"Jeg kommer ikke til å redde deg, vet du. Jeg klarte å
bli kvitt han fyren du skylder penger i sted, men hvis
du tror at jeg kommer til å gjøre det en gang til, må du tro
om igjen." Jonty lener seg mot Rhys, og hveser inn i øret
hans: "Hvis jeg var deg, ville jeg ha sett meg over skulde-
ren."
Bøkene av Mackintosh har hittil vært middelmådige, men med Den siste festen, har hun skiftet til en bedre retning.
Klaustrofobisk mysterieDet er nyttårsfest hos kjendisen Rhys Lloyd og Rhys er både elsket og hatet i bygda. Ikke alle i landsbyen er begeistret for ham etter at han har vært med å investere i at The Shore ble bygget. En klynge feriehus for fintfolk. I mange år har han også slitt med en intens stalker. Sammen med familien arrangerer han nyttårsfest, men festen tar en mørk vending da han blir funnet død. Landsbyen er ikke spesielt stor. De fleste kjenner til hverandre, og derfor er saken enda mer spesiell da hvem som helst kan være skyldig.
Kriminalbetjent Ffion og den nye makkeren Leo blir satt på saken. Ffion bor midlertidig hjemme hos moren sin. Leo sliter med ekskona for han får mindre og mindre kontakt med sønnen sin. Samtidig blir han mobbet åpenlyst av sjefen sin. Som makkere er det mye frem og tilbake mellom Ffion og Leo på grunn av merkelige følelser. Vil det gå utover jobben?
Landsbyen blir ikke det samme igjen?
Anspentheten mellom nye makkere i krimsjangeren er ikke akkurat nyskapende, men det var heller ikke det som gjorde boka spennende. Den siste festen består av at et stort og fargerikt persongalleri, og hoppingen av tid som skjer fra før festen, i festen og tiden etterpå, er gjort på en fin og troverdig måte. Man føler klaustrofibien innbyggerne føler. Noen føler seg hjemme i et lite sted, andre ikke. Likte også at krimsaken skjedde et sted der de fleste kjenner til hverandre. Mennesker man støter på nesten daglig.
Selv om det var lett å gjette seg frem til den eventuelle skyldige, dukker det opp flere mistensomme kandiadater underveis, og man får kjennskap til at de fleste hadde noe peronlig i mot den døde. Noe som skapte ekstra spenning.
Den siste festen skal være første bok i en ny krimserie. En dramatisk, stemningsfull førstebok med vakre naturbeskrivelser. Bortsett fra at avslutningen ble noe unødvendig lang, var dette en av de bedre krimbøkene av Mackintosh, og jeg vil svært gjerne lese oppfølgeren. Oppfølgeren skal visstnok bli utgitt i august.
(Bakpå):
NY SERIE AV BESTSELGENDE OG KRITIKERROSTE
CLARE MACKINTOSH
"Fantastisk, med ekko av Agatha Christie."
PATRICIA CORNWELL
"Jeg falt pladask for den modige og komplekse
kriminalbetjenten Ffion Morgan."
RUTH WARE
På nyttårsaften har Rhys Lloyd et hus fullt av gjester. Feriehusene hans
ved Mirror Lake er en suksess, og han har sjenerøst
invitert landsbybeboerne til å drikke champagne sammen med
sine velstående nye naboer. Men ikke alle er der for å feire. Ved
midnatt kommer Rhys til å flyte død rundt i det iskalde vannet
i innsjøen. Og på nyttårsdag har kriminalbetjent Ffion
Morgan en landsby full av mistenkte.
Det lille samfunnet er Ffions hjemsted, så de mistenkte er
hennes naboer, venner og familie. Dessuten har Ffion sine egne
hemmelighetter å beskytte. Med en løgn avdekket rundt hver
eneste sving, er spørsmålet snart ikke hvem som ønsket Rhys død
... men hvem om til slutt drepte ham.
Originaltittel: The Last Party
Norsk tittel: Den siste festen
Forfatter(e): Clare Mackintosh
Sjanger: Krim
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 444
Forlag: Sourcebooks Landmark
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2022
Min utgave: 2022 (Innbundet)
Lest: 18.11. 2022 - 08.01. 2023
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 5 Handlingen tar mange retninger, stort persongalleri og interessant krimsak.
Tittel: 5 En av de største grunnene til at jeg ville lese boka. Dyster og festlig.
Omslag: 4 Småstilig og mystisk. Ikke spesielt glad i rødfargen.
Baksidetekst: 5 Også en overbevisende grunn til å lese boka. En spennende intrige.
Skrivemåte: 5 Korte og tempofylte kapitler, fortalt fra mange forskjellige perspektiv og hopping av tid. Man rekker ikke å kjede seg.
Favorittkarakter: Rhys, ikke på grunn av at jeg liker ham på noen måte, men han spritet opp handlingen.
Persongalleri: 5 De fleste var både spennende og underlige å bli kjent med. Det var interessant å lese om de fleste.
Slutten: 3 Veldig lang og unødvendig. Ikke slik at det gjorde boka dårlig, men det ble en del overforklaringer mot slutten.
Høydepunkt: Lettlest, medrivende og spennende sak. Likte også at mange var pekt ut som skyldige.
Lavpunkt: Slutten som sagt og litt for enkelt å gjette seg frem til en eventuell synder.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2023
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar