Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Whistling av Rebecca Neley, The Thirteenth Tale av Diane Setterfield, og Near the Bone av Christina Henry, er
fra egen boksamling
I mars leste jeg disse bøkene:
Lest i kronologisk rekkefølge:
The Whistling - Rebecca Netley
De kapable - Klas Ekman
Ravnene - Kass Morgan & Danielle Paige
Jenta under isen - Max Seeck
Jomfruene - Alex Michaelides
The Thirteenth Tale - Diane Setterfield
Near the Bone - Christina Henry
Det fins ikke monstre - Kory Merritt
Mrs. England - Stacey Halls
Mars har vært lang. Lengre enn lang. Skal jeg fortsette? Det har i hvert fall vært en utrolig seig måned.
Men mars var en bedre måned på lesefronten enn det februar var, da den måneden besto av mange dårlige lesevalg. Valgte litt bedre bøker i måneden som var.
➤ Forrige måned besto av mye variert. Litt horror, roman, gotisk, krim og thriller
➤ I mars ble 9 bøker lest. En bok mer enn i februar.
➤ 2 av 6 planlagte bøker ble lest. Jeg lover, en dag skal jeg overgå det målet, altså. Det betyr fire strafferunder på meg. Strafferundene går ut på at jeg skal lese bøker fra i år jeg har tenkt å lese som jeg ikke rakk til, eller bøkene jeg hadde planlagt å lese i fjor som jeg ikke rakk, men som jeg fortsatt vil lese. De planlagte bøkene som ble lest for mars, var: Near the Bone av Christina Henry og Mrs. England av Stacey Halls.
➤ Ikke alle bøkene jeg leste, ble startet på i mars. Bøkene jeg begynte på i februar og som ble med meg videre i mars, var: The Whistling av Rebecca Netley, De kapable av Klas Ekman og Ravnene av Kass Morgan og Danielle Paige.
➤ Det ble noen smuglesing i mars også, bøker jeg leste som ikke ble oppførte på denne siden, mens jeg lest dem, og det var: De kapable av Klas Ekman og Jomfruene av Alex Michaelides.
➤ Overraskende nok ble det noen femmere i mars også. Hele tre stykker, en mer enn i februar.
Og hvilken bok likte jeg best i mars?
De kapable: Debutthriller som ble utgitt på norsk tidligere i år. Det er kanskje ikke en seriøs thriller, men den minte meg litt om den samme tonen til Roald Dahls sine krimfortellinger. Den er om Anna som er sammen med elskeren sin Johan, og later som om hun er på spahelg. Det har vært vanskelig med ektemannen Magnus i det siste etter at han sluttet i hans daværende jobb for å bli student. De har to barn sammen, og sønnen Sixten er et barn som trenger trygge rammer. Derfor velger hun å gjøre det slutt med Johan for å leve et normalt familieliv. Men på veien hjem, skjer det noe tragisk som kan gjøre at de mulig havner i fengsel. Men hvor lenge kan de late som ingenting før spor leder eventuelt tilbake til dem?
Noe vag beskrivelse, men det er også med vilje, for dette er en bok man bør vite så lite som mulig om. Den er veldig fiffig og fascinerende.
Anmeldelsen kan leses her.
Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre, er:
Skal prøve å holde de andre beskrivelsene korte, så innlegget ikke blir unødvendig lang.
Near the Bone: Mange tror at jeg alltid velger horror som månedens anbefaling, bare fordi det er horror og at jeg liker alt av horror, men det stemmer ikke. Selv om det er min favorittsjanger, er jeg like kresen som med alle andre sjangre jeg leser.
Selv om denne ikke nådde helt opp, er det likevel en god bok, spesielt hvis man liker å lese om isolasjon og kulde. Den er om Mattie som lever et fanget liv sammen med William på en hytte i fjellet. Han vil ikke at andre skal vite om stedet og gjør mye for å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Mattie får bare bevege seg på et bestemt område, alt annet blir bestemt av William. Han bestemmer hennes daglige plikter, hvor mye hun kan spise i løpet av en dag, og hvordan hun skal være. Følger hun ikke hans ordre, tyr han til vold. Mattie har vært der såpass lenge at hun husker knapt bruddstykker av hennes fortid.
Da hun en dag skal sjekke noen av fellene for å se om det er noe mat å finne, hører hun et ukjent brøl. Hun er nødt til å fortelle William om dette dyret, denne skapningen som romsterer ikke langt fra hytta deres, og lager uidentifiserbare lyder. Vil William tro henne og vil man få vite hvorfor og hvordan Mattie endte opp med William?
Interessant konsept, men likte nok konseptet bedre enn selve språket. Jeg likte også begynnelsen av boka bedre enn oppløpet mot slutten, som føltes noe annereldes enn resten av boka. Men helt klart en bok som er verdt å få med seg.
The Thirteenth Tale: En bok som jeg kjøpte for mange, mange år siden, og har alltid hatt lyst til å lese, men har utsatt det for trodde kanskje det var en dameroman. På en måte er det, men samtidig ikke. Spørs hvordan man ser på det. Jeg ville lese den fordi det er en gotisk suspense. Boka ineholder også familiehemmeligheter som jeg liker å lese om.
Den er om den folkeskye, men folkekjære forfatteren Vida Winter som stort sett har holdt seg for seg selv. Ingen vet hva hun egentlig heter. De bare kjenner til det fiktive navnet og bøkene hennes. Margaret Lea får æren av å dra hjem til henne, og høre historier fra hennes liv, siden hun skal skrive Vidas biografi. Spørsmålet er hvor mye hun kan stole på denne Vida Winter, og ukjente og mystiske karakterer dukker opp i historiene hennes som Margaret blir nysgjerrig på. Det gjør til at hun gjør sine egne undersøkelser. Vil hun under oppholdet bli bedre kjent med seg selv?
Langsom handling og noe av midpartiet var noe gjentakende, men likte beskrivelsene av karakterene og stedene som Setterfieldt får godt frem.
Anmeldelsen kan leses her.
Jomfruene: Jeg likte ikke Den tause pasienten som jeg leste av ham for et par år siden, men av erfaring har jeg lært å gi forfattere nye sjanser, og enkelte ganger lønner det seg. Det gjorde det denne gang. Igjen, ikke spesielt fan av fortellerstemmen, men likte den akademiske settingen og flettingen av gammelgresk inn i det hele.
Den er om Mariana som fremdeles er i sorg etter at Sebastian døde. Selv om det er en god stund siden, blir hun ikke kvitt sorgen. Sammen var de verge for hennes niese Zoe siden foreldrene hennes døde i en bilulykke. Nå har Mariana ansvaret for henne alene. De bor ikke lenger sammen da Zoe er student. Mariana er psykoterapeut og må utsette en gruppeterapi for en periode for å besøke Zoe, siden det har skjedd et mord. En av studentene er blitt brutalt drept. Da enda en kvinnelig student blir funnet død, bestemmer Marian seg for å bli værende på ubestemt tid for å beskytte Zoe. Gjennom Zoe får hun vite om Jomfruene. En kollokvium for kvinnelige studenter som Edward Fosca er leder for. Disse kvinnene er pene, intelligente og har profilerte foreldre. Men hva driver de egentlig med, og klarer Mariana å la være å blande seg inn i politiets arbeid?
Interessant, underholdende og lett thriller.
Anmeldelse kan leses her.
Bøker som var helt ok:
Mrs. England: Min andre bok av Stacey Halls i år, og må si jeg likte Heksejakten bedre enn denne. Jeg likte karakterene i denne som var mystiske og noe med stemningen, men på en bok på over fire hundre sider, var det dessverre svært lite handling denne gang.
Den er om Ruby May som er barnepleierske som kommer til Yorkshire for å jobbe hos en ny familie. Den forrige flyttet til Chicago og hun ville ikke være med til utlandet. Den nye familien har fire barn og det virker som om denne familien ikke får så mye besøk. Foreldrene virker svært forskjellige. Mannen er blid og omgjengelig, vil at Ruby skal føle seg som hjemme, mens kona er på en måte sky, nesten fjern. Ruby stusser på hvorfor hans kone blir låst inne på rommet om natta. Det virker som om Ruby selv har noe å skjule, eller tar man feil?
Jeg likte de mystiske elementene, og karakterene, men det blir for mye barnesnakk og lite hendelser. Det var nesten som om boka sto helt stille.
Hyggelig at du fremdeles leser.
Bøkene jeg likte minst i mars:
Ravnene: Jeg ville lese denne fordi den hadde noen spennende temaer som hekseri, tarotkort og magi, men fortellerstemmen var utrolig barnslig og umulig å leve seg inn i. Boka er skrevet av to forfattere, men likevel klarer de ikke å skape spenning, stemning eller skrive noe medrivende. Det hele ble veldig monotont og derfor brukte jeg nesten en måned på å lese den ut.
Den er om Vivi, som ønsker seg et stabilt liv etter mye flytting med moren hennes, og nå er hun gammel nok til å begynne på college. Hun ser frem til fire år med frihet og bort fra hennes mor og hennes spåkort. Før hun drar, kommer moren hennes med advarsler hun påstår å ha sett i tarotkortene, men Vivi drar likevel. På college får hun høre om Kappa Rho Nu, også kalt Ravnene som er en studentforening/søsterskap og om kort tid er det rekrutteringsfest, men er Vivi interessert i noe slikt? Det går rykter om at de er virkelige hekser, men er det bare et rykte?
Samtidig blir man kjent med Scarlett, som allerede er medlem i denne studentforeningen, og hennes største ønske er å bli leder, siden det er en slags familietradisjon. Kommer hun til å skuffe, og hvor langt er hun villig til å nå sitt ønske?
Noen spennende elementer innen magiverdenen, men det ble altfor lite, typisk instalove flettet inn i handlingen og mange forutsigbare vendinger.
Anmeldelse kan leses her.
Jenta under isen: En noe skuffende oppfølger til Heksejakt, og grunnen til det var at emnene i denne saken ikke interesserte så veldig.
To influensere, en gutt og en jente forsvinner samtidig. Etterforskerne Jessica og Jusuf får også en annen sak å bryne seg på. En kvinne blir funnet død på en strand med rare merker på kroppen og kledt i klær som minner om de som blir brukt i mangaserier. Jessica Niemi føler seg truet på jobb, fordi de har en ny leder, og det føles som hun stadig vekk blir satt på prøve, eller er det noe hun bare innbiller seg?
Likte Heksejakt mye bedre for er ikke så interessert i influensere og manga. Så her var det emnene som ikke fenget helt, men skal få med meg neste bok likevel, og håpe at den saken fenger bedre.
Anmeldelsen kan leses her.
Sånn. Det ble ikke så veldig mange bøker, men greit nok. Bedre innhold enn bøkene jeg valgte i februar, så skal ikke klage. Har ikke skrevet om alle bøkene jeg leste i mars, men det kommer.
Ryggperspektiv av bøkene:
(Beklager at fingertuppene er i veien, men noen av bøkene smeller igjen av seg selv, hvis man ikke legger vekt på sidene. Det skal ikke væer lett å ta bilde, si ...)
