I Bokhylla: Helgelektyre(422)

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Tarot fargelegging av Alexis E. Thomson og Skumringstimen av Maria Trolle, er fra egen boksamling

Blod er tykkere enn vann - Espen Skjerven

En tid for å leve - Jan Kjærstad

Marka - Tove Braathen

Natt til onsdag leste jeg ut denne:

De udødelige - Gareth P. Jones

En fin bok som veksler mellom magi og virkelighet. Den er om Amy som ofte flykter hjemmefra, men man får ikke vite hvorfor, og hun søker ofte tilfukt på kirkegåren. Der dikter hun opp historier av navn hun leser på gravstøttene. Gjennom henne får vi ta del av en vannvittig historie om lord Ringmore som tilfeldigvis møter gatebarna Tom og Esther.

Mens de prøver å robbe ham, er lord Ringmore smartere enn som så, og tilbyr dem å gå ærender for ham mot penger. I mellomtiden kommer han over en bok som er rar og som skal være magisk, men han trenger hjelp av andre til å tolke den fordi den er skrevet på et rart språk. Boka skal bare vites av Foreningen for tallet 13 som de kaller seg, men gatebarna Tom og Esther klarer å sniklytte til samtalen om boka. Tom får andre planer om den magiske boka som vil skuffe både Esther, lord Ringmore og andre.

Anmeldelse kan leses her.

Siden 11. januar har jeg lest Blod er tykkere enn vann av Espen Skjerven. Det er en veldig pratsom krimbok. Med pratsom så mener jeg at det er det ene avhøret etter det andre, men jeg kjeder meg ikke fordi det er lærerikt. Den er ikke så energifull, mørk og dyster som hans forrige bok, Slakt, men den har en annen type driv.

I Blod er tykkere enn vann, er det barnevern og bondeland i fokus. Bashir blir mistenkt etter å ha rømt til skogs da fosterforeldrene hans blir funnet døde i deres eget soverom. Bashir bor der sammen med andre fosterbarn. Han er raskt mistenkt siden han er den eneste som mangler da etterforskere ankommer åstedet. Men er han den eneste mistenkte til slutt?

Slakt var en amerikansk lignende krim med mye action, mens hans nyeste bok er mer virkelighetsnær krim, hvis man får lov til å si det? Jeg blir ferdig med den enten i kveld eller i morgen. Mest sannsynligvis i morgen, for liker ikke å rushe gjennom bøker.

Natt til torsdag begynte jeg på en roman som ble utgitt i fjor jøst. Det var en av romanene jeg var mest nysgjerrig på, men så kom andre bøker i veien. Den klassiske unnskyldningen, men tar igjen boka nå som begynnelsen av året er som regel rolige lesemåneder.

Romanen jeg begynte på, er: En tid for å leve av Jan Kjærstad. Har bare lest en bok av ham tidligere og det var Berge. Så kan ikke skryte på meg å ha lest mye av ham, men liker En tid for å leve så langt. Den er om forskjellige folk som skal se teaterstykket Hedda Gabler. Man følger perspektiv fra noen av tilskueren som strever med hvert sitt. Handlingen er i mars 2019, uten å ane hva som skjer i mars året etter. Da korona var bare et kjent ølmerke og ikke et navn man forbandt med sykdom.

Liker fortellerstemmen og hvordan han bygger opp handlingen, så romanen er heldigvis ikke så tørr som jeg hadde fryktet.

Ved siden av Blod er tykkere enn vann, og En tid for å leve, skal jeg ved siden av fortsette å lese Marka av Tove Braathen, som jeg dessverre ikke har kommet langt i. Den er ikke kjedelig, er bare fremdeles særdeles dårlig på prioritering. Hvis jeg blir motivert nok, skal jeg skvise inn litt tid for Wide Sargasso Sea av Jean Rhys eller utsette det til mandag. Ikke noe galt i handlingen, men synes bare at Penguin utgaver er veldig umotiverende og minner mest om pensum. Man forbinder ikke det med helg.😈

Så helga tilbringes mest sannsynligvis med tre norske forfattere.

Siden sist helg har jeg fargelagt dette: