Galgedans av T.H. Håvardsen - slapp begynnelse i en mørk trilogi, men er fremdeles interessert i fortsettelsen

Reklame. Eksemplar fra Panta, mot en ærlig anmeldelse 

---

    Han lukket bakluken da jobben var gjort, plasserte trallen under bårerommet i bilen og sørget for at alle dører var lukket. Så kjørte han gjennom natten, mot kjølerommet til Alfreds begravelsesbyrå, og håpet og ba stille inni seg til alle guder han hadde hørt om, om at ingen andre var på jobb i de sene timene. I så fall ville han få problemer.

---

Tenk å ha et så ondskapsfullt barn. Hva ville du ha gjort?

Barn er skumle, eller?
Ondskapsfulle barn i skrekksjangeren er ikke akkurat nytt, men det er utsepkulert og en interessant kategori. I Galgedans er det også et ondskapsfullt barn. Hun heter Jenny Ness og er ikke som de andre barna hun går på skole med. Hun smiler aldri og foretrekker å være for seg selv, med en bok som selskap. Hun leser ofte mørke skrekkbøker, og hun skremmer de andre barna med sin passive væremåte. De prøver å utfordre henne med interne opplegg, men Jenny vet bedre. Hjemme er det heller ikke spesielt idyllisk. Hun har ingen søsken. Hun bor sammen foreldrene sine i Viktoriahavn i et lite, hvitt hus.

Andre har en tendens å synes at denne familien er litt rar som ofte holder for seg selv, men virker harmløse. Familien består av Jenny, og foreldrene Theodor og Margareth. Theodor er kjent på stedet siden han er begravelsesagent. Han er trivelig, men virker kanskje litt blyg? Margareth blir fort sint av det meste. Hun irriterer seg over de andre i huset og slår Jenny av og til. Det virker som om de glir mer og mer fra hverandre i det lille huset. Vil de finne tilbake til samholdet? Vil foreldrene noen gang få Jenny til å smile?

På tide med mer norsk skrekk
En dag oppdager faren hennes noe forferdelig, og til tross for tett oppfølging fra profesjonelle, klarer ikke Jenny å forandre seg helt. Faren ser til sin store forskrekkelse at hun liker å torturere dyr, og ting blir verre når det viser seg at hun ikke er redd for å ta livet av mennesker, heller. Det eneste som gjør henne glad, og som gir henne litt energi, er å drepe noe(n). Faren hennes skjønner han ikke har stort valg, og hun er tross alt en datter. Derfor velger han å dekke over hennes grusomheter. Moren hennes har ikke så tett bånd til henne, og uten å si noe til henne, og hver gang Jenny tar livet av noe(n), bestemmer han for å holde Margareth utenfor. Folk forsvinner, og politiet kommer nærmere. Viktoriahavn er ikke et stort sted. Hvor lenge kan de holde på uten å bli mistenkt for drapene?

Endelig er det noen som satser på norsk skrekk. Selv har jeg lest en god del amerikansk horror, og litt norsk skrekk, men ikke de siste årene, for det blir publisert veldig sjeldent. Godt mulig fordi det ikke blir sett på som noe seriøst. Mange mener at skrekk er en barnslig og unødvendig sjanger, kanskje, men for meg er det en favorittsjanger, og det er godt å se norske forfattere som våger å publisere litt skrekk.  Det er på tide, og selv om dette ikke er originalt eller nyskapende, var boka noe underholdende og mørk. Det eneste som var noe irriterende, er at den kanskje var noe gjentakende og monoton i lengden. Likte politimannens marerittscener, og de siste førti-femti sidene. Hadde vært moro hvis boka hadde det samme tempoet. Derfor kunne boka godt ha blitt noe forkortet. Synes både familiedynamikken og Jennys mørke side blir noe gjentakende, også. Samtidig blir jeg fascinert og nysgjerrig på denne Jenny, og vil gjerne lese resten av trilogien av den grunn.

En fin og mørk start på en norsk skrekktrilogi, dog noe slapp. Likevel er jeg interessert i fortsettelsen, og se hvordan det hele utvikler seg. Håper det blir mer fres og uhygge i neste bok.

---

(Bakpå): 

JENNY NESS ER INGEN VANLIG JENTE.
JENNY NESS HAR EN KRAFT I SEG.
EN MØRK KRAFT.

Den stillferdige Theodor Ness lever i et tilsynelatende
kjærlighetsløst ekteskap med sin kone Margareth, så da de får
lille Jenny, er det datteren som får all Theodors kjærlighet.

Jenny er ikke som andre barn. Hun er mye alene og passer
ikke inn noe sted. Et vesen begynner å hviske til henne
på soverommet, og inni henne vokser kulden og mørket.

En sommerdag da Jenny er 12 år, tar hendelsene brått en
skjebnesvanger og makaber vending ... Kreftene som slippes
løs denne sommerdagen forandrer livet til den lille familien
og alle som bor i Viktoriahavn for alltid.

Galgedans er en skummel og nervepirrende krim, der
mørke og hemmeligheter forenes på genialt vis. Hver 
eneste side er så intens at du glemmer å puste.

"I Galgedans danser Håvardsen mellom poetiske,
drivende personskildringer og glitrende, bekmørk skrekk. Samtidig treffer historien en nerve grufyllt nær virkeligheten. For hvem deler man egentlig livet sitt med?"
VESTERÅLEN ONLINE
Espen Mowinckel Pettersson

"Råeste jeg har lest noensinne."
SIMEN INGEMUNDSEN
Medforfatter på "Spindelvevet"

---

Originaltittel: Galgedans
Forfatter(e): T.H. Håvardsen
Sjanger: skrekk
Målgruppe: voksen
Antall sider: 525
Forlag: Panta (Linker til Ark siden Pantas forlagside ikke er aktiv ennå). 
Utgitt: 2020
Min utgave: 2020 (Innbundet)
Lest: 14.05. -  29.05. 2020
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 3 I utgangspunket en god, gammeldags plot som holder på oppmerksomheten, men det blir noe gjentakende og langdrygt.
Tittel: 5 En av grunnene til at jeg ville lese boka. Uhyggelig og interessant tittel.
Omslag: 5 Herlig og typisk skrekkaktig cover. Man blir nysgjerrig.
Baksidetekst: 3 Noe lang kanskje, men gir meg leselyst.
Skrivemåte: 3 Enkel og grei skrivemåte. Savnet mer dybde i noen av karakterene og mer atmosfære.
Persongalleri: 3 En typisk familie i en slasherpreget bok, som er noe dysfunsksjonell.
Favorittkarakter: Jenny. Det er henne man blir mest kjent med og man lurer på om hun noen gang kommer til å forandre seg. Det er et interessant spørsmål i seg selv.
Slutten: 4 Veldig mørkt og mye som skjer på en gang. Kunne ha vært mer av dette tempoet tidligere i boka, også.
Høydepunkt: Endelig en norsk skrekk med litt slasheraktig preg. Likte også hoppingen i nåtid og fortid. Man blir kjent med Jennys familie i ulike tidspunkt i livet.
Lavpunkt: Det blir noe seigt over det hele uten å vite spesifikt hva det er, og hadde ikke sagt nei til mer atmosfære og uhygge. Det ble mer underholdende enn skrekkelig.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2020

---