Marianne som er festlige i lag. Liv er den som provoserer, mens Marianne er den som prøver å dempe det før det er for sent.

Det eneste jeg ikke falt helt for var avslutningen som ble noe brå og enkel. Om alt ordner seg eller ikke, har jeg selvfølgelig ikke tenkt å avsløre. Den fine og jevne flyten boka ellers hadde fikk en noe brå overgang. Men er likevel spent på hva mer Simonsen kommer med, for han har en leken måte å skrive på, og det er nesten som å være med på et eventyr. 

Man trenger nødvendigvis ikke å lese bøkene i kronologisk rekkefølge, for den kan fint leses som enkeltstående. Det spørs jo hvor nøye man er på det selv.

---

(Bakpå):

 

Nationaltheatret T-banestasjon: Norges nyutnevnte utviklingsminister

blir alvorlig skadet i det som kan være et terrorangrep.

 

Noen uker senere blir Liv Eriksson kalt inn til en konfidensiell samtale

på politihuset. Hun får vite at Dawit, en ung venn og flyktning fra Eritrea,

er blitt dratt inn i en kriminell gjeng. Da statsråden blir forsøkt drept,

befant Dawit seg like ved, sammen med den karismatiske

gjenglederen Yonas.

 

Angrepet på statsråden er fremdeles et mysterium for etterforskerne.

Ligger løsningen i det medi kaller 'gjengsporet'? For Liv haster det

med å bevise Dawits uskyld, og redde ham ut av Yonas' grep.

 

En mistanke får Liv til å reise til Haiti for å finne svar. For sent oppdager

hun at hun samtidig river opp gamle sår, og hun tvinges til å mobilisere

alt hun har av ressurser for å redde seg selv og andre.

---

Originaltittel: Crux
Forfatter(e): Sven G. Simonsen
Sjanger: Krim
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 321
Forlag: Forlaget Press
Utgitt: 2022
Min utgave: 2022 (Innbundet)
Lest: 18.02. - 27.02. 22
Kilde: Forhåndseksemplar
Plot: 4 Lekent og actionfylt konsept man blir engasjert i.
Tittel: 5 Spennende tittel og betydning av det. Passer godt til det enkelte av karakterene gjennomgår.
Omslag: 3 Er ikke så glad i covere med karakter/skikkelser på. Synes at det er en smule fantasiløst.
Baksidetekst: 5 Man blir nysgjerrig på innholdet og håper at det er en krim med tempo. Baksideteksten er heller ikke for lang og avslørende.
Skrivemåte: 5 Ingen tvil om at forfatteren har en kul fortellerstemme. Han tar opp viktige temaer og beskriver karakterene på en levende måte.
Favorittkarakter: Yonas. Han var litt creepy å lese om.
Persongalleri: 4 Litt lei av at Liv Eriksson leker helt, men samtidig har hun en fargerik personlighet. Samtidig liker jeg vennskapet hennes med Marianne veldig godt. De kan være komiske sammen.
Slutten: 3 Ikke helt troverdig og blir kanskje vel enkel? 
Høydepunkt: Alltid noe som skjer, men får en liten utenlandstur og mange farer på en gang.
Lavpunkt: Det var nok slutten jeg ikke gikk helt overens med og fikk en slags bråslutt. Liker også at en hovedperson har litt svakhetspunkt i stedet for å være heltemodig hele tiden, uten å spille offerrollen.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022 

---