'Love and kindness will heal her in time surely.'
'And that is where you do so well, Elspeth.'
I thought about that answer and how she appeared
to have passed all responsibility for that role to a
stranger such myself. Although she cared for Mary
enough to undertake lessons, there was too often a
tone or a look that she passed to her niece that showed
not love but dislike.
Noen ganger er en god, gammeldags spøkelseshistorie det man trenger.
Jeg leser ikke horror for å bli skremt, for når man når en viss alder, er det lite som påvirker. Nå ser jeg heller etter horror med god historie, dyster stemning og kanskje inneholder noen creepy scener.Isolert og klaustrofobisk sted
Handlingen er fra 1860 og tjuefire år gamle Elspeth Swansome ankommer Scottish island of Skelthsea som er et øde og småtrist sted. Båt til fastlandet drar til faste tider og sjeldnere da det er værkrevende sesonger. Det er et sted hvor alle kjenner alle da det ikke er mange innbyggere. Elspeth har søkt og fått jobb som barnepike for ni år gamle Mary. Mary har sluttet å snakke etter at tvillingbroren William døde. De andre håper at Elspeth vil gjøre underverker og kanskje få jenta til å åpne seg for omverdenen igjen. Hvordan William døde, er det ingen i huset som vil snakke om. I huset opplever Elspeth en trykkende stemning, og ofte føler hun at hun ikke er alene, når hun egentlig er det. Og hvorfor hater den ene hushjelpen Greer henne? Hvem står utenfor døren hennes hver kveld og nynner den samme, uhyggelige melodien? Etter hvert gir både huset og stedet henne klaustrofobi. Klarer hun å holde ut og vil hun få jenta til å snakke? Er hun stum på grunn av brorens død, eller skjuler hun noe?
Ikke nok med det. Av og til hører Elspeth en slags plystring. Er det på grunn av vinden? Kommer det fra sjøen, og er hun den eneste som hører det? Er det noe hun bør bekymre seg for?
Netley er debutant og boka ble utgitt i fjor. Den er ikke så godt synlig, men fortjener flere lesere hvis man liker horror i gammeldags stil. Som nevnt, det er ingenting som er nifst eller skremmer lenger. Spesielt ikke når man nærmer seg førti år og er oppvokst med horror og slashere. Men Netley skriver godt for hun får frem de gotiske elementene på en troverdig måte. Noen ganger er det nesten som å befinne seg på det småtriste stedet og føle på spenningen mellom karakterene. Liker også godt forholdet mellom henne og hushjelpen Greer som er meget anspent og man lurer på egentlig hvorfor. Er det på grunn av at hun er ny, er det sjalusi eller noe annet? Man blir nysgjerrig på de fleste man leser om, også de som ikke tilhører familien. Er også svak for familiehemmeligheter.
Creepy nynning
The Whistling byr ikke på noen original historie, men det er jo uansett vanskelig å finne i vår moderne tid, men likevel er dette en god historie som tar oss med tilbake i tid, byr på en mørk og dyster atmosfære og den har også noen creepy scener. Ikke at jeg - måtte - legge - meg - med - lyset - på - scener, men noe småuhyggelige er det, spesielt de scenene med den nynningen. Hadde ikke orket at noen nynnet den samme melodien utenfor min dør hver bidige kveld.
Fin horror med mye stemning og gode karakterbeskrivelser. Fikk bare ikke helt sansen for slutten da den ble noe åpenbart og veldig hastverkaktig. Det ødela noe av den krypiske stemningen jeg likte så godt tidligere i boka. Savner å lese avslutninger som gir meg gysninger. Revival av Stephen King er en av de mest gyselige avslutningene jeg har lest de siste ti årene.
(Bakpå):
As I trailed along the corridors, I became
more aware of the decay: velvet curtains with
patches worn thin, scuffed furniture and a smell
of damp. I wondered how long these floors had
lain neglected
Ahead, darkness swelled in the garret stairwell.
I began to climb - and somewhere, beyond the
sounds of the island, another made itsef heard:
the faintest of whistles.
I stopped. Darkness bled into the corners and
edged across the walls. The whistling rose and fell.
My hand tightened on the rail ...
'A perfect conjured setting an unfolding
mystery that will keep you guessing to the
very end ... it will chill you to the bone'
Anita Frank, author of The Lost Ones
'Terrific, all absorbing ... wonderfully eerie'
Gytha Lodge, Sunday bestselling authorOriginaltittel: The Whistling
Norsk tittel: Ingen norsk oversettelse
Forfatter: Rebecca Netley
Sjanger: Gotisk horror
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 376
Forlag: Michael Joseph
Norsk forlag: Ikke utgitt på norsk ennå
Utgitt: 2021
Min utgave: 2021 (Innbundet)
Lest: 27.02. 06.03. 2022
Kilde: Fra min egen boksamling
Plot: 4 Noe typisk til en spøkelsesfortelling å være, men likte de gotiske elementene og at handlingen var noe gammeldags.
Tittel: 4 Småcreepy og en av grunnene til at jeg ville vite mer om boka.
Omslag: 5 Ekkel og enkel. Er ikke glad i skikkelsen i oljelampen, for karakterer på bokcovere sier meg ikke så mye, men ellers en veldig stemningsfull cover.
Baksidetekst: 5 Gjorde meg enda mer interessert og hadde en passe lengde.
Skrivemåte: 4 Korte kapitler, noen creepy scener og er god på å få frem de gotiske elementene på et småtrist sted.
Favorittkarakter: Greer. Hun fascinerte og besto av flere lag.
Persongalleri: 4 Kanskje ikke det sterkeste med boka, men de fleste var interssante å bli kjent med, selv om man ikke liker alle.
Slutten: 3 Noe skuffende og hastverkaktig i forhold til resten av boka. Ingen dårlig slutt, men det ble for åpenbart og ikke spesielt uhyggelig.
Høydepunkt: Veldig stemningsfullt og dystert, korte kapitler og man blir nysgjerrig på huset og stedet.
Lavpunkt: Slutten som ikke var spesielt optimalt og savnet mer uhygge.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar