Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Spor i aske av Matthew Hall, Elevator Pitch av Linwood Barclay, Det du gjorde av Claire McGowan, og Den fremmede av Harlan Coben, er fra egen boksanling
I juli leste jeg disse bøkene:
Lest i kronologisk rekkefølge:
Ja, vi elsker - Tove Braathen
Spor i aske - Matthew Hall (Jeg har en annen utgave).
Elevator Pitch - Linwood Barclay
Det du gjorde - Claire McGowan
Knutby - Jonas Bonnier
Dødelig bekjentskap - Peter Swanson
Den fremmede - Harlan Coben
Terapeuten - Helene Flood
Der Agnes bor - Marit Larsen & Jenny Løvlie
Ni bøker ble lest i juli, og juli var en noe lunken måned, og da snakker jeg ikke om været, men om bøkene. Noen gode. Dessverre ikke så mange som jeg hadde ønsket.
6 av 6 planlagte bøker ble lest. Tror ikke det har skjedd tidligere i år, så det blir nok første og siste gang. Sjeldent at ting går som planlagt, også når det gjelder lesing. Bøkene jeg planla og leste i juli var: Elevator Pitch av Linwood Barclay, Knutby av Jonas Bonnier, Det du gjorde av Claire McGowan, Dødelig bekjentskap av Peter Swanson, Den fremmede av Harlan Coben, og Terapeuten av Helene Flood. Ja, vi elsker av Tove Braathen og Spor i aske av Matthew Hall skulle jeg egentlig lese i juni, men de ble med meg et lite stykke inn i juli, siden jeg begynte med dem ganske sent i juni måned. Der Agnes bor av Marit Larsen og Jenny Løvlie, leste jeg spontant og la ikke ut på bloggen mens jeg leste den, siden den er så kort. Har en del barnebøker liggende som jeg vil komme meg gjennom, og de passer også godt som spontanlesing.
Juli besto av en del skuffelser, men det var noe jeg likte også, overraskende nok ...
Og hvilken bok likte jeg best i juli?
Elevator Pitch - Linwood Pitch
Det er ti år siden jeg leste noe av Linwood Pitch. Det var
Uten et ord, og jeg er glad jeg tilfeldigvis kom over denne. Det er den eneste boka som fikk en femmer i juli. Den har rikelig med tempo, og selv om jeg nevner tempo ofte, hender det seg også at jeg leser og liker saktegående bøker. Så tempo er selvfølgelig ikke alt. Men av og til er det godt å lese en bok man nesten blir revet med i og dette er en slik type bok.
Dette er en thriller om New York som blir rammet av den ene ulykken etter den andre, spesielt heisulykker og det gjør folk nervøse. Er det svikt i det tekniske systemet, eller ligger det noe mer ondskapsfullt bak det hele? Borgermester Richard Headly har aldri vært særlig populær, og disse ulykkene i byen gjør ham ikke mer populær. Samtidig har han journalistene etter seg, spesielt Barbara Matheson. Hun minner meg om Courteney Cox i Scream 4 som spiller den heksa på en morsom måte. Liker godt at boka består av mange forskjellige perspektiver og vinklinger som gjør det hele mer ekte, og at det er med stor persongalleri uten at man mister oversikt over hvem som er hvem og hvem som er hva. Spennende og artig bok hvis man liker en mørk thriller.
Har ikke skrevet anmeldelse ennå, men det blir etter hvert.
Andre bøker som jeg likte godt og som jeg vil anbefale videre er: Ja, vi elsker av Tove Braathen, Knutby av Jonas Bonnier, og Den fremmede av Harlan Coben. Veldig forskjellige bøker kan man si, men givende på hver sin måte.
Ja, vi elsker av Tove Braathen som er hennes tredje roman. Selv har jeg lest en roman av henne tidligere og det er
Effekten av måneskinn på nyfallen snø, og jeg likte disse romanene like godt. Hun beskriver outsidere godt uten å overdrive og hvordan man forsøker å henge med i samfunnet, til tross for sine skavanker. Denne er om en butikk som er i ferd med å skal bli mer moderne med digitale kasser. Connie er en av de eldste som er ansatt i dagligvarebutikken, og hun er redd for å miste jobben på grunn av modernisme. Jobben er alt hun har for hjemmelivet er alt annet enn trivelig. Kenneth er assisterende butikksjef i samme butikk og han er ganske ung til å ha en slik jobb, og det fører også til mye ansvar. Jobben er livet hans. Han får sjeldent tid til å gjøre ting på fritiden. Er dette den rette jobben for ham, eller blir det for mye? Den tredje personen vi blir godt kjent med er Darina som jobber med norskeksamen og håper hun står for å kunne fortsette i hjemmehjelptjenesten. Samtidig bærer hun på en mørk hemmelighet. Vil den bli avslørt? Spennende bok om interessante mennesker i forskjellige situasjoner.
Knutby var en bok jeg var litt lunken til i begynnelsen fordi den var repetiv og noe langsom, men det tok seg opp mot slutten, og da blir man litt skuffet over at det tar slutt. Det er litt irriterende når en bok tar seg opp mot slutten til det siste og så er boka over. Som kjent er det en roman som er basert på den sanne historien om Helge Fossmo. Siden dette er en roman, er det gjort endringer på navn og noen av situasjonene, men kjenner man til saken fra før, er det lett å gjette hvem som er hvem blant hovedpersonene. Som sagt, svært repetiv den første halvdelen, men heldigvis tar boka seg opp mot slutten. Det eneste jeg var litt skuffet over at det var omgjort som en roman istedet som en true crime bok.
Den siste boka jeg vil anbefale i forbifarten er Den fremmede av Harlan Coben. Den var ikke spesielt original eller kreativ, men leken, sarkastisk og med fres. Etter en pause fra Cobens bøker i de siste årene, etter å ha lest en god del av ham, var det artig og å lese noe av ham igjen. Han har ikke mistet teften. Den er om Adam Price som blir oppsøkt av en fremmed mann som forteller noe om Adams kone, Corinne, og Adam vet ikke helt hva han skal tro, for han og Corinne har vel ikke hemmeligheter?
Coben er kjent for sin sarakastiske humor og det beviser han nok en gang i denne boka. Sier ikke nei takk til thriller med sarkasme.
Det ble også noen skuffelser i juli og bøkene jeg likte minst er: Spor i aske av Matthew Hall, Det du gjorde av Claire McGowan, Dødelig bekjentskap av Peter Swanson, Terapeuten av Helene Flood, og Der Agnes bor av Marit Larsen. Veldig forskjellige bøker disse også.
Spor i aske er bok nummer seks med Jenny Cooper av Matthew Hall. Selv har jeg ikke lest de andre bøkene i serien for visste ikke at boka tilhørte en serie før jeg kjøpte den. Men følte ikke at det gjorde noe da boka hadde rikelig med bakgrunnshistorie, og bøkene kan også leses som frittstående. Spor i aske er om likskuedommer Jenny Cooper som har en spesiell og avansert jobb. En familietragedie skjer angående en husbrann, og Jennys jobb er å prøve og løse saken. Skal hun høre på innbyggerne som vet alt og ingenting, som sladrer mye, eller skal hun stole mer på sine egne undersøkelser? Samtidig sliter hun privat. Hun har en voksen sønn og et av og på forhold med en pilot. De ser hverandre sjelden på grunn av jobben hans, og de vurderer om de skal bli samboere eller ikke. Spørsmålet er: Er han til å stole på? Jeg interesserte meg mer for krimsaken enn privatlivet hennes, for jeg liker ikke krim blandet med romantikk og følelser. Det er ikke helt min greie. Så det blir altfor mye om lengsler og følelser for min del. Ikke helt min stil. Derfor gikk lesingen noe langsomt i denne boka. Den engasjerte ikke helt. Dessverre.
Det du gjorde av Claire McGowan var en bok som virket både interessant og annereldes, men det var den ikke. Det er en psykologisk krim om en voksen vennegjeng som samles igjen for første gang på tjuefem år. Det er Ali Morris som står bak gjenforeningen og vil invitere vennegjengen sin fra Oxford hjem til seg for en helg. Ektefeller og barn er også inviterte. Ali Morris er opptatt av perfeksjonisme og fasade. Helgen begynner fint og harmonisk, men allerede den første natten blir hennes bestevenninne, Karen voldtatt i hagen. Hun påstår at det var Alis ektemann, Mike som er voldtektsmannen, men han hevder at det ikke var ham. Hvem skal Ali tro på? Selv om boka tar opp et viktig tema, ble løsningen altfor lettvint å gjette seg frem til, og de voksne var veldig hysteriske. Litt komisk at barna i denne boka er mer voksne enn de andre. Dette er en bok jeg gjerne ville like, men klarte det ikke. Synes boka manglet mye atmosfære og undertoner. Det hele ble veldig platt.
Dødelig bekjentskap av Peter Swanson skuffet meg aller mest i juli. Ikke på grunn av terningkast, men fordi jeg litke en bok av ham veldig godt som jeg leste for noen år siden:
Her Every Fear. Så jeg ville gjerne like denne også, men denne var slappere og veldig forutsigbar. Den er om Hen (kort for Henrietta), og Lloyd som har et rolig ekteskap og de har bare hverandre. De har nettopp flyttet og naboparet er også barnløse. I de nærmeste dagene får de en middagsinvitasjon av det barnløse naboparet Matthew og Mira. Etter middagen får de en høflig omvisning i huset. Henrietta registrerer et objekt på peishylla i kontoret til Matthew. En gjenstand som er blitt borte fra et åsted hvor en tenåringsgutt ble myrdet for en tid tilbake. Er det samme gjenstanden eller noe som ligner? Hvordan skal hun forklare denne mistanken for sin mann uten at han blir bekymret for henne, med tanke på at hun har hatt episoder tidligere. Hun har slitt med noen psykiske lidelser en lang stund og vil ikke gjøre mannen hennes bekymret. Er hennes nye nabo en morder eller er det bare innbillning?
Fascinerende konsept, men synes boka manglet den uhyggelige stemningen jeg håpet den hadde, og føler at karakterene blir beskrevet som eldre enn de er. De er kanskje ikke mer enn førtiårene, men det er nesten som å lese om par i sekstiårene. Jeg likte at handlingen var langsom for da blir man godt kjent med karakterene, men syntes ikke at handlingen i seg selv var særlig spennende. Men jeg vil lese mer av Swanson selv om denne ikke holdt helt mål.
I juli fikk jeg endelig somlet meg til å leseTeraputen av Helene Flood etter å ha mannet meg opp veldig lenge til den. Det er en bok som har vært synlig en lang stund, og en bok som er godt likt av veldig mange. Dessverre ble jeg ikke med i den fanskaren. Jeg liker den ikke på grunn av forventninger. Forventninger har en tendens til å ødelegge alt. Man har gått i den fella så mange før og har ikke tenkt å gjøre det igjen. Boka hadde noen gode og mørke partier, og spennende vinklinger. Likte skrivemåten som er både tøff og rett på, men det var noe veldig langdrygt over det hele og ikke alt engasjerte.
Terapeuten er om Sara som har begynt å jobbe som psykolog hjemmefra etter at hun og mannen hennes, Sigurd, overtok huset til bestefaren hans. Selv jobber Sigurd som arkitekt i et kontor i byen. Det er mye som tærer på forholdet etter at de overtok huset. Mye oppsussing trengs, men det tar tid, og samtidig har de jobbene hvor de må levere. Sara er ofte ensom siden Sigurd er mye borte på grunn av jobben, og hun føler en stor avstand mellom dem på grunn av stress og ting som må gjøres. Ting blir ikke noe bedre da Sigurd sier farvel til henne en morgen hun ikke har våknet skikkelig, for han skal på hyttetur med noen kompiser. Han ringer henne senere samme dag for å forsikre henne om at han er kommet frem. Men hvorfor ringer kompisene hans for å fortelle at hennes mann ikke har kommet til hytta? Hva er det som egentlig skjer?
Likte at handlingen virket noe kryptisk og mørk, men det var ikke alt som engasjerte, blant annet øyeblikk fra fortiden mellom Sara og Sigurd, og synes ikke noen av karakterene var særlig spennende å lese om. Fikk ikke mye connection til boka, og det ødela litt.
Den siste boka jeg vil nevne er Der Agnes bor av Marit Larsen og Jenny Løvlie (illustratør). Jeg har likt mange barnebøker oppgjennom årene og jeg bryr meg ikke mye om målgrupper når jeg leser. En bok er en bok. Det er en bok med få setninger og fine illustrasjoner. Det er om livet i en bygård for unge Agnes. Men en dag føles bygården forandret da en jente flytter inn. Agnes forsøker en måte å få kontakt med henne på, men mislykkes. Hun vil så gjerne bli kjent med henne, og samtidig føles det rart at det er en ny person i bygården. Den andre jenta virker for opptatt med å leke med sine egne aktiviteter alene. Vil de komme i kontakt med hverandre og finne tonen?
En fin bok om å møte noen ukjente og være seg selv i et sted hvor man bor tett på hverandre. Men teksten blir noe enkel til tross for målgruppen boka er rettet mot. Så likte nok illustrasjonene bedre enn selve historien når det gjelder denne barneboka.
Dette var da bøkene jeg kom meg gjennom i juli. Ikke en super eller minneverdig lesemåned, men greit nok. Håper på litt bedre innhold i august.
Ryggperspektiv av bøkene: (Blir ikke bedre til å ta bilde med årene. Sorry. 😀).
