30. mars 2022

The Thirteenth Tale av Diane Setterfield - rolig mysteriebok med gotiske elementer


     On my way back to my quarters I thought of the letter

she had sent me. The strained and painstaking hand that I

had never seen the like of before. I had put it down to ill-

ness. Arthritis perhaps. Now I understood. From the very

first book and through her entire career, Miss Winter had

written her masterpieces with her left hand.


Noen bøker har en tendens til å stå uleste i hylla i over ti år, og The Thirteenth Tale av Diane Setterfield, var en av dem.

Grunnen til at den stadig ble utsatt, aner jeg ikke, men hadde den alltid på samvittigheten. Men nå var det gjort. Det var ingen grunn til å utsette den, for jeg likte den bedre enn det jeg trodde jeg ville gjøre.

Interessante tidslinjer
Jeg likte den bedre enn forventet fordi den var veldig stemningsfull, og  ikke så tørr som jeg trodde den ville bli. Er stort sett ikke fan av bøker med forskjellige tidslinjer fordi som regel liker jeg bare den ene og bryr meg mindre om den andre, men i dette tilfellet var både fortiden og nåtiden interessant å lese om.

Margaret Lea får et spesielt brev i posten. Hun får æren av å skrive biografien til Vida Winter. En svært populær forfatter som har levd et tilbaketrukket liv. Ingen vet hennes egentlige navn. Margaret drar hjem hos henne og bor der på ubestemt tid. Hun får høre forskjellige historier fra forfatterens liv, mens Margaret bruker kveldene på å skrive ned for harde livet, med blyant og det hele, siden boka gjenspeiler en helt annen tid. Forskjellige karakterer fra Vidas liv dukker opp mens hun forteller, som Margaret vil finne mer ut om, noe som fører til egne undersøkelser.

Men hvor mye skal Margaret tro på det Vida sier, og finner hun av ting om seg selv under prosessen?

Noe langdryg midtparti
Interssant lesing. Selve handlingen er svært langsom, så her er det karakterene som er mest spennende å lese om enn selve handlingen. Setterfield bruker god tid til å pakke inn sidene med stemning, forklare hus og steder, og hvordan karakterene er. Så regn ikke med en bok full av action. Selv om jeg liker langsomme handlinger, føltes ikke alle partier i boka nødvendige å ha med, da noe deler er der bare for en kort stund. Det hadde ikke gjort noe om forfatteren hadde kuttet ned noen steder eller strammet opp handlingen noen lunde. For noen av samtalene blir noe gjentakende.

Det mest interessante med boka var å lese om disse tvillingene som levde i sin egen verden uten at de "kommuniserte" med hverandre, og på en måte snakket deres "eget språk". Kunne tenkt meg at de fikk en større rolle. Det hadde gjort boka mer mystisk og spennende.

En noe vag og kort anmeldelse dette, men det er også meningen, da dette er en bok man bør vite minst mulig om når man leser den. Ypperlig bok hvis man liker hverdagslige mysterier og er interessert i litteratur. Selv savnet jeg enda mer mystikk, og hadde ikke sagt nei til enda flere hemmeligheter.



(Bakpå):


'Glorious ... beautifully 

written' THE TIMES

 

'Start reading this on the bus and,

I swear, you won't only miss your

stop, you might even lose the

whole day' COSMOPOLITAN

 

Angelfield House stands abandoned

and forgotten. It was once the

imposing home of the March family

- fascinating, manipulative Isabelle, Charlie, her brutal and

dangerous brother, and the wild, utamed twins, Emmeline

and Adeline. But Angelfield House conceals a chilling secret

whose impact still resonates ...

 

Now Margaret Lea is investigating Angelfield's past - and

the mystery of the March family starts to unravel. Wha t has

the house been hiding? What is its connection with the

enigmatic author Vida Winter? And what is it in Margareth's

own troubled past that causes her to fall so powerfully

under Angelfield's spell?

 

INCLUDES READING GROUP NOTES

Originaltittel: The Thirteenth Tale
Norsk tittel:
Den trettende fortellingen
Forfatter:
Diane Setterfield
Sjanger:
Gotisk suspense
Målgruppe:
Voksen
Antall sider:
456
Forlag:
Orion
Norsk forlag:
Gyldendal
Utgitt:
2006
Min utgave:
2007 (Pocket)
Lest:
27.02. - 18.03. 2022
Kilde:
Fra min egen boksamling
Plot:
4 Det er ikke alltid jeg liker bøker med forskjellige tidslinjer, for som regel interesserer den ene tidslinjnen mer enn den andre, men likte begge i denne boka da begge var noe mystiske.
Tittel:
4 Mystisk og vekker nysgjerrigheten.
Omslag:
3 Liker coveret med bokstabelen bedre enn denne. Dette coveret sier meg ingenting. Det skal jo forestille tvillinger som er med i boka, men likevel er coveret på min utgave noe tam.
Baksidetekst:
5 Grunnen til at jeg ville lese boka, virket nesten horroraktig selv om det ikke er det.
Skrivemåte:
5 Kryptisk, langsomt, forfatteren tar seg god tid med å bli kjent med karakterene og handling, også stedene de befinner seg.
Favorittkarakter:
Margaret Lea. Man blir like nysgjerrig på henne på samme måte man blir nysgjerrig på Vida Winter.
Persongalleri:
4 Ikke alle er like interessante å lese om, men de fleste. Noen er temmelig mystiske.
Slutten: 3
Ikke den sterkeste delen av boka, og kan ikke si grunnen da det blir for avslørende.
Høydepunkt:
Stemningsfull, morsomt å bli kjent med en blyg forfatter og kanskje få mulighet til å vite hva slags person hun er. Likte også de fargeløse fotografiene som dukker opp underveis.
Lavpunkt: Det blir noen tørre parier midt i boka som egentlig ikke er annet enn tidstrøye. Boka kunne godt ha blitt strammet litt opp. Gjort den mer "effektiv".
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar