'Maybe he wants to rob us,' she said. 'Steal the car. Maybe
he's even planning to kill us.'
'Maybe he's just a biker who needs ta ride into town,' I
suggested, though I hardly believed it.
'I didn' see a motorcycle.'
God, gammeldags brutal horror
Laymons bøker er kanskje ikke så kjente selv om han ga ut den lange regla med bøker. Hans sjanger var horror og han mikset også inn litt slasher sjangeren. Hvis man vil ha horror med litt logiske og troverdige historier, er nok ikke Laymon det rette valget å ta, for bøkene hans er for det meste hinsides, og man vet aldri helt hva man får, og det er nettopp det som er en del av moroa. Man blir bare revet med og lar det skje uansett hvor ulogisk ting er. Hans bøker speiler veldig godt slik horrorfilmer var på 80/90 - tallet da de var på det mest vågale og kreative i stedet for alle disse oppfølgerne og remaksene man drukner i nå for tiden. Alt var jo mye bedre før ...
Er ingen storfan av vampyrer, men jeg liker dem både i bokformat og på film. Så lenge det ikke er moderne versjoner av dem. Mange synes at vampyrer er ensformige, men jeg synes at de er fremdeles mystiske og fascinerer.
Spesielt plot selv til vampyrhandling å være
I Bite møter man Sam som får uventet besøk sent en kveld. Personen som dukker opp er en ekskjæreste han ikke har sett på ti år. Cat var hans store kjærlighet som han aldri helt kom over. Foreldrene hennes måtte flytte og han har ikke sett henne siden. De var unge den gangen. Cat dukker opp i håp om at Sam kan redde henne fra en spesiell situasjon. Hun påstår at en vampyr har plaget henne i ett år og hun orker ikke mer. Hun håper at Sam kan hjelpe henne med å sette opp en felle og bli kvitt vampyren for godt. Vil Sam tro på det hun sier, og hvordan dreper man en vampyr? Avskyr de løk, trespinner og kors som mytene påstår?
Oppdraget blir mer utfordrende enn forventet og det gjør til at det hele ender med en road trip. Underveis møter de en mann som har alt annet enn gode hensikter og har skumle planer for dem. Klarer de å skjule det de har gjort, eller vil mannen oppdage det og sette dem i større knipe?
Noe diffust dette, men det er også meningen for å unngå avsløringer.
Morsomt at dette er en såkalt vampyrbok da det bare er en brøkdel av det i handlingen. Resten er road trip og det ene problemet etter det andre. Cat og Sam støter på mange problemer som setter dem i livsfare på grunn av denne fremmede mannen som dukker opp og legger andre planer for dem. Samtidig må de kjempe mot en intens hete i det hele.
I likhet med andre bøker av Laymon, er den noe voldelig og drøy. Men i motsetning til andre bøker jeg har lest av ham (dette er min tolvte bok av Laymon), manglet denne atmosfære og noe snert. Den ble litt monoton, noe som var uvant. Den var heller ikke like vågal som man er vant til av ham.
Underholdende horror der og da, men ikke noe mer enn det. Min favoritt av ham, er fremdeles Blood Games.
(Bakpå):
Tick-tock, tick-tock...
Sam's in the wardrobe. With a hammer in one hand, a
wooden stake in the other - and a heart full of fear.
It's almost midnight...
Cat's on the bed. Face down and nude. Sam's former
girlfriend - the only woman he's ever loved. Together
they wait becayse...
The vampire's coming!
Richard Laymon
'This author knows how to sock it to the reader'
The Times
'If you've missed Laymon, you've missed a treat'
Stephen King
'No one writes like Laymon, and you're going to have
a good time with anything he writes' Dean Koontz
Originaltittel: Bite
Norsk tittel: Ingen norsk utgivelse
Forfatter: Richard Laymon
Sjanger: Horror, slasher
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 378
Forlag: Headline
Norsk forlag: Ikke utgitt på norsk
Utgitt: 1996
Min utgave: 1997 (Pocket)
Lest: 15.02. - 27.02. 2022
Kilde: Fra min egen boksamling
Plot: 4 Vittig, vanvittig og man blir bare revet med uansett hvor ulogisk plottet er.
Tittel: 3 Noe småtam tittel, kanskje. Ikke den mest oppfinnsomme tittelen jeg har sett.
Omslag: 4 Hadde likt coveret bedre hvis bildet fikk større plass i stedet for forfatternavnet. Også lei av karakterer som står med ryggen til. Hvorfor er det ingen som står sidelengs eller noe. Det er alltid med ryggen til. Foretrekker covere uten ansikter og karakterer.
Baksidetekst: 5 Den morsomste baksideteksten jeg har lest på lenge.
Skrivemåte: 3 Veldig seksualisert noe som er en gjenganger i Laymons bøker. Men synes ikke boka hadde det sterkeste plottet. Bøkene hans bruker som regel å være morsomme og drøye, men synes ikke at akkurat denne var det. Den var roligere på mange måter. Den var sprø på sin måte, men ikke på samme nivå som bøkene hans bruker å være.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut som favoritt.
Persongalleri: 3 De blir noe gjentakende og man blir ikke så godt kjent med dem når meste av handlingen er i en bil. Han har skrevet bedre karakterer før.
Slutten: 2 Kanskje den svakeste delen av boka og vet at Laymon kan bedre.
Høydepunkt: Noen festlige partier og sprø handling.
Lavpunkt: Litt for mye om gamle følelser som muligens blusser opp igjen.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar