Månedens Bokanbefaling (januar)

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Jenta uten hud av Mads Peder Nordbo, Jente, 1983 av Linn Ullmann og Ghosts of Christmas Past av Neil Gaiman mfl.,  er fra egen boksamling

 

I januar leste jeg disse bøkene:

 

 

Lest i kronologisk rekkefølge:

 

Kittyhawk savnet - Garry Disher

Den siste festen - Clare Mackintosh

Jenta uten hud - Mads Peder Nordbo

Jul for nybegynnere - Tove Braathen

Øya - Adrian McKinty

Jente,1983 - Linn Ullmann

Kartografen - Anette Hemming

Ghosts of Christmas Past - Neil Gaiman mfl.

Januar ble avsluttet med tallet 40. Det ble en beskjeden "feiring" for er allergisk mot oppmerksomhet. Føler meg ikke eldre, heller.

Men noe ble da lest i denne bursdagsmåneden, og en del variert også.

 

➤ I januar ble bare 8 bøker lest. Jeg leste like mange bøker som i desember.

➤ 1 av 6 planlagte bøker ble lest. Skjerpings! I fjor prøvde jeg en strafferunde for hver planlagte bok jeg ikke rakk å begynne på, men det gikk i surr. Fremover blir det en strafferunde for hver måned når jeg ikke klarer å lese alle de planlagte bøkene. Se nederst i dette innlegget hvilken bok som blir min strafferunde for februar.

➤ Den planlagte boka som faktisk ble lest, var: Kartografen av Anette Hemming.

➤ Bøker som jeg begynte på før januar: Kittyhawk savnet av Garry Disher, Den siste festen av Clare Mackintosh, Jenta uten hud av Mads Peder Nordbo, Jul for nybegynnere av Tove Braathen, og Ghosts of Christmas Past av Neil Gaiman mfl. Nesten alle ...

➤ Bøker som jeg smugleste: Jenta uten hud av Mads Peder Nordbo, Jul for nybegynnere av Tove Braathen, Jente,1983 av Linn Ullmann og Ghosts of Christmas Past av Neil Gaiman mfl.

➤I januar ble det hele to femmere.

 

Og hvilken bok likte jeg best i januar?

 

 

Kittyhawk savnet - Garry Disher

 

Bok nummer to i Peninsula serien, og bøkene kan leses frittstående. Førstebetjent Hal Challis prøver å komme seg videre i livet, men det er ikke så lett siden hans kone er fengslet. Hun er siktet for drapsforsøk og han var offeret. Han ønsker å skille seg, men vet at hun ikke vil la seg overtale så lett. Hun ringer ham jevnlig for å holde kontakt, mens han selv ønsker å kutte all kontakt. 

Selv om det nærmer seg påske, roer det seg ikke ned på jobb. En uidentifisert mann er funnet druknet, og Hallis store lidenskap er fly. På flyplassen blir han og flere andre vitne til at noen kjører bevisst mot et fly mens en kvinne sitter i det, og bilen flykter så av gårde.

Bokserien består av stort persongallerier og det er flere krimsaker i samme bok. Engasjerende lesing!

Hele anmeldelsen kan leses her.

 

Den siste festen: Mellom denne og Kittyhawk savnet var et vanskelig valg siden jeg likte begge så godt. Men Kittyhawk savnet gikk av med seieren. Den siste festen er første bok i en krimserie. Bok nummer to blir utgitt på engelsk i august. Den er om Leo og Ffion som er nye makkere. En kjendis i  landsbygda er funnet død etter å ha arrangert nyttårsfest. I et lite sted blir alle like mistenkt og Ffion må prøve å skille jobb og privat. Rhys Lloyd som blir funnet drept, hadde sine fiender. Han har også hatt en stalker som har vært ute etter ham i mange år. Er det stalkeren eller noen andre som står bak? I løpet av handlingen, dukker det opp mange mistenkte. Selv om det var litt enkelt å gjette for min del, var dette en svært underholdende og mørk krimbok, og jeg liker bøker med et stort persongalleri. Jeg liker også at det ofte skiftes perspektiv. Synes de andre bøkene hennes har vært noe tamme, men det var ikke denne.

Hele anmeldelsen kan leses her.

 

Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre, er:

 

Kartografen: En bok jeg leste mot slutten av januar. Likte temaet og plottet som var litt kreativt. Den er om Henrik som får vite at ekskona Lisbet er død, myrdet. Sammen har de en sønn og en datter, og han sliter med å få ting til å gå rundt i sorgen. Attpåtil frykter han at andre ser på ham som mistenkt. Han får etter hvert et kart hvor det viser seg at det er et kart av steder han har oppholdt seg i det siste. Det skumle er at også hans ekskone Lisbet også skal ha fått et tegnet kart. I mellomtiden går man tilbake i tid til 1999, da man blir kjent med mobbeofferet Robert som ikke har det enkelt på skolen eller hjemme. Hjemme blir ofte han og søsteren forsømt av moren, og på skolen blir han utsatt av den samme gjengen som er ute etter ham. Er dette en hevnehistorie, eller ligger det noe mer bak?

En god debutkrim som ble utgitt i fjor. Det var lett å lese noen sider ekstra, og boka inneholder gode karakterbeskrivelser.

Hele anmeldelsen kan leses her.

Øya: En familie på fire er på jobbreise til Australia. Heather er bare 24 år, og er allerede gift og stemor til en jente og en gutt som ikke liker henne. Selv om hun ikke er akseptert ennå, prøver hun å gjøre sitt beste. De er med ektemannen hennes, Tom på jobbreise i Australia, og da barna har lyst til å se noen kjente dyr, blir de tatt med til en øy hvor de skal få ønsket oppfylt, men de må være snare. På grunn av en alvorlig ulykke, havner de i en alvorlig klammeri med øyas innbyggere som holder seg for seg selv, og på en måte lever etter sine egne regler. Bare synd at de heller ikke har det lett for å tilgi, derfor må familien på fire prøve å rømme fra øya, hvis ikke er det stor sannsynlighet for at de kan bli drept.

Hele anmeldelsen kan leses her.

Bøker som var helt ok:

 

Jul for nybegynnere: Har blitt en del bøker av Braathen nå, men synes ikke at dette er hennes beste. Den er om Lillian som prøver seg frem i livet i godt voksen alder. Hun er prøveseparert fra sin mann, og har nettopp flyttet i en leilighet. Hun vil finne ut av ting selv og finne ut hvordan det er å være alene. Sammen har de en voksen datter som har flyttet ut for lenge siden. Da Lillian og venninnegjengen får vite at Rose kommer tilbake til Norge, må det planlegges. Rose har nemlig ingen sted å bo, og påstår at hotell er for dyrt. I mellomtiden får hun bo i leiligheten til Lillian og venninnegjengen har lovt å bidra med det de kan. Men spørsmålet er når Rose tar over Lillians liv for godt og om venninnegjengen blir den samme igjen, for Rose star ganske stor plass, og er en hun en oppriktig person?

Julebøker er nok ikke min sjanger, men prøver å få med meg noen hvert år. Selv om handlingen foregikk rett før og i jula, følte jeg ingen julestemning. Mener også samtalene og handlingene ble svært repeterende underveis.

Hele anmeldelsen kan leses her.

Hei, hyggelig at du fremdeles leser.

Bøkene jeg likte minst i januar:

Disse bøkene betyr ikke nødvendigvis at de er dårlige, men det var dessverre ikke bøker jeg fikk til å like.

 

Jenta uten hud: Første krimbok i en serie. Den er om Matthew Cave some er dansk som har dratt til Grønland. Han har nettopp vært gjennom et helvete etter å ha mistet kjæresten og deres ufødte barn i en ulykke. Han er journalist og prøver å komme seg videre i livet, uansett hor mørkt ting ser ut. Han mistet også kontakt med faren sin da han var liten og prøver å finne spor etter ham. En mumifisert viking er funnet, og da politimannen som holder vakt, blir funnet myrdet. Klarer noen å koble det til en drapsgåte som skjedde i 1973. Da fire menn ble brutalt og sadistisk myrdet. Har saken fra 1973 og det som skjer i nåtiden noe sammenheng?

Jeg liker brutale krimbøker. Jo mørkere, jo bedre, men denne ble dessverre for kjedelig for meg, og var heller ikke helt fan av språket, noe som er synd da jeg vanligvis liker dansk krim.

 

Hele anmeldelsen kan leses her.

Ghost of Christmas Past: Som sagt, julebøker er ikke min sjanger, i hvert fall ikke juleromanser, og derfor ville jeg finne en annen type julebok i stedet. Jeg er svak for spøkelseshistorier. Det er en sjanger jeg aldri går lei av.

Boka er på nesten tre hundre sider og består av både veldig gamle spøkelseshistorier og noen moderne. De lengste historiene er på litt over førti sider, men de fleste historiene er på mellom 4-8 sider. Så det er veldig overkommelige historier. Grunnen til at jeg ikke likte denne samlingen så godt, er at de ikke var spesielt nifse eller gufne. De var heller rare og noen komiske. Så fikk dessverre ingen julestemning eller gysninger fra denne spøkelseshistoriesamlingen.

Anmeldelse kommer.

 

Jente,1983: En jente bor i leilighet i New York sammen med moren sin. Hun har lyst til å dra til Paris for å bli fotografert, men moren sier nei. Jenta er seksten år, men vil bevise at hun er voksen. Etter hvert får hun dra, hvis hun lover å ta telefonen når moren ringer hotellet. En kveld er jenta alene i gatene og hun finner ikke hotellet sitt. Hun husker ikke hva det heter, hvor det ligger, og kan ikke snakke fransk. Det eneste hun har er, er adressen til fotografen som er mye eldre enn henne.

Skjønner hvorfor boka er så populær og romanen tar opp et viktig tema, men har lest lignende romaner som jeg har likt bedre. Jeg hørte denne på lydbok.

Hele anmeldelsen kan leses her.

Siden jeg ikke klarte alle de planlagte bøkene for januar, blir det som nevnt strafferunde. Boka som jeg da skal lese, er: Take Your Turn, Teddy av Haley Newlin. Den skulle jeg egentlig lese i februar i fjor, men andre bøker kom i veien. Det er horror som ble utgitt i 2020.

 

 Filmer/dokumentarer sett i januar:

 Shock (1946)

Witch Hunt (2021)

The Witches of Dumpling Farm (2018)

Beware of the Slenderman (2016)

Abandoned Dead (2015)

Devil's Pond (2003)

Corpsey (2009)

The People Across the Lake (1988)

Perfect Sisters (2014)

No One Can Hear You (2001)

6 Souls (2010)

Trick (2019)

The Disappointmens Room (2016)

Dolly Dearest (1991)

The Kiss of the Vampire (1963)

 

Serier/reality:

Robinsonekspedisjonen sesong 17

Klassen sesong 2

 

 Jeg gjør oppmerksom på at de fleste filmene/dokumentarene har 16/18 års grense!

 

Ryggperspektiv av bøkene:

Lydbøker:

Jenta uten hud - Mads Peder Nordbo

Jente,1983 - Linn Ullmann

Kort oppsummert: Januar var kanskje ikke den store lesemåneden, men kom faktisk over noen bøker jeg likte. Håper februar blir bedre og mer fengende.

---

Jul for nybegynnere av Tove Braathen - for stillestående julebok om forandringer

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

---

     Hadde ikke Rose ventet på henne i leiligheten, kunne

Lillian gått opp til Rita i stedet for å gå rett hjem et-

ter jobb, slik Rita foreslo tidligere i dag da de snakket

sammen på telefonen i Lillians lunsjpause. Det er så lett

for Rita å foreslå slike ting, som at Lillian skal stikke av

en stund fra Rose og slappe av oppe i Ritas leilighet, når

hun vet at det ikke er slikt man gjør når man er seksti 

pluss og et anstendig menneske.

---

Tittelen er kanskje å kjenne seg igjen i hos de fleste da mange kjenner på at jula kommer brått på omtrent hvert år ...

Helgelektyre(574)

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Creative Haven:Enchanted Christmas av Teresa Goodridge og Skumringstimen av Maria Trolle og The Beauty of Horror av Alan Robert, er fra egen boksamling

Bastarden - Tonny Gulløv

Øya - Adrian McKinty

Kartografen - Adrian McKinty

Natt til torsdag leste jeg ut denne:

 

Jul for nybegynnere - Tove Braathen

 

Jul for nybegynnere av Tove Braathen. Julebok utgitt i 2022.

 

Lillian kvier seg til at Rose kommer tilbake til Norge og det blir anspent i venninnegjengen som har holdt sammen i flere år. Rose er en dame som tar mye plass og hun har ikke funnet seg et sted å bo, og hun påstår at hun ikke har råd til hotellrom eller andre boløsninger inntil videre. Dermed ender det med at hun deler leilighet med Lillian. Lillian har nettopp flyttet for seg selv på grunn av prøveseperasjon fra sin mann. Helt siden Rose har kommet tilbake, føler Lillian seg hele tiden anspent og at venninnegjengen glir fra hverandre. Vil de stille opp for Rose på lik måte som Lillian har gjort til Rose finner seg et eget sted? Eller kommer Rose til å ta over Lillians liv fullstendig?

Bastarden av Tonny Gulløv. Historisk roman utgitt i 2022.

Tredje bok i Tusenårsriket og inspirert av en sann historie. Man møter igjen Ulv Palnatoke og han er i storform som vanlig til tross for at han er eldre og familiefar. Som vanlig er han alltid på tokt, og under en av reisene sine får han vite at hans kone og to sønner er kidnappet, og han skjønner ikke hvem eller hvorfor, før han får et hint om det. Er det for sent å hente dem tilbake?

 

Øya av Adrian McKinty. Psykologisk thriller utgitt i 2022.

En familie på fire er på en reise til Australia. De er med mannen i huset på en jobbreise. Ungene har ikke godtatt Heather helt, men hun prøver å gå overens dem og få til en fin ferie. Men idyllen varer ikke lenge da en alvorlig ulykke skjer og konsekvensene av det blir enda alvorligere. Klarer de å flykte og komme i sikkerhet?

 

Kartografen av Anette Hemming. Krim utgitt i 2022.

Debutkrim. Lisbet sliter. Hun kjenner ofte på ensomhet som plager henne, og dagene går stort sett ut på henne, sønnen og datteren hennes. Dagene består av de samme rutinene og de samme tingene. En morgen blir hun overrasket over å se noe annerledes på et av vinduene hennes. Det ser ut til at et det er et slags kart, men hva slags kart er det, og hvem er det som har hengt det opp på vinduet hennes?

 

Siden det er fredag den 13, er det en tradisjon å se en av de Friday the 13th filmene og det er mange å velge mellom. Det er hele tolv filmer fra den filmserien. Synes de skulle ha laget film nummer tretten også, slik at det ville ha levd opp til navnet.😈 Den fra 2009 bryr jeg meg ikke noe om siden det er en reboot. Jeg vil heller ha en teit oppfølger fremfor en teit reboot, en teit remake eller en teit prequel.

 

Siden sist helg har jeg fargelagt dette:

 

Motivene er fra denne boka: 

 

 

Skumringstimen - Maria Trolle

 

 

 Motivet er fra denne boka:

 

The Beauty of Horror: A Goregeous  Coloring Book - Alan Robert

 

 

 

Motivet er fra denne boka:

 

 

Creative Haven: Enchated Christmas - Teresa Goodridge

 

God helg.

 

Ukas låt: Gone Tomorrow Here Today - Keith Urban

---

---

Månedens Bokanbefaling (januar)

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Wide Sargasso Sea av Jean Rhys, er fra egen boksamling

 I januar leste jeg disse bøkene: 

Lest i kronologisk rekkefølge:

 

Snødronningen - H.C. Andersen

Heksejakten - Stacey Halls

Alt som ble borte - Julia Phillips

Bjørnegap - Liz Hyder

De udødelige - Gareth P. Jones

Blod er tykkere enn vann - Espen Skjerven

En tid for å leve - Jan Kjærstad

Marka - Tove Braathen

Wide Sargasso Sea - Jean Rhys 

Mens andre syter og bærer seg over at januar er den verste måneden i året på grunn av mørketid, lagdryghet og drittvær, har jeg kost meg. Syens det er verre med sommeren da dagene er eviglange og lyset er for sterkt. Synes det rett og slett er en kjedelig årstid. Mørketiden er mer avslappende og fører mer atmosfære mens man leser, enn det sommermånedene klarer å gjøre. 😈

 

➤ Jeg fikk også lest litt variert. Det ble både litt mørk litteratur og fikk også skvist inn noen romaner. Det merkelige er at jeg likte fleste av de bøkene jeg leste i januar, noe som er godt gjort.

➤ I januar ble 9 bøker lest, en bok mindre enn i desember og november.

➤ 2 av 6 planlagte bøker ble lest. Det blir nok fire strafferunder på meg.

➤ De fleste bøkene begynte jeg på i januar, bortsett fra Snødronningen etter H.C. Andersen og Wide Sargasso Sea av Jean Rhys, som jeg begynte på i desember. 

➤ De planlagte bøkene jeg lest, var: Bjørnegap av Liz Hyder og De udødelige av Gareth P. Jones. The Midnight Lock av Jeffery Deaver var også en av de planlagte, men rakk ikke å bli ferdig med den innen januar.

➤ Det ble ikke så mye smuglesing i januar, men litt og det var: Snødronningen etter H.C. Andersen.

➤ Det ble noen femmere i januar også, hele tre femmere. Men er fremdeles noe streng, så det betyr ikke at jeg har blitt mer sjenerøs.

Og hvilken bok likte jeg best i januar?

 

En tid for å leve - Jan Kjærstad

En bok jeg har skrevet mye om i de siste innleggene, så det begynner å bli noe gjentakende siden det var i forrige uke jeg ble ferdig med den.

Men sånn blir det ofte når man bruker noe tid på en bok, da må man regne med litt gjentakelser.

Det er en fiffig roman med et snev av mørk humor. Mange har forskjellig forhold til Henrik Ibsen, det har også publikum som drar for å se Hedda Gabler. Både ungdommer og voksne samler seg på premieren, og man får også innblikk i noen av skuespillernes tanker og oppleveleser rundt det hele, også i tiden før premieren.

Likte godt hvor forskjellige karakterene var, både når det gjaldt bakgrunn og alder, og hvorfor de drar for å se teaterstykket. Likte også måten Kjærstad skrev om dem separat og hvordan han kanskje fletter noen av karakterene sammen i det hele. 

Handlingen foregår i mars 2019, akkurat ett år før nedstegningen. Da man fortsatt hadde drømmer, og vanlige bekymringer. Synes Kjærstad er god på å beskrive det hverdagslige og de fleste karakterene var spennnede å bli kjent med.

Ameldelsen kan leses her.

De andre to femmerne gikk til en thriller og en krimroman.

 

Alt som ble borte: De som ikke liker thrillere, kan fint lese denne for den er også veldig romanaktig. Den er ikke så actionfylt og overdrevet som thrillere har for vane å være. Den er om to søstre som forsvinner med en mann i en svarte Suv. En kvinne er det eneste øyevitne. Mens jentene får stor plass i media og letingen etter dem, deles kapitlene opp etter måneder og begivenheter. Man blir kjent med nye kvinnelige karakterer og deres forhold til forsvinningsaken som bakgrunnsteppe.

Det var spennende å lese om et sted man ikke kjenner så godt til og som man vanligvis ikke leser så mye om. Man er også hele tiden spent på om de stakkars søstrene blir funnet eller ikke.

Anmeldelsen kan leses her.

Blod er tykkere enn vann: Nok en sterk bok av Skjerven. Selv om Slakt og Blod er tykkere enn vann fikk samme terningkast, likte jeg Slakt bedre. Ikke fordi den var mørkere og grusom, men den hadde et sjeldent driv som krimbøker stort sett mangler. Blod er tykkere enn vann er for all del en sterk oppfølger. Selv om den ikke hadde samme drivet, var det andre ting som gjorde inntrykk, og som det var fengslende å lese om.

Den er om en fosterfamilie som blir splittet etter et mord i hjemmet. Ekteparaet Vadland er funnet døde i sitt eget soverom og et av fosterbarna har flyktet fra åstedet. De finner ham i et skogsområdet i nærheten, og forskjellige ting gjør ham til en mistenkt. Men er han egentlig det?

Boka tar for seg alvorlig barnevernsak og setter fokus på hvordan Norge og barnevern blir betraktet utenfor våre grenser. Denne er mye roligere enn Slakt, men her var det andre faktorer som gjorde boka spennnende.

Anmeldelse kan leses her.

Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre er:

 

Heksejakten: En historisk roman som har fått mange delte meninger. Jeg likte den bedre enn forventet. Ikke bare fordi at hekser er spennende tematikk, men jeg likte handlingen selv om jeg ikke ble altfor glad i fortellerstemmen som kanskje var noe enkel. Likevel var handlingen både stemningsfull og noen av karakterene var fascinerende å lese om.

Den er om Fleetwood Shuttleworth som er bare 17 år. Hun er gift, husfrue og tjenerne deres tar henne ikke spesielt alvorlig, kanskje på grunn av hennes unge alder. Hun har vært gravid noen ganger tidligere, men det har endt i sørgeligheter. Nå håper hun at hun kan gi mannen sin en arving, som er hans største ønske. På eiendommen møter hun tilfeldig en kvinne hun ikke har sett før. Kvinnen hevder hun er jordmor og hun vet visst mye om urter og ting man kan bruke fra naturen. Fleetwood føler at hun kan stole på kvinnen og vil at hun skal være hennes jordmor. Men da denne kvinnen blir beskyldt for å være heks, lover Fleetwood å redde henne, for de trenger hverandre for å overleve. 

Spennende å lese om en annen tid og tematikk. Å lese om graviditet er ikke noe jeg er så interessert i, men heldigvis besto boka av andre faktorer, også.

Anmeldelse kan leses her.

De udødelige: Dette er den femte boka jeg leser av Gareth P. Jones og synes at det er en av hans bedre av ham. Denne gang har han skrevet litt om magi. Den er om Tom og Esther som er to gatebarn og har bare hverandre. De prøver å narre lord Ringmore ved å robbe ham, men lord Ringmore er smartere. De blir tatt på fersken. Men han er snill og gir dem et oppdrag mot betaling. Han kommer tilfeldigvis over en magisk bok, som han gjerne vil utforske, og derfor inviterer han andre til å utforske den sammen med ham. Han trenger hjelp siden boka er skrevet på et rart språk og de merker ting med boka som er uvanlig. Det er ikke den magiske boka som er det kreative med De udødelige, men Jones kaster inn noen andre forfriskende elementer som gjør handlingen interessant. Det var også interessant at handlingen var lagt til i London, 1891.

Anmeldelse kan leses her.

 

Bjørnegap: En noe annerledes dystopi for unge lesere. Bjørnegap er gruva de befinner seg i. Hovedkarakteren Ander, har vært der siden fireårsalderen og i gruva er det bare gutter og menn. Dagene består av lite mat, hardt arbeid og mye mørke. Det eneste av lys de får er talglys, men de er dyre. Boka skrives på en spesiell måte. Ordene blir skrevet på samme måte som de uttales. Grunnen er at Ander er i en skrive og leseprosess. De får ikke mye tid til det, men lærer seg det når de kan mellom arbeidsøkter. 

Spennende å lese om handling i en gruve og harde arbeidskår, men avslutningen ble noe typisk og enkel for meg. Ellers var det en god ungdomsbok.

Anmeldelse kan leses her.

Bøker som var helt ok:

 

Snødronningen: Bokversjonen av filmen. Er ikke så mye til fan av bøker hvor man bruker bilder fra filmversjonen i stedet for illustrasjoner, men samtidig er det jo poenget med boka. Snødronnigen har også inspirert filmen Frost.

I Snødronningen møter man en ond dronning som sender ut Nordavind for å fryse trollmenn. Nordavinden er på vei mot Mester Vegard for han er den siste trollmannen som er igjen. Han har kone og to barn. Han forsøker å haste hjem for å redde dem, men kommer for sent. Barna overlever, men splittes da de mister foreldrene sine. Gerda ender opp på barnehjem, og tretten år senere møter hun Kai som har en plikt å utføre i barnehjemmet. Barnehjemmet drives som et slaveri hvor barna må jobbe hele tiden. 

Ved en tilfeldighet, får Snødronningen vite at  Mester Vegard har en arving, som Snødronningen er nødt til å utslette. Hvorfor frykter Snødronningen trollmenn og det magiske speilet som Mester Vegard har laget? Og vil bror og søster bli gjenforent?

Småspennende, men ikke helt fan av filmbildene. Hadde likt boka bedre med vanlige illustrasjoner.

Anmeldelsen kan leses her.

 

Wide Sargasso Sea: En bok jeg ikke har tenkt å si noe om siden anmeldelse kommer senere i februar, og klassikere er ikke enkel på å beskrive med få setninger. Jeg likte deler av boka, men er ikke fan av Penguin utgaver da det inneholder mange fotnoter og lange innledninger. Jeg liker å lese innledninger og også deler av boka hvor forfatter skriver litt om boka, men denne biten av innledningen i begynnelsen, var noe vel lang. Men handlingen var noe trist og hadde noen interessante partier. Det hele ble noe langdrygt og klarte ikke å leve meg helt inn i handlingen.

Jeg leste denne sammen med en annen bokblogger.

Anmeldelse kommer.

Bøkene jeg likte minst i januar:

Det ble ikke så mange bøker under listen jeg likte minst som i desember. I januar var det bare en jeg ikke likte spesielt godt.

 

Marka: Noe som er synd at den havnet under minst likte bøker for forrige måned, for jeg liker vanligvis bøkene hennes. Jeg har tidligere lest Effekten av måneskinn på nyfallen snø og Ja, vi elsker. Jeg syntes Marka ble mye tammere og karakterene ble for blasse. Hun er fremdeles like flink med karakterbesrkivelser, men syntes ikke de var like troverdige som de andre bøkene jeg har lest av henne.

Den er om tre helt ulike mennesker som befinner seg i skogen. Leon stikker ofte til skogs i en forlatt hytte han oppdaget under en skoletur. Det er hans nye fristed. Han har en mor som ofte lar ham klare seg selv, fordi hun ikke klarer pliktene sine som mor, så han er nødt til å være voksen veldig tidlig. Halldis drar til hytta med samboeren etter farens død og alt virker annerledes etter hans bortgang. Hun føler også at hennes kjæreste er en fremmed. Også har man Raymond som bor i hytta hele året og liker å være for seg selv. Han forlater skogen bare når han skal handle det nødvendigste.
 

Kjenner noen av disse karakterene hverandre fra før og vil deres stier møtes?

Noen var interessante å lese om, men syntes både handlingen og karakterene ble vel gjennomiktig denne gang, så Braathens nyeste bok engasjerte ikke så mye som de andre av henne. Likevel kommer jeg til å lese neste bok av henne, for liker den rolige atmosfæren bøkene hennes gir.

Anmeldelsen kan leses her.

 

Ryggperspektiv av bøkene:

 

 

Som sagt, selv om jeg ikke leste like mye som jeg hadde ønsket, likte jeg de fleste bøkene jeg leste, og det er da noe. 😈

---

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Midnight Lock av Jeffery Deaver, Wide Sargasso Sea av Jean Rhys, Ondskapens forkledning av Erica Spindler, er fra egen boksamling

 

 

Bøker som ble lest i forrige uke:

---

✔ En tid for å leve - Jan Kjærstad
✔ Marka - Tove Braathen
✔ Wide Sargasso Sea - Jean Rhys

Antall leste sider:

---

607 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

🖉En tid for å leve - Jan Kjærstad
🖉 Marka - Tove Braathen

Bøker som leses nå:

---

🕮 The Midnight Lock - Jeffery Deaver
🕮 Å vanne blomster om kvelden - Valérie Perrin
🕮 Outlaster - Nina Borge

Planlagte bøker denne uka:

---

⃞   Beist - Ane Riel
⃞   Ondskapens forkledning - Erica Spindler

---

Tre romaner ble fullført i forrige uke. Ikke den sjangeren jeg leser mest av, men greit å få med seg noe i stedet for å lee bare om det samme. Liker horror og thrillere, men samtidig trenger jeg variasjon.

Natt til torsdag leste jeg ut En tid for å leve av Jan Kjærstad, som både var dyster og lystig. Er ingen storfan av Henrik Ibsen selv, derfor var det ekstra morsomt å lese boka. Den er om teaterstykket Hedda Gabler som har premiere. Både interesserte og uintresserte publikum samler seg i salen, og man blir også kjent med noen av skuespillerne. Mens man får et innblikk i noen av publikums og skuespillernes liv, bygges det opp en intensitet og man frykter det verste.

Godt levert av Kjærstad og likte godt hvordan han delte opp perspektivene på og hvordan han beskrev dem.

Anmeldelse kan leses her.

I går leste jeg ut Marka av Tove Braathen som jeg leste ved siden av hovedbøkene. Det er en kort bok, men slet litt med å komme meg gjennom den fordi den var ikke spesielt troverdig, og ikke like sterk som andre bøker jeg har lest av henne. Den er om tre mennesker som befinner seg i skogen av ulike grunner. Man blir kjent med deres bakgrunn og tanker. Vil de noen gang møtes, og har de egentlig noe med hverandre å gjøre?

Interessant setting og noen av konfliktene, men ikke alle karakterene var like engasjerende å lese om. 

Anmeldelse kan leses her.

Senere i går kveld leste jeg ut Wide Sargasso Sea av Jean Rhys. Hun jeg leste den sammen med, likte den bedre enn meg. Hva jeg synes og hva den er om, foretrekker jeg å vente med til anmeldelse om litt over en uke, for klassikere ikke er det enkleste å beskrive.

I over en uke har jeg lest The Midnight Lock av Jeffery Deaver. Går litt tregere på engelsk og jeg er dårlig til å sjonglere, altså prioritering, derfor det har gått litt tregt. Lincoln Rhyme føler seg for tiden urettferdig behandlet for tiden uten at jeg skal avsløre hvorfor, og mennnesker er skremt av noen som kaller seg Locksmith. En influenser våkner opp og blir skrekkslagen av å finne ut at ting er flyttet på og at diverse ting i leiligheten er noe annereldes. Noen har vært der, og er vedkommende der ennå? Da dette skjer med flere, ser politiet dette på som en alvorlig sak. Det er en del politisnakk i boka så langt, men noen av scenene er gode og småcreepy.

Natt til fredag begynte jeg å lese Å vanne blomster om kvelden av Valérlie Perrin. Det er egentlig en feelgood med en liten slags krimsak, så den er ikke så fluffy som man regner feelgood bøker å være. Denne er litt mørkere.

Den er om Violette som flytter til et nytt sted på grunn av ny jobb. Både hun og mannen hennes flytter for at begge skal jobbe sammen, men mannen hennes liker ikke det nye stedet eller jobben. Etter hvert forsvinner han uten et ord, og hun blir igjen alene. Hun er vokkter i en gravlund. Ofte er det ungdommer som snikker seg inn i gravlunden om natta som hun jager vekk. Hennes oppgave er å stelle blomstene, og holde gravlunden trygt og rent. Hun jobber der sammen med noen andre menn som har en humoristisk tilværelse på jobben, til tross for stedet de jobber.

En dag møter hun en mann gjennom jobben. Han er politimann og han har opplysninger om mannen som forlot henne, men er hun interessert i å vite noe om ham mer?

Feelgood er vanligvis ikke min sjanger fordi de blir ofte for sukkersøte, men denne er ikke det. Liker både fortellerstemmen, stemningen og den er også litt humoristisk.

I en av de nærmeste dagene skal jeg begynne på en gamingbok som heter Outlaster av Nina Borge. Det er ikke det jeg leser oftest om, selv om jeg gamer selv, men det er mange barnebøker og ungdomsbøker som frister for tiden. Så er spent på hvordan gaming er i bokverdenen.

De neste bøkene på leselista hvis jeg blir ferdig med noen, er: Beist av Ane Riel og Ondskapens forkledning av Erica Spindler. Har sett noen av bøkene til Ane Riel og vært nysgjerrig på dem, men Beist er nok boka av henne som har fristet mest. Erica Spindler er et navn jeg har hørt om i flere år, men ikke lest noe av selv, og jeg synes det er spennende å utforske forskjellige fortfatterskap. Det blir nok en spennende leseuke. 😈

---

Marka av Tove Braathen - ikke like spiss som de andre bøkene hennes

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

---

     Han trekker seg tilbake, setter føttene forsiktig ned,

holder seg unna kanten på høyden, går raskt tilbake til

hytta. Henda hans skjelver da han griper etter fyrstikk -

eska på hylla, han kommer borti kaffeboksen så den faller

i golvet, lokket spretter av. Han lar den ligge, går ut på

trammen og setter seg uten å ta opp tobakkspakka.

---

I de siste årene har jeg likt Tove Braathens nøtkerne og rolige fortellerstemme i romanene sine. I fjor ga hun ut Marka, og kan ikke si at jeg er like begeistret.

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Midnight Lock av Jeffery Deaver, og Wide Sargasso Sea av Jean Rhys, er fra egen boksamling

 

 

 Bøker som ble lest i forrige uke:

---

✔ De udødelige - Gareth P. Jones
✔ Blod er tykkere enn vann - Espen Skjerven

Antall leste sider:

---

708 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

🖉 De udødelige - Gareth P. Jones
🖉 Blod er tykkere enn vann - Espen Skjerven

Bøker som leses nå:

---

🕮 The Midnight Lock - Jeffery Deaver
🕮 En tid for å leve - Jan Kjærstad
🕮 Marka - Tove Braathen
🕮 Wide Sargasso Sea - Jean Rhys

Planlagte bøker denne uka:

---

⃞   Å vanne blomster om kvelden - Valérie Perrin
⃞   Outlaster - Nina Borge

---

To bøker ble lest i forrige uke. En mysterie for barn og ungdom og en krim for voksne. Leselysten er ikke helt på plass, men det kommer seg og leser jevnlig.

De udødelige var en morsom og kreativ bok med en blanding av mysterie og fanntasy. Den er om en magisk bok med krefter, og de som bruker den, kan kanskje få følger. Lord Ringmore er interessert i boka etter at han tilfeldigvis kom over den og han samler innn utvalgte folk som kan hjelpe ham å tolke boka som er skrevet på et rart språk. Gatebarna Tom og Esther får nyss om denne boka, og Tom får egne planer om den.

Anmeldelse kan leses her.

Lørdag leste jeg ut Blod er tykkere enn vann som er oppfølgeren til Slakt av Espen Skjerven. Den er ikke like mørk og har like mye tempo som den første, men den har en annen type mørke og problemstillinger som var interessant å lese om. Så det er en oppfølger som er vel verdt å lese. Denne gang er det fosterfamilie og barnevern som er i fokus, og syntes det var fint å få innblikk i kulturkræsj i en krimroman og at ikke alt skjer i en storby. Denne gang er en av fosterbarna mistenkt for å ha drept sine fosterforeldre, siden han er den eneste som mangler på åstedet. Men er han egentlig den skyldige? Interessant oppfølger med dyp sak og konflikter.

Anmeldelse kan leses her.

Siden natt til torsdag har jeg lest En tid for å leve av Jan Kjærstad, og synes den er svært underholdende. Den er kanskje noe mørk, men inneholder også humor.

Den er om forskjellige folk som skal se Hedda Gabler og vi får innblikk i deres liv og tanker i noen av dem som er publikum. De er svært forskjellige. En er dem er en influenser, en annen er en lærer, bare for å nevne noen av mange. De har alle noe å stri med, og noen har mer forhold til teaterstykket enn andre. Synes at Kjærstad tar influensere på kornet, så det er litt humoristisk å lese om. Liker også måten han deler opp perspektivene på. Så er spent på fortsettelsen.

Søndagskvelden begynte jeg på en engelsk bok. Når det gjelder horror og thrillere, foretrekkes det på engelsk når det er mulig. Spesielt horror, for det blir ikke det samme å lese det på norsk, synes jeg. The Midnight Lock er ikke horror, men en mysterie/thriller. Det er den nyeste boka i Lincoln Rhyme serien som er bok nummer femten. Jeg leste den første boka The Bone Collector i 2017, og å hoppe til nummer femten, er litt av et sprang. Men når det gjelder krim og thrillere er jeg ikke så nøye. De kan ofte leses som frittstående.

Den er om en kvinne som oppdager at noen har vært i leiligheten hennes og er usikker på om vedkommende fremdeles er der. Hun oppdager ting som ikke er på plass og som er litt annerledes, eller er det bare innbillning? Samtidig blir Lincoln Rhyme grillet i en rettsal om en tidligere sak.

I helga leste jeg litt videre i Marka av Tove Braathen, men kom ikke så langt. Den er ikke like skarp som Effekten av måneskinn på nyfallen snø og Ja, vi elsker. Synes heller ikke at Marka er like engajerende, som de andre bøkene jeg har lest av henne.

Den er om forskjellige personer med forskjellig forhold til skog og mark. Leon har det hardt hjemme for han bor sammen med sin mor som forsømmer sine plikter som mor. Han blir fascinert av en hytte i skogen som han kom over på en skoletur. Man blir kjent med Frøydis som tar med seg sin mann til en hytte. Men hun føler på en måte noe mangler, og hun føler hun er mer sammed med en fremmed enn med en hun kjenner godt. Man får også kjenne på Raymons irritasjon over at folk bygger seg hytter i skogen og ødelegger skogsområder med forskjellige bygg. Er det virkelig nødvendig?

Som sagt, er ikke helt engasjert selv om man liker skog og mark. Er bare ikke helt interessert i karakterene så langt, men gir ikke opp.

I helga tok jeg pause fra Wide Sargasso Sea av Jean Rhys. Så skal ta igjen det i denne uka. Jeg leser den sammen med en annen bokblogger, og jeg har fått tid til resten av januar til å lese den ferdig, siden hun er ferdig. Har ikke noe i mot handlingen, men det er noe med Penguin utgaver som jeg forbinder med pensum, så da tar det lenger tid før jeg åpner boka. I helga ville jeg heller lese noe underholdende.

Har ikke mange sider igjen av En tid for å leve, og blir nok ferdig med den før helga. The Midnight Lock trenger jeg kanskje mer tid på siden jeg leser tregere på engelsk, og har som mål å bli ferdig med Wide Sargasso Sea mot slutten av januar.

Håper å få begynt på både Å vanne blomster om kvelden av Valérie Perrin og Outlaster av Nina Borge før uka er over. Det er veldig forskjellige bøker. Å vanne blomster om kvelden er en feelgoodbok for voksne med noen mørke elementer, og Outlaster er en gamingroman for ungdom. Det er mange ungdomsbøker som frister for tiden og synes at det er spennende.

Det blir nok en variert uke på lesefronten, så det blir nok ikke kjedelig.😈

---

Helgelektyre(422)

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Tarot fargelegging av Alexis E. Thomson og Skumringstimen av Maria Trolle, er fra egen boksamling

Blod er tykkere enn vann - Espen Skjerven

En tid for å leve - Jan Kjærstad

Marka - Tove Braathen

Natt til onsdag leste jeg ut denne:

De udødelige - Gareth P. Jones

 

En fin bok som veksler mellom magi og virkelighet. Den er om Amy som ofte flykter hjemmefra, men man får ikke vite hvorfor, og hun søker ofte tilfukt på kirkegåren. Der dikter hun opp historier av navn hun leser på gravstøttene. Gjennom henne får vi ta del av en vannvittig historie om lord Ringmore som tilfeldigvis møter gatebarna Tom og Esther. 

Mens de prøver å robbe ham, er lord Ringmore smartere enn som så, og tilbyr dem å gå ærender for ham mot penger. I mellomtiden kommer han over en bok som er rar og som skal være magisk, men han trenger hjelp av andre til å tolke den fordi den er skrevet på et rart språk. Boka skal bare vites av Foreningen for tallet 13 som de kaller seg, men gatebarna Tom og Esther klarer å sniklytte til samtalen om boka. Tom får andre planer om den magiske boka som vil skuffe både Esther, lord Ringmore og andre.

 

Anmeldelse kan leses her.

 

Siden 11. januar har jeg lest Blod er tykkere enn vann av Espen Skjerven. Det er en veldig pratsom krimbok. Med pratsom så mener jeg at det er det ene avhøret etter det andre, men jeg kjeder meg ikke fordi det er lærerikt. Den er ikke så energifull, mørk og dyster som hans forrige bok, Slakt, men den har en annen type driv. 

I Blod er tykkere enn vann, er det barnevern og bondeland i fokus. Bashir blir mistenkt etter å ha rømt til skogs da fosterforeldrene hans blir funnet døde i deres eget soverom. Bashir bor der sammen med andre fosterbarn. Han er raskt mistenkt siden han er den eneste som mangler da etterforskere ankommer åstedet. Men er han den eneste mistenkte til slutt?

 

Slakt var en amerikansk lignende krim med mye action, mens hans nyeste bok er mer virkelighetsnær krim, hvis man får lov til å si det? Jeg blir ferdig med den enten i kveld eller i morgen. Mest sannsynligvis i morgen, for liker ikke å rushe gjennom bøker.

Natt til torsdag begynte jeg på en roman som ble utgitt i fjor jøst. Det var en av romanene jeg var mest nysgjerrig på, men så kom andre bøker i veien. Den klassiske unnskyldningen, men tar igjen boka nå som begynnelsen av året er som regel rolige lesemåneder.

Romanen jeg begynte på, er: En tid for å leve av Jan Kjærstad. Har bare lest en bok av ham tidligere og det var Berge. Så kan ikke skryte på meg å ha lest mye av ham, men liker En tid for å leve så langt. Den er om forskjellige folk som skal se teaterstykket Hedda Gabler. Man følger perspektiv fra noen av tilskueren som strever med hvert sitt. Handlingen er i mars 2019, uten å ane hva som skjer i mars året etter. Da korona var bare et kjent ølmerke og ikke et navn man forbandt med sykdom.

Liker fortellerstemmen og hvordan han bygger opp handlingen, så romanen er heldigvis ikke så tørr som jeg hadde fryktet.

Ved siden av Blod er tykkere enn vann, og En tid for å leve, skal jeg ved siden av fortsette å lese Marka av Tove Braathen, som jeg dessverre ikke har kommet langt i. Den er ikke kjedelig, er bare fremdeles særdeles dårlig på prioritering. Hvis jeg blir motivert nok, skal jeg skvise inn litt tid for Wide Sargasso Sea av Jean Rhys eller utsette det til mandag. Ikke noe galt i handlingen, men synes bare at Penguin utgaver er veldig umotiverende og minner mest om pensum. Man forbinder ikke det med helg.😈

Så helga tilbringes mest sannsynligvis med tre norske forfattere.

Siden sist helg har jeg fargelagt dette:

Motivene er fra denne boka:

Tarot fargelegging - Alexis E. Thomson (Jeg har den norske utgaven)

 

 

(Beklager fingrene på bildet, men noen av bøkene har lett for å klappe sammen, før man rekker å ta bilde. 😈)

Motivene er fra denne boka:

Skumringstimen - Maria Trolle

God helg.

Ukas låt: Chandelier - Sia

---

---

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Midnight Lock av Jeffery Deaver og Wide Sargasso Sea av Jean Rhys, er fra egen boksamling  

 

 

 

Bøker som ble lest i forrige uke:

---

✔ Bjørnegap - Liz Hyder

Antall leste sider:

---

575 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

 🖉 Alt som ble borte - Julia Phillips
 🖉 Bjørnegap - Liz Hyder

Bøker som leses nå:

---

🕮 Blod er tykkere enn vann - Espen Skjerven
🕮 De udødelige - Gareth P. Jones
🕮 Marka - Tove Braathen
🕮 Wide Sargasso Sea - Jean Rhys

Planlagte bøker denne uka:

---

⃞  En tid for å leve - Jan Kjærstad
⃞   The Midnight Lock - Jeffery Deaver

---

Bare en bok ble lest i forrige uke og det var en dystopi for ungdom som heter Bjørnegap av Liz Hyder. Leselysten er fremdeles noe laber, men jeg leser hver dag. Noen dager blir det hundre sider eller mer, andre dager mye mindre, men det er lettere å lese litt hver dag i stedet for å ta en pause.

Bjørnegap er en noe annerledes dystopi om gutter og menn som lever og jobber i en gruve. De kjenner ikke til verdenen utenfor. Mer sier jeg ikke siden jeg har skrevet flere innlegg og skrevet anmeldelse om den allerede. Det er ikke nødvendig med gjentakelser.

Tirsdag i forrige uke begynte jeg å lese Blod er tykkere enn vann av Espen Skjerven som er hans andre bok om Tom Grayston. Denne gang er det om barnevernsproblematikk som har har fått mye kritikk gjennom media de siste årene. Den er om Bashir som blir mistenkt for drapet på forsterforeldrene hans som blir funnet døde på soverommet i en blodig pøl. Han bor der sammen med andre fosterbarn. Han er mistenkt for drap, siden han stakk av til skogs før etterforskenre kom til åstedet, noe som gjør ham mistenkelig. Men er han virkelig mistenkt og vil flere mistenkte dukke opp, desto mer de graver i saken?

Fremdeles usikker på hvor godt jeg liker boka. Alltid vanskelig å være enig med seg selv. Spennende tematikk er det i hvert fall.

Natt til lørdag begynte jeg å lese nok en ungdomsbok: De udødelige av Gareth P. Jones. Det er en blanding av mysterie og fantasy, men det er heldigvis ikke så mye fantasy. Det er en sjanger jeg aldri har klart å leve meg inn i. Uansett er det om gatebrna Tom og Esther som får et ekte oppdrag av lord Ringmore da de blrir avslørt da de prøver å robbe ham. Han gir dem oppdrag å utføre mot betaling.

Ved en tilfeldighet kommer lord Ringmore over en bok. Det er ikke en vanlig bok, men den er magisk. Han inviterer svært forskjellige folk som han stoler på, i håp om at de kan skjønne denne boka som består av rart språk og tegn. På coveret har det tallet tretten. Da gatebarna får høre om denne boka, da hverken de eller andre egentlig vite om boka, får Tom en idè. Han gjør noe som skuffer Esther svært mye.

Både småhumoristisk og spennende bok. Kanskje ikke en av hans beste, men underholdende.

I helga tok jeg en pause fra Wide Sargasso Sea av Jean Rhys, og begynte på Tove Braathens nyeste roman: Marka. Den var en av de planlagte bøkene i desember som jeg ikke rakk til, men som jeg gjerne ville få med meg, så bedre sent enn aldri.

Det eneste jeg kan si om boka er at den er om Leon som lider av omsorgssvikt og som oppdager en gul hytte i skogen som han blir fascinert av. I boka dukker det også opp andre perspektiver, men de har jeg ikke blitt så godt kjent med ennå av de få sidene jeg har lest.

Har som mål å bli ferdig med Blod er tykkere enn vann, Marka, og De udødelige i løpet av uka. Wide Sargasso Sea trenger jeg mer tid på siden språket er noe tørt og skriften er liten. Er ikke spesielt glad i disse Penguin utgavene. De gir ikke særlig leselyst.

De neste bøkene på leselista er En tid for å leve av Jan Kjærstad, som jeg hadde tenkt å begynne på å forrige uke, men som dessverre ble litt utsatt, og The Midnight Lock av Jeffery Deaver. Har ikke lest noe av ham siden 2017 da jeg leste The Bone Collector. Er ikke nøye med å lese serien i rekkefølge for de kan fint leses som enkeltstående. Det er ikke horror, men mørk thriller/mysterie. Kjenner det er på tide med noe sånt nå selv om det ikke er Halloweensesong. Det er aldri for tidlig til å varme opp til det.😈

---

Bøker jeg skal lese i desember

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Red Dragon av Thomas Harris, er fra egen boksamling   

  

Red Dragon - Thomas Harris

Satans sommer - Kim Faber & Janni Pedersen

Marka - Tove Braathen

Ulven - Samuel Bjørk

Alt som ble borte - Julia Phillips

Adventskalenderen - Siri Østli

Da er lesevalg for årets siste måned unnagjort, og det blir en del mørke bøker i desember også, men det paser jo godt i denne mørketiden. I jula blir ting ofte sukkersøtt både i bokformat og filmformat. Så jeg må spe på med litt dysterhet for å overleve. Rudolf, misteltein og julemusikk, er nok ikke for alle. 😈

 

Red Dragon: Boka ble utgitt i 1981, og jeg skjemmes over at jeg ikke har lest den ennå. Spesielt med tanke på at jeg har sett  filmatiserigen av bok to: The Silence of the Lambs altfor mange ganger med Anthony Hopkins. Dette  er ikke horror, men thriller. Horror kan være så mangt. Mange forbinder det med spøkelser, demoner og ting som har med det overnaturlige å gjøre, men jeg synes at horror er mye mer enn det. Så vil nok si at dette er en thriller med horror elementer. Jeg er temmelig sløv når det gjelder å lese bøker i kronologisk rekkefølge. Når det gjelder krim og thrillere, er jeg ikke så nøye for synes det er lett å følge med på, selv om man ikke har lest tidligere bøker i en serie. Men denne vil jeg lese i kronologisk rekkefølge, siden den består av bare fire bøker, og har lenge hatt lyst til å lese serien. Det må jeg da greie.

(Bakpå):

 

THE NOVEL THAT LAUNCHED

HANNIBAL LECTER'S

LEGACY OF EVIL.

Sexual hunger; demonic violence; sinister logic - the lethal

components of a deadly formula driving a psychopath in the

grip of an unimaginable delusion; a boastful killer who sends

the police tormenting notes; a tortured, torturing monster 

who finds ultimate pleasure in viciously murdering happy

families, and calls himself ... The Red Dragon.

'The best popular novel published since The Godfather'

Stephen King

'Completely gripping'

Time Out

'Something out of the ordinary for strong nerves and

stomachs, an itricatelly crafted thriller.'

Observer

Satans sommer: En bok jeg har hatt i flere måneder og har hatt lyst til å lese lenge. Den virker spesiell og jeg digger tittelen. Den passer sikkert ikke å lese i denne årstiden, men hva gjør vel det? Litt kontraster må man jo ha.

(Bakpå):

⭐⭐⭐⭐⭐⭐

 

 "Jammen for satan, da, Faber & Pedersen,

dere gjør det igjen, skriver en krim i

verdensklasse."

LIVETIDUKKEHUSET.DK

Juncker er fremdeles i Sandsted, plaget av mareritt etter farens død.

Når en lokal advokat blir funnet drept i byparken, kastes han inn i 

en omfattende etterforskning som trekker tråder til hans egen fortid.

Martin Junckers kone, Charlotte, får et anonymt tips. Det forferdelige

terrorangrepet i Køenhavn for et halvt år siden kunne ha vært avver-

get. Charlotte er gravejournalist og konfronterer Juncker, som etterfor-

sker forbrytelsen, men Juncker nekter ethvert kjennskap til dette. Han

frykter for både sitt eget og Charlottes liv hvis hun går inn i saken.

Junckers gamle partner Signe er mer tilbøyelig til å hjelpe journalis-

ten, men hun har sine egne utfordringer. Familielivet holder på å gå 

opp i limingen og hun er stadig oppslukt av hevntanker overfor

mannen som voldtok hene. Når det viser seg å være en forbindelse

mellom terrorsaken og et lik som er funnet i Kongelunden, slipper

Signe alle personlige problemer og gir alt i jakten på sannheten.

Satans sommer er andre 

bok i serien om Martin 

Jncker. Første bind,

Vinterland, utkom på

norsk i 2020.

Marka: Tidligere har jeg lest Effekten av måneskinn på nyfallen snø og Ja, vi elsker av Braathen, og jeg har sansen for fortellerstemmen hennes, som er veldig rolig og forteller intenst på en lavmælt måte. Håper at denne boka har samme væremåte.

 

(Bakpå):

 

Raymond har bodd i skauen hele sitt voksne liv. Det er et forutsigbart

og godt liv, men denne hetesommeren tørker ut blåbærlyngen og

vekker minner om en annen varm sommer, den som endret livet hans 

for alltid. Og den bringer med seg folk.

    Hvorfor er hun i den store tømmerhytta tilbake, etter alle disse

årene? Og den lille guttungen som reker rundt aleine med bare

føtter og skitten T-skjorte, er det ingen som passer på ham? Ingen 

som veit at han så å si har flytta inn i den falleferdige, gule hytta på

andre siden av myrdraget?

 

MARKA ER EN FORTELLING OM VIKTIGHETEN AV Å

BRY SEG, OG OM MENNESKETS FORHOLD TIL SKOGEN.

 

Ulven: Har fortsatt til gode å lese noe av Bjørk. Noen bøker har fristet, men ikke nok til å gå i gang med forfatterskapet hans, bortsett fra denne boka. Coveret minner meg litt på Cujo av Stephen King. Originalcoveret. Synes coveret til Ulven er tøff og vet man ikke skal velge bøker ut i fra forsiden, men av og til er det umulig å ikke la være ...

 

(Bakpå):

 

To elleve år gamle gutter blir funnet drept på et jorde, med en

rødrev mellom seg. Det hele minner omen drapssak i Sverige

åtte år tidligere, hvor morderen fortsatt går løs.

 

Holger Munch er nettopp ansatt som elder av en ny drapsenhet i

Oslo, og får et tips om en talentfull politistudent ved navn Mia 

Krüger. Sammen dras de inn i jakten på en kynisk og eksentrisk

drapsmann, som vet å skjule sine spor. Enheten tror de nærmer 

seg en løsning, men det viser seg at morderen har ledet dem inn 

i nok en blindgate.

Det blir en desperat kamp mot klokken. Og presset øker da beskjeden

kommer. To nye elleve år gamle gutter har forsvunnet.

Ulven er forløperen ti suksessboka Det henger en engel alene i 

skogen og historien om vidunderbarnet Mia Krügers første sak.

DEN INTERNASJONALE KRIMKOMETEN

- SOLGT TIL 40 LAND OG NUMMER ÉN I TYSKLAND.

 

Alt som ble borte: Nok en bok jeg har hatt ulest i noen måneder. Klarer aldri å begynne på bøker med en gang de dukker opp i postkassen, for jeg leser allerede i flere bøker og da må noen av bøkene vente. For vil ikke gape over for mange på en gang.  Forsvinningssaker er trist, men samtidig fengslende. Både i virkelige liv, i dokumentarer og i bokformat. Derfor jeg vil lese denne.

 

(Bakpå):

 

EN ETTTERMIDDAG I august forsvinner to søstre. Sofija på åtte

år og Aljona på elleve, fra en strand på Kamtsjatka-halvøya

nordøst i Russland. Er de kidnappet av en mann i svart bil?

Politietterforskningen trekker i langdrag og leder ingen steds

hen. Saken matrer det lille sibirske samfunnet og påfører særlig

kvinnene sterk uro.

ALT SOM BLE BORTE tar leseren med gjennom det første året

etter jentenes forsvinning. Romanen er byd opp som en serie

sammenvevde fortellinger fra den kvinnelige lokalbefolkningen.

Den går tett på livet til jenter og kvinner i et barskt samfunn

hvor kvinner fremdeles er mindre verdt enn menn, og hvor

etniske spenninger mellom russere og urbefolkningen bidrar til

minstenkkeliggjøring.

Julia Phillips har skrevet en følelsesmessig intens litterær thriller

som viser hva som skjer med kvinnene i et patraiarkalsk samfunn

når to små jenter forsvinner. Denne kaleidoskopiske romanen

gir oss ny forståelse for intrikate familiebånd og tilhørighet

i det post-sovjetiske samfunnet.

 

Adventskalenderen: Ikke helt min type sjanger, men det er tross alt snart jul, og jeg skal prøve å skvise inn en, kanskje to julebøker. Har også noen julebøker fra i fjor jeg ikke har lest ennå. Det er ikke helt min stil for opplever som fleste julebøker som romantiske komedier. At de bruker den samme formelen. Det blir ofte altfor sukkersøtt og veldig like. Men noen ganger bør man lese ting man ikke er helt fan av og komme seg ut av komfortsonen ... Håper den ikke har samme humor som Tre menn til Vilma av Gudrun Skretting, for den type humor er ikke noe for meg.

 

(Bakpå):

 

Adventskalenderen er en hjertevarm juleroman som kan

leses av absolutt alle, enten du er glad i julen eller ikke

- perfekt i en travel førjulstid eller foran peisen i romjula.

EN HELT ORDINÆR TIRSDAG forteller mannen til Fie at han

vil skilles. Ektemannen er tannlege, og i mange år har Fie vært

hans trofaste tannlegeassisten. Nå blir hun forvist til en liten

utrivelig loftsleilighet på den andre siden av byen. Fortvilet over

at livet brått er snudd opp ned, forsøker Fie å dempe sorgene med

beroligende tabletter.

Det er storesøsteren Sara som forlanger at Fie tar grep og gir henne

en utfordrende adventskalender. Det er sli Fie skaffer seg Hund, 

møter Trym, Lykke og Adam, og mange andre. Adventstiden skal

vise seg å bli full av opplevelser, til ider krevende og overveldene,

og kanskje ikke så ille likevel?

Hvis det blir tid til overs og det dukker opp bøker som frister, skal jeg prøve å skvise dem inn i leseplanen. 😈

---