Viser innlegg med etiketten Francine Toon. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Francine Toon. Vis alle innlegg

20. juli 2020

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Det du gorde av Claire McGowan, Hvert skritt du tar av Lisa Jewell, Pine av Francine Toon, The Way of Kings Part One av Brandon Snaderson og Den fremmede av Harlan Coben, er fra egen boksamling



Bøker jeg leste i forrige uke:

* Det du gjorde - Claire McGowan

Antall leste sider i forrige uke:

 705 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Hvert skritt du tar - Lisa Jewell
Pine - Francine Toon

Bøker som leses nå:

*  Dødelig bekjentskap - Peter Swanson
* Knutby - Jonas Bonnier
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

Planlagte bøker denne uken:

* Den fremmede - Harlan Coben
 * Terapeuten - Helene Flood

Man leser og leser og leser, og likevel føles det ut som man aldri blir ferdig med noe. Nei da. Noe blir man ferdig med, og noen bøker tar lengre tid. Sånn er det bare.  

Lørdag leste jeg ut Det du gjorde av Claire McGowan, som ser ut som en veldig spennende bok, men det ble for mye drama istedet for spenning for min del. Det du gjorde er om Ali Morris som er gift med Michael, også kalt Mike. Sammen har de barna Cassie og Benji. Ali er førtitre år gammel og hun jobber med kvinner som er blitt utsatt for vold. Mannen hennes er advokat og de eier et nydelig hus i Kent, England. Hun er i ferd med å arrangere en gjenforeningsfest for vennegjengen hun studerte sammen med på Oxford. Deres ektefeller og barn er også inviterte. Grunnen til at hun inviterer dem er at de er tjuefem år siden sist alle var samlet. Men noe grusomt skjer allerede den første natten. Hennes bestevenninne, Karen blir voldtatt i hagen, og hun påstår at det var Alis mann, som voldtok henne, mens Mike påstår at det ikke var ham. Det blir ord mot ord. Hvem skal Ali tro på og vil vennegjengen bli som før igjen?

En bok som tar opp et vitkig tema og om man blir trodd på eller ikke, men likevel, blir denne boka spekket med drama og intriger istedet for alvor. De voksne i boka er i begynnelsen av førtiårene som ennå ikke er blitt ordentlig voksne. Som drikker seg sanseløse og fremdeles røyker hasj. Voksne som er redde for å bli voksne, mens barna deres opptrer mer voksent enn dem. Som vanlig i slike bøker, er det flere hemmeligheter som rulles frem, som heller ikke er spesielt overraskende. Småspennende partier, men det blir for forutsigbart og noe langtekkelig. Andre blir småsure over å gjette riktig, men jeg har ikke noe i mot det. Det er litt artig å ha rett, men samtidig savner jeg å bli sjokkert og overrasket. 

Trodde jeg ville bli ferdig med Knutby av Jonas Bonnier i forrige uke, men det ble jeg altså ikke. Selv om det er en kort bok, er den noe tungtrødd og dermed trenger litt lenger tid på å komme gjennom den. Den er både interessant og forstyrret. Det er nesten som om de bruker sin tro som en unnskyldning på å ligge med den de vil. Er fremdeles litt skuffet over at dette er en bok som er blitt omgjort som roman istedet skrevet som true crime. Det blir ikke helt det samme.

Den er om Sindre Forsman og hans kone Kristina, og deres barn, som er på vei til Knutby for å være med i Filadelfiamenigheten. Det er et lukket samfunn hvor man hjernevasker hverandre med sin tro.  Den er basert på en virkelig hendelse, og siden det er en roman, er noen navn og situasjoner endret. Husker saken selv veldig godt da det skjedde siden den fikk mye omtale i media, og har også lest en bok før om saken: Barnepiken i Knutby av Thomas Sjögren. Jeg liker Knutby av Jonas Bonnier, men noen partier oppleves som litt langtekkelige og repetivt.

Jeg sliter litt med The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. Det går stort sett bra å lese den når man kommer i gang, men det er å komme i gang med den som er problemet. Merker jeg er mer glad i high fantasy som tv-serie/film enn som bokformat. Synes det er vanskeligere å henge med på alt når man leser om det, enn når man ser på skjerm. Jeg liker detaljer og slikt, men synes det er vanskeligere å se for seg den type fantasyverdener i bokformat enn visuelt. Har lest litt fantasy før, men ikke så mye high fantasy. Jeg likte begynnelsen og noen av karakterene, men tar litt tid før jeg kommer ordentlig i gang med boka, kjenner jeg. Den er litt vanskelig å leve seg inn i.

 Hvis jeg blir ferdig med noen av bøkene jeg leser i nå, som har en relativt normal størrelse, skal jeg begynne på disse bøkene: Den fremmede av Harlan Coben, og Terapeuten av Helene Flood. Den fremmede av Harlan Coben, har jeg vært nysgjerrig på en stund, også før den ble til en serie, men siden jeg hadde lest så mye av Harlan Coben i noen år, trenger man av og til en pause. Etter noen års pause, er det på tide å ta tak i forfatterskapet hans igjen. Jeg liker de enkeltstående thrillerne hans bedre en Myron Bolitar serien. Jeg ville lese boka for baksideteksten og konseptet virker noe underlig, og jeg liker ting som er underlig.

Terapeuten av Helene Flood har jeg hatt i hylla en stund og har hatt lyst til å lese boka hennes da jeg så et innlegg om henne på Dagsrevyen før boka kom ut. Jeg har utsatt lesingen en stund siden boka har fått såpass mye skryt, for da blir man litt skeptisk. Jeg blir i hvert fall det. Men er på jakt etter litt uhygge, og håper denne kan gi meg det. 

I går begynte jeg på en ny bok og det var Dødelig bekjentskap av Peter Swanson. Jeg leste en bok av ham for noen år siden og det var: Her Every Fear, som jeg likte veldig godt, men er usikker på denne. Jeg liker de fleste av karakterene som er noe sære, men handlingen er kanskje litt tam? Vi får se. Det er for tidlig å se ennå. Denne minner meg mer om kosekrim enn uhyggelig krim så langt.

16. juli 2020

Pine av Francine Toon - barnslig fortellerstemme og stemningsløs horror


    They listen to rock radio without speaking. The headlights track the monotonous black road, spotlighting potholes and rubble. The glowing white sign of the passing place jolts into view again. 
    Then there is more white, moving this time, as the blurred shape of a woman runs into the road.
    "Fuck." Niall pulls on the steering wheel, but they lurch towards the ditch. The pines jump close and Lauren's scream seems to come from a differnt girl's mouth. For a moment she only knows branches on glass, the squeal of tyres and Steven Tyler's voice.

Å passe inn i et lite sted er ikke lett.

5. juli 2020

Månedens Bokanbefaling (juni)

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, Hvert skritt du tar av Lisa Jewell, Pine av Francine Toon, og Nøkkelen i låsen av Ruth Ware, er fra egen boksamling

I juni leste jeg disse bøkene:


Lest i kronologisk rekkefølge:

Den tause pasienten - Alex Michaelides
Omgitt av psykopater: Slik unngår du å bli utnyttet av andre - Thomas Erikson
Hvert skritt du tar - Lisa Jewell
Pine - Francine Toon
Nøkkelen i låsen - Ruth Ware
Min mørke Vanessa - Kate Elizabeth Russell
Ja, vi elsker - Tove Braathen

Åtte bøker ble lest i juni. Litt bedre enn månedene som har vært, men kunne ha lest mer. Det er ikke det at man ikke har tid. Det ble heller ingen seksere. Det har jeg ikke gitt de siste årene, som jeg kan huske. Det ble en femmer og en god del firere, så jeg er ikke helt misfornøyd.

4 av 6 planlagte bøker jeg hadde tenkt å lese og som jeg leste i i juni var: Pine av Francine Toon, Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russell, Nøkkelen i låsen av Ruth Ware, og Ja, vi elsker av Tove Braathen. Spor i aske av Matthew Hall, skulle jeg også lese i juni, men startet ikke med den før sent ut i måneden, så jeg "rakk" ikke å bli ferdig med den innen månedsskiftet. Jeg skulle også lese Alle fugler små av Hanne Gellein, men det blir utsatt på ubestemt tid. Det er ikke glemt. Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, begynte jeg på ganske sent i mai, og ble ikke ferdig med den før i juni. Leonardo da Vinci av Walter Isaacson, begynte jeg tidlig i februar. og ble ferdig med i slutten av juni.

Og hvilken bok likte jeg best i juni?

Leonardo da Vinci - Walter Isaacson

Kanskje litt feil å si at dette er den beste boka jeg leste i juni med tanke på at jeg har lest i den siden februar, men så stakk den av med beste terningkast i juni, så vil si det er godkjent.

Grunnen til at det tok litt tid å komme seg gjennom den, er at den er ganske stor og tung å holde i. Den er også veldig informativ og grundig, og jeg leser alltid i to-tre bøker samtidig. Derfor tok det litt tid. Det er en bok som må leses nøye, og tiden er vel verdt det. Walter Isaacson har blant annet skrevet en biografi om Steve Jobs. Han skriver med innlevelse, humor og god kunnskap. Derfor er jeg glad for å ha lest den stykkevis og delt, for selv om boka ser veldig pensumaktig ut, er den heldigvis ikke det. Den er spennende og underholdende. Man blir ikke bare kjent med hva Leonardo da Vinci har gjort og hva han er kjent som, men man får et bedre innlikk i ham som menneske. 

Andre bøker jeg likte godt i juni var: Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, Hvert skritt du tar av Lisa Jewell, Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russell, og Ja, vi elsker av Tove Braathen.

En liten, kort oppsummering av bøkene:

Omgitt av psykopater er nemlig om ... psykopater.  En lærerik, morsom og nøktern bok om psykopater og manipulasjon. Når man søker opp slike temaer på YouTube, finner man mange useriøse videoer om dette og som gjerne er overdramatiserte. Thomas Erikson skriver med en nøktern og saklig tone som er svært engasjerende. Han bruker fremdeles Disa modellen som han også gjorde i Omgitt av idioter, hvor man deler opp personligheter i fire farger og de fire fargene har ulike kjennetegn. Man trenger ikke å lese forrige bok for å forstå denne modellen, for den nevnes også i denne boka. Man lærer om hvordan psykopater tenker og oppfører seg, og gir eksempler på hersketeknikker og hvordan man kan eventuelt beskytte seg. Erikson nevner også en episode hvor han selv ble utsatt for en psykopat. Hvor nyttig denne boka er eller ikke er, kan jeg ikke svare for hver enkelte. Det får man selv bedømme, men et spennende tema, er det. Synes det er interessant å lese om atferd generelt.

Hvert skritt du tar av Lisa Jewell er en fiffig liten krimbok. Den er ikke fiffig på grunn av krimsaken i seg selv, som dessverre er altfor enkel å nøste opp, men det er noe fra en av karakterenes fortid som dras opp, og det er gjort på en litt smart måte. Så derfor jeg liker denne godt og jeg kommer til å lese mer av Jewell.

Den er om Joey som kommer tilbake til England, for å bo hos broren og svigerinnen sin. Hun tar med seg mannen sin, som hun giftet seg med etter å ha kjent i noen måneder. Hun har foreløpig ingen bosted, for hun har jobbet en god stund i utlandet, og de bestemer seg for å bo hos broren sin til de får råd til eget sted. Hun blir fort oppmerksom på en mann som bor i samme gate. Han er mye eldre enn henne, men likevel får hun følelse av forelskelse og begjær hver gang hun ser ham. Han er områdets nye rektor. Han er alltid godt likt av alle og han har reddet mange skoler fra å bli nedlagt, og mange kvinner forelskelser seg i ham selv om han er gift og har en sønn. Konen virker nesten fraværende og sønnen sitter ofte på rommet sitt og spionerer på nabolaget. Joey og denne mannen møtes ofte hverandre tilfeldig. Vil det føre til noe mer? I begynnelsen av boka får man vite at noen er drept, men man vet ikke hvem som er drept eller hvordan det skjedde. Boka blir brutt av avhør underveis hvor politiet avhører forskjellige vitner. Så det var ikke selve krimsaken som var så spennende, men selve karakterene. Man blir fort dratt inn i boka.

Det ble ingen femmer på Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russell, men det var veldig nære. Understreker at jeg likte den veldig godt og den har en sterk historie. Likte denne Vanessa veldig godt som er noe uforutsigbar og morsom. Den er om en uskyldig forelskelse mellom henne og engelsklæreren. Hun er bare femten år, men er følelsene gjensidige? Vi møter henne også tidlig i trettiårene. En kvinne prøver å kontakte henne og få henne på hennes side. Hun hevder at hun ble misbrukt av samme lærer og trenger Vanessas støtte, mens Vanessa har kompliserte følelser for denne engelsklæreren. Hun husker tiden med ømhet og uskyld. Hvilken side velger hun til slutt? En metoo sak med en annen vri og spennende vinkling. En roman som er spennende og verdt å lese.

Den siste boka jeg vil gjerne anbefale i samme slengen mens man er godt i gang, er: Ja, vi elsker av Tove Braathen. Den er om tre mennesker som har sitt å stri med og to av dem jobber i samme butikk. Kenneth er assisterende butikksjef med mye ansvar til å være så ung. Klarer han å leve ved siden av jobben, og huske på å ha det gøy, eller blir det ikke tid til det? Connie er en av de eldste som jobber i butikken og hun er redd for å miste jobben, spesielt siden noen digitale kasser snart skal installeres. Hun liker seg ikke hjemme for familielivet er alt annet en bra. Vi møter også Darina, som har noe å skjule. Hun jobber hardt for å stå på norskeksamen og forhåpentligvis få fast jobb hos hjemmetjenesten. Men det er mye arbeid. Vil hun klare det eller blir det for hardt? Og hvorfor får hun brev fra politiet? Spennende bok om sårbare karakterer som prøver å leve livet sitt på en normal måte, selv om de til tider føler seg malplasserte. Braathen skriver godt om hverdag og utfordringer uten å overdrive.

Det var også bøker jeg ikke likte noe særlig og det var blant annet Pine av Francine Toon og Nøkkelen i låsen av Ruth Ware. Pine er horror og Nøkkelen i låsen er en thriller med en liten spøkelseshistorie. Begge fikk terningkast to.

Pine er en horrorbok for voksne, men på grunn av måten den var skrevet på, føltes den nesten ut som om den var skrevet for en yngre målgruppe, så sånn sett var jeg skuffet. Jeg liker å lese bøker fra alle målgrupper, men denne gangen var jeg ute etter en horrorbok for voksne, og det var den også, men likevel opplevdes den som noe barnslig. Ikke bare på grunn av at hovedpersonen er ti år, men selve handlingen og språket var en liten nedtur for meg. Det føltes ikke ut som en voksenbok av en eller annen grunn.

Den er om Lauren som lever alene med sin far og en hund. Moren hennes dumpet dem da hun var liten og forsvant fra deres liv. Siden vet ingen hvor hun har gjort av seg. Faren hennes sliter med sorgen ennå. Lauren er blitt ti år og likevel er det et tema han ikke snakker om. Å snakke om moren hennes er for vondt. På skolen blir hun mobbet av de andre jentene, men heldigvis har hun kompisen Billy og en annen tenåringsjente som hun henger sammen med når hun ikke er på skolen i Edinburgh.
På vei hjem en kveld kjører Lauren og faren hennes nesten ned en kvinne som står i veien. Hun er blek, lettkledd og gir ikke uttrykk for noe, og de tar henne med seg hjem. Neste dag er hun borte og faren hennes husker ikke hendelsen. Dette skjer gang på gang. Lauren ser denne kvinnen av og til sammen med andre. De andre glemmer henne med en gang, men det gjør ikke Lauren. Det virker som om andre får hukommelsestap av å se denne mystiske kvinnen som lusker i skogkanten, men det gjør ikke Lauren. Hvorfor og hvem er hun?

Jeg likte at plottet foregikk i en isolert landsby i Skottland, og at den hadde noen gode scener, men alt i alt ble det for mye om familiebånd og det blir for sentimentalt. Jeg vil heller ha skremmende horror og horror er ikke som det var før i tiden. Liker ikke at den tar en vending at horror skal være rørende istedet for skremmende. Det stemmer ikke helt.

Nøkkelen i låsen av Ruth Ware har også litt overnaturlige elementer i seg og det var derfor jeg hadde lyst til å lese den. Ruth Ware er som kjent,, skriver veldig enkle bøker og som er svært forutsigbare, og av og til velger jeg hennes bøker på grunn av det, når man vil ha noe lett. Så det er ingen favoritt for å understreke det.

Den er om Rowan som kjeder seg og som ikke lenger trives i jobben i barnehage av ulike årsaker. Dessuten føler hun seg noe ensom. Da hun oppdager en annonse helt tilfeldig, om en familie med fire barn som ønsker barnepike på lang sikt, blir hun nysgjerrig. Hun svarer på annonsen og senere blir hun tilkalt på jobbintervju. Hun reiser hele veien fra London til et øde sted i Skottland. Huset hun kommer til har gammelt opphav og deler av det er omgjort til et svært moderne smarthus som drives av en app som kalles Happy. Ikke alt i huset blir brukt gjennom appen, men det meste. Rowan får jobben, og sjokket er stort når hun får alt ansvaret selv allerede neste dag, for foreldrene til barna skal på jobbreise en stund. Hun får ikke møte det eldste barnet med det første, siden hun er på internatskole, men vil barna like henne? Det er ikke bare barna som gir henne utfordringer, men huset også. Skremmende scener oppstår. Vil hun holde ut?

Som sagt så ville jeg lese denne boka på grunn av at den inneholdt overnaturlige elementer, fordi det er jeg svak for. Men synes det meste med boka var svakt. Karakterene, historien og vendingene. Spenningen ble heller ikke større da en del blir avslørt allerede i baksideteksten. Så det tar vekk en del av intensiteten, dessverre. Lettlest og grei bok der og da, men ikke mer enn det.

En bok som jeg likte litt bedre, men som heller ikke var helt overbevisende, var Den tause pasienten av Alex Michaelides. Jeg ville lese den fordi konseptet virket spennende og underlig, men den opplevdes som mange andre psykologiske thrillere. Det blir for forutsigbart og jeg likte oppbygningen av historien bedre enn historien og karakterene. Synes det ble noe blekt med boka, så det var dessverre ingen spennende psykologisk thriller for meg.

Det ble en litt lang oppsummering dette, men det blir det ofte når det gjelder oppsummeringer. Noen skuffelser ble det, men som regel en grei lesemåned med gode utvalg.

Jeg har ikke skrevet anmeldelse av alle bøkene jeg har lest, men det kommer etter hvert.

Ryggperspektiv av bøkene:

(Dårlig bildekvalitet på grunn av regnvær. Blir så mørkt innendørs).


22. juni 2020

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse   
Hvert skritt du tar av Lisa Jewell, Pine av Francine Toon, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Nøkkelen i låsen av Ruth Ware, er fra egen boksamling


 

  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Hvert skritt du tar - Lisa Jewell
 * Pine - Francine Toon

   Antall leste sider i forrige uke:

596 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Galgedans - T.H. Håvardsen

Bøker som leses nå:

*  Nøkkelen i låsen - Ruth Ware
* Min mørke Vanessa - Kate Elizabeth Russell
*  Leonardo da Vinci - Walter Isaacson 
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

Planlagte bøker denne uken:

* Ja, vi elsker - Tove Braathen
 *Spor i aske - M R. Hall

Bare to bøker ble lest ut i forrige uke. Jeg er en sinke. Spiller altfor mye Nintendo Switch og PC - spill ... Det er vanskelig å slutte med uansett hvor gammel man er. 😊

Trodde jeg ville begynne med Ja, vi elsker av Tove Braathen før uka var over, men ble ikke ferdig med Nøkkelen i låsen eller Min mørke Vanessa i helga. Så det trenger jeg litt mer tid på. 

Bøkene jeg ble ferdig med er: Hvert skritt du tar av Lisa Jewell og Pine av Francine Toon, og innrømmer at jeg likte Hvert skritt du tar bedre enn Pine.

Hvert skritt du tar er min første bok av Lisa Jewell og tror ikke at det blir min siste av henne. Den er om en underlig gjeng i Bristol som bor i et fint strøk. Hovedpersonen er Joey som er akkurat kommet hjem etter å ha jobbet en stund i utlandet. Hun kommer hjem med sin mann som hun har vært gift i noen måneder med. De to flytter inn hos broren og svigerinnen hennes siden de insisterer. Joey og mannen takker ja til å bo der til de har råd til å finne et eget sted. Det tar ikke lang tid før Joey blir forelsket i en mann som bor to hus bortenfor henne. Han er egentlig for gammel for henne, men hun føler en dragning mot ham og tenker på ham hele tiden. De møtes ofte tilfeldigvis på hverandre. Føler han det samme? Denne mannen er lokalets nye rektor og beskrives som en fantasisk mann av så og si alle. Han er veldig karismatisk. Damene forelsker seg i ham til tross for at han er gift og har en sønn. Hans kone virker noe kald og fraværende, og sønnen er mye på rommet sitt og holder øye med folka i strøket gjennom vinduet sitt. Noen ganger tar han bilder. En person som ikke liker den nye rektoren helt er Jenna, som bor hjemme hos sin mor. Hun har et stort ansvar for henne siden hun lider av vrangforestillinger, så hun må være den voksne av dem. Hun liker ikke den nye rektoren helt og føler hun må være på vakt. Hvorfor? I begynnelsen åpnes boka som en drapssak i et avhør. Noen er drept, men vi vet ikke hvem den drepte er eller hva som har skjedd. Underveis i boka er det bruddstykker av  avhøret med politi som snakker med forskjellige vitner. 

Det var ikke selve krimsaken som var så spennende, for den var veldig lett å løse, dessverre. Men her var karakterene en stor underholdningsverdi, og boka var på mange måter sær. Hvem holder egentlig øye med hvem, og syntes boka var fiffig, for noe som angår en av karakterenes fortid blir avslørt, og syntes det var en fin måte å trylle det frem på. 

Forrige torsdag leste jeg ut Pine av Francine Toon, som jeg hadde håpet på var en mørk horrorbok, men det var det ikke. Det var en horrorbok, men ikke akkurat en mørk variant, men snarere en sippete variant, og det er ikke helt for meg. Det var interessant med en skotsk horror til en forandring. Lauren bor sammen med faren og en hund i et lite sted. De bor i et sted med få innbyggere som ligger noe isolert til, så det skal ikke mye til før sladder når de fleste. Lauren er ti år gammel, og hun er interessert i tarotkort og har få venner. På skolen blir hun ertet av de andre jentene. Faren passer på henne det meste av tiden, men etter at hennes mor forsvant sporløst for noen år siden, vet ingen hva som har skjedd med henne i ettertid. Faren hennes har dager da han glefser for den minste ting eller ligger bare i senga. Han nekter i hvert fall å snakke om moren hennes.

De kjører nesten ned en kvinne på vei hjem sent en kveld. Hun er blek, lettkledd og sier ikke et ord. De tar henne med seg hjem, men neste dag er hun forsvunnet. Faren husker ikke noe av det, men det gjør Lauren. Hun oppdager ofte denne kvinnen som dukker opp, og av og til lusker i skogen. Mens hun er sammen med andre, hender det seg at de observerer henne sammen. Mens de andre glemmer det rett etterpå som om de lider av hukommelsestap, er Lauren den enste som husker å ha sett kvinnen hver gang hun blir observert. Hvem er hun og hvorfor får ikke hun hukommelsestap etter å ha sett henne, som alle andre?

Lite sted, tett skog, skotsk landskap og overnaturlige elementer passet bra for en god horrorbok, men syntes både skrivemåten og det hele ble noe barnslig. Det ble også for sentimentalt istedet for skremmende. Det blir for mye om familiebånd og minner, og ble skuffet sånn sett. Hadde håpet på mer atmofære og mer uhyggelige vendinger.

Som nevnt ble jeg ikke ferdig med Nøkkelen i låsen av Ruth Ware i helga. Jeg har lest over to hundre sider og boka føles som en lang introduksjon uten spesiell form for handling. Det er veldig mye forklaringer på hvordan barna er, hvordan huset er, bytting av jobb osv. Føler at handlingen aldri kommer helt i gang. Boka er om Rowan som begynner å bli lei av jobben sin i barnehage, og vil ha en ny utfordring. Samtidig sliter hun litt med ensomhet. Tilfeldigvis kommer hun over en annonse om en familie med fire barn som ønsker barnepike. Hun søker og blir bedt hjem hos dem på jobbintervju. Hun reiser fra London til Skottland. Huset, i hvert fall det meste av det drives av en app, og ligger svært øde til. Det er et svært luksuriøst hus med det nyeste innen teknologi. Rowan får jobben, og med det første får hun ikke møte den største jenta som går på internatskole, men det er mye styr å passe på de andre tre. Allerede dagen etter ansettelse må hun være en del dager alene med dem for foreldrene må på jobbreise. Til tross for at hun lever i et svært teknologisk hus, opplever hun skremmende ting der. Spøker det, eller er det isolasjonen som spiller henne et puss? Hvorfor er det fire barnepiker som har trukket seg fra stillingen samme år?

Som sagt. Mye forklaringer og beskrivelser og lite handling. Litt lite med spenning så langt, men har ikke mange sider igjen. Så blir nok ferdig med den i en av de nærmeste dagene.

I litt over en uke har jeg lest Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russel, som er noe tragikomisk, men jeg liker den, spesielt hovedpersonen Vanessa. Hun har noen morsomme tanker og analyser om alt og ingenting. Hun blir betatt av en av hennes mannlige lære på internatskolen hun går på. Små ting og hint, lar henne få vite at han føler det samme. Det ender opp med at hun tilbringer mye tid inne i klasserommet hans. Uskyldig forelskelse ender opp til å bli et forhold, som de forsøker hardt å skjule. Vi blir også kjent med henne i voksen alder. Hun kontaktes av en annen jente som hevder at hun er blitt misbrukt av samme lærer. Hun vil at Vanessa skal støtte henne. Føler Vanessa det samme som henne angående læreren, eller var det virkelig noe helt spesielt mellom Vanessa og læreren? Interessant tema om vanskelige følelser

Jeg nærmer meg slutten i boka om Leonardo da Vinci av Walter Isaacson, som jeg kanskje blir ferdig med i løpet av juni. Jeg har det ikke travelt. Jeg liker å bruke god tid på den, siden det er mye å huske på. Den er langt i fra kjedelig til tross for tykkelse og tema.

Sammen med en annen bokblogger leser jegThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. En forfatter jeg ikke har lest noe av før, men som jeg har hørt mye positivt om, og så langt er begynnelsen bra. Jeg har ikke kommet så langt i den, for som med andre bøker, vil jeg lese den nøye, og den inneholder mye action i starten.

Jeg kommer muligens til å bli ferdig med både Nøkkelen i låsen av Ruth Ware og Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russel før uka er omme. Da skal jeg begynne på disse bøkene: Ja, vi elsker av Tove Braathen og Spor i akse av M.R. Hall. Leste en bok av Tove Braathen tidligere i år og det var: Effekten av måneskinn på nyfallen snø. Den var såpass interesant at jeg ville lese mer av henne, og håper den har litt av den samme tonen. M.R. Hall er hittil helt ukjent for meg. Har lest en god del ukjente forfattere i de siste årene, og det er bare spennende.

19. juni 2020

Helgelektyre(339)

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
Nøkkelen i låsen av Ruth Ware, Hvert skritt du tar av Lisa Jewell, Pine av Francine Toon, Secret Garden av Johanna Basford og Imagimorphia av Kerby Rosanesm, er fra egen boksamling


Nøkkelen i låsen - Ruth Ware
Min mørke Vanessa - Kate Elizabeth Russell
Leonardo da Vinci - Walter Isaacson

Natt til mandag leste jeg ut denne:

 Hvert skritt du tar - Lisa Jewell

En fiffig liten bok og min første av Lisa Jewell. Dette er hennes bok nummer seksten i rekken, så hun er ikke direkte ny, heller. Det var ikke selve krimsaken som var spesielt fiffig, men noe fra fortiden til noen av karakterene, kommer muligens frem, som er verdt å få med seg. Synes de fleste avslutningene i psykologiske thrillere har vært slappe i det siste, men det var ikke denne.

Den er om Joey som har jobbet noen år i utlandet hvor hun traff sin mann, og de giftet seg etter bare å ha kjent hverandre i noen måneder. Hun er i slutten av tjueårene, men sliter med å føle seg voksen. Hun synes ikke hun er på samme "nivå" som de andre. Når hun kommer tilbake til Bristol, i et fint strøk for pengesterke mennesker, får hun tilbud av broren og svigerinnen hennes om bo der på ubestemt tid. Hun og mannen bor der mens de sparer penger til eget sted. Hun blir fort oppmerksom på en mann som bor to hus bortenfor dem. Han er mye eldre enn henne og er ny rektor. Han har jobbet ved mange forskjellige skoler og reddet dem fra nedleggelse. Noe som har gjort ham kjempepopulær og alle kvinnene er nysgjerrige på ham. Han er gift og sammen har han og kona en sønn. Han drømmer om å bli spion og sitter ofte ved soveromsvinduet og tar bilder av de utenfor huset deres.

Vi blir også kjent med Jenna som bor i området, og som går på skolen hvor den nye fantastiske rektoren har begynt. Bestevenninnen hennes Bess er forelsket i ham, mens Jenna er på vakt. Det er noe med ham hun ikke liker, men hva?

Joey som er gift, klarer ikke å slutte og tenke på denne mannnen, og ofte møtes de tilfeldig. Blir det noe mer eller klarer de å være fornuftige?

I begynnelsen av boka får vi vite at noen er død, men vet ikke hvem og man leser avhør av forskjellige vitner underveis i boka. Som sagt, selve krimsaken i seg selv var ikke spennende, men boka har mange sære og spennende karakterer som er veldig spennende å lese om. Ironisk nok var det hovedpersonen Joey som jeg kanskje mislikte mest. Selv om krimsaken var for lett å løse og som jeg løste litt for tidlig, ble det erstattet av en god slutt med en slags gåteaktig preg.

Torsdag leste jeg ut denne:


Pine - Francine Toon

Jeg hadde akkurat 90 sider igjen og leste dem ut i nesten i et jafs. Ikke fordi den var spennende, men helst fordi jeg ville bli ferdig med den. Det var ikke helt den horrorboka jeg hadde sett for meg.

Det er en skotsk horrorbok som kom ut i januar og det er en debutbok. Den er om ti år gamle Lauren som bor sammen med faren og en hund. Hennes mor forlot dem da hun var liten, sporløst, og ingen vet noe om henne i ettertid, og faren hennes nekter selvfølgelig å snakke om det. Han kom aldri over sorgen. På skolen blir Lauren ertet kraftig av andre jenter, men heldigvis har hun kompisen Billy og en nær tenåringsvenninne. De henger sammen når hun ikke er på skole i Edinburgh.

En kveld Lauren sitter på med faren hjem, kjører de nesten på en kvinne som står i veien. Hun er lettkledd, blek og snakker ikke. De tar henne med seg hjem. Neste morgen er hun borte. Faren husker henne ikke, men det gjør Lauren. I flere tilfeller er hun sammen med andre når de observerer denne kvinnen som lusker i skogen og i landsbyområdet. Men de glemmer henne rett etter å ha sett henne, som om de får akutt hukommelsestap, men Lauren husker henne alltid. Hvorfor? Hvem er kvinnen og vil Lauren finne ut hvor denne kvinnen hører til?

Underveis forsvinner en tenåringsjente, Laurens venninne, og et stor letemannskap pågår. Vil de finne henne uskadd?

På baksideteksten sto det ikke noe om hvor gammel denne Lauren er og antok at hun kanskje var i tenårene og at dette var en voksnere horrorbok. Men synes det blir noe barnslig gjennom hele boka. Ikke bare på grunn av Lauren at hun er ung, men skrivemåten og synes ikke det er helt troverdig at en tiåring driver med tarotkort? Synes det ble for mye om familiebånd, og minner. Likte at handlingen foregikk i en isolert liten landsby i Skottland, skotske uttrykk blir brukt, og at det blandes inn noen overnaturlige elementer, men det blir for lite uhygge og atmosfære. Som med psykologiske thrillere har horror i det siste også tatt en hjertevarm og rørende vending, noe jeg ikke er helt begeistret for. Spesielt ikke når det gjelder horror. Horror ønsker jeg skal være skremmende, uhyggelig, ha rikelig med atmosfære og bestå av mange undertoner og det fikk jeg ikke her. Det ble veldig forutsgibart over det hele, og det er synd, for jeg ville gjerne like boka, men fikk det ikke til. Det var noen aspekter jeg likte med den, men det er alt.

I går kveld begynte jeg å lese Nøkkelen i låsen av Ruth Ware, som jeg kjøpte i en dagligvarebutikk. Kjøper ofte bøker der også. Er ikke så nøye med hvor jeg kjøper bøker. Tidligere har jeg lest The Woman in Cabin 10, og In a Dark, Dark Wood av henne. Det er ingen favorittforfatter og bøkene hennes er veldig enkle, men av og til er det nettopp det man trenger. Enkel og lett underholdning. Siden jeg leser Leonardo da Vinci av Walter Isaacson ogThe Way of Things Part One av Brandon Sanderson, trenger man noe lett. Noen ganger er det greit å flette inn noen lettvektere.

Jeg har ikke kommet så langti skrivende stund, men så langt er det om en jente som heter Rowan som føler seg litt ensom og trenger en forandring. Ved en tilfeldighet oppdager hun en annonse om en familie med fire barn som søker etter en barnepike. De bor øde til i et hypermoderne hus. Hun reiser med toget for å møte familien, og for å delta i et jobbintervju. Er hun heldig nok til å få jobben? Og hvorfor har fire barnepiker samme år trukket seg fra stillingen?

Greit nok så langt. Noe monoton start, så håper det blir litt spenning etter hvert.

Jeg leser også Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russell, som jeg liker veldig godt. Det er en metoo sak om Vanessa og en av hennes mannlige lærere, som merker at det er en greie mellom dem ganske tidlig. Forbudte følelser går over til uskyldig kyssing, og Vanessa klarer ikke å slutte og tenke på ham. De vet godt begge to at det de gjør er noe de ikke burde gjøre, men er følelsene for sterke til å holde seg vekk fra hverandre? Mange år senere blir hun kontaktet av en jente som hevder å ha opplevd seksuelle overgrep av samme lærer. Denne jenta vil at Vanessa skal støtte henne i saken, men vil hun gjøre det? Er hun bare nok et offer, eller var det virkelig noe spesielt mellom Vanessa og denne læreren?

Liker boka så langt for har sansen for Vanessa som er både morsom og annereledes å lese om. Hun er en frisk karakter, og er spent på hvordan denne historien ender.

I det siste har jeg ikke lest så mye mer om Leonardo da Vinci eller iThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. Jeg liker bøkene, men har bare vært dårlig på prioritering, og skal ta igjen det i helga.

Jeg har fargelagt litt i denne uka også, og denne gang i to forskjellige bøker, for å gi meg selv litt variasjon.

Til slutt ble jeg ferdig med dette:


 Motivet er fra denne boka:

Secret Garden - Johanna Basford

Et motiv jeg begynte med for en god stund siden, som jeg tok frem igjen tidligere i denne uka:

 Motivet er fra denne boka:

Imagimorphia - Kerby Rosanes

God helg.

Ukas låt: Entertain You - Within Temptation



15. juni 2020

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse   
Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, Hvert skritt du tar av Lisa Jewell,, Pine av Francine Toon, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Nøkkelen i låsen av Ruth Ware, er fra egen boksamling

 

  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Omgitt av psykopater: Hvordan unngå å bli utnyttet av andre - Thomas Erikson

   Antall leste sider i forrige uke:

 533 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:


Bøker som leses nå:

*  Pine - Francine Toon 
* Min mørke Vanessa - Kate Elizabeth Russell
*  Leonardo da Vinci - Walter Isaacson 
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

Planlagte bøker denne uken:

* Nøkkelen i låsen - Ruth Ware
 * Ja, vi elsker - Tove Braathen


Forrige tirsdag ble jeg ferdig med Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, som var en svært interessant bok å få med seg. Ved bruk av Disa modellen lærer man litt om atferd generelt, hvordan psykopater tenker og operer, og hvordan de bruker hersketeknikker mot deg. Det er også med eksempler på hvordan du muligens kan forsvare deg mot disse hersketeknikkene og mye annet. Man leser også om noen historier som har skjedd i virkeligheten, også med forfatteren. Har sansen for Eriksons skrivemåte for han beskriver ting på en konkret måte uten å overdrive.

Jeg ble ikke ferdig med Hvert skritt du tar av Lisa Jewell i forrige uke. Den ble jeg ferdig med i natt, og det var en artig krimbok med mange uvanlige karakterer. Selve krimsaken var ikke spennende, men karakterene og måten de kommuniserer på. De gjorde meg nysgjerrig på dem.

Hvert skritt du tar er om Joey som kommer hjem etter å ha jobbet noen år i utlandet. Der møtte hun sin mann og de giftet seg etter å ha kjent hverandre i noen måneder. Joey nærmer seg tretti, og hun føler seg ikke voksen. Ikke like voksen som de andre. Hun og mannen bor midlertidig i huset sammen med broren hennes og svigerinnen hennes. De bor der mens de sparer nok til sitt eget sted og broren hennes insisterte at de skulle bo der. Raskt blir hun oppmerskom på en mann som bor to hus bortenfor som er rektor og som har reddet mange skoler fra å bli nedlagt. Også i dette området er han svært populær og godt likt, som andre plasser han og familien hans har bodd. Hvorfor er Joey så oppslukt av ham og forelsket? Vil hun bli bedre kjent med ham etter hvert, eller er han bare en fyr å drømme om? I området blir vi kjent med andre karakterer. Blant annet rektorens kone og hans sære sønn som sitter på rommet og spionerer på alle fra rommet sitt. Vi blir også godt kjent med Jenna som ofte passer på moren sin slik at hun ikke havner i flaue situasjoner, for moren hennes forestiller seg ting. I begynnelsen av boka får man vite at noen er drept, men man vet ikke hvem den drepte er eller mistenkte. En spennende og fascienerede krimbok. Det er også min første bok av Lisa Jewell, og det blir nok ikke min siste. 

Mellom disse bøkene lærer jeg mer om Leonardo da Vinci. Har ikke mange sider igjen, men tar nok en stund før den blir ferdiglest, siden jeg har en del bøker å styre med. Men interessant er det, og det har ikke noe å si at det er en bok som tar litt tid.

I går begynte en ny samlesing med en annen bokblogger og vi har lest mange bøker sammen oppgjennom årene. Denne gangen er detThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. Må si jeg grugleder meg litt, for nå er det lenge siden jeg har lest fantasy. Leste en del av det før, men det har blitt mindre med årene. Jeg har hørt mye om bøkene til Brandon Sanderson, men aldri lest noe av ham selv, før nå. Har fått med meg at handlingen i denne boka/serien er noe kompleks, noe som merkes, og håper jeg forstår bedre etter hvert. Fantasy er ikke min sterkeste side, og håper ikke konseptet blir for vrient til å forstå. Det er for tidlig å uttale seg om hvordan jeg liker boka da jeg ikke har lest mange sider ennå. Ønsk meg lykke til, for jeg er i et helt ukjent terreng når det gjelder denne boka/serien ...

I natt skal jeg begynne på en ny bok og det er: Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russell, som har fått mye oppmerksomhet i det siste. Det eneste jeg vet om den, er at det er en metoo bok.  Det er en bok jeg har hatt ønske om å lese for baksideteksten virket spennende.

Tror kanskje jeg blir ferdig med Pine av Francine Toon i løpet av uka. Den er om far og datter som bor alene etter at moren til Lauren forsvant ut av livet deres da Lauren var liten. Siden har ingen sett henne eller vet hvor hun er. Niall, faren til Lauren, vil helst ikke snakke om det. Lauren er bare ti år, men er allerede interessert i tarotkort, og hun har ikke mange venner. Hun blir ofte ertet av de andre jentene på skolen og frosset ut. En kveld på vei hjem kjører de nesten ned en kvinne som befinner seg på veien. Hun er veldig lys, blek og har nesten et steinansikt og er lettkledd. Hun blir tatt med hjem. Neste morgen er hun borte og faren hennes husker henne ikke. Lauren er ofte i nærheten av dem som snakker om denne kvinnen og som er til stede når hun observeres, men de glemmer henne rett etterpå som om de har hukommelsestap, men Lauren husker henne alltid. Hvorfor glemmer hun ikke damen som vandrer i skogen på samme måte som de andre? Hvem er hun? Samtidig prøver Lauren og faren hennes å få verden til å gå rundt. Han er en kjærlig far, men sliter med at moren hennes forlot dem og har av og til sengeliggende dager, og Lauren må av og til være den voksne. Vil hun noen gang få vite hva som skjedde med moren hennes?

Jeg er ikke helt fan av boka ennå til tross for at jeg har kommet et stykke. Jeg liker at settingen er i en isolert landsby i Skottland, og at den har noen overnaturlige elementer, og rare relasjoner, men i baksideteksten sto det ikke noe om hvor gammel denne Lauren er, så forventet meg på en måte en voksnere horrorbok. Det er en horrorbok for voksne, men siden hovedpersonen er ti år, blir deretter skrivemåten også noe barnslig. Så det var ikke helt den type horrorbok jeg var på utkikk etter, kjenner jeg.

Hvis jeg blir ferdig med noen av disse nevnte bøkene, er de neste bøkene på leselisten disse: Nøkkelen i låsen av Ruth Ware og Ja, vi elsker av Tove Braathen, og det er kjente forfattere som jeg har lest litt av. Vet at bøkene til Ruth Ware er både elsket og hatet. Jeg hverken elsker eller hater dem. De er veldig forutsigbare og når man leser en bok av Ware, vet man hva man får, og noen ganger er det greit med trygge og enkle valg. Derfor jeg leser bøkene hennes av og til, spesielt når jeg trenger lett underholdning.

Leste en bok av Tove Braathen tidligere i år som jeg fikk sansen for og det er: Effekten av måneskinn på nyfallen snø, som kom ut i 2018. Den ga meg mersmak, og Ja, vi elsker kom ut i april i år.

Det ser ut til å bli en variert  uke, med både vanlig og ukjent lesestoff. 😊

12. juni 2020

Helgelektyre(338)

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Pine av Francine Toon, Hvert skritt du tar av Lisa Jewell, Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, og Secret Garden av Johanna Basford, er fra egen boksamling

 
Pine - Francine Toon
Hvert skritt du tar - Lisa Jewell
Leonardo da Vinci - Walter Isaacson

Tirsdag leste jeg ut denne:

Omgitt av psykopater: Slik unngår du å bli utnyttet av andre - Thomas Erikson

En god og informativ bok om psykopater uten overdramatisering. Om jeg får nytte av den vet jeg ikke, for har ikke vært så sosial de siste årene, men man vet jo aldri hva man kan få bruk for. Fascinerende tema er det og jeg liker Eriksons skrivemåte veldig godt. Den er konkret og humoristisk. Han byr også på mange eksempler på diverse situasjoner som kan oppstå.  Som i hans forrige bok: Omgitt av idioter, bruker han også denne gang Disa modellen. Siden det er en frittstående oppfølger, så trenger man ikke å lese forrige bok for å forstå Disa modellen, for den blir repetert også i denne boka. Disa modellen er atferdstrekk som blir kategorisert inn i fire farger: rød, gul, grønn og blå. I boka lærer man hva slags karaktertrekk disse fargene er kjent for, og bruker eksempler på hvordan en rød, gul, grønn og blå atferdsfarge virker for psykopaten, og hvordan hvilke farger offeret tilhører, tenker og vil føle seg når man blir utsatt for noe. Vil understreke at jeg ikke tar slike bøker spesielt seriøst, men det er veldig interessant tema å lese om atferd, karaktertrekk og lære litt om mennesker av og til.

Synes at Erikson kom med et glimrende eksempel på hvordan man bør møte mennesker. Som å kjøre en bil. Vær like vaktsom. 😊

Samme dag begynte jeg på en ny bok. En horrorbok som kom ut i januar og som foreløpig var ukjent for meg. Er ikke helt sikker på hva den handler om ennå, til tross for at jeg har lest litt over 70 sider. Så langt har det vært bakgrunnshistorie om karakterene som er med. Så er ikke ordentlig i gang med handlingen, føler jeg. Det er om far og datter forhold. Lauren er ikke helt tenåring, men det nærmer seg. Hun befinner seg siste del av barneårene,og hennes beste venn er Billy. Hjemme har hun bare faren sin for moren deres forsvant ute av livet deres. Ingen vet hvor hun befinner seg, og faren hennes vil ikke snakke om det. Han er stort sett oppegående, men det er dager han oppholder seg i senga. En dag på vei hjem, møter de en kvinne midt på veien som de bråstopper for. Hun er lettkledd, blek og virker nesten forstenet. De tar henne med hjem, men neste dag er hun forsvunnet. Flere i den isolerte landsbygden i Skottland, har observert henne, men etterpå glemt det, både kvinnen og hendelsen. Også faren hennes har glemt møtet med denne kvinnen. Det virker som det er bare Lauren som husker henne, mens andre får hukommelsestap når de observerer denne mystiske kvinnen som ser ut til å forsvinne og oppholde seg i skogen. Hvem er hun?

Er ikke helt sikker på hvordan jeg liker boka ennå. På baksideteksten sto det ikke noen alder på denne Lauren, så regnet med at hun var en voksnere datter. Så føler tonen er kanskje litt barnslig og at det oppleves som en barnebok, selv om det ikke er det. Det føles litt barnsligere enn en horrorbok for voksne. Det er det jeg prøver å ha frem til, så sånn sett er jeg litt skuffet. Men samtidig liker jeg at handlingen foregår i en skotsk landsby og er litt gotisk. Så håper at boka tar en mørkere vending etter hvert.

Tidligere i denne uka og i helga skal jeg lese videre om Leonardo da Vinci av Walter Isaascon, som er både en spennende og lærerik biografi. Det er fint å bli kjent med andre sider av da Vinci enn bare kunsten og opppfinnelsene hans. Denne boka har tatt meg noen måneder og det er verdt det. Så kommer nok til å bruke en stund til på den.

En annen bok som er litt fiffig som jeg leser er Hvert skritt du tar av Lisa Jewell, og det er min første bok av henne. Med fiffig mener jeg ikke at boka er smart og utspekulert, men karakterene er det og svært underlige. Sånn sett er boka både spennende og morsom. Det åpner med at noen er drept, men vi vet ikke hvem eller hvorfor. Underveis i boka er det bruddstykker av et avhør med politi og forskjellige folk fra nabolaget vi leser om. Boka er om Joey som kommer hjem etter å ha jobbet noen år i utlandet. Hun er i slutten av tyveårene, er gift etter å ha kjent sin mann i bare noen måneder, og likevel føler hun seg ikke helt "voksen". Hun og hennes mann, Alfie, får tilbud om å bo i huset hos broren hennes og svigerinnen til Joey og Alfie finner et eget sted etter å spart opp litt, noe de takker ja til. I nabolaget blir Joey opphengt i en mann som er gift og har en sønn. Av lokalet blir han omtalt som en superhelt, for han er rektor og han har forhindret mange skoler fra å bli nedlagt. Men ikke alle liker ham, blant annet skoleleven Jenna. Hun bor sammen med moren sin som lider av noe som får henne til å forestille seg ting, og derfor må Jenna ta seg ekstra godt av henne. Det er noe hun ikke liker med den nye rektoren, men usikker på hva det er. Samtidig sitter sønnen til rektor hjemme, og følger med på nabolaget fra soveromsvinduet sitt, og vet stort sett hva som skjer. Hvem holder egentlig øye med hvem? Spennende så langt, og karakterene er veldig sære å lese om. Noe jeg liker.

Hvis jeg blir ferdig med en av bøkene, er neste bok Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russell, som mange har lest allerede. Den har mottatt mye ros, og derfor er jeg noe skeptisk til denne. Blir alltid skeptisk til bøker som får mye oppmerksomhet og ros. Men synes konseptet virker interessant. Det var derfor jeg ville lese den.

I det siste har jeg også fargelagt. Noe må man jo finne på og fargelegging er ikke det verste å gjøre. Det kan være langtekkelig, men det er nok litt av sjarmen.

Er ikke helt ferdig med dette motivet ennå. Mangler noe av bakgrunnen, og det tar sin tid:


Motivet er fra denne boka:

Secret Garden - Johanna Basford

God helg.

Ukas låt: Critical Darling - Slipknot



8. juni 2020

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse   
Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, Hvert skritt du tar av Lisa Jewell, og Pine av Francine Toon, er fra egen boksamling


 

  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Den tause pasienten - Alex Michaelides

   Antall leste sider i forrige uke:

408 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

The Institute - Stephen King

Bøker som leses nå:

*  Omgitt av psykopater: Slik unngår du å bli utnyttet av andre  - Thomas Erikson
* Hvert skritt du tar - Lisa Jewell
*  Leonardo da Vinci - Walter Isaacson 

Planlagte bøker denne uken:

* Pine - Francine Toon
 * Min mørke Vanessa - Kate Elizabeth Russell

Natt til søndag leste jeg ut Den tause pasienten av Alex Michaelides som har vært synlig en god stund nå. Syntes den var noe oppskrytt og mens man leste boka, ble mange hint servert, og man blir ikke så overrasket på slutten. Plan B, et produksjonsselskap som ble opprettet av Brad Pitt, Jennifer Aniston og Brad Grey, har kjøpt filmrettighetene. Kommer til å se den, for synes kanskje konseptet egner seg best på film enn i bokformat?

I Den tause pasienten møter vi Theo Faber som er interessert i denne Alicia Berenson, som har skutt sin mann og siden har hun ikke snakket. Han søker på en ledig stilling ved The Grove som er institusjonen hvor Berenson bor og Theo er psykoterapeut. Hvorfor er han så interessert i henne og vil han få henne til å snakke? Samtidig sliter han på hjemmebane da det viser seg at hans kone er utro. Greit konsept, men blir for åpenbart.

Jeg ble ikke ferdig med Omgitt av psykopater av Thomas Erikson i helga. Den trenger jeg en dag eller to til på. Den er spennende, informativ og veldig konkret. Den blir også fortalt uten overdramatisering. Akkurat som i Omgitt av idioter bruker han Disa modellen hvor atferd blir delt inn i fire forskjellige farger. Han går grundig gjennom denne modellen, og hva de fire fargene står for, så man trenger ikke å lese hans forrige bok for å få en forståelse for det. Han nevner trekk som er kjent for psykopater, og nevner litt om psykopati og det med psykopatiske trekk. Det er en forskjell. Han gir også et innblikk i hvordan psykopater tenker og planlegger når de prøver å manipulerer noen, og gir noen eksempler på hvordan de utfører det. Veldig interessant lesing så langt.

Samme natt som jeg leste ut Den tause pasienten, begynte jeg så vidt på en ny bok og det var Hvert skritt du tar av Lisa Jewell. Det er min første bok av henne og jeg liker den godt så langt. Den er om Joey, som er nygift etter å ha kjent sin mann i kort periode, og hun er fortsatt fremdeles ung. Hun og mannen hennes får tilbud om å flytte inn i huset til broren hennes og hans kone, noe de takker ja til. De bor der mens de sparer til noe eget. To hus bortenfor bor en mann som er rektor i området, og han er en slags lokal superhelt. Han gjør en meget god jobb og er er en godt likt av alle type. Han er også mye eldre enn henne. Av en eller annen grunn er hun fascinert av ham og føler en slags dragning mot ham. Hvorfor?

Liker ikke alle karakterene i boka, men den holder på nysgjerrigheten, og selv om jeg aner hvordan utviklingen i boka blir, er den ikke kjedelig. Er fremdeles spent på fortsettelsen.

I helga leste jeg videre om Leonardo da Vinci av Walter Isaacson, og det skal jeg også gjøre i denne uka. Den tar litt tid, men den er fortsatt spennende og innholdsrik.

Blir nok ferdig med Omgitt av psykopater først, og da skal jeg begynne på en horrorbok som kom ut i januar i år. Det er: Pine av Francine Toon. Jeg liker både gammel og moderne horror. Se forandringene. Foretrekker gammel horror hakket bedre enn det moderne, men noe av det moderne er slett ikke verst.

Usikker på om jeg blir ferdig med Hvert skritt du tar av Lisa Jewell før uka er over. I så fall skal jeg da lese Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russell. En bok som har vært svært synlig den siste tiden, og som har fått mye ros. Derfor jeg grugleder meg litt til den. Jeg ville lese den på grunn av konseptet, ikke på grunn av de gode tilbakemeldingene. Å ha forventninger lønner seg ikke. 😊

5. juni 2020

Helgelektyre(337)

Reklame: Inneholder eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, Hvert skritt du tar av Lisa Jewell, og Pine av Francine Toon, og Secret Garden av Johanna Basford, er fra egen boksamling


Omgitt av psykopater: Slik unngår du å bli utnyttet av andre - Thomas Erikson
Den tause pasienten - Alex Michaelides
Leonardo da Vinci - Walter Isaacson

Har ikke blitt ferdig med noen av bøkene jeg leser, men er godt i gang med alle tre. Leser ikke så fort, si.

Omgitt av psykopater av Thomas Erikson er relativt en kort bok, men den er veldig informativ, og spennende. Han har en veldig saklig tone og byr også på humoristiske innslag. I hans forrige bok: Omgitt av idioter bruker han Disa modellen og det gjør han også i Omgitt av psykopater. Man trenger ikke å lese hans forrige bok, for å forstå grunnlaget av Disa modellen, for det blir også nevnt i Omgitt av psykopater. Disa modellen er et system med fire farger som beskriver forskjellige hovedatferd. Fargene er delt opp i fire farger som er rød, gul, grønn og blå. Rød er de som er dominante, liker at ting skjer og det fort, og kanskje er litt småarrogante. De gule er ofte glade, liker å ha mennesker rundt seg, men er ikke så gode når det gjelder struktur. Få ting gjort. De grønne er vennlige, liker å holde seg i bakgrunnen og er veldig konfliktskye. De blå er stille, snakker ikke mer enn de må (unngår tørrprating), er analytiske og holder seg for seg selv, stort sett. Jeg fant ut at jeg er blå. En real tørrpinne ... Men noen må være det også.  Alle fargene har flere trekk også, selvfølgelig. Jeg bare gir en kort oversikt. Noen kan falle innom to eller flere farger også, og noen passer ikke inn i Disa modellen på grunn av diverse årsaker. Mer om det i boka.

I Omgitt av psykopater beskriver Erikson hvordan psykopater kan angripe noen med rød, gul, grønn og blå atferdsfarge, og hvordan psykopater som selv er enten rød, gul, grønn eller blå opptrer. Erikson gir også noen eksempler på hvordan en psykopat jobber og tenker. Hvordan man sniker seg innpå noen. Noen få kjennetrekk på psykopater er at de er kalde, gjenspeiler følelser fordi de føler ikke noe selv, manipulerer og har ingen empati, for de er bare ute etter det de vil ha. Offeret bryr de seg ikke noe om. Dette er igjen bare noen få av mange trekk som blir nevnt. Det er også informasjon om psykopati og psykopatiske trekk. Erikson nevner også en episode hvor han selv ble offer av en psykopat.

En spennende og saklig bok om et fascinerende tema, er det. Tror jeg blir ferdig med den i helga, da det ikke er mange sider igjen.

Jeg leser også fremdeles Den tause pasienten av Alex Michaelides. Jeg vil så gjerne like den og den har noen gode partier, men er ingen fan, dessverre. Ser den er både likt og ikke likt. Så det er ikke en ny favoritt for meg, men skal selvfølgelig lese den ut.  Den er om psykoterapeuten Theo Faber. Han er av en eller annen grunn fascnert av Alicia Berenson. Hun er innlagt ved The Grove, som er en institusjon. Han skjøt hennes egen mann i ansiktet og siden da har hun ikke snakket med noen. Hvorfor er han så dratt mot henne, og vil han få en reaksjon av henne, eller eventuelt få henne til å prate? I mellomtiden får vi et innblikk i Alicias dagbok. Om livet hennes før drapshendelsen. Får vi vite hvorfor hun har sluttet å snakke?

Som sagt. Noen spennende partier her og der, men synes stort sett de fleste av karakterene er irriterende, og kjenner historien kjeder meg litt.

Ved siden av disse bøkene leser jeg videre i boka om Leonardo da Vinci av Walter Isaacson. Han skriver godt, og tør ikke tenkt på hvor lenge han brukte på å skrive boka. Det tar lang tid å lese den, men det er verdt det.

Mulig jeg blir ferdig med to av bøkene jeg leser nå i helga, og da skal jeg begynne på disse bøkene: Hvert skritt du tar av Lisa Jewell og Pine av Francince Toon. Ukjente bøker og forfattere for min del, men desto mer spennende blir det, da. Vet ikke så mye om bøkene på forhånd, og jeg vil ikke vite så mye om dem før jeg begynner å lese dem. Ofte synes jeg baksidetekstene er noe lange og avslørende. Har selvfølgelig lest det på forhånd, men vil ikke friske opp hukommelsen rett før jeg skal lese dem. Det kan ødelegge noe av spenningen.

Dette er da bøkene jeg skal konsentrere meg om i helga, og er spent på hva jeg rekker.

I tillegg til lesingen har jeg selvfølgelig fargelagt og i det siste har jeg fargelagt dette:
(Er ennå ikke ferdig da det er noen tomme felt i midten og har også tenkt å fargelegge bakgrunnen).


Motivet er fra denne boka:

Secret Garden - Johanna Basford

God helg.

Ukas låt: Wolf Totem - THE HU ft. Jacoby Shaddix



1. juni 2020

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse   
Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, Hvert skritt du tar av Lisa Jewell, og Pine av Francine Toon, er fra egen boksamling

 

  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Drapet på kommandanten: Bok 2 - Haruki Murakami
* Galgedans - T.H. Håvardsen
* 123 for barske barn: Tull med tall - Anne Østgaard

Antall leste sider i forrige uke:

 447  sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Natt - Bernard Minier

Bøker som leses nå:

*  Omgitt av psykopater: Slik unngår du å bli utnyttet av andre - Thomas Erikson
* Den tause pasienten - Alex Michaelides
*  Leonardo da Vinci - Walter Isaacson 

Planlagte bøker denne uken:

*Hvert skritt du tar - Lisa Jewell
 * Pine - Francine Toon

Forrige mandag leste jeg ut Drapet på kommandanten: Bok 2 av Haruki Murakami. Og natt til fredag leste jeg ut Galgedans av T.H. Håvardsen. Siden jeg har nevnt om handling og diverse om begge bøkene, venter jeg med å si noe mer til anmeldelsene kommer, siden det skal skrives om ikke altfor lenge. Orker ikke alle gjentakelsene. 

Samme dag som jeg ble ferdig med Drapet på kommandanten, begynte jeg på ny bok og det er: Omgitt av psykopater av Thomas Erikson. Jeg liker den godt så langt. Han er både morsom og saklig i boka. Synes også boka har en fin bruk av detaljer og er veldig fin gjennomført. Temaet er spennende og fascinerende, og han bruker enkle eksempler. Det blir spennende å lese videre.

Natt til lørdag begynte jeg på en annen bok og denne gang en thriller. Den tause pasienten av Alex Michaelides, som har vært kjent en stund. Brad Pitt og Plan B har kjøpt filmrettighetene. Han er en del av teamet Plan B som er et produksjonsselskap. Han opprettet det sammen med Jennifer Aniston og Brad Grey. Det virker nesten som om alle bøker blir filmatisert for tiden. Den tause pasienten er om en psykoteraput som er interessert i en ledig stilling ved en institusjon som heter The Grove. Grunnen til at han vil dit er på grunn av Alicia Berenson. Hun skjøt sin mann i ansiktet og hun har aldri uttalt seg om drapet. Hvorfor er den nye psykoterapeuten så interessert i nettopp henne, og kommer han til å få henne til å snakke? Hun selv har aldri kommentert noe om saken tidligere.

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om den ennå siden jeg har en del sider igjen. Så langt er det litt for mye romantisk snakk. Både angående psykoterapeuten og hans kone, hvordan de møtes, og noen fortidsglimt. Også når det gjelder forholdet mellom Alicia og hennes avdøde mann, Gabriel. Så langt er det litt vel sukkersøtt, så håper det tar seg opp.

I helga leste jeg også videre om Leonardo da Vinci av Walter Isaacson. og skal lese i den en god stund til. Den er veldig informativ og må leses nøye. Så langt er det en fascinerende mann å lese om.

I går leste jeg ut barneboka 123 for barske barn: Tull med tall av Anne Østgaard. Jeg førte den ikke opp på denne siden mens jeg leste den, siden boka var såpass kort. Det er en morsom og lærerik bok med kombinasjon av illustrasjoner, tekst og tall. Det er også gjort på en kreativ og morsom måte. Boka består av vers med rim og rytme, som er morsomme og noen småmakabre. Jeg er for gammel for slike bøker, men likevel synes jeg det er morsomt med barnebøker. Man blir litt nostalgisk av det. Den passer for barn som er snart ferdig med barnehage og som skal begynne på skolen. Festlig lesing.

Kommer kanskje til å bli ferdig med både Omgitt av psykopater og Den tause pasienten i løpet a uka, siden disse bøkene har "normale" sideantall. Da skal jeg begynne på disse bøkene: Hvert skritt du tar av Lisa Jewell og Pine av Francine Toon. En krim/mysterie og en horror. Også to bøker jeg ikke vet så mye om på forhånd, og det er godt til en forandring. Av og til blir man lei av synlige bøker, og synes det er ekstra spennende når man ikke vet altfor mye om bøkene, og ikke har lest noe av forfatterne tidligere. Så i denne uka blir det lesing i litt ukjent terreng siden jeg ikke vet om de to sistnevnte bøkene så mye, men liker å utvide horisonten litt.