They listen to rock radio without speaking. The headlights track the monotonous black road, spotlighting potholes and rubble. The glowing white sign of the passing place jolts into view again.
Then there is more white, moving this time, as the blurred shape of a woman runs into the road.
"Fuck." Niall pulls on the steering wheel, but they lurch towards the ditch. The pines jump close and Lauren's scream seems to come from a differnt girl's mouth. For a moment she only knows branches on glass, the squeal of tyres and Steven Tyler's voice.
Liten familie
Lauren lever som andre jenter, bortsett fra at hun mangler sin mor. Hun er ti år og lever alene sammen med faren og deres hund. Moren hennes forsvant da hun var liten, og ingen vet hvor hun er blitt av. Faren hans nekter å snakke om det etter alle disse årene for sorgen er like stor. Han jobber og tar seg av Lauren, og det er dager han ikke kommer seg opp av sengen. De bor i en liten, isolert bygd i Skottland. Det er også et sted hvor folk snakker og sladder ofte oppstår, og hun og faren er litt utsatt for det, men lar seg ikke borthefte med det. De lever livet sitt som vanlig. På skolen blir hun kraftig ertet av de andre jentene, men heldigvis har hun Billy som er hennes beste venn, og hun er venn med en tenåringsjente som hun henger med når venninnen ikke er på skole i Edinburgh.
En kveld kjører hun og faren hennes nesten ned en kvinne som kommer i veien. Hun har steinansikt, sier ikke noe og er lettkledd. De tar henne med seg hjem og neste morgen er hun borte. Faren hennes forstår ikke hva Lauren snakker om når hun nevner det. Han selv har glemt hendelsen, men det har ikke hun. Senere viser det seg at flere ser denne kvinnen ved skogkanten, som så forsvinner, og like etterpå husker de henne ikke, som om de får et slags hukommelsestap. Det er bare Lauren som husker henne. Hvem er denne kvinnen og hvor hører hun til?
Mer sentimentalt enn skremmende
Det var på grunn av baksideteksten at jeg ville lese boka og bestilte den. Også ville jeg bli litt flinkere til å lese moderne horror. Foretrekker eldre horror, men prøver å holde meg litt oppdatert også. På baksideteksten står det ikke noe om hvor gammel Lauren er, så trodde hun var litt eldre, i tenårene eller noe, og hadde forventet meg en voksnere horror, siden det faktisk er horror for voksne. Men både skrivestilen og handlingen var noe barnslig. Noen uhyggelige scener oppstår, men det blir for mye om sentimentalitet og familiebånd, noe som er forståelig med tanke på at moren hennes forlot henne da hun var liten, og hun ble aldri kjent med moren sin. Likevel håpet jeg på noe mørkere og uhyggeligere enn dette. I denne boka er det litt vel mye om følelser. Det er også spesielt at en tiåring er interessert i tarotkort. Noe av det blir ikke helt troverdig.
Likte at settingen er i et lite og isolert sted i Skottland som kan virke noe klaustrofobisk. Der alle vet det meste om hverandre, men dessverre blir resten av handlingen veldig forutsigbar og kjedelig i lengden. Den mangler både uhygge, stemning og undertoner. Spenningen uteblir i store deler, også, og synes dette kunne ha passet bedre som en novelle enn en bok for det blir fort mye av det samme. Syntes mange av karakterene ble noe anonyme og gråaktige. Man blir ikke helt ordentlig kjent med dem.
Spennende konsept, men tørt og kjedelig utført.
(Bakpå):
Lauren and her father Niall live alone in the
Highlands, in a small village surrounded by pine forest.
When a woman stumbles out on the road one
Halloween night, Niall drives her back to their
house in his pickup. In the morning, she's gone.
In a community where daughters rebel, men quietly
rage, and drinking is a means of forgetting, mysteries
like this are not out of the ordinary. The trapper found
hanging with the dead animals for two weeks. Locked
doors and stone circles. The disappearance of Lauren's
mother a decade ago.
Lauren looks for answers in her tarot cards, hoping
she miht one day be able to read her father's turbulent
mind. Neighbours know more than they let on, but
when a local teenager goes missing it's no longer
clear who she can trust.
'Pine, a moving study of memory and loss, is
both spooky and tender, drenched in a sense of
place and yet eerily timeless.'
MICK HERRON
Originaltittel: Pine
Norsk tittel: Ingen norsk oversettelse i skrivende stund
Forfatter: Francine Toon
Sjanger: horror
Målgruppe: voksen
Antall sider: 324
Forlag: Doubleday
Norsk forlag: Ingen norsk utgivelse for øyeblikket.
Utgitt: 2020
Min utgave: 2020 (Pocket)
Lest: 09.06. - 18.06. 2020
Kilde: fra min egen boksamling
Plot: 2 Virket spennende på baksideteksten, men ble ikke helt som forventet. Gjentagende og platt plot.
Tittel: 4 Beskriver innholde i boka og vekker litt mystikk.
Omslag: 5 Stilig og kreativt. Minner meg litt på disse fargeleggingsbøkene for voksne.
Baksidetekst: 5 Derfor jeg ville lese boka egentlig. Spennende og kanskje uhyggelig.
Skrivemåte: 2 Lite utvikling, kjedelige karakterer og altfor mye om familiebånd.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut, dessverre.
Persongalleri: 2 Ganske ensformige og mange blir man ikke så godt kjent med.
Slutten: 2 Som forventet. Kjedelig og skuffende slutt.
Høydepunkt: Lettlest, noen uhyggelige øyeblikk, men består av en repeterende handling.
Lavpunkt: Altfor mye om sentimentalitet og følelser istedet for uhygge og nifs stemning.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2020
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar