Hadde ikke Rose ventet på henne i leiligheten, kunne
Lillian gått opp til Rita i stedet for å gå rett hjem et-
ter jobb, slik Rita foreslo tidligere i dag da de snakket
sammen på telefonen i Lillians lunsjpause. Det er så lett
for Rita å foreslå slike ting, som at Lillian skal stikke av
en stund fra Rose og slappe av oppe i Ritas leilighet, når
hun vet at det ikke er slikt man gjør når man er seksti
pluss og et anstendig menneske.
Jula forbindes med mye
Jula betyr en del stress eller ensomhet for noen, og noen ganger begge deler. Jula forbindes med selskap og hygge. Ikke minst forberedelser. For Lillian blir jula annereldes på mange måter siden hun er prøveseparert fra sin mann, og det er hun selv som har tatt den avgjørelsen. Derfor har hun flyttet til en liten leilighet hvor hun kan styre dagene sine selv.
Mens jula nærmer seg med stormskritt og alt virker annereldes, venter hun og venninnegjengen hennes som har holdt sammen i flere ti år, på at Rose skal komme tilbake i Norge. Problemet er at hun har ingen sted å bo og påstår at det meste av bosted er inntil videre for dyrt for henne. Selv om venninnegjengen har lovet hverandre å ta vare på Rose, er det Lillian som ender opp med å dele leilighet med henne, noe Lillian gruer seg til. Rose er en person som alltid tar stor plass og som folk legger merke til, noe som kan bli slitsomt i lengden. Og mens Rose er tilbake i Norge, legger Lillian merke til en endring i venninnegjengen. Blir det noen gang det samme igjen og vil Lillian bli kvitt Rose før hun tar over livet hennes fullstendig?
Vil Lillian få tilbake sitt eget liv?
Har lest alle bøkene av Braathen bortsett fra debutboka Alle disse dagene. Juleromaner har blitt en populær sjanger de siste årene, og selv om det ikke er min favorittsjanger, prøver jeg å få med meg noen hvert år. Selv om boka foregår for det meste i tiden før og i jula, fikk jeg ingen julefølelse. I stedet ble det mange intriger mellom godt voksne kvinner som har kjent hverandre i flere år på godt og vondt. Til tross for en del feil for mange år siden, har de likevel klart å holde sammen. Spørsmålet er om Rose vil gå for langt denne gang, eller om Lillian harnok tålmodighet med den situasjonen hun er i angående sin mann. Det var interessant å følge anspentheten mellom jentenenes bånd, og Lillians nye situasjon. Det å skape seg et liv på egen hånd. Men juleromanen ble dessverre for stillestående og repeterende. Både Lillians tankegang og en del dialoger ble noe gjentakende. Det var også lett å skjønne hvorfor de grudde seg litt til Rose kom tilbake, da hun har en sterk personlighet, og er fryktelig slitsom.
Braathen er god på å beskrive dynamikken i venninnerelasjoner og karakterbeskrivelser, men som nevnt, det ble noe gjentakende og savnet mer humor. Det hele ble dessverre for forutsigbart. Mener at Effekten av måneskinn på nyfallen snø er fremdeles hennes beste.
(Bakpå):
En roman om forventnnger,
forviklinger og
fandenivoldske venninner.
Lillian har flyttet fra Kolbjørn. Alt ligger til rette for en ny start, alder ingen hindring! Kolbjørn har beholdt huset, det er helt greit – for Kolbjørn kommer ikke til å forandre på noe. Han er stødig som grunnfjellet. Det vil si: kjedelig som gråstein.
Originaltittel: Jul for nybegynnere
Forfatter(e): Tove Braathen
Sjanger: Julebok
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 351
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgitt: 2022
Min utgave: 2022 (Innbundet)
Lest: 21.12. 2022 - 11.01. 2023
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 3 Spennende begynnelse, og en problematikk som kanskje er å kjenne seg igjen i for de som er i en venninnegjeng.
Tittel: 4 Passende for innholdet og jula kommer som oftest brått på for mange.
Omslag: 3 Er personlig ikke så veldig glad i hjerter, men hjerte forbindes jo med jul, så skjønner jo det, men litt kjedelig motiv og fargebruk. Det er ikke et cover man legger merke til.
Baksidetekst: 4 Høres ut som en slags tragikomisk juleroman og en av grunnene til at jeg ville lese den.
Skrivemåte: 4 Hun skriver godt, det er det ingen tvil om, men fortellerstemmen hennes var ikke like medrivende denne gang som de andre bøkene jeg har lest av henne.
Favorittkarakter: Rose. Irriterende god karakter.
Persongalleri: 4 De fleste var interessant å bli kjent med, men ble ikke godt nok kjent med alle i Lillians venninnegjeng.
Slutten: 2 En helt grei slutt, men hadde nok forventet noe mer siden problematikken var så stor.
Høydepunkt: Lettlest, hverdagsproblemer og et perspektiv fra godt voksen alder.
Lavpunkt: Savnet mer humor og mer bakgrunnsstoff når det gjelder noen av karakterene.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2023
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar