Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse

Den fremmede av Harlan Coben, The Dark Game av Jonathan Janz, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, og Ta meg tilbake av B.A. Paris, er fra egen boksamling

Bøker jeg leste i forrige uke:

---

* Den fremmede - Harlan Coben

* Terapeuten - Helene Flood

* Der Agnes bor - Marit Larsen & Jenny Løvlie

Antall leste sider i forrige uke:

---

796 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

  Min mørke Vanessa - Kate Elizabeth Russell

Bøker som leses nå:

---

*  The Dark Game - Jonathan Jantz
* Risiko - Sven G. Simonsen
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

Planlagte bøker denne uken:

---

* Dronningen - Tove Taalesen

 * Ta meg tilbake - B.A. Paris

Ingen stor leseuke i forrige uke, men noe ble da lest.

Natt til forrige tirsdag leste jeg ut Den fremmede av Harlan Coben, som var en artig thriller, og det var godt å lese noe av ham igjen. Liker ikke alt han har skrevet, men det meste, og jeg foretrekker de enkeltstående thrillerne hans istedet for bøkene om Myron Bolitar. De er ikke like intense.

Den fremmede er om en mann som oppsøker Adam Price, og forteller noe som Adams kone skal ha gjort, men ikke fortalt Adam selv. Det gjør Adam både forundret og forbannet. De har vel ikke noen hemmeligheter i familien? Hvorfor forteller den fremmede dette han, og har den fremmede andre ofre, eller er det bare Adam han er ute etter? Ting blir ikke bedre når Adams kone forsvinner, og de to sønnene deres blir like bekymret.

Lettvint løsning på slutten, men syntes ikke det gjorde noe da de fleste karakterene var spennende å lese om, og boka består av korte kapitler og en dose sarkasme.

Natt til onsdag begynte jeg på en ny bok, og det var: Risiko av Sven G. Simonsen. Den ble jeg ikke ferdig med i forrige uke, men er over halvveis og liker den godt. Den er om Liv Eriksson som er psykolog. Hun og kjæresten Olav drar på klatretur i Thailand, men noe forferdelig skjer. Han dør i en ulykke og tilbake i Norge igjen, er ikke Liv den samme, og tilbringer mye tid alene. Vil livet hennes komme tilbake til det normale igjen? Og var det bare en ulykke? Noe sier henne at han var stresset over noe de dagene de var i Thailand, eller er det sorgen som ikke aksepterer at det var en ulykke? Liv får ikke ro før hun gjør sine undersøkelser.

Liker både handlingen og de fleste av karakterene så langt, spesielt Liv. Hun er en type person som man både liker og ikke liker, for man vet ikke helt hvor man har henne. Dette er en litt typisk thriller, men den er underholdende og verdt å lese.

Forrige tirsdag leste jeg ut den beryktedeTerapeuten av Helene Flood. Jeg ventet med å lese den med vilje for ble litt lei av at den var synlig overalt. Da liker jeg å vente litt med å lese en bok. Hadde heldgivis ikke forventninger da jeg leste denne, for for mye forventinger til en bok, kan ødelegge så mye. Så det var ikke det som var årsaken til at jeg ikke like den helt. Syntes bare den var litt slapp og langdryg til å være i denne sjangeren. Har ikke tenkt å si så mye om handlingen siden jeg har nevnt det en del ganger i andre innlegg, og venter til jeg skal skrive anmeldelsen, så det ikke blir altfor mange gjentakelser.

Jeg leser videre iThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. Kommer ikke til å skrive oppsummering om denne før anmeldelsen om en del tid, for dette er en hard bok å sette seg inn i. Mange sier den er kompleks og det er den også. Men føler jeg har fått litt bedre forståelse for den etter hvert som man leser, men det tar litt tid å bli kjent med verdenen Sanderson beskriver, synes jeg. Også er det en del hovedpersoner å holde styr på, så derfor unngår jeg oppsummering før anmeldelse når det gjelder denne, siden jeg kommer til å lese i den en god stund. Man får bare bli vant til at boka kommer til å være synlig på denne siden en god stund fremover, for det er en bok man bør bruke tid på. Jeg leser denne sammen med en annen bokblogger.

Samme dag som jeg ble ferdig medTerapeuten, begynte jeg å leseThe Dark Game av Jonathan Janz. Den kom ut i fjor og det er min første bok av Janz. Han skal visst være det nye stjerneskuddet i horrrorsjangeren, men er ikke helt overbevist. Selv om jeg ikke likerThe Dark Game helt, skal jeg lese mer av Jantz for å se nærmere hva slags horror han skriver. Horror er ikke bare horror. Det er mange undersjangere der også som med mange andre sjangre. Grunnen til at jeg ikke liker denne helt er at jeg synes at de fleste karakterene er irriterende og nesten barnslige, og historien er ikke spesielt uhyggelig eller intens. Det er noe barnslig over det hele. Den er om en gjeng unge lovende forfattere som blir invitert til en slags herregård. De blir inviterte av legenden Roderick Wells. En forfatter mange ser opp til. Han har sine regler. Ingen bruk av teknologi, de må skrive et bestemt antall ord, og alle må skrive noe innen horrorsjangeren. Mange av karakterene har sine usikkerheter, og prøver å bevise det ene og det andre for hverandre, men har de psyke nok til å være der under hele oppholdet? Forskjellige grunner kan elimenere dem og den som vinner, vinner prestisje og mye mer. Men vet de egentlig hva de har gitt seg utpå, og hvorfor virker Wells til tider skremmende?

Konseptet gjorde meg nysgjerrig på denne boka. Liker horror hvor karakterene befinner seg på et øde sted, men denne boka konsentrerer seg mer om fortiden enn nåtiden, og det fenger meg ikke noe særlig denne gang. Man får vite hva forskjellige karakterer har gjort i fortiden og synes det ødelegger spenningen, for synes nåtiden fascinerer meg mer i denne boka. Så sånn sett er jeg ikke helt begeistret.

På fredag leste jeg Der Agnes bor av Marit Larsen. Jeg ville lese, men orket ikke noe "avansert", så valgte en barnebok siden jeg har en del uleste barnebøker liggende, og noen ganger trenger man bare noe lett. Den er om Agnes som bor i en bygård og ting føles litt annerledes når en ny jente flytter inn. Agnes inviterer henne på en kreativ måte til å leke med henne, men blir ignorert. Det virker som om den nye jenta er fornøyd med å leke alene. Kommer hun til å få kontakt med den nye jenta og bli venn med henne? En fin bok om det å føle seg hjemme i en bygård og samtidig få et innblikk i hvordan det er å bo tett på med andre.

Kommer til å bli ferdig medThe Dark Game og Risiko i en av de nærmeste dagene. Har få sider igjen i begge, og da blir de neste bøkene på leselista: Dronningen av Tove Taalesen og Ta meg tilbake av B.A. Paris. Dronningen av Tove Taalsen vet jeg ikke så mye om. B.A. Paris har jeg lest en bok tidligere, og det er: Bak lukkede dører som jeg ikke likte noe særlig. Men liker å gi forfattere flere sjanser for å se om det er skrivestilen eller bøkene jeg ikke liker.

---

Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russell - en annerledes metoo bok

Reklame: Forhåndseksemplar av Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse
 

---

    Jeg ser skeptisk på ham. "De ville ikke ha utvist meg. Det hadde ikke vært min skyld." Og så fortsetter jeg, fordi jeg ikke vil at han skal tro at jeg nødvendigvis er enig i det. "Strengt tatt, altså, siden jeg er mindreårig."
    "Det hadde ikke spilt noen rolle," sier han. "Ikke for de høye herrer. De fjerner absolutt alle bråkmakere. Det er sånn det fungerer på steder som dette."

---

En ukjent bok som ble veldig fort synlig.

Månedens Bokanbefaling (juni)

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, Hvert skritt du tar av Lisa Jewell, Pine av Francine Toon, og Nøkkelen i låsen av Ruth Ware, er fra egen boksamling

I juni leste jeg disse bøkene:

Lest i kronologisk rekkefølge:

Den tause pasienten - Alex Michaelides
Omgitt av psykopater: Slik unngår du å bli utnyttet av andre - Thomas Erikson
Hvert skritt du tar - Lisa Jewell
Pine - Francine Toon
Nøkkelen i låsen - Ruth Ware
Min mørke Vanessa - Kate Elizabeth Russell
Ja, vi elsker - Tove Braathen

Åtte bøker ble lest i juni. Litt bedre enn månedene som har vært, men kunne ha lest mer. Det er ikke det at man ikke har tid. Det ble heller ingen seksere. Det har jeg ikke gitt de siste årene, som jeg kan huske. Det ble en femmer og en god del firere, så jeg er ikke helt misfornøyd.

4 av 6 planlagte bøker jeg hadde tenkt å lese og som jeg leste i i juni var: Pine av Francine Toon, Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russell, Nøkkelen i låsen av Ruth Ware, og Ja, vi elsker av Tove Braathen. Spor i aske av Matthew Hall, skulle jeg også lese i juni, men startet ikke med den før sent ut i måneden, så jeg "rakk" ikke å bli ferdig med den innen månedsskiftet. Jeg skulle også lese Alle fugler små av Hanne Gellein, men det blir utsatt på ubestemt tid. Det er ikke glemt. Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, begynte jeg på ganske sent i mai, og ble ikke ferdig med den før i juni. Leonardo da Vinci av Walter Isaacson, begynte jeg tidlig i februar. og ble ferdig med i slutten av juni.

Og hvilken bok likte jeg best i juni?

Leonardo da Vinci - Walter Isaacson

Kanskje litt feil å si at dette er den beste boka jeg leste i juni med tanke på at jeg har lest i den siden februar, men så stakk den av med beste terningkast i juni, så vil si det er godkjent.

Grunnen til at det tok litt tid å komme seg gjennom den, er at den er ganske stor og tung å holde i. Den er også veldig informativ og grundig, og jeg leser alltid i to-tre bøker samtidig. Derfor tok det litt tid. Det er en bok som må leses nøye, og tiden er vel verdt det. Walter Isaacson har blant annet skrevet en biografi om Steve Jobs. Han skriver med innlevelse, humor og god kunnskap. Derfor er jeg glad for å ha lest den stykkevis og delt, for selv om boka ser veldig pensumaktig ut, er den heldigvis ikke det. Den er spennende og underholdende. Man blir ikke bare kjent med hva Leonardo da Vinci har gjort og hva han er kjent som, men man får et bedre innlikk i ham som menneske. 

Andre bøker jeg likte godt i juni var: Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, Hvert skritt du tar av Lisa Jewell, Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russell, og Ja, vi elsker av Tove Braathen.

En liten, kort oppsummering av bøkene:

Omgitt av psykopater er nemlig om ... psykopater.  En lærerik, morsom og nøktern bok om psykopater og manipulasjon. Når man søker opp slike temaer på YouTube, finner man mange useriøse videoer om dette og som gjerne er overdramatiserte. Thomas Erikson skriver med en nøktern og saklig tone som er svært engasjerende. Han bruker fremdeles Disa modellen som han også gjorde i Omgitt av idioter, hvor man deler opp personligheter i fire farger og de fire fargene har ulike kjennetegn. Man trenger ikke å lese forrige bok for å forstå denne modellen, for den nevnes også i denne boka. Man lærer om hvordan psykopater tenker og oppfører seg, og gir eksempler på hersketeknikker og hvordan man kan eventuelt beskytte seg. Erikson nevner også en episode hvor han selv ble utsatt for en psykopat. Hvor nyttig denne boka er eller ikke er, kan jeg ikke svare for hver enkelte. Det får man selv bedømme, men et spennende tema, er det. Synes det er interessant å lese om atferd generelt.

Hvert skritt du tar av Lisa Jewell er en fiffig liten krimbok. Den er ikke fiffig på grunn av krimsaken i seg selv, som dessverre er altfor enkel å nøste opp, men det er noe fra en av karakterenes fortid som dras opp, og det er gjort på en litt smart måte. Så derfor jeg liker denne godt og jeg kommer til å lese mer av Jewell.

Den er om Joey som kommer tilbake til England, for å bo hos broren og svigerinnen sin. Hun tar med seg mannen sin, som hun giftet seg med etter å ha kjent i noen måneder. Hun har foreløpig ingen bosted, for hun har jobbet en god stund i utlandet, og de bestemer seg for å bo hos broren sin til de får råd til eget sted. Hun blir fort oppmerksom på en mann som bor i samme gate. Han er mye eldre enn henne, men likevel får hun følelse av forelskelse og begjær hver gang hun ser ham. Han er områdets nye rektor. Han er alltid godt likt av alle og han har reddet mange skoler fra å bli nedlagt, og mange kvinner forelskelser seg i ham selv om han er gift og har en sønn. Konen virker nesten fraværende og sønnen sitter ofte på rommet sitt og spionerer på nabolaget. Joey og denne mannen møtes ofte hverandre tilfeldig. Vil det føre til noe mer? I begynnelsen av boka får man vite at noen er drept, men man vet ikke hvem som er drept eller hvordan det skjedde. Boka blir brutt av avhør underveis hvor politiet avhører forskjellige vitner. Så det var ikke selve krimsaken som var så spennende, men selve karakterene. Man blir fort dratt inn i boka.

Det ble ingen femmer på Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russell, men det var veldig nære. Understreker at jeg likte den veldig godt og den har en sterk historie. Likte denne Vanessa veldig godt som er noe uforutsigbar og morsom. Den er om en uskyldig forelskelse mellom henne og engelsklæreren. Hun er bare femten år, men er følelsene gjensidige? Vi møter henne også tidlig i trettiårene. En kvinne prøver å kontakte henne og få henne på hennes side. Hun hevder at hun ble misbrukt av samme lærer og trenger Vanessas støtte, mens Vanessa har kompliserte følelser for denne engelsklæreren. Hun husker tiden med ømhet og uskyld. Hvilken side velger hun til slutt? En metoo sak med en annen vri og spennende vinkling. En roman som er spennende og verdt å lese.

Den siste boka jeg vil gjerne anbefale i samme slengen mens man er godt i gang, er: Ja, vi elsker av Tove Braathen. Den er om tre mennesker som har sitt å stri med og to av dem jobber i samme butikk. Kenneth er assisterende butikksjef med mye ansvar til å være så ung. Klarer han å leve ved siden av jobben, og huske på å ha det gøy, eller blir det ikke tid til det? Connie er en av de eldste som jobber i butikken og hun er redd for å miste jobben, spesielt siden noen digitale kasser snart skal installeres. Hun liker seg ikke hjemme for familielivet er alt annet en bra. Vi møter også Darina, som har noe å skjule. Hun jobber hardt for å stå på norskeksamen og forhåpentligvis få fast jobb hos hjemmetjenesten. Men det er mye arbeid. Vil hun klare det eller blir det for hardt? Og hvorfor får hun brev fra politiet? Spennende bok om sårbare karakterer som prøver å leve livet sitt på en normal måte, selv om de til tider føler seg malplasserte. Braathen skriver godt om hverdag og utfordringer uten å overdrive.

Det var også bøker jeg ikke likte noe særlig og det var blant annet Pine av Francine Toon og Nøkkelen i låsen av Ruth Ware. Pine er horror og Nøkkelen i låsen er en thriller med en liten spøkelseshistorie. Begge fikk terningkast to.

Pine er en horrorbok for voksne, men på grunn av måten den var skrevet på, føltes den nesten ut som om den var skrevet for en yngre målgruppe, så sånn sett var jeg skuffet. Jeg liker å lese bøker fra alle målgrupper, men denne gangen var jeg ute etter en horrorbok for voksne, og det var den også, men likevel opplevdes den som noe barnslig. Ikke bare på grunn av at hovedpersonen er ti år, men selve handlingen og språket var en liten nedtur for meg. Det føltes ikke ut som en voksenbok av en eller annen grunn.

Den er om Lauren som lever alene med sin far og en hund. Moren hennes dumpet dem da hun var liten og forsvant fra deres liv. Siden vet ingen hvor hun har gjort av seg. Faren hennes sliter med sorgen ennå. Lauren er blitt ti år og likevel er det et tema han ikke snakker om. Å snakke om moren hennes er for vondt. På skolen blir hun mobbet av de andre jentene, men heldigvis har hun kompisen Billy og en annen tenåringsjente som hun henger sammen med når hun ikke er på skolen i Edinburgh.
På vei hjem en kveld kjører Lauren og faren hennes nesten ned en kvinne som står i veien. Hun er blek, lettkledd og gir ikke uttrykk for noe, og de tar henne med seg hjem. Neste dag er hun borte og faren hennes husker ikke hendelsen. Dette skjer gang på gang. Lauren ser denne kvinnen av og til sammen med andre. De andre glemmer henne med en gang, men det gjør ikke Lauren. Det virker som om andre får hukommelsestap av å se denne mystiske kvinnen som lusker i skogkanten, men det gjør ikke Lauren. Hvorfor og hvem er hun?

Jeg likte at plottet foregikk i en isolert landsby i Skottland, og at den hadde noen gode scener, men alt i alt ble det for mye om familiebånd og det blir for sentimentalt. Jeg vil heller ha skremmende horror og horror er ikke som det var før i tiden. Liker ikke at den tar en vending at horror skal være rørende istedet for skremmende. Det stemmer ikke helt.

Nøkkelen i låsen av Ruth Ware har også litt overnaturlige elementer i seg og det var derfor jeg hadde lyst til å lese den. Ruth Ware er som kjent,, skriver veldig enkle bøker og som er svært forutsigbare, og av og til velger jeg hennes bøker på grunn av det, når man vil ha noe lett. Så det er ingen favoritt for å understreke det.

Den er om Rowan som kjeder seg og som ikke lenger trives i jobben i barnehage av ulike årsaker. Dessuten føler hun seg noe ensom. Da hun oppdager en annonse helt tilfeldig, om en familie med fire barn som ønsker barnepike på lang sikt, blir hun nysgjerrig. Hun svarer på annonsen og senere blir hun tilkalt på jobbintervju. Hun reiser hele veien fra London til et øde sted i Skottland. Huset hun kommer til har gammelt opphav og deler av det er omgjort til et svært moderne smarthus som drives av en app som kalles Happy. Ikke alt i huset blir brukt gjennom appen, men det meste. Rowan får jobben, og sjokket er stort når hun får alt ansvaret selv allerede neste dag, for foreldrene til barna skal på jobbreise en stund. Hun får ikke møte det eldste barnet med det første, siden hun er på internatskole, men vil barna like henne? Det er ikke bare barna som gir henne utfordringer, men huset også. Skremmende scener oppstår. Vil hun holde ut?

Som sagt så ville jeg lese denne boka på grunn av at den inneholdt overnaturlige elementer, fordi det er jeg svak for. Men synes det meste med boka var svakt. Karakterene, historien og vendingene. Spenningen ble heller ikke større da en del blir avslørt allerede i baksideteksten. Så det tar vekk en del av intensiteten, dessverre. Lettlest og grei bok der og da, men ikke mer enn det.

En bok som jeg likte litt bedre, men som heller ikke var helt overbevisende, var Den tause pasienten av Alex Michaelides. Jeg ville lese den fordi konseptet virket spennende og underlig, men den opplevdes som mange andre psykologiske thrillere. Det blir for forutsigbart og jeg likte oppbygningen av historien bedre enn historien og karakterene. Synes det ble noe blekt med boka, så det var dessverre ingen spennende psykologisk thriller for meg.

Det ble en litt lang oppsummering dette, men det blir det ofte når det gjelder oppsummeringer. Noen skuffelser ble det, men som regel en grei lesemåned med gode utvalg.

Jeg har ikke skrevet anmeldelse av alle bøkene jeg har lest, men det kommer etter hvert.

Ryggperspektiv av bøkene:

(Dårlig bildekvalitet på grunn av regnvær. Blir så mørkt innendørs).

---

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse   
Nøkkelen i låsen av Ruth Ware, Spor i aske av Matthew Hall, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, og Elevator Pitch av Linwood Barlay, er fra egen boksamling

 

  Bøker jeg leste i forrige uke:

---

* Nøkkelen i låsen - Ruth Ware

 * Min mørke Vanessa - Kate Elizabeth Russell

   Antall leste sider i forrige uke:

---

  639 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

123 for barske barn: Tull med tall - Anne Østgaard

Den tause pasienten - Alex Michaelides

Bøker som leses nå:

---

*  Ja, vi elsker - Tove Braathen
* Spor i aske - Matthew Hall 
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

Planlagte bøker denne uken:

---

* Elevator Pitch - Linwood Barclay

 *Knutby - Jonas Bonnier

Leonardo da Vinci av Walter Isaacson ble jeg ferdig med i dag, og derfor blir den ikke med i denne oppsummeringen. Men likte den godt. Den var både informativ og lærerik, så det gjorde ikke noe at jeg brukte så lang tid på den. Det var verdt det.

Forrige onsdag leste jeg ut Nøkkelen i låsen av Ruth Ware. Er ingen fan av bøkene hennes, men leser bøkene hennes når jeg vil ha noe lett og forutsigbart. Denne er nok den svakeste av henne så langt. Det manglet både stemning og spenning. Den er om Rowan som lengter etter noe og som er en smule lei av hennes nåværende jobb i en barnehage. Ved en tilfeldighet kommer hun over en annonse der en familie med fire barn søker en barnepike, som er villig til å være der en god stund. Rowan er heldig som får komme på jobbintervju, og hun må reise fra London til et øde sted i Skottland. Huset de bor i ligger svært øde til og er et smarthus som drives av en app, i hvert fall de fleste steder i huset. Vil Rowan få jobb som deres barnepike, og det kan da ikke være noe skummelt som skjer i et så moderne hus?

Ville lese denne for jeg er jo besatt av spøkelseshistorier og slikt, men dette var tamt og langdrygt. Det hjelper heller ikke at baksideteksten er så avslørende, Noe som er synd. Boka føltes ut som en lang introduksjon som aldri kom helt i gang. Likte noen av scenene, men intensiteten var dessverre fraværende.

Samme dag begynte jeg å lese Ja, vi elsker av Tove Braathen, som er en interessant roman om tre forskjellige personligheter. Connie, som er butikkansatt som jobber i kassen. Jobben er alt hun har og hun er redd for å miste den siden hun begynner å dra på årene. Hjemme er det alt annet enn koselig siden hun har en mann som bestemmer alt og er veldig hissig. Vi blir også kjent med Kenneth som er assisterende butikksjef i butikken Connie jobber i. Han har mye ansvar og lite fritid. Ansvaret for de andre tærer på ham, spesielt siden det snart kommer mer selvbetjente kasser. Hvordan skal han overleve alt stresset? Vi møter også Darina, som har noe å skjule, og hun gjør sitt beste for å overleve hverdagen, med studier og jobbe med omsorg. Kommer hun til å klare alt presset som ligger foran henne, og har disse tre menneskene noe til felles?

Leste Effekten av måneskinn på nyfallen snø, tidligere i år av samme forfatter, og liker Ja, vi elsker like godt, for synes at Braathen beskriver menneskenes sårbarhet veldig godt uten å overdrive. Jeg er spent på fortsettelsen.

Natt til søndag leste jeg ut Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russel, som har fått mye ros i det siste, noe jeg kan forstå. Jeg ble ikke overbegeistret, men likte den bedre enn forventet, og synes den fortjener den oppermksomheten den får. Ikke bare fordi den tar opp et viktig tema, men synes at denne Vanessa er en svært fargerik karakter, og man blir fort engasjert i historien hennes.

Den er om Vanessa som er bare femten år da hun møter engelsklæreren som hun etter hvert havner i forhold med. Begge vet det er på grensen og at de må være svært forsiktige. Føler de det samme, og vil hun stå ved hans side når han flere år senere blir anklaget av andre studenter for misbruk, eller kommer hun til  å bytte side? Er det noe hun innbiller seg at hun er hans helt spesielle og at de har et spesielt bånd, eller er det bare utnytting? Spennenda tema og spennende vinkler denne romanen tar opp.

I natt begynte jeg på en krimbok av Matthew Hall som heter Spor i aske. Jeg ikke har lest noe av ham tidligere. Siden jeg ikke har kommet så langt i den, synes jeg det er for tidlig å si noe om handling og mening, for føler jeg ikker er godt nok kjent med plottet ennå. Noen ganger tar det litt tid, men jeg liker skrivemåten så langt.

 The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson har vært litt forsømt i helga som var, for jeg ville bli ferdig med Leonardo boka, siden jeg hadde så få sider igjen. Jeg leserThe Way of Kings sammen med en annen bokblogger, og skal prioritere den mer i denne uka, nå som jeg ikke har så mange bøker "samtidig" å konsentrere meg om.

Usikker på hvilke bøker jeg blir ferdig med i løpet av uka, men de neste bøkene blir en thriller og en true crime. Elevator Pitch både ser og høres spennende ut, og nå er det lenge siden jeg har lest noe av Barclay. Jeg har lest Uten et ord av ham tidligere, for mange år siden. Det er på tide med et gjensyn.

Gleder meg litt til å lese mer om Knutby saken. Husker hvor mye omtale saken fikk i media på den tiden, og jeg har lest en bok om saken tidligere. Det var Barnepiken i Knutby av Thomas Sjöberg. Denne gang skal jeg lese Knutby av Jonas Bonnier. Så det ser ut til at denne uka også fører til varasjoner i leseverdenen.

---

Helgelektyre(340)

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Nøkkelen i låsen av Ruth Ware, Spor i aske av M.R. Hall, Imagimorphia og Geomorphia av Kerby Rosanes, er fra egen boksamling


Ja, vi elsker - Tove Braathen
Min mørke Vanessa - Kate Elizabeth Russell
The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

Onsdag leste jeg ut denne:

Nøkkelen i låsen - Ruth Ware

Understreker med en gang at jeg er ingen fan av bøkene hennes, men velger de når jeg vil ha noe lett og når jeg vil ha noe "jeg vet hva jeg får" bøker, for hennes bøker er veldig forutsigbare, og denne var ingen unntak. Men noen ganger trenger man slike bøker, hvis man leser andre bøker med tunge temaer ved siden av. Da trenger man noe lettbent å forholde seg til.

Dette er en thriller som fletter inn en liten spøkelseshistorie. Den er om Rowan som er lei av sin nåværende jobb i barnehagen, og samtidig føler hun seg ensom. Hun trenger noe nytt. Ved en tilfeldighet kommer hun over en annonse angående en familie med fire barn som ønsker ny barnepike med diverse kriterier. De ønsker seg en barnepike på lang sikt.

Hun drar på jobbintervju fra London til langt ute i ødemarken i Skottland. Huset er fancy og det meste, i hvert fall den moderne delen av bygget, drives stort sett av en app. Så dette er et par med peiling på teknologi. I begynnelsen av boka får ikke Rowan møte den største jenta av de fire jentene, siden hun går på internatskole. Kommer de til å like henne, og er CV'n hennes sterk nok til å gi henne jobben?

En veldig kjedelig og monoton bok kan man si. Allerede i baksideteksten får man vite at et av barna dør, og hovedpersonen får skylden, men er hun skyldig? Gjennom boka skriver hun og prøver å få tak i advokat, som hun har fått tips om fra de insatte. Vil han svare henne og tro på henne? Hele boka føles som en lang introduksjon og lite handling. Likte noen av de overnaturlige elementene, men alt i alt blir det for svakt og lite engasjerende. Var heller ikke overrasket på slutten.

Samme dag begynte jeg å lese en norsk roman som heter Ja, vi elsker av Tove Braathen. Har lest en bok av henne tidligere, og det er Effekten av måneskinn på nyfallen snø, som jeg likte veldig godt. Den hadde en mystikk i seg som jeg ble glad i. Den besto også av mange spennende karakterer. Ja, vi elsker, er også en karakterdrevet roman, der vi møter tre forskjellige hovedpersonener, fortalt fra deres perspektiv. 

Liker hvordan menneskene blir beskrevet på og virker ekte med sine sårbarheter og deres "enkle" liv. Boka er lettlest og spennende så langt, og er spent på hvordan det vil gå med disse karakterene. De er interessante å lese om.

For ikke lenge siden begynte jeg og en annen bokblogger å lese en bok til sammen, og denne gang er det avansert fantasy.The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, og det er i hvert fall avansert for meg. For det første er det innmari lenge siden jeg har lest fantasy, og jeg forstår det jeg har lest så langt, men har ikke klart helt å sette sammen den verdenen helt, altså helheten i skrivende stund. For det er litt fra alle kanter. Så det tar litt tid å finne å finne ut av alt, men så langt har det vært mye action og noen brutale scener, så det ser ikke så verst ut. Håper jeg finner ut av verdenen og helheten i seg selv etter hvert, for nå oppleves det litt som bruddstykker. Men har merket flere har nevnt at denne boka/serien er noe kompleks, og det har jeg lagt merke til.

I helga skal jeg også lese videre om Leonardo da Vinci av Walter Isaacson, og har som mål å l ese den ut i juni siden jeg har få sider igjen.

En bok som jeg også leste i forrige helg, er Min mørke Vanessa av Kate Eliabeth Russell, som er en meget spesiell og god roman om kjærlighetsforhold mellom lærer og student, men er det virkelig kjærlighet? Føler han det samme som henne, eller er det bare utnytting? Vi blir kjent med Vanessa som daværende og nåværende person. Hun klarer aldri helt å glemme eller motstå denne læreren, og hun mener de har et helt spesielt bånd. Kommer hun til å beskytte ham til siste slutt da en jente prøver å kontakte henne, og få henne over på sin side, som hevder at hun har opplevd misbruk av samme lærer?

Spennene tema og godt karakterdrevet roman. Er spent på hvordan det hele ender. Synes også at Vanessa er en festlig karakter, for hun har noen merkelige og artige tanker om alt mulig.

Hvis jeg blir ferdig med noen av disse bøkene i helga, blir neste bok Spor i aske av M.R. Hall, som jeg ikke vet så mye om, og det er av en forfatter jeg ikke har lest noe av tidligere.

I det siste har jeg også fargelagt noe; og det er disse:

Motivet er fra denne boka:

Imagimorphia - Kerby Rosanes

Jeg har begynt på dette ved siden av:

 Geomorphia - Kerby Rosanes

God helg.

Ukas låt: Dead Man's Ballet - Sixx:A.M.

---

---

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse   
Hvert skritt du tar av Lisa Jewell, Pine av Francine Toon, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Nøkkelen i låsen av Ruth Ware, er fra egen boksamling

 

  Bøker jeg leste i forrige uke:

---

* Hvert skritt du tar - Lisa Jewell

 * Pine - Francine Toon

   Antall leste sider i forrige uke:

---

596 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

Galgedans - T.H. Håvardsen

Bøker som leses nå:

---

*  Nøkkelen i låsen - Ruth Ware
* Min mørke Vanessa - Kate Elizabeth Russell
*  Leonardo da Vinci - Walter Isaacson 

* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

Planlagte bøker denne uken:

---

* Ja, vi elsker - Tove Braathen

 *Spor i aske - M R. Hall

Bare to bøker ble lest ut i forrige uke. Jeg er en sinke. Spiller altfor mye Nintendo Switch og PC - spill ... Det er vanskelig å slutte med uansett hvor gammel man er. 😊

Trodde jeg ville begynne med Ja, vi elsker av Tove Braathen før uka var over, men ble ikke ferdig med Nøkkelen i låsen eller Min mørke Vanessa i helga. Så det trenger jeg litt mer tid på. 

Bøkene jeg ble ferdig med er: Hvert skritt du tar av Lisa Jewell og Pine av Francine Toon, og innrømmer at jeg likte Hvert skritt du tar bedre enn Pine.

Hvert skritt du tar er min første bok av Lisa Jewell og tror ikke at det blir min siste av henne. Den er om en underlig gjeng i Bristol som bor i et fint strøk. Hovedpersonen er Joey som er akkurat kommet hjem etter å ha jobbet en stund i utlandet. Hun kommer hjem med sin mann som hun har vært gift i noen måneder med. De to flytter inn hos broren og svigerinnen hennes siden de insisterer. Joey og mannen takker ja til å bo der til de har råd til å finne et eget sted. Det tar ikke lang tid før Joey blir forelsket i en mann som bor to hus bortenfor henne. Han er egentlig for gammel for henne, men hun føler en dragning mot ham og tenker på ham hele tiden. De møtes ofte tilfeldigvis på hverandre. Føler han det samme? Denne mannen er lokalets nye rektor og beskrives som en fantasisk mann av så og si alle. Han er veldig karismatisk. Damene forelsker seg i ham til tross for at han er gift og har en sønn. Hans kone virker noe kald og fraværende, og sønnen er mye på rommet sitt og holder øye med folka i strøket gjennom vinduet sitt. Noen ganger tar han bilder. En person som ikke liker den nye rektoren helt er Jenna, som bor hjemme hos sin mor. Hun har et stort ansvar for henne siden hun lider av vrangforestillinger, så hun må være den voksne av dem. Hun liker ikke den nye rektoren helt og føler hun må være på vakt. Hvorfor? I begynnelsen åpnes boka som en drapssak i et avhør. Noen er drept, men vi vet ikke hvem den drepte er eller hva som har skjedd. Underveis i boka er det bruddstykker av  avhøret med politi som snakker med forskjellige vitner. 

Det var ikke selve krimsaken som var så spennende, for den var veldig lett å løse, dessverre. Men her var karakterene en stor underholdningsverdi, og boka var på mange måter sær. Hvem holder egentlig øye med hvem, og syntes boka var fiffig, for noe som angår en av karakterenes fortid blir avslørt, og syntes det var en fin måte å trylle det frem på. 

Forrige torsdag leste jeg ut Pine av Francine Toon, som jeg hadde håpet på var en mørk horrorbok, men det var det ikke. Det var en horrorbok, men ikke akkurat en mørk variant, men snarere en sippete variant, og det er ikke helt for meg. Det var interessant med en skotsk horror til en forandring. Lauren bor sammen med faren og en hund i et lite sted. De bor i et sted med få innbyggere som ligger noe isolert til, så det skal ikke mye til før sladder når de fleste. Lauren er ti år gammel, og hun er interessert i tarotkort og har få venner. På skolen blir hun ertet av de andre jentene. Faren passer på henne det meste av tiden, men etter at hennes mor forsvant sporløst for noen år siden, vet ingen hva som har skjedd med henne i ettertid. Faren hennes har dager da han glefser for den minste ting eller ligger bare i senga. Han nekter i hvert fall å snakke om moren hennes.

De kjører nesten ned en kvinne på vei hjem sent en kveld. Hun er blek, lettkledd og sier ikke et ord. De tar henne med seg hjem, men neste dag er hun forsvunnet. Faren husker ikke noe av det, men det gjør Lauren. Hun oppdager ofte denne kvinnen som dukker opp, og av og til lusker i skogen. Mens hun er sammen med andre, hender det seg at de observerer henne sammen. Mens de andre glemmer det rett etterpå som om de lider av hukommelsestap, er Lauren den enste som husker å ha sett kvinnen hver gang hun blir observert. Hvem er hun og hvorfor får ikke hun hukommelsestap etter å ha sett henne, som alle andre?

Lite sted, tett skog, skotsk landskap og overnaturlige elementer passet bra for en god horrorbok, men syntes både skrivemåten og det hele ble noe barnslig. Det ble også for sentimentalt istedet for skremmende. Det blir for mye om familiebånd og minner, og ble skuffet sånn sett. Hadde håpet på mer atmofære og mer uhyggelige vendinger.

Som nevnt ble jeg ikke ferdig med Nøkkelen i låsen av Ruth Ware i helga. Jeg har lest over to hundre sider og boka føles som en lang introduksjon uten spesiell form for handling. Det er veldig mye forklaringer på hvordan barna er, hvordan huset er, bytting av jobb osv. Føler at handlingen aldri kommer helt i gang. Boka er om Rowan som begynner å bli lei av jobben sin i barnehage, og vil ha en ny utfordring. Samtidig sliter hun litt med ensomhet. Tilfeldigvis kommer hun over en annonse om en familie med fire barn som ønsker barnepike. Hun søker og blir bedt hjem hos dem på jobbintervju. Hun reiser fra London til Skottland. Huset, i hvert fall det meste av det drives av en app, og ligger svært øde til. Det er et svært luksuriøst hus med det nyeste innen teknologi. Rowan får jobben, og med det første får hun ikke møte den største jenta som går på internatskole, men det er mye styr å passe på de andre tre. Allerede dagen etter ansettelse må hun være en del dager alene med dem for foreldrene må på jobbreise. Til tross for at hun lever i et svært teknologisk hus, opplever hun skremmende ting der. Spøker det, eller er det isolasjonen som spiller henne et puss? Hvorfor er det fire barnepiker som har trukket seg fra stillingen samme år?

Som sagt. Mye forklaringer og beskrivelser og lite handling. Litt lite med spenning så langt, men har ikke mange sider igjen. Så blir nok ferdig med den i en av de nærmeste dagene.

I litt over en uke har jeg lest Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russel, som er noe tragikomisk, men jeg liker den, spesielt hovedpersonen Vanessa. Hun har noen morsomme tanker og analyser om alt og ingenting. Hun blir betatt av en av hennes mannlige lære på internatskolen hun går på. Små ting og hint, lar henne få vite at han føler det samme. Det ender opp med at hun tilbringer mye tid inne i klasserommet hans. Uskyldig forelskelse ender opp til å bli et forhold, som de forsøker hardt å skjule. Vi blir også kjent med henne i voksen alder. Hun kontaktes av en annen jente som hevder at hun er blitt misbrukt av samme lærer. Hun vil at Vanessa skal støtte henne. Føler Vanessa det samme som henne angående læreren, eller var det virkelig noe helt spesielt mellom Vanessa og læreren? Interessant tema om vanskelige følelser

Jeg nærmer meg slutten i boka om Leonardo da Vinci av Walter Isaacson, som jeg kanskje blir ferdig med i løpet av juni. Jeg har det ikke travelt. Jeg liker å bruke god tid på den, siden det er mye å huske på. Den er langt i fra kjedelig til tross for tykkelse og tema.

Sammen med en annen bokblogger leser jegThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. En forfatter jeg ikke har lest noe av før, men som jeg har hørt mye positivt om, og så langt er begynnelsen bra. Jeg har ikke kommet så langt i den, for som med andre bøker, vil jeg lese den nøye, og den inneholder mye action i starten.

Jeg kommer muligens til å bli ferdig med både Nøkkelen i låsen av Ruth Ware og Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russel før uka er omme. Da skal jeg begynne på disse bøkene: Ja, vi elsker av Tove Braathen og Spor i akse av M.R. Hall. Leste en bok av Tove Braathen tidligere i år og det var: Effekten av måneskinn på nyfallen snø. Den var såpass interesant at jeg ville lese mer av henne, og håper den har litt av den samme tonen. M.R. Hall er hittil helt ukjent for meg. Har lest en god del ukjente forfattere i de siste årene, og det er bare spennende.

---

Helgelektyre(339)

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
Nøkkelen i låsen av Ruth Ware, Hvert skritt du tar av Lisa Jewell, Pine av Francine Toon, Secret Garden av Johanna Basford og Imagimorphia av Kerby Rosanesm, er fra egen boksamling


Nøkkelen i låsen - Ruth Ware
Min mørke Vanessa - Kate Elizabeth Russell
Leonardo da Vinci - Walter Isaacson

Natt til mandag leste jeg ut denne:

 Hvert skritt du tar - Lisa Jewell

En fiffig liten bok og min første av Lisa Jewell. Dette er hennes bok nummer seksten i rekken, så hun er ikke direkte ny, heller. Det var ikke selve krimsaken som var spesielt fiffig, men noe fra fortiden til noen av karakterene, kommer muligens frem, som er verdt å få med seg. Synes de fleste avslutningene i psykologiske thrillere har vært slappe i det siste, men det var ikke denne.

Den er om Joey som har jobbet noen år i utlandet hvor hun traff sin mann, og de giftet seg etter bare å ha kjent hverandre i noen måneder. Hun er i slutten av tjueårene, men sliter med å føle seg voksen. Hun synes ikke hun er på samme "nivå" som de andre. Når hun kommer tilbake til Bristol, i et fint strøk for pengesterke mennesker, får hun tilbud av broren og svigerinnen hennes om bo der på ubestemt tid. Hun og mannen bor der mens de sparer penger til eget sted. Hun blir fort oppmerksom på en mann som bor to hus bortenfor dem. Han er mye eldre enn henne og er ny rektor. Han har jobbet ved mange forskjellige skoler og reddet dem fra nedleggelse. Noe som har gjort ham kjempepopulær og alle kvinnene er nysgjerrige på ham. Han er gift og sammen har han og kona en sønn. Han drømmer om å bli spion og sitter ofte ved soveromsvinduet og tar bilder av de utenfor huset deres.

Vi blir også kjent med Jenna som bor i området, og som går på skolen hvor den nye fantastiske rektoren har begynt. Bestevenninnen hennes Bess er forelsket i ham, mens Jenna er på vakt. Det er noe med ham hun ikke liker, men hva?

Joey som er gift, klarer ikke å slutte og tenke på denne mannnen, og ofte møtes de tilfeldig. Blir det noe mer eller klarer de å være fornuftige?

I begynnelsen av boka får vi vite at noen er død, men vet ikke hvem og man leser avhør av forskjellige vitner underveis i boka. Som sagt, selve krimsaken i seg selv var ikke spennende, men boka har mange sære og spennende karakterer som er veldig spennende å lese om. Ironisk nok var det hovedpersonen Joey som jeg kanskje mislikte mest. Selv om krimsaken var for lett å løse og som jeg løste litt for tidlig, ble det erstattet av en god slutt med en slags gåteaktig preg.

Torsdag leste jeg ut denne:

Pine - Francine Toon

Jeg hadde akkurat 90 sider igjen og leste dem ut i nesten i et jafs. Ikke fordi den var spennende, men helst fordi jeg ville bli ferdig med den. Det var ikke helt den horrorboka jeg hadde sett for meg.

Det er en skotsk horrorbok som kom ut i januar og det er en debutbok. Den er om ti år gamle Lauren som bor sammen med faren og en hund. Hennes mor forlot dem da hun var liten, sporløst, og ingen vet noe om henne i ettertid, og faren hennes nekter selvfølgelig å snakke om det. Han kom aldri over sorgen. På skolen blir Lauren ertet kraftig av andre jenter, men heldigvis har hun kompisen Billy og en nær tenåringsvenninne. De henger sammen når hun ikke er på skole i Edinburgh.

En kveld Lauren sitter på med faren hjem, kjører de nesten på en kvinne som står i veien. Hun er lettkledd, blek og snakker ikke. De tar henne med seg hjem. Neste morgen er hun borte. Faren husker henne ikke, men det gjør Lauren. I flere tilfeller er hun sammen med andre når de observerer denne kvinnen som lusker i skogen og i landsbyområdet. Men de glemmer henne rett etter å ha sett henne, som om de får akutt hukommelsestap, men Lauren husker henne alltid. Hvorfor? Hvem er kvinnen og vil Lauren finne ut hvor denne kvinnen hører til?

Underveis forsvinner en tenåringsjente, Laurens venninne, og et stor letemannskap pågår. Vil de finne henne uskadd?

På baksideteksten sto det ikke noe om hvor gammel denne Lauren er og antok at hun kanskje var i tenårene og at dette var en voksnere horrorbok. Men synes det blir noe barnslig gjennom hele boka. Ikke bare på grunn av Lauren at hun er ung, men skrivemåten og synes ikke det er helt troverdig at en tiåring driver med tarotkort? Synes det ble for mye om familiebånd, og minner. Likte at handlingen foregikk i en isolert liten landsby i Skottland, skotske uttrykk blir brukt, og at det blandes inn noen overnaturlige elementer, men det blir for lite uhygge og atmosfære. Som med psykologiske thrillere har horror i det siste også tatt en hjertevarm og rørende vending, noe jeg ikke er helt begeistret for. Spesielt ikke når det gjelder horror. Horror ønsker jeg skal være skremmende, uhyggelig, ha rikelig med atmosfære og bestå av mange undertoner og det fikk jeg ikke her. Det ble veldig forutsgibart over det hele, og det er synd, for jeg ville gjerne like boka, men fikk det ikke til. Det var noen aspekter jeg likte med den, men det er alt.

I går kveld begynte jeg å lese Nøkkelen i låsen av Ruth Ware, som jeg kjøpte i en dagligvarebutikk. Kjøper ofte bøker der også. Er ikke så nøye med hvor jeg kjøper bøker. Tidligere har jeg lest The Woman in Cabin 10, og In a Dark, Dark Wood av henne. Det er ingen favorittforfatter og bøkene hennes er veldig enkle, men av og til er det nettopp det man trenger. Enkel og lett underholdning. Siden jeg leser Leonardo da Vinci av Walter Isaacson ogThe Way of Things Part One av Brandon Sanderson, trenger man noe lett. Noen ganger er det greit å flette inn noen lettvektere.

Jeg har ikke kommet så langti skrivende stund, men så langt er det om en jente som heter Rowan som føler seg litt ensom og trenger en forandring. Ved en tilfeldighet oppdager hun en annonse om en familie med fire barn som søker etter en barnepike. De bor øde til i et hypermoderne hus. Hun reiser med toget for å møte familien, og for å delta i et jobbintervju. Er hun heldig nok til å få jobben? Og hvorfor har fire barnepiker samme år trukket seg fra stillingen?

Greit nok så langt. Noe monoton start, så håper det blir litt spenning etter hvert.

Jeg leser også Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russell, som jeg liker veldig godt. Det er en metoo sak om Vanessa og en av hennes mannlige lærere, som merker at det er en greie mellom dem ganske tidlig. Forbudte følelser går over til uskyldig kyssing, og Vanessa klarer ikke å slutte og tenke på ham. De vet godt begge to at det de gjør er noe de ikke burde gjøre, men er følelsene for sterke til å holde seg vekk fra hverandre? Mange år senere blir hun kontaktet av en jente som hevder å ha opplevd seksuelle overgrep av samme lærer. Denne jenta vil at Vanessa skal støtte henne i saken, men vil hun gjøre det? Er hun bare nok et offer, eller var det virkelig noe spesielt mellom Vanessa og denne læreren?

Liker boka så langt for har sansen for Vanessa som er både morsom og annereledes å lese om. Hun er en frisk karakter, og er spent på hvordan denne historien ender.

I det siste har jeg ikke lest så mye mer om Leonardo da Vinci eller iThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. Jeg liker bøkene, men har bare vært dårlig på prioritering, og skal ta igjen det i helga.

Jeg har fargelagt litt i denne uka også, og denne gang i to forskjellige bøker, for å gi meg selv litt variasjon.

Til slutt ble jeg ferdig med dette:

 Motivet er fra denne boka:

Secret Garden - Johanna Basford

Et motiv jeg begynte med for en god stund siden, som jeg tok frem igjen tidligere i denne uka:

 Motivet er fra denne boka:

Imagimorphia - Kerby Rosanes

God helg.

Ukas låt: Entertain You - Within Temptation

---

---

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse   
Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, Hvert skritt du tar av Lisa Jewell,, Pine av Francine Toon, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Nøkkelen i låsen av Ruth Ware, er fra egen boksamling

 

  Bøker jeg leste i forrige uke:

---

* Omgitt av psykopater: Hvordan unngå å bli utnyttet av andre - Thomas Erikson

   Antall leste sider i forrige uke:

---

 533 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

Drapet på kommandanten: Bok 2 - Haruki Murakami

Bøker som leses nå:

---

*  Pine - Francine Toon 
* Min mørke Vanessa - Kate Elizabeth Russell
*  Leonardo da Vinci - Walter Isaacson 

* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

Planlagte bøker denne uken:

---

* Nøkkelen i låsen - Ruth Ware

 * Ja, vi elsker - Tove Braathen


Forrige tirsdag ble jeg ferdig med Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, som var en svært interessant bok å få med seg. Ved bruk av Disa modellen lærer man litt om atferd generelt, hvordan psykopater tenker og operer, og hvordan de bruker hersketeknikker mot deg. Det er også med eksempler på hvordan du muligens kan forsvare deg mot disse hersketeknikkene og mye annet. Man leser også om noen historier som har skjedd i virkeligheten, også med forfatteren. Har sansen for Eriksons skrivemåte for han beskriver ting på en konkret måte uten å overdrive.

Jeg ble ikke ferdig med Hvert skritt du tar av Lisa Jewell i forrige uke. Den ble jeg ferdig med i natt, og det var en artig krimbok med mange uvanlige karakterer. Selve krimsaken var ikke spennende, men karakterene og måten de kommuniserer på. De gjorde meg nysgjerrig på dem.

Hvert skritt du tar er om Joey som kommer hjem etter å ha jobbet noen år i utlandet. Der møtte hun sin mann og de giftet seg etter å ha kjent hverandre i noen måneder. Joey nærmer seg tretti, og hun føler seg ikke voksen. Ikke like voksen som de andre. Hun og mannen bor midlertidig i huset sammen med broren hennes og svigerinnen hennes. De bor der mens de sparer nok til sitt eget sted og broren hennes insisterte at de skulle bo der. Raskt blir hun oppmerskom på en mann som bor to hus bortenfor som er rektor og som har reddet mange skoler fra å bli nedlagt. Også i dette området er han svært populær og godt likt, som andre plasser han og familien hans har bodd. Hvorfor er Joey så oppslukt av ham og forelsket? Vil hun bli bedre kjent med ham etter hvert, eller er han bare en fyr å drømme om? I området blir vi kjent med andre karakterer. Blant annet rektorens kone og hans sære sønn som sitter på rommet og spionerer på alle fra rommet sitt. Vi blir også godt kjent med Jenna som ofte passer på moren sin slik at hun ikke havner i flaue situasjoner, for moren hennes forestiller seg ting. I begynnelsen av boka får man vite at noen er drept, men man vet ikke hvem den drepte er eller mistenkte. En spennende og fascienerede krimbok. Det er også min første bok av Lisa Jewell, og det blir nok ikke min siste. 

Mellom disse bøkene lærer jeg mer om Leonardo da Vinci. Har ikke mange sider igjen, men tar nok en stund før den blir ferdiglest, siden jeg har en del bøker å styre med. Men interessant er det, og det har ikke noe å si at det er en bok som tar litt tid.

I går begynte en ny samlesing med en annen bokblogger og vi har lest mange bøker sammen oppgjennom årene. Denne gangen er detThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. Må si jeg grugleder meg litt, for nå er det lenge siden jeg har lest fantasy. Leste en del av det før, men det har blitt mindre med årene. Jeg har hørt mye om bøkene til Brandon Sanderson, men aldri lest noe av ham selv, før nå. Har fått med meg at handlingen i denne boka/serien er noe kompleks, noe som merkes, og håper jeg forstår bedre etter hvert. Fantasy er ikke min sterkeste side, og håper ikke konseptet blir for vrient til å forstå. Det er for tidlig å uttale seg om hvordan jeg liker boka da jeg ikke har lest mange sider ennå. Ønsk meg lykke til, for jeg er i et helt ukjent terreng når det gjelder denne boka/serien ...

I natt skal jeg begynne på en ny bok og det er: Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russell, som har fått mye oppmerksomhet i det siste. Det eneste jeg vet om den, er at det er en metoo bok.  Det er en bok jeg har hatt ønske om å lese for baksideteksten virket spennende.

Tror kanskje jeg blir ferdig med Pine av Francine Toon i løpet av uka. Den er om far og datter som bor alene etter at moren til Lauren forsvant ut av livet deres da Lauren var liten. Siden har ingen sett henne eller vet hvor hun er. Niall, faren til Lauren, vil helst ikke snakke om det. Lauren er bare ti år, men er allerede interessert i tarotkort, og hun har ikke mange venner. Hun blir ofte ertet av de andre jentene på skolen og frosset ut. En kveld på vei hjem kjører de nesten ned en kvinne som befinner seg på veien. Hun er veldig lys, blek og har nesten et steinansikt og er lettkledd. Hun blir tatt med hjem. Neste morgen er hun borte og faren hennes husker henne ikke. Lauren er ofte i nærheten av dem som snakker om denne kvinnen og som er til stede når hun observeres, men de glemmer henne rett etterpå som om de har hukommelsestap, men Lauren husker henne alltid. Hvorfor glemmer hun ikke damen som vandrer i skogen på samme måte som de andre? Hvem er hun? Samtidig prøver Lauren og faren hennes å få verden til å gå rundt. Han er en kjærlig far, men sliter med at moren hennes forlot dem og har av og til sengeliggende dager, og Lauren må av og til være den voksne. Vil hun noen gang få vite hva som skjedde med moren hennes?

Jeg er ikke helt fan av boka ennå til tross for at jeg har kommet et stykke. Jeg liker at settingen er i en isolert landsby i Skottland, og at den har noen overnaturlige elementer, og rare relasjoner, men i baksideteksten sto det ikke noe om hvor gammel denne Lauren er, så forventet meg på en måte en voksnere horrorbok. Det er en horrorbok for voksne, men siden hovedpersonen er ti år, blir deretter skrivemåten også noe barnslig. Så det var ikke helt den type horrorbok jeg var på utkikk etter, kjenner jeg.

Hvis jeg blir ferdig med noen av disse nevnte bøkene, er de neste bøkene på leselisten disse: Nøkkelen i låsen av Ruth Ware og Ja, vi elsker av Tove Braathen, og det er kjente forfattere som jeg har lest litt av. Vet at bøkene til Ruth Ware er både elsket og hatet. Jeg hverken elsker eller hater dem. De er veldig forutsigbare og når man leser en bok av Ware, vet man hva man får, og noen ganger er det greit med trygge og enkle valg. Derfor jeg leser bøkene hennes av og til, spesielt når jeg trenger lett underholdning.

Leste en bok av Tove Braathen tidligere i år som jeg fikk sansen for og det er: Effekten av måneskinn på nyfallen snø, som kom ut i 2018. Den ga meg mersmak, og Ja, vi elsker kom ut i april i år.

Det ser ut til å bli en variert  uke, med både vanlig og ukjent lesestoff. 😊

---

Helgelektyre(338)

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Pine av Francine Toon, Hvert skritt du tar av Lisa Jewell, Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, og Secret Garden av Johanna Basford, er fra egen boksamling

 

Pine - Francine Toon

Hvert skritt du tar - Lisa Jewell

Leonardo da Vinci - Walter Isaacson

Tirsdag leste jeg ut denne:

Omgitt av psykopater: Slik unngår du å bli utnyttet av andre - Thomas Erikson

En god og informativ bok om psykopater uten overdramatisering. Om jeg får nytte av den vet jeg ikke, for har ikke vært så sosial de siste årene, men man vet jo aldri hva man kan få bruk for. Fascinerende tema er det og jeg liker Eriksons skrivemåte veldig godt. Den er konkret og humoristisk. Han byr også på mange eksempler på diverse situasjoner som kan oppstå.  Som i hans forrige bok: Omgitt av idioter, bruker han også denne gang Disa modellen. Siden det er en frittstående oppfølger, så trenger man ikke å lese forrige bok for å forstå Disa modellen, for den blir repetert også i denne boka. Disa modellen er atferdstrekk som blir kategorisert inn i fire farger: rød, gul, grønn og blå. I boka lærer man hva slags karaktertrekk disse fargene er kjent for, og bruker eksempler på hvordan en rød, gul, grønn og blå atferdsfarge virker for psykopaten, og hvordan hvilke farger offeret tilhører, tenker og vil føle seg når man blir utsatt for noe. Vil understreke at jeg ikke tar slike bøker spesielt seriøst, men det er veldig interessant tema å lese om atferd, karaktertrekk og lære litt om mennesker av og til.

Synes at Erikson kom med et glimrende eksempel på hvordan man bør møte mennesker. Som å kjøre en bil. Vær like vaktsom. 😊

Samme dag begynte jeg på en ny bok. En horrorbok som kom ut i januar og som foreløpig var ukjent for meg. Er ikke helt sikker på hva den handler om ennå, til tross for at jeg har lest litt over 70 sider. Så langt har det vært bakgrunnshistorie om karakterene som er med. Så er ikke ordentlig i gang med handlingen, føler jeg. Det er om far og datter forhold. Lauren er ikke helt tenåring, men det nærmer seg. Hun befinner seg siste del av barneårene,og hennes beste venn er Billy. Hjemme har hun bare faren sin for moren deres forsvant ute av livet deres. Ingen vet hvor hun befinner seg, og faren hennes vil ikke snakke om det. Han er stort sett oppegående, men det er dager han oppholder seg i senga. En dag på vei hjem, møter de en kvinne midt på veien som de bråstopper for. Hun er lettkledd, blek og virker nesten forstenet. De tar henne med hjem, men neste dag er hun forsvunnet. Flere i den isolerte landsbygden i Skottland, har observert henne, men etterpå glemt det, både kvinnen og hendelsen. Også faren hennes har glemt møtet med denne kvinnen. Det virker som det er bare Lauren som husker henne, mens andre får hukommelsestap når de observerer denne mystiske kvinnen som ser ut til å forsvinne og oppholde seg i skogen. Hvem er hun?

Er ikke helt sikker på hvordan jeg liker boka ennå. På baksideteksten sto det ikke noen alder på denne Lauren, så regnet med at hun var en voksnere datter. Så føler tonen er kanskje litt barnslig og at det oppleves som en barnebok, selv om det ikke er det. Det føles litt barnsligere enn en horrorbok for voksne. Det er det jeg prøver å ha frem til, så sånn sett er jeg litt skuffet. Men samtidig liker jeg at handlingen foregår i en skotsk landsby og er litt gotisk. Så håper at boka tar en mørkere vending etter hvert.

Tidligere i denne uka og i helga skal jeg lese videre om Leonardo da Vinci av Walter Isaascon, som er både en spennende og lærerik biografi. Det er fint å bli kjent med andre sider av da Vinci enn bare kunsten og opppfinnelsene hans. Denne boka har tatt meg noen måneder og det er verdt det. Så kommer nok til å bruke en stund til på den.

En annen bok som er litt fiffig som jeg leser er Hvert skritt du tar av Lisa Jewell, og det er min første bok av henne. Med fiffig mener jeg ikke at boka er smart og utspekulert, men karakterene er det og svært underlige. Sånn sett er boka både spennende og morsom. Det åpner med at noen er drept, men vi vet ikke hvem eller hvorfor. Underveis i boka er det bruddstykker av et avhør med politi og forskjellige folk fra nabolaget vi leser om. Boka er om Joey som kommer hjem etter å ha jobbet noen år i utlandet. Hun er i slutten av tyveårene, er gift etter å ha kjent sin mann i bare noen måneder, og likevel føler hun seg ikke helt "voksen". Hun og hennes mann, Alfie, får tilbud om å bo i huset hos broren hennes og svigerinnen til Joey og Alfie finner et eget sted etter å spart opp litt, noe de takker ja til. I nabolaget blir Joey opphengt i en mann som er gift og har en sønn. Av lokalet blir han omtalt som en superhelt, for han er rektor og han har forhindret mange skoler fra å bli nedlagt. Men ikke alle liker ham, blant annet skoleleven Jenna. Hun bor sammen med moren sin som lider av noe som får henne til å forestille seg ting, og derfor må Jenna ta seg ekstra godt av henne. Det er noe hun ikke liker med den nye rektoren, men usikker på hva det er. Samtidig sitter sønnen til rektor hjemme, og følger med på nabolaget fra soveromsvinduet sitt, og vet stort sett hva som skjer. Hvem holder egentlig øye med hvem? Spennende så langt, og karakterene er veldig sære å lese om. Noe jeg liker.

Hvis jeg blir ferdig med en av bøkene, er neste bok Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russell, som mange har lest allerede. Den har mottatt mye ros, og derfor er jeg noe skeptisk til denne. Blir alltid skeptisk til bøker som får mye oppmerksomhet og ros. Men synes konseptet virker interessant. Det var derfor jeg ville lese den.

I det siste har jeg også fargelagt. Noe må man jo finne på og fargelegging er ikke det verste å gjøre. Det kan være langtekkelig, men det er nok litt av sjarmen.

Er ikke helt ferdig med dette motivet ennå. Mangler noe av bakgrunnen, og det tar sin tid:

Motivet er fra denne boka:

Secret Garden - Johanna Basford

God helg.

Ukas låt: Critical Darling - Slipknot

---

---