Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Vikaren av Michelle Frances, og Mexican Gothic av Silvia Monero-Garcia, er fra egen boksanling
*Bakom synger døden - Karin Fossum *Vikaren - Michelle Frances *The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson
* Et slag i ansiktet - Abbas Khider
Planlagte bøker denne uken:
*Den fantastiske familien Vanderbeeker - Karina Yan Glaser
* Mexican Gothic - Silvia Moreno - Garcia
Forrige lørdag leste jeg ut en norsk krimbok og det var Gudmoren av Ingar Johnsrud. Jeg likte den godt, selv om den hadde sine svake sider. Den er om Stella som får smake på friheten en stund, med en fotlenke. Hun får slippe ut i friheten på grunn av farens død, og hun får dra hjem til sin barndomsbygd på vestlandet siden faren hennes er død. De har hatt et anstrengt forhold og hun kuttet ut all kontakt, og som attenåring forlot hun hjemstedet. Men for ikke lenge siden, kom de så smått i kontakt med hverandre igjen, og prøvde å få til et møte. Men så ble faren hennes funnet død i en koie. Hun vil gjerne dra tilbake til sin hjembygd i håp om å få svar på en del ting, kanskje møte noen spøkelser fra fortiden, og komme seg videre i livet. Var farens død selvvalgt, eller har noe hendt som fører til kriminelt mistenksomhet? Faren hennes hadde stort sett et dårlig rykte siden han var alkoholiker og påførte sin egen familie mye sorg. Og vil Stella klare å komme seg på rett spor under og etter soning, og hva har hun gjort for å bli fengslet?
Stort og interessant persongalleri, godt driv og språk og idyllisk bakgrunn. En noe svak slutt og noen MacGyver løsninger her og der som ikke er helt troverdig, men underholdende og god krimbok likevel.
Natt til søndag leste jeg ut Skyggedanseren av Sara Omar, og likte den bedre enn Dødevaskeren. Likte Dødevaskeren litt, men ikke så mye som mange andre. Synes Skyggedanseren var mer helstøpt, hadde bedre språk og det var lettere å henge med. Er ikke spesielt glad i oppfølgere generelt, men denne er en av de bedre. Romanen hopper i tid og fra sted til sted, og syntes alle partiene var spennende å lese om og vanskelig. For som i Dødevaskeren, er det brutal lesing. Den er om Frmesk som vokser opp hos besteforeldrene hennes for en periode. Hun har sluttet å snakke og spise, og de forsøker alt de kan å få henne til å bli seg selv igjen. Vi leser også om henne som tenåring da hun bor hos sin mor og småsøsken i Danmark, og selv om moren hennes er skilt, kommer faren til Frmesk daglig innom, og det er alt annet enn hyggelig. I hans øyne gjør Frmesk alt galt, og hun får gjennomgå for det. Vil hun noen gang få et normalt liv? Sterk lesing og godt levert av Omar.
Jeg leser fremdeles Et slag i ansiktet av Abbas Khider. Den har jeg brukt to uker på, selv om det er en bok på bare 188, men ville bruke tid på den siden den var noe tung og vanskelig den også. Ikke vanskelig å lese, men vanskelig tema. Den er om en ung mann som har gjenomgått mye og er lei av å ikke tilhøre et sted. Han har reist mange steder og bodd på ulike steder sammen med mennesker i samme situasjon som ham, som venter på oppholdstillatelse. En dag er han lei og vil snakke med saksbehandleren sin. Han vil prøve å få henne til å forstå hvor vanskelig hans situasjon er og kanskje få henne til å se sin versjon av alt, men vil det fungere? Måten møtet er, er heller ikke som vanlig møter med saksbehandler. Selv om dette også høres ut som en brutal bok, er det det også i en viss grad, men det er også med en god blanding svart humor i det hele, og man blir kjent med hovedpersonens nåtid og fortid. Det er interessant lesing, og tror jeg blir ferdig med boka i kveld.
Lørdag begynte jeg å lese Bakom synger døden av Karin Fossum og leste i en av nettavisene tidligere i høst at dette er hennes siste Sejer bok og det er trist hvis avgjørelsen er tatt, for han er en av mine favoritter i den norske krimverdenen. Jeg har ikke lest alle Sejer bøkene, men de fleste. Han er folkekjær, varm og medmenneskelig. Han skiller seg litt ut i forhold til mange andre etterforskere fra den norske krimverdenen. Han føles mer naturlig. Jeg har ikke kommet langt i boka. Ikke på grunn av at jeg ikke liker den, men leser mye alltid i begynnelsen av uka og mot helga, men når lørdag og spesielt søndag kommer, leser man ikke like mye man ellers gjør, og bruker tiden på andre hobbyer istedet. Man får lett litt dårlig leselyst i slutten av uka, når man leser mye ellers i uka. Så vil ikke si så mye om den nå, før jeg er bedre kjent med boka. Det bytter litt på perspektiver og det er flere historier i en.
Natt til søndag begynte jeg så vidt å lese Vikaren av Michelle Frances. Har lest en bok av henne tidligere og det var Den nye kjæresten. Det var ikke all verdens, men liker å gi forfattere flere sjanser. Vikaren er om en ung kvinne som drømmer om å få en fot i Tv-bransjen, men det er tøft. Men da en kjent kvinne i Tv-bransjen som jobber med å utvikle en Tv-serie og må ut i mammapermisjon, tar Emma sjansen og søker jobben. Brenner hun for det hun gjør eller har hun andre hensikter? Litt slapt og forutsigbart, men morsomt hvordan hun beskriver Tv - folk, for det er litt som man tror. Det er også tydelig at Frances har jobbet med film og tv-produksjoner selv, for det kommer godt frem i boka. Frances har jobbet blant annet for BBC.
Godt mulig jeg blir ferdig med både Bakom synger døden, Vikaren og Et slag i ansiktet i denne uka. Det virker overkommelig, og de neste bøkene blir da Den fantastiske familien Vanderbeeker, Mexican Gothic og Nabovarsel. Nabovarsel er av Unni Lindell. Må få med meg litt av bokhøsten også.
Ellers har jeg sett mange episoder av On the Case with Paula Zahn i det siste. Så på det for noen år siden og gjenopptok det for noen uker siden. Det er en god og gjennomført True Crime serie, som tar for seg moderne og gamle saker.
Reklame: Eksemplar fra Gursli Berg, mot en ærlig anmeldelse Når jeg ser på kvinnene på maleriene på veggene i Uffizi - vidunderlige madonnaer, venuser som stiger opp av bølger, adelskvinner i glitrende drakter - kan det hende jeg føler at kvinnene i renessansetiden ble satt stor pris på, men etter hvert begynner det å gå opp for meg at bak all skjønnheten skjuler det seg en uendelig menge lidelse. Firenze var mennenes by, og kvinnene var mennenes eiendom.
Kvinnelitteratur er nok ikke det meste jeg har lest, eller noe jeg higer etter, men og grugledet meg til å lese denne, for tenkte at den ble noe tørr. Det var den heldigvis ikke.
Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Der hun lå av Kimberly McCreight, og The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, er fra ege boksamling
Bøker jeg leste i forrige uke:
*Kvinnene jeg tenker på om natten: i fotsporene til mine heltinner - Mia Kankimäki
* Datter savnet - Harlan Coben
Antall leste sider i forrige uke:
774 sider
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
Ingen bøker ble anmeldt i forrige uke. Det ble innlegg om leseplaner for september og månedens bokanbefaling. Det blir gjerne sånn rundt månedskiftet.
Bøker som leses nå:
*Andre guder - Jørgen Brekke *Tro meg når jeg lyver - Ellen G. Simensen *The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson
Planlagte bøker denne uken:
* Dette er Gomorra- Tom Chatfield
*Kjære Edward - Ann Napolitano
I forrige uke leste jeg ut to veldig forskjellige bøker. Det ble både kvinnelitteratur og thriller.
Har litt skrekken for kvinnelitteratur. Mest på grunn av at jeg ofte opplever det som tørt og veldig langdrygt. Boka av Mia Kankimäki, var også noe tørr og hadde noen langdryge partier, men det meste av innholdet var interessant. Grunnen til det er nok at hun har valgt å skrive om veldig forskjellige kvinneskikkelser for å få litt bredde. Det er både om forfattere, kunstnere og oppdagelsesreisende. Den mest kjente av dem i samlingen er nok Karen Blixen. Selv syntes jeg at det var mest spennende å lese om kunstnerne.
Kvinnene jeg drømmer om natten er på en måte litt biografisk og byr på en del reiseskildringer. Hovedpersonen har ingen mann eller barn, og nettopp blitt arbeidsledig. Hun finner trøst i disse kvinneskikkelsene hun skriver om og følere et felleskap, for dette er om kvinner fra forskjellige tidsepoker og er fra forskjellige deler av verden, som har vært banebrytende og inspirerende for andre kvinner. Man trenger ikke alltid å leve et A4 liv for å virke normal, og for å finne mening med livet. Selv om hovedpersonen føler seg litt utenfor alt sammen, prøver hun å finne mening med livet gjennom disse kvinnene hun gjør research om.
Som sagt, ikke helt mitt tema når det gjelder kvinnelitteratur, men likte denne bedre enn forventet, og man blir godt kjent med personene som blir presentert i boka.
Den andre boka jeg ble ferdig med var Datter savnet av Harlan Coben. Etter mange års pause fra ham, for jeg leste så mange av bøkene hans i en periode, begynte å lese av ham igjen tidligere i høst. Da leste jeg Den fremmede. Jeg har ikke skrevet anmeldelse av den ennå, men det blir. Jeg ligger litt etter med anmeldelsene, dessverre, men jobber med saken. Jeg må si at jeg likte Datter savnet et hakk bedre enn Den fremmede. Noe som er litt rart siden jeg var skeptisk til konseptet i Datter savnet. Den virket noe typisk, men heldigvis ble den ikke det. Coben har skrevet mye variert, men her er han tilbake når han skriver godt. Den er om en familie som er bekymret for datteren sin Paige for etter en ukjent episode på college har hun havnet i feil miljø, og de vet ikke hvor hun befinner seg. I bygget hvor familien har leilighet får faren, Simon Greene, tips fra noen andre som bor i samme bygg, om at de har sett datteren han som gatemusikant. En dag tar Simon turen der hun er blitt observert og etter at hun er ferdig, prøver han å snakke med henne, men hun flykter og det viser seg at hun har en kontrollerende og voldelig kjæreste. Noe skjer med denne kjæresten senere og datteren deres er som sunket under jorden. Simon vil gjøre alt for å finne henne før det skjer henne noe, før det er for sent.
Slutten er noe forutsigbar, men syntes ikke det ødela spenningen. Boka består av korte kapitler, mange spennende karakterer, høy tempo og mye sarkasme. Det var morsom lesing.
Det eneste som var irriterende med boka er foreldrene til Paige som har vært sammen i mange år som hele tiden trenger bekreftelse på hvor mye de elsker hverandre. Det har skjedd litt i andre bøker til Coben også. Den delen er litt for amerikansk, men heldigvis tar det ikke alfor stor plass i boka.
Tidligere i dag leste jeg ut Der hun lå av Kimberly McCreight. Syntes boka var mer latterlig og giftig enn spennende. Selve saken er tragisk og trist med tanke på at det blir funnet et lite spedbarn død ved en skogkant, rett ved universitetet i et småsted. Det er ikke det som er latterlig, men skrivemåten, de fleste karakterene og hvordan det hele utspiller seg. Det er altfor forutsigbart. Så det tok tid å komme seg gjennom de 415 sidene. Trist sak, men forferdelig skrivemåte og oppbygning, så klarte ikke helt å engasjere meg i denne. Det virket nesten som om alle i det lille stedet hadde negative tanker og meninger om alle. Dette var en krimbok man bare ble irritert på. Baksideteksten sier at hovedpersonen heter Molly Anderson, men i innholdet og fleste andre steder jeg har sjekket, heter hun Molly Sanderson.
Molly Sanderson er journalist og sammen med ektemannen Justin og datteren deres Ella, er de ganske nye i Ridgedale. Det er et pent lite småsted i New Jersey og de flyttet dit for at Justin har fått jobb ved universitetet. Molly jobber for en liten lokalavis, og det er ikke akkurat store saker å skrive om, men en dag skjer det noe rystende. Liket av et spedbarn blir funnet i en skogkant ved universitetet. Klarer Molly å gjennomføre saken med tanke på at hun har mistet et barn selv?
Etter å ha lest ferdig den, begynte jeg så smått å lese en ny bok, og det var: Andre guder av Jørgen Brekke, som er første bok i en ny serie. Den serien baserer seg på De ti bud. Forskjellige forfattere bidrar til denne serien, og første man ut er Jørgen Brekke. Jeg har ikke lest så langt i den ennå, men liker fortellerstemmen så langt. Jeg har lest noen bøker av Brekke før og det er: Alle kan drepe, Avgrunnsblikk, og tror jeg liker Andre guder bedre enn de nevnte så langt.
Jeg vet ikke så mye om den ennå, men den er om Jonny som får besøk av politifolk etter en bilulykke, og Linda som er på et krisesenter. Man er kastet på en måte midt i en handling og underveis får man vite hva som har hendt tidligere. Liker fortellerstemmen så langt, og synes Jonny er mest fascinerende å lese om så langt.
I helga leste jeg ikke videre iThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, for det fristet ikke, så skal ta igjen lesingen av den i denne uka. Jeg liker deler av den og noen av karakterene, og samtidig oppleves boka som noe anstrengende siden den er litt kompleks. Så den er litt vanskelig å leve seg inn i forhold til andre sjangre jeg leser. Jeg leser den sammen med en annen bokblogger, og tror hun liker den noen hakk bedre enn meg. Har kommet over halvveis, så det er overkommelig.
Natt til søndag begynte jeg å lese: Tro meg når jeg lyver av Ellen G. Simensen. En bok som jeg har sett på en stund og jeg liker litt underlige titler. Den er om Lars Lukassen som får en lederstilling, for han må ta over noen som må være litt fraværende på grunn av sykdom i familien. Lars må overta en sak der den døde er en mann Lars kjente for mange år siden. Saken gjør til at han møter på spøkelser fra fortiden. Samtidig har han en del av ansvaret for datteren Annie. Så han har mer enn nok å gjøre på jobb og i privatlivet. Samtidig møter vi Johanna som nettopp har flyttet for å jobbe som lærer. Sammen har hun med seg en hund og hun virker som en kvinne som bærer på mange hemmeligheter. Kommer man i dybden på henne, eller vil hun alltid være lukket? Boka tar en uhyggelig vendig med tanke på at noen lokker til seg barn for å fortelle dem historier.
Jeg liker stemningen i boka så langt, at den er noe mørk og har en noe dyster atmosfære, men det er mulig for en flørt, eller forelskelse mellom noen hovedpersoner, og det har jeg ikke helt sansen for, siden det er litt typisk. Får håpe det ikke får for stor oppmerksomhet i boka.
Jeg blir muligens ferdig med både Tro meg når jeg lyver og Andre guder før uka er over, og da skal jeg lese Dette er Gomorra av Tom Chatfield og Kjære Edward av Ann Napolitano. Siden jeg ikke kjenner til bøkene så godt ennå, venter jeg til å skrive om dem til jeg har lest en stund i dem og blitt bedre kjent. Jeg liker det best å gjøre det på den måten. Uansett er det to bøker som virker interessante!
Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, og Der hun lå av Kimberly McCreight, er fra egen boksamling
Der hun lå - Kimberly McCreight
Datter savnet - Harlan Coben
The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson
Forrige mandag leste jeg ut denne:
Kvinnene jeg tenker på om natten: i fotsporene til mine heltinner - Mia Kankimäki
Denne var noe tung å komme seg gjennom. Ikke bare fordi dette er kvinnelitteratur som jeg har litt skrekken for, men den byr på mye historie og fakta.
Mia Kankimäki skriver en bok om kvinner hun ofte tenker på om natten når hun ikke får sove. Kvinner som inspirerer, er banebrytende og som har åpnet veier for andre kvinner. Dette er snakk om historiske skikkelser som er både kjente og ukjente. Noen av dem hadde mann og barn, men var ikke akkurat heldig med kjærlighetslivet og noen av dem levde alene, som klarte seg mer enn bra. Den jeg likte minst å lese om var Isabella Bird som var noe rasistisk, og den mest spennende kvinnen å lese om fra denne boka var: Sofonisba Anguissola. Hun var en av de første profesjonelle kvinnelige kunstnerne, og hun fikk til og med opplæring av Michelangelo.
Det som var noe tungt med denne boka er at den er noe monoton i lengden, men heldigvis var de fleste kvinneskikkelsene interessante å lese om.
Samme dag begynte jeg å lese en ukjent krimbok for min del og det er: Der hun lå av Kimberly McCreight. McCreight var tidligere advokat før hun satset for fullt på skrivingen. Hittil har hun vært en ukjent forfatter for min del, og dette er en av mange bøker jeg har kommet over i en dagligvarebutikk.
Den er om Molly Sanderson. På baksideteksten står det at hun heter Anderson, men i innholdet heter hun Sanderson. Har sjekket noen amerikanske pressesider om bøker. I noen av dem omtales hun som Anderson, men de fleste som Sanderson, så jeg satser på at hun heter Molly Sanderson. Hun er journalist for en lokalavis hvor hun skriver om små saker. Hun er gift med Justin og sammen har de datteren, Ella. Etter å ha slitt med tung depresjon etter å ha mistet et barn, kommer Molly sakte, men sikkert inn i hverdag og rutiner igjen. Mannen blir bekymret for henne da en rystende sak skjer i det lille stedet de har flyttet til, og Molly får oppdraget om å ta seg av nyhetssaken. En nyfødt er blitt ufnnet død ved universitetsområdet. Har universitet noe med saken å gjøre, og er Molly i stand til å utføre en slik sak, med tanke på at hun har mistet et barn selv?
Jeg kjenner at jeg sliter litt med denne. Ikke på grunn av temaet som er forferdelig i seg selv, men på grunn av skrivemåten og oppbyggingen. Jeg har heller ikke særlig sansen for Molly, for hun virker veldig selvsentrert. Man vet hun har opplevd mye vondt, men hun virker veldig selvsentrert ellers også, så det er vanskelig å like henne. Så dette er en krimbok det er vanskelig å komme seg inn i, fordi den engasjerer ikke så veldig.
Jeg har en annen utgave av boka enn det bildet viser, men kunne ikke finne mitt eksemplar online.
Natt til fredag i forrige uke, begynte jeg å lese Datter savnet av Harlan Coben, og jeg liker den mye bedre. Coben virker å være i toppform med denne. Godt å se ham si i et intervju at han ofte føler seg usikker under skriveprosessen, spesielt med tanke på at han er omtrent like produktiv som Stephen King til å skrive bøker.
Datter savnet er om en familie som er litt på randen. Utenfra virker de stabile og rolige, men innvendig er de alltid bekymret for datteren deres Paige som har vært lenge borte. Hun er sammen med en fyr som ikke er et godt forbilde, og hun tilbringer tiden med ham istedet for å komme hjem. På et tidspunkt på college har ting gått galt, men hva? Hvorfor har hun forandret seg til noen de ikke kjenner igjen, og hvorfor skyr hun unna sine nærmeste? Simon får vite av noen at han har sett datteren hans spille som gatemusikant. Simon oppsøker stedet og betrakter henne en dag, i håp om å få henne hjem. Men hun forsvinner så fort han prøver å snakke med henne. Ting skjer, som får dem til å mistenke at datteren deres er i fare, og de må gjøre alt for å finne henne, men er det for sent?
Var noe skeptisk til denne boka for den virket noe typisk, men den har tempo, er fengslende og det er lett å bli revet med. Så det var ingen grunn til å være skeptisk. Coben har hatt sine oppturer og nedturer med bøkene sine han også, men har sansen for denne, og er spent på fortsettelsen. Jeg blir kanskje ferdig med den i helga siden jeg har få sider igjen.
Stykkevis og delt leser jeg sammen med en annen bokblogger denne boka:The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. Den er fortsatt litt rotete og vanskelig å komme seg inn i, men har fått tak i noe av det som skjer. Å lese high fantasy er nok ikke min sterkeste side, men kanskje det kommer seg. Synes det er lettere å få med seg high fantasy som Tv-serie og filmer. Synes det er vanskeligere å forestille seg ting fra den sjangeren i bokformat, for det er en sjanger jeg ikke leser mye av. Jeg liker den delvis og de fleste av karakterene, men er ikke helt begeistret. Det er en bok som er utfordrende å leve seg inn i.
Usikker på om jeg blir ferdig med Der hun lå før helga er over, men unasett er neste bok: Tro meg når jeg lyver av Ellen G. Simensen, som er norsk krim som bidrar til bokhøsten. Jeg vet ikke så mye om den og som nevnt noen ganger før, foretrekker jeg å ikke vite så mye om en bok før jeg skal lese den selv, for å unngå eventuelle spoilere og slikt. Det er jo drepende. Men det er en av bøkene jeg har hatt mest lyst til å lese i løpet av høsten.
Siden sist helg har det blitt fargelegging også, som vanlig.
Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, og Der hun lå av Kimberly McCreight, er fra egen boksamling
Bøker jeg leste i forrige uke:
*Krypdyrmemoarer - Silje O. Ulstein
*Bukkene Bruse drar til Syden - Bjørn F. Rørvik & Gry Moursund
*Der hun lå - Kimberly McCreight *Datter savnet - Harlan Coben *The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson
Planlagte bøker denne uken:
* Tro meg når jeg lyver - Ellen G. Simensen
*Andre guder: du skal ikke ha andre guder enn meg - Jørgen Brekke
Natt til fredag leste jeg ut Krypdyrmemoarer av Silje O. Ulstein. Siden jeg har nevnt hva den handler om et par ganger allerede og anmeldelse av den kommer snart, venter jeg på å gjenta det til da. Jeg likte den ikke så mye som mange andre, men det er en god og stødig psykologisk thriller. Handlingen er noe forutsigbar, men veldig mørk og dyster som jeg liker, og fortellerstemmen er en liten frisk pust.
Samme natt begynte jeg å lese Datter savnet av Harlan Coben, og den minner meg litt om de gode og gamle bøkene hans med mye tempo, og sarkasme. Mine favoritter av ham er The Woods og Hold Tight. Føler at Datter savnet er litt på det nivået. Det er bra, for bøkene hans har vært noe varierte, men synes fremdeles at han er en av de fremste innen thrillersjangeren, selv om han har sine nedturer han også, som fleste andre forfattere. Jeg er ikke ferdig med boka, så skal lese i den noen netter til. Den er om en far som får et tips av en mann som bor i samme bygg som ham. Han har sett datteren hans opptre som gatemusikant. Lenge har datteren deres vært savnet, og håper at hun har kommet tilbake igjen. Moren hennes vil at hun skal komme hjem på eget ansvar, Faren hennes, Simon, ser på henne på avstand mens hun opptrer, og etterpå prøver han å få snakke med henne, men hun stikker av. Vil de noen gang se henne igjen og få henne hjem? Imellomtiden blir vi kjent med mange andre spennende karakterer som dukker opp.
I går snikleste jeg Bukkene Bruse drar til Syden av Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund. Jeg ville lese noe, men ikke noen av bøkene jeg holdt på med, så jeg ville ha noe lett, og dermed ble valget en barnebok. Jeg har lest en bok før fra Bukkene Bruse serien, og det er: Bukkene Bruse på Badeland, og må si jeg likte Bukkene Bruse drar til Syden bedre. Den hadde bedre historie og snerten språk.
I litt over en uke har jeg lest Kvinnene jeg leser om natten: I fotsporene til mine heltinner av Mia Kankimäki. Tidligere i dag ble jeg ferdig. Boka er litt biografisk, og er mye om reiseskildring og om kvinner som finner sin egen vei istedet for å være avhengig av noen, og som prøver å være banebrytende for andre kvinner. Forfatteren skriver om seg selv innimellom og drar på reise i noen av fotsporene til disse kvinnene. Kvinnene hun nevner er både kjente og ukjente, har forskjellige bakgrunn og er fra forskjellige tidsepoker.
En annen bok jeg skal pløye meg videre i som jeg har litt mer forståelse av og som har tatt seg litt opp erThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. Jeg både liker den og misliker den fordi noen partier og hendelser er noe kompleks. Så det er en hard bok å komme seg inn i, og jeg er ikke vant til å lese high fantasy. Denne leser jeg sammen med en annen bokblogger. Så dette er en bok som kommer til å bli synlig på denne siden en god stund til. Det går ikke så fort, si.
Etter å ha lest ferdig boka om de forskjellige kvinnene, rakk jeg så vidt å begynne på Der hun lå av Kimberly McCreight. Jeg vet ikke så mye om den for jeg har lest bare 16 sider i skrivende stund. Bakpå står det at hovedpersonen heter Molly Anderson, men i boka og på noen amerikanske nettsider som jeg har sjekket, står det at hun heter Molly Sanderson. Så vidt jeg vet er det om en journalist som jobber med småsaker for en avis som ikke krever deadline av den grunn. Men så dukker det opp en sak som gjør til at hun endelig får sjansen til å gjøre egne undersøkerser og få jobbe med en stor sak. Mer om det vet jeg ikke, siden jeg ikke rakk å lese så mye i den.
Neste bok blir: Tro meg når jeg lyver av Ellen G. Simensen.Tro meg når jeg lyver er også en bok jeg ikke vil vite så mye om på forhånd. Jeg liker å begynne på en bok uten for mye informasjon og meninger om den før jeg selv skal lese den. Man er jo redd for spoilere og alt mulig før man begynner på en bok. Jeg vil lese den fordi det er en krim, og det skal bli godt å lese en norsk krim igjen.
Hvis det blir tid til overs skal jeg lese Andre guder av Jørgen Brekke som er første bok i en serie som er bidratt av forskjellige forfattere, og baserer seg på De ti bud. Jeg har allerede andre bok i serien, og tenkte det var på tide å få ut fingeren og lese den første.
Tror neppe det blir flere bøker i denne uka. Leser i helt vanlig tempo, og orker ikke å planlegge for mye heller.
Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, og Der hun lå av Kimberly McCreight, er fra egen boksamling
Kvinnene jeg tenker på om natten: I fotsporene til mine heltinner - Mia Kankimäki
Datter savnet - Harlan Coben
The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson
I natt leste jeg ut denne:
Krypdyrmemoarer - Silje O. Ulstein
Krypdyrdemoarer er et friskt pust i den psykologiske thriller sjangeren. Jeg liker den ikke like godt som mange andre, men den er god. For min del ble det for lett å se helheten, men likevel var det elegant og fint sydd sammen. Det var også en sak som engasjerte.Også et pluss for at en slange var med i boka siden jeg liker reptiler. Boka blir fortalt fra mange perspektiver. Roe en politimann som fyller seksti som har sine byrder å bære på, og han liker ikke teknologi og all moderniseringen som skjer så raskt. Og han oppfører seg litt rart. Han er fåmælt og nærmest sky blant kollegaene sine. Vi blir også kjent med Liv som bor i den ene etasjen til en dame som eier huset og hun deler den etasjen sammen med to gutter. Etter å ha sett et program om en slange på tv bestemmer de seg for å skaffe seg en slange som husdyr, noe de også gjør, og kaller den for Nero. Liv får et spesielt forhold til Nero og verner om ham, holder ham ofte inne på rommet sitt for hun vil ikke at slangen skal bli stresset mens de andre har hjemmefest. Vi blir også kjent med Mariam som er trøtt og en smule lei av familieliv og fasade. Hun har mann og en datter, og ofte savner hun den hun var før familielivet. Så en dag forsvinner datteren hennes. Har noen tatt henne? Vi blir også kjent med andre karakterer og liker at historien skifter ofte perspektiv. Det gjør en fortelling mer levende istedet for at det bare er en hovedperson. Har alle disse menneskene i boka noe til felles i det hele tatt? Boka hopper også frem og tilbake i tid på en oversiktelig måte. Den er litt tung og forutsigbar, men de fleste karakterene er fascinerende, og jeg liker også at boka er veldig mørk og dyster, og også morsomt at det er noen deler vi leser fra Nero, slangens perspektiv.
Etter å ha lest ferdig Krypdyrmemoarer, begynte jeg så vidt å lese i en ny bok, og det var: Datter savnet av Harlan Coben. Etter noen års pause fra hans bøker siden jeg hadde lest så mye av ham, var det godt å lese noe av ham. I sommer leste jeg Den fremmede av ham, og ville gjerne lese flere bøker av ham igjen. Foretrekker de enkelstående thrillerne hans istedet for Myron Bolitar serien. Synes at de enkeltstående bøkene hans har mer fres og spenst. Jeg vet ikke så mye om Datter savnet siden jeg ikke leste så langt. Det eneste jeg vet er at den er om en mann som er på leting etter hans datter som har havnet i feil miljø og han prøver å få henne tilbake. Bøkene hans er ofte om familiebånd og stå samen i tykt og tynt. Som med Stephen King, er bøkene til Harlan Coben enten eller. Enten leverer de virkelig eller så er det helt downhill. Derfor jeg liker disse to så godt. For når de virkelig leverer, er det en fryd. Vet ikke hvordan jeg liker Datter savnet ennå. Det er for tidlig å si.
Forrige søndag begynte jeg å lese Kvinnene jeg tenker på om natten av Mia Kankimäki. Den er litt biografisk, en reiseskildring og byr på litt historie. Må innrømme at jeg kviet meg litt før jeg begynte med å lese den. Jeg leser en gang i blant kvinnelitteratur og samtidig får jeg litt skrekken av det for føler at det ikke er helt min stil. Men den var ikke så fryktsom som jeg trodde den ville bli, og jeg skaffet meg den for det var en del av meg som ville lese den. Den er om hovedpersonen som kaller seg for M og er i tidlig førtiårene. Hun har ikke mann, barn, eller jobb, siden hun har sagt den opp og solgt leiligheten. Hva skal hun fylle tiden med og hvor skal hun gjøre av seg? Tomrommet fylles av kvinner fra forskjellige tidsepoker som hun leser om og som inspirerer henne. Hun reiser til steder de har oppholdt seg for å få en smak av deres liv, og samtidig prøve å finne ut hva hun vil med sitt eget liv. Jeg har ikke kjennskap til alle de ti kvinnene hun følger fotsporene til, men leste ferdig delen om Karen Blixen i går, som er den mest kjente av dem. Det var hun som inspirerte til filmen Mitt Afrika med Meryl Streep og Robert Redford. Nå leser jeg delen om Isabella Bird. I sitt eget hjemland er hun syk, deprimert og ofte sengeliggende, men når hun er ute på reise, blir hun som en helt annen person: frisk, opplagt og levende. Så i denne boka får man litt av hvert, og jeg har overlevd så langt med tanke på at dette er ren kvinnelitteratur.
Ved siden av disse bøkene, leser jeg videre iThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. Den er mer forståelig enn tidligere, men fremdeles er det noen sammenhenger som er vanskelig å forholde seg til og skjønne helt. Men så er denne boka/serien kjent for å være kompleks. Dette er ingen enkel bok å lese og derfor jeg ikke kommer til å si så mye om den. Har mer enn nok med å forstå den mens den leses. Er vel mer vant til å se high fantasy som Tv-serie og på film enn å lese det. Jeg leser denne sammen med en annen bokblogger.
Hvis jeg blir ferdig med Kvinnene jeg tenker på om natten før helga er over, skal jeg lese Der hun lå av Kimberly McCreight som jeg kjøpte i en dagligvarebutikk for en god stund siden. Har aldri hørt om henne og vet lite om boka, og det er sånn jeg foretrekker det. Leser jo baksideteksten, men bortsett fra det vil jeg vite så lite som mulig uten noen forventninger. Det er også spennende å lese bøker av forfattere man ikke har lest noe av før. Det har jeg gjort mye i de siste årene.
Jeg har som vanlig fargelagt siden sist helg, og da har jeg fargelagt dette: