9. august 2014

Papirbyer av John Green - anstrengt konstruert

"Nei," sa jeg. "Jeg tror ikke det var det. Ikke bare det, i hvert fall. Hun hatet virkelig Orlando - hun kalte den en papirby. Ja, at alt er så falskt og tynt. Jeg tror hun bare ville ha en ferie fra det."
Er alt i livet og menneskene du kjenner bare noe du forestiller deg?

Margo Roth Spiegelman har alltid vært Quentin Jacobsens store kjærlighet. Han har helt siden barnsben av beundret denne nabojenta som bor tvers over veien i byen Orlando, men han har aldri innrømmet hans forelskelse for henne. Hvorfor? Han er en taper. En nerd. Mens jenta han er forelsket i er en av de kule og hun liker å leve farlig. Hun liker å bryte seg inn på offentlige plasser, og teste ut sine egne begrensninger. Noe han beundrer henne for og livet hans blir hakket mer spennende når Margo uventet må låne bilen hans en natt og han får være med på en av hennes kriminelle utflukter. Det gjør til at han får enda sterkere følelser for henne og han håper at han blir bare mer enn en nabo for henne.

Men en dag forsvinner Margo. Foreldrene hennes er fortvilte for hun har stukket av en del ganger før, men Quentin og kompisene hans er redd for at noe er galt. Det er ikke lenge til avslutningsseremonien, og Quentin oppdager spor som Margo har lagt igjen til ham. Han liker å tro det selv. Han er sikker på at Margo har stukket av og han er alvorlig bekymret. Har hun stukket av bare for å være i fred fra alle hun har kjent i hele livet eller har hun stukket av for å ta selvmord? Og vil hun egentlig bli funnet? Quentin og kompisene hans bestemmer seg for å følge opp interne spor, og håper at de finner henne uansett hvor i landet hun befinner seg.

John Green er det nye stjerneskuddet for lesere verden over både når det gjelder ungdom og voksne. Etter at han kom ut med boka The fault in our stars i 2012 (som også har blitt til film) blir han nesten omtalt og behandlet som en superstjerne. Jeg har også lest The fault in our stars. Det gjorde jeg i fjor, men dessverre ble jeg ikke like bergtatt av den boka som "alle" andre, men likevel bestemte jeg meg for å gi forfatteren en ny sjanse med boka Papirbyer. Men jeg må dessverre si at jeg er ingen John Green fan og syns bøkene hans blir hauset opp for mye.

Grunnen er at jeg syns forfatteren anstrenger seg for mye. I boka prøver han for hardt å skrive morsomt, skape "kule" karakterer og "festlig" konsept. Boka Papirbyer virker på mange måter anstrengt. Både når det gjelder humoren og hvordan karakterene er konstruert. Det er ingenting som virker naturlig på noe som helst måte. Syns hele boka virker anstrengt og mangler den store flyten på mange måter. Det hele blir bare papiraktig og flatt.

Papirbyer hadde noen små originale elementer i seg, men ikke mye. Konseptet er for tynt og anstrengt og jeg brydde meg ikke noe særlig om karakterene. Syns de fleste hadde både irriterende personlighet og irriterende humor. Jeg ble bare lei av boka istedet for å like den, og sånn skal det ikke være. Så jeg kommer nok aldri til å bli noen fan av John Green. Dessverre. Han er ikke min type forfatter på noe vis og jeg likte omslaget mye bedre enn innholdet. Det sier jo litt ...

Bakpå:


Hele sitt liv har Quentin Jacobsen elsket den praktfullt eventyrlystne Margo Roth Spiegelman på avstand. Så da hun – kledd som ninja – åpner et vindu, klatrer inn i livet hans igjen og vil ha ham ut på en genial hevntokt, blir han med.

Etter at det nattlige toktet er over og en ny dag gryr, møter Q på skolen og oppdager at Margo, som alltid har vært en gåte, nå har blitt et mysterium. Men Q oppdager snart at det finnes spor – og at de er til ham. Han blir lokket ut på en uventet ferd, og jo nærmere han kommer, desto mindre ser Q av jenta han trodde han kjente.

John Green er i dag en av verdens mest anerkjente ungdomsbokforfattere. Han har skrevet flere bøker, vunnet en rekke priser og blir utgitt av forlag over hele verden.
Original tittel: Paper Towns
Norsk tittel: Papirbyer 
Forfatter(e): John Green
Sjanger: roman
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 308
Forlag: Speak 
Norsk Forlag: Gyldendal 
Utgitt: 2008
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest:
21.07. - 31.07. 2014
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot:
3 (Tynt og en del gjentakelser).
Tittel:
4 (Litt lyrikkaktig).
Omslag:
5 (Snasen og fresht omslag. Småoriginalt).
Baksidetekst:
3 (Tviler på at det er en bok for meg, men gir den et forsøk likevel).
Persongalleri:
3 (Mange irriterende karakterer som jeg ikke brydde meg noe særlig om).
Skrivemåte:
3 (Tynt og det er lite som skjer).
Favorittkarakter: Margo. Hun er den eneste i persongalleriet som skiller seg ut i det hele tatt.
Slutten:
2 (Som forventet, og hadde ikke forventet noe annet).
Høydepunkt:
Margo var småspennende å lese om. En person man ikke blir klok på.
Lavpunkt:
. Men ellers syns jeg konseptet var veldig flatt og forfatteren anstrenger seg for hardt på å være "morsom".
Terningkast: 3
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2014

Boktrailer:


8 kommentarer:

  1. Spennende å lese omtalen din, selv om vi ikke er enig. Jeg likte denne godt (og Faen ta skjebnen enda bedre) men kan si meg enig i litt av det du sier.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk:)

      Syns det er mer spennende med ulike meninger enn delte:) Prøvde å like begge bøkene hans, men fikk det ikke til. Det er bare ikke min type humor. Skjønner godt at folk liker bøkene hans fordi de er jo rørende og har mye følelser osv, men vet ikke. Jeg er vel ingen lettrørt og påvirkelig person:) Det er bare ikke min type bøker, dessverre. Men godt å vite at du og flere andre liker boka/bøkene hans bedre enn meg:)

      Slett
  2. Jeg har akkurat fått denne i posten, men har ikke nådd å lese den. Jeg har heller ikke lest de andre bøkene som ble så populære så det er mulig jeg må starte med dem først .-)
    I dag blir det imidlertid ikke mye lesing på meg. Vi skal ut på cachetur med en cacher til (geocaching - som orientering med gps istedenfor kart og kompass) og et event (en haug geocachere samler seg). Ute regne og blåser det, så det kan bli en interessant tur! Jeg skal snart begynne å smøre nistepakke og koke kaffe :-) Håper du får en fin dag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Spent på hva du syns om John Green bøkene.. Helt ærlig syns jeg de er oppskrytte. Ikke meningen å virke så kald, men heehe, kan jo ikke like alt.

      Høres ut som du får en spennende dag med skattejakt og tur. Kos deg!:) Jeg holder på å lage meg te før jeg skal koke kaffe senere i kveld. Vet ikke hva det er med meg og varme drikker. Fullstendig avhengig:)

      Slett
  3. John Green har jeg ennå til gode å lese, men min datter har lest bøkene og likte dem godt, kanskje jeg skal snoke i bokhyllen hennes! Skjønt, med tanke på det du sier om bøkene og hvor like vi ofte er i meninger om bøker så blir de nok ikke prioritert. Du skriver godt, takk for at du deler :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Birthe for fin tilbakemelding:)

      Og du har nok rett. Vi har temmelig lik lesesmak:) Men hadde vært interessant om du også leste bøkene hans hvis du har lyst, for å sjekke om det er bare jeg som syns bøkene hans er oppskrytte eller om det er flere som syns det samme som meg:) Hadde vært interessant å vite:)

      Slett
  4. Jeg likte The Fault in Our Stars veldig godt, men Paper Towns skuffet meg. Jeg synes også at karakterene, spesielt Quentin og Margo irriterte meg og forstod ikke den besettelsen av henne. Jeg likte jo TFIOS veldig godt, så har ikke noe problemer med stilen til John Green, jeg var derimot sikker på at jeg kom til å like alle hans bøker. Har begynt å knote på en anmeldelse, så får vi se om jeg kommer noe nærmere hvorfor det ikke fungerte denne gangen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Gleder meg til anmeldelsen din. Jeg likte ikke noen av de to bøkene noe særlig. Syns de var helt "greie", men ikke mer enn det. Jeg skjønner bare ikke hysteriet rundt bøkeme hans:)

      Slett