I Bokhylla: Ann Napolitano

Viser innlegg med etiketten Ann Napolitano. Vis alle innlegg

23. november 2020

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Patient av Jasper DeWitt, The Spirit av Thomas Page, I Am Legend av Richard Matheson, er fra egen boksamling

Bøker jeg leste i forrige uke:

* The Patient - Jasper DeWitt
* Familien Vanderbeeker: Kjæledyrmysteriet - Karina Yan Glaser
* The Spirit - Thomas Page

Antall leste sider i forrige uke

800 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
Kjære Edward - Ann Napolitano
Et liv forbi - Helga Flatland
Frøydis Lykke har en ekte enhjørning - Morag Hood & Ella K. Okstad

Bøker som leses nå:

* Så ble det kaldt - Frode Eie Larsen
* Det er så mørkt her - Lisbeth Pettersen

* I Am Legend - Richard Matheson

Planlagte bøker denne uken:

* Under samme sol - Gry Strømme

* Devoted - Dean Koontz

Onsdag ble jeg ferdig medThe Patient av Jasper DeWitt. Det er lett å tro at det er horror, men det er en psykologisk thriller, med noen horrorelementer i.

Det er om en spesiell pasient som i Den tause pasienten av Alex Michaelides, bare at denne pasienten er ikke taus, men mørkere og en ny ansatt ved et mentalsykehus er nysgerrig på denne Joe som de andre har sakte, men sikkert har gitt opp. De gir ham mat og medisin, men ingen har klart å gi ham riktig diagnose. Han har også vært der helt siden han var gutt. Det er hans rike foreldre som sponser hans opphold. De andre vil helst ikke ha noe med Joe å gjøre og snakker lite med og om ham som mulig. Grunnen er at folk har blitt underlige etter å jobbe med ham og tragedier har skjedd. Men Parker H, den nye ansatte, har tro på at han skal klare å nå inn til Joe og gi ham riktig terapi. Men burde han egentlig høre på de andre? Selv om boka høres veldig ut somDen tause pasienten, har ikke selve handlingen store likheter, ogThe Patient er noen hakk bedre. Den byr også på noen gode og mørke scener.

Det hevdes at Ryan Reynolds skal være produsent av den kommende filmatiseringen, og håper det blir noe av. Tror det blir en interessant film.

Natt til lørdag leste jeg ut Familien Vanderbeeker:Kjæledyrmysteriet av Karina Yan Glaser, og er den største av de tre bøkene jeg har lest i den serien. Det er ikke en trilogi, men en serie. Jeg vet ikke hvor mange planlagte bøker det blir. Så langt er det fire, men den fjerde er ikke oversatt ennå. Den blir nok det til neste år, hvis bøkene blir utgitt i samme tempo. med ett års mellomrom.

Kjæledyrmysteriet er kanskje den svakeste boka i serien om Familien Vanderbeeker. Synes de andre var sterkere, spesielt bok to: Den veldig hemmelige hagen. Selv om boka handler om en god sak, nemlig å ta vare på dyr, all slags dyr og man er dyrevenn selv, synes jeg ikke denne handlingen engasjerte like mye som de andre bøkene om denne familien, og syntes både handlingen og personlighetene var sterkere og mer sprudlende i de andre bøkene i forhold til denne.

Uansett er det om Familien Vanderbeeker som bor i en bygård i Harlem, New York. Det er et nabolag hvor alle kjenner til alle. Familien Vanderbeeker består av Jessie, Isa, Hyacinth, Oliver og Laney, deres foreldre og tre kjæledyr. De holder til i den nederste leiligheten i bygården. Disse barna roter seg opp i mye, med hensikt til å gjøre ting bedre og løse problemer, men det er ikke alltid at det går etter planen. Siden de har tre kjæledyr fra før, kan de ikke ha flere på grunn av begrenset plass. Men noe mystisk skjer. Noen plasserer kjæledyr, forskjellige kjæledyr utover forskjellige dager utenfor deres dør. Hvem er det som dumper dyrene og hva er hensikten? Samtidig, mens Vanderbeeker barna prøver å løse mysteriet, må de finne et hjem til dyrene som stadig dukker opp.

En bok med fint tema om å ta vare på dyr uansett dyr, og stille opp for dem, men synes handlingen ble noe tam i lengden. Liker de andre to bøkene bedre.

I går leste jeg ut The Spirit av Thomas Page. Den brukte jeg en måned på å lese ut, ikke på grunn av handlingen, men bokformatet som er veldig stivt og smalt, så man må brette den ut voldsomt for å få med seg hele setningen. Virker mer som en pyntebok enn en praktisk bok.

Boka ble utgitt i 1977, min utgave er fra i fjor. Thomas Page er ikke noe kjent horrornavn. Både bok og forfatter er nok temmelig ukjent. Jeg kom over den da jeg var på utkikk etter tilfeldige horrorbøker. For er litt lei av disse topplistene når man skalvelge horror bøker, for liker å lese både kjente og ukjente horror bøker.

Boka er om en amerikansk folketro, nemlig Bigfoot. I boka er den blitt observert av flere i et område i Canada, og den skal visstnok være deformert. To karer er på jakt etter ham med hver deres hund. Raymond Jason, er ute etter hevn og vil at hele verden skal se den. John Moon er en indianer, og er ute etter Bigfoot av religiøse årsaker, og ser på den som sin "spirit". Underveis møter de andre folk, og andre har blir utsatt for denne Bigfoot. Er det bare en eller er det flere av dem?

En interessant historie om en kjent skapning de fleste har hørt om. Tror ikke på det selv, men det er et spennende konsept likevel, og tror jeg ville ha likt boka bedre hvis den ble skrevet av noen andre. Jeg likte begynnelsen og fram til midten av boka, men så blir det litt lite utvikling og lite atmosfære. Det blir på en måte mer komisk enn grøssende.

I går kveld begynte jeg å lese I Am Legend av Richard Matheson. Jeg har lenge hatt lyst til å lese noe av ham, og valget sto mellom I Am Legend og Hell House, som er hans mest kjente bøker, og valget falt på I Am Legend. For jeg har ikke sett filmene The Last Man on Earth med Vincent Price eller I Am Legend med Will Smith ennå, som begge er basert på boka. Jeg ville prøve å få med meg boka først. Den er overraskende kort og det er for tidlig å si noe om handling og mening ennå. Vil bli bedre kjent med boka først.

Torsdag i forrige uke begynte jeg å lese Så ble det kaldt av Frode Eie Larsen, som jeg blir ferdig med en av de nærmeste dagene. Det er bok nummer syv om Eddi Stubb. Han sliter på jobb og privat. Samboeren vil ha pause, og på jobben prøver de å finne ut om saken om en forsvunnet kvinne er en alvorlig sak eller ikke. Da de finner en sprøyte i nærheten av stedet hun forsvant, skjønner de at de har dårlig tid. Vil de finne noen mistenkte?

Har ikke lest alle bøkene om Eddi Stubb og de kan leses som frittstående hvis man ønsker det, siden man får en god del bakgrunnsstoff. Eddi Stubb er heller ikke en typisk helt som skal vise seg frem. Han er mer hverdagslig og nøytral. Sammen med sin makker, Vilde Vang, prøver de å løse opp floken i forsvinningssaken, og saken blir litt større og kompleks enn de først trodde.

Spennende og levende fortalt. Har lest På overflaten flyter vannliljene og Slå på ring av ham tidligere, og liker denne et hakk bedre enn de andre to. Den er mørkere og mer realistisk.

Natt til søndag begynte jeg å lese en ny bok som ble utgitt tidligere i år, og det er; Det er så mørkt her av Lisbeth Pettersen. Det er oppfølgeren til La meg ikke huske, som ble utgitt i 2018. Det er litt vanskelig å beskrive denne boka uten å avsløre det som skjer i forrige bok, hvis noen ønsker å lese den. Den er om Nina Berger som er en noe kontroversiell klimaforsker, som har en del meninger som kan provosere andre. Hun sitter i fengsel for noe hun har gjort mens hun ikke var "helt seg selv". Slipper hun ut, og vil hun da klare å holde seg unna trøbbel? En noe vag og diffus oppsummering, men den er vrien å snakke om uten å avsløre hele første bok om Nina Berger. Men jeg liker den så langt. Den er ikke en av mine favoritter, men en stødig oppfølger så langt.

Godt mulig jeg blir ferdig med alle tre bøkene i løpet av uka siden alle tre er generelt korte. Da begynner jeg på disse bøkene: Under samme sol av Gry Strømme og Devoted av Dean Koontz. Under samme sol kjenner jeg ikke så mye til i skrivende stund, så den skal jeg heller skrive om senere.

Devoted av Dean Koontz ble utgitt tidligere i år, og nå i høst har han også gitt ut en bok til som heter Elsewhere. Han har også annonsert at han kommer med ny bok i neste år som heterThe Other Emily. Det er en stund siden jeg har lest Dean Koontz og føler jeg har forsømt ham litt. Har ikke lest noe av ham siden The Mask som jeg leste i 2018. Stephen King er og blir min forfatterhelt, men Dean Koontz er slett ikke verst. Han skriver noen gode, stemningsfulle bøker han også.

Tror kanskje jeg rekker å begynne på en bok til senere i uka, men det vet man litt mer om noen dager senere. Er dessverre ikke synsk.

I helga leste jeg også et julehefte. Jeg har noen julehefter som jeg har et håp om å komme gjennom før jula kommer for fullt. I helga leste jeg Disneys julaften - Fra alle oss til alle dere. Neste julehefte tror jeg blir, Rutetid. Rutetid har artig og sær humor.

Skal også prøve å skvise inn en barnebok i denne uka, siden det ikke ble noe av det i forrige uke. Liker å lese det litt jevnlig.

17. november 2020

Kjære Edward av Ann Napolitano - en sår, dog noe langdryg roman

Reklame: Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

Flyet veier 73,5 tonn og har et vingespenn som måler

40 meter. Det er bygd av metallplater, ekstrudert alumi-

nium, støpelegeringer, stålbarrer, bolter og vingebjelker.

Konstruksjonen består av 367 000 enkeltkomponenter,

og det tok to måneder å bygge den. Det kreves et trykk

på 140 tonn for å skyve denne bussen over himmelen.

Mens jeg leste Kjære Edward, minnet dem meg om en film som heter United 93. En film basert på 11.september. Filmen er om folks siste øyeblikk om bord på flyet.

Les mer

4. oktober 2020

Månedens Bokanbefaling (september)

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Der hun lå av Kimberly McCreight, er fra egen boksamling

I september leste jeg disse bøkene:

Lest i kronologisk rekkefølge:

Datter savnet - Harlan Coben

Der hun lå - Kimberly McCreight

Andre guder - Jørgen Brekke

Tro meg når jeg lyver - Ellen G. Simensen

Kjære Edward - Ann Napolitano

Dette er Gomorra - Tom Chatfield

#vågåvære - Tale Maria Krohn Engvik (Helsesista)

Hvit - Silje Hansen Flemmen & Jannicke Hansen

September var en bra lesemåned egentlig. Ikke antallmessig, men når det gjelder innhold. Denne gang var det bare to bøker jeg ikke likte noe særlig, noe som er sjeldent, for som regel er det bare 2-3 bøker jeg har likt i løpet av en måned. Det ble faktisk to femmere, også.

I september leste jeg 8 bøker, og jeg leste 4 av 6 planlagte bøker. De planlagte bøkene som jeg leste var: Der hun lå av Kimberly McCreight, Andre guder av Jørgen Brekke, Tro meg når jeg lyver av Ellen G. Simensen og Kjære Edward av Ann Napolitano.

Datter savnet av Harlan Coben var den eneste jeg ikke rakk å lese ferdig av de planlagte bøkene i august, og ble med videre i september. Dette er Gomorra av Tom Chatfield ville jeg få med meg siden det var et forhåndseksemplar, og boka tilhører en sjanger jeg ikke har lest så mye av tidligere, og det er teknothriller. Men syntes den var noe slapp og lite overraskende. #vågåvære av Tale Maria Krohn Engvik, hadde jeg egentlig tenkt å lese i fjorhøst, men rakk det ikke, og andre bøker kom i veien. Men bedre sent enn aldri.

Bøker jeg ikke rakk å lese i september som jeg hadde tenkt å lese: Skyggedanseren av Sara Omar og The Homecoming av Andrew Pyper. Skyggedanseren begynte jeg å lese i natt, og The Homecoming skal jeg prøve å skvise inn i oktober, hvis ikke senere i høst. Det er en bok jeg gjerne vil få med meg.

Og hvilken bok likte jeg best i september?

Datter savnet - Harlan Coben

Datter savnet er en av Cobens nyeste. Tør ikke å si om det er hans nyeste, eller om han allerede har gitt ute en til, for han gir ut bøker nesten like ofte som Stephen King.

Var usikker på om dette var en bok av Coben jeg ville like, for baksideteksten var litt typisk amerikansk, men Coben er kjent for å skrive om familiebånd. Han er en av mine favorittforfattere når det gjelder thrillersjangeren. Har ikke likt alle bøkene, men hans virkelige gode, er veldig intense og mine favorittbøker av ham så langt, erThe Woods og Hold Tight, og synes at Datter savnet er på nesten samme nivå som de to.

Datter savnet er om Simon som sammen med resten av familien, er bekymret for Paige. Noe forandret henne på college, og de vet ikke lenger hvor hun er, eller hvilke folk hun er sammen med. De bare håper en dag at hun kommer hjem uansett hva som kan ha skjedd. De bor i en leilighet i Manhattan, New York, og Simon får vite av en annen mann fra samme bygg at han skal ha sett datteren hans opptre et sted i nærheten som gatemusikant. Simon tilbringer en stund der og ser på henne. Når hun er ferdig med å opptre, prøver han å snakke med henne, og få henne til å komme hjem, men i stedet stikker hun av. Hva er det hun skjuler og vil de komme seg helskinnet gjennom jakten på å finne henne? Når de får vite at kjæresten hennes er død, er de sikre på at hun er i fare.

Som sagt, det virker som et typisk amerikansk konsept, men det er det ikke. Selv om noe var forutsigbart, vet Coben hvordan han skal vri på ting.

Jeg har ikke skrevet anmeldelse av boka ennå, men det blir. Den eneste jeg har skrevet anmeldelse til i september er Dette er Gomorra av Tom Chatfield. Men de andre kommer etter hvert. Man skriver og skriver, og likevel ligger man etter.

En annen bok jeg likte godt var overraskende nok Hvit av Silje Hansen Flemmen og Jannicke Hansen. Det er en barnebok som jeg ikke visste noe om på forhånd og ikke visste handlingen til, og det hjalp nok på at jeg likte den så godt. Den er om Sky og Skare som sorterer forskjellige former som alle er hvite, og hele deres verden er hvitt. De sorterer sirkler, trekanter og firkanter som kommer ut av en maskin som de sorterer inn i en boks. Boksen har sirkler, trekanter og firkanter. De som er godkjente går inn i hver sin bås, og de som ikker er godkjent blir kastet i ubrukelig boksen. Sånn holder de på hver dag. Men en dag får de seg en overraskelse og blir nervøse. En fargemasse kommer ut av maskinen. Men farger er da vel ikke så farlig? Fargene er en masse som de ikke blir kvitt, uansett hva de gjør. Er fargene kommet for å bli for å gjøre deres verden til et varmere og et mer hyggelig sted?

En annerledes og morsom bok om hvordan farger kan påvirke. Det er ingen se og lær bok om hva fargene heter, men hvordan de påvirker Sky og Skare.

Ellers var det også mye annet bra som ble lest i september og de jeg vil anbefale videre i samme slengen er: Andre guder av Jørgen Brekke, Tro meg når jeg lyver av Ellen G. Simensen, Kjære Edward av Ann Napolitano, og #vågåvære av Tale Maria Krohn Engvik (Helsesista), og jeg skal prøve å la være og ikke si altfor mye om dem, slik at innlegget ikke blir unødvendig langt.

Andre guder er første bok om en serie som er basert på De ti bud. Disse bøkene er skrevet av forskjellige forfattere, og de tre første bøkene er gitt ut. Andre guder av Jørgen Brekke, Min sønn av Arne Svingen, og Sannheten av Knut Nærum. Hvem som bidrar til resten av serien, vet man ikke ennå, men det blir spennende å se. Jeg hadde Andre guder liggende ulest i flere måneder, men ville vente til flere bøker fra serien ble utgitt, og nå som de første tre er utgitt, skal jeg lese Min sønn av Arne Svingen i oktober. Skvise den inn sammen med de andre bøkene jeg har planlagt å lese. Dette er korte bøker, så det tror jeg går fint.

Andre guder er om Jonny og Linda som møtes etter mange år uten å ha sett hverandre. Linda er religiøs og går i en menighet, og hun vil at han skal være med. Han blir med etter litt nøling, og er usikker på denne Isaksen som er leder. Varme følelser oppstår mellom Linda og Jonny, men forholdet er noe turbulent. Linda er ofte i byen og vil ikke fortelle Jonny hvorfor, og Jonny bor i alene i skogen med sine mistanker. Er dette forholdet sunt? Samtidig er det andre ting som oppstår. En kort bok som man ikke kan si så mye om siden handlingen ikke er så stor, men interessant bok var det.

Tro meg når jeg lyver av Ellen G. Simensen er en av de bedre debutbøkene jeg har lest i det siste, og har lest noen gode debutbøker i år. Tro meg når jeg lyver er krim med mørk atmosfære, og er kanskje ikke en bok for småbarnsforeldre. Den er om Lars Lukassen som plutselig får veldig mye ansvar. Lederen hans må tilbringe mer tid hjemme på grunn av sykdom i familien, så Lars må ta over hans stilling enn så lenge. Det faller ikke i god jord hos alle. Han deler omsorg for datteren med ekskona, og det er alt annet enn lett. Ekskona synes han jobber for mye til å få mer ansvar for datteren deres. Samtidig kommer det en ny dame i området som skal være lærervikar. Hun har mange hemmeligheter og holder seg stort sett for seg selv. Og barn nevner om noen som er i nærheten av skolen ved trærne, som forteller dem historier/evenetyr, som kanskje er vanskelig for dem å forstå. Lars Lukassen får lite fritid fremover, og et mareritt starter på ordentlig når en skoleklasse er på skogtur. Godt skrevet krim med mye atmosfære både fra naturen og samspillet mellom de fleste karakterene.

Den nest siste boka jeg vil anbefale videre er Kjære Edward av Ann Napolitano. Den er ikke så kjent, og har ikke vært så veldig synlig som mange andre bøker, men en kjekk bok å få med seg. Den er en roman som er basert på en flyulykke som skjedde 12. mai 201o, da en ni år gammel gutt overlevde og etter tragedien lever sammen med en tante og onkel. Det samme skjer i denne boka, bare at gutten som overlever er 12 år gammel. Det er ingen avsløring da det står på baksiden.

191 passasjerer dør da det styrter på vei fra New York til Los Angeles. Edward, storebroren hans og foreldrene er på vei dit på grunn av morens jobb. Vil de trives i en annen by? Dessverre finner de det aldri ut og Edwards liv forandrer seg drastisk. Ikke må han bare leve med tapet av hans egen familie, men han må lære seg å leve uten dem, lære seg å bo sammen med tanten og onkelen som er barnløse. De har prøvd å få barn, men uten hell. Og Edward blir sett på som et utskudd og noen ser på ham som en ære. For ham er det vanskelig å forholde seg til alt. Vil han klare å leve som normalt igjen etter overlevd noe så drastisk? Boka veklser mellom flyreisen og livet etterpå. Personlig likte jeg å lese partiene på flyet enn nåtiden. Og selv om jeg likte boka, ville jeg ha likt den bedre, hvis den ikke hadde føltes så ungdomsbokaktig. Det er en voksenbok, men skrivemåten føltes mer ungdomsaktig, og det var ikke det jeg ville ha akkurat da, og slutten var ikke helt min stil. Det er noe typisk amerikansk med det. Bortsett fra det er det en god roman som er verdt å få med seg. På baksideteksten står det at 183 personer dør, men det er 191 som dør, og det nevnes rundt fem-seks ganger i boka. Ikke meningen å være pirkete, men noen ganger henger man seg opp i sånt.

Den siste jeg vil anbefale, selv om jeg ikke er i målgruppa og ikke kjenner til henne så godt, men har fått med meg hvem hun er, og det er boka til Tale Maria Krohn Engvik, bedre kjent som Helsesista. Hun slo gjennom Snapchat og bruker sin egen tid på å hjelpe og være der for ungdom som trenger noen å spørre om noe personlig, og kanskje få råd. Hun hjelper også ungdom som føler seg ensomme. Boka er delt opp i forskjellige hovedkategorier og tar opp mye som kanskje også kan være til hjelp i voksen alder, som kjærlighetssorg, ensomhet og lignende. Kommer nok ikke til å bruke denne boka som noe verktøy, men ville ha et bedre innlikk i hvem Helsesista er og hva hun gjør. Man blir ikke så veldig kjent med henne som person, men hvordan hun jobber. Hun skriver egne tekster og tar med noen meldinger med i boka som hun har veklset med ungdom. Interessant lesing, både det ungdommen spør om og hvordan hun svarer og beskriver ting. Jeg er fremdeles ingen fan, men har stor respekt for det hun gjør.

Og nå bøkene jeg ikke likte altfor godt:

Det var merkelig ikke mange bøker jeg ikke likte så godt. Som regel pleier det som sagt å være omvendt, men skal ikke klage.

Jeg ble ikke særlig begeistret over Der hun lå av Kimberly McCreigt. En bok jeg kom over i en dagligvarebutikk for en god stund siden. Ikke alle bøkene blir lest med en gang, for jeg leser alltid noen bøker og noen bøker må vente på grunn av det. Den er om et spedbarn som blir funnet død i et skogområde like utenfor universitetet. Det ryster hele småstedet i New Jeersey, hvor det ikke skjer noe kriminelt. Molly, hennes ektemann, og deres datter, er ganske nye. De flyttet dit på grunn av at hennes mann fikk jobb ved universitetet. Selv jobber hun i lokalavisen og skriver småsaker. På grunn av endringer må hun ta seg av den rystende saken, men vil hun klare det med tanke på at hun har mistet et barn selv? En rystende sak og trist. Jeg likte ikke boka fordi den var veldig langdryg og skrivemåten noe masete og gjentakende i lengden. Det var også veldig lett å finne ut av hvordan ting hang sammen. Trist sak og tema. Men det var ikke nok til å like boka. På basideteksten står det at hun heter Molly Anderson, men i boka og etter å undersøkt noen amerikanske boksider, er navnet hennes Molly Sanderson.

Den siste som ikke imponerte så veldig, men som jeg ville like er: Dette er Gomorra av Tom Chatfield. Jeg likte den ikke noe særlig, for den var vel forutsigbar og til å være en teknothriller, ønsket jeg meg mer teknologisnakk i boka. Mer om the dark web, hvordan hackere operer sammen og diverse. Det er litt om det, men det var ikke så veldig mye. Likte humoren i boka, men ellers var den litt tung å komme seg gjennom, selv om boka var kort. Siden jeg har nevnt en del om boka allerede i forskjellige bokinnlegg allerede, og istedet for å gjenta hva den er om og meninger, har jeg heldigvis en anmeldelse for den klar.

Hele anmeldelsen kan leses her.

Alt i alt, en god måned, selv om jeg ikke fikk lest så mye som jeg trodde ville gjøre. Hadde håpet på å bli ferdig med Nesbø og King før det ble oktober, men det ble jeg dog ikke. Skal ikke klage.

Ryggperspektiv av bøkene:

21. september 2020

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, og Dolores Claiborne, er fra egen boksamling

Bøker jeg leste i forrige uke:

* Kjære Edward - Ann Napolitano

* Dette er Gomorra - Tom Chatfield

Antall leste sider i forrige uke:

661 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
Risiko - Sven G. Simonsen
Dronningen - Tove Taalesen
Syv løgner - Elizabeth Kay

Bøker som leses nå:

* Kongeriket - Jo Nesbø
* #vågåvære - Tale Maria Krohn Engvik
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

Planlagte bøker denne uken:

* Dolores Claiborne - Stephen King

* Skyggedanseren - Sara Omar

Stephen King har bursdag i dag. Prøver å lese en bok av ham hver september siden det er hans bursdagsmåned. Men rekker det ikke på selve dagen hans da boka ikke er kommet, men den er på vei. Det hjalp ikke å være tidlig ute, for bestilte Dolores Claiborne 12. august, og på Min side på bokklubben.no, står det at den ble sendt ut 17. september. Noen ganger får man raske leveringer og andre ganger må man vente en stund. Det spørs litt hva slags bøker man er ute etter. Når de bestiller fra utlandet tar det gjerne litt tid. Men den er på vei og skal lese den når den kommer i hus. Dolores Claiborne er ingen ny bok. Den ble utgitt i 1992, og filmatisert i 1995. Har sett filmen mange ganger, men aldri lest boka. Har lest en del gamle og nye bøker av ham, og siden jeg har lest to bøker av ham allerede i år, som er en av de mer moderne og nye, Revival og The Institute, ville jeg lese en av de gamle. Leste mange av hans gamle før jeg startet en blogg, og har alltid hatt lyst til å lese Dolores Claiborne. Filmen er god med Kathy Bates som alltid er like skremmende, i hvert fall rollene hennes. Skuespillere som har virkelig spilt noen snodige og utfordrende roller, er henne og Tim Curry. (Han er mest kjent som Frank- N-Furter fraThe Rocky Horror Picture Show, og klovnen IT fra originalefilmen med samme navn). Tror ikke noen av dem har spilt en eneste normal karakter, og det er morsomt. Håper boka er like mørk som filmatiseringen. Min favoritt av Stephen King og favorittbok ellers, er og blir Pet Sematary. Den er veldig dyster.

Litt om bøkene jeg leste ut i forrige uke. Natt til søndag leste jeg ut Kjære Edward av Ann Napolitano. Jeg likte den godt, men så tok den noen retninger som jeg ikke var helt fan av. Det er en roman for voksne, men opplevde den ofte som roman for ungdom. Ikke bare fordi boka blir fortalt av en ung gutt, men på grunn av noen retninger boka tar. Jeg har ikke noe i mot ungdomsromaner. Leser det ofte selv, men ble litt skuffet over det denne gang, da jeg var innstilt på å lese en voksenroman. Boka er delvis inspirert av en flyulykke som skjedde 12.mai 2010, da en ni år gammel gutt var den eneste overlevende, og han bodde sammen med en tante og onkel etter ulykken. Det gjør også Edward i denne romanen. Edward er 12 år da han overlever en flyulykke, og han er den eneste overlevende. Han og familien hans var på vei til Los Angeles. De skulle flytte dit på grunn av morens jobb, men slik ble det da ikke. Boka veklser opplevesene fra de går om bord i flyet, reisen før ulykken og tiden etter ulykken, da Edward må prøve å leve videre så normalt som mulig. Han må også lære seg å leve med blikkene fra andre, som både stempler ham som utskudd og noe hellig. Selv om jeg ikke ble beigstret over noen av retningene romanen tok, var dette en god bok med mange spennende øyeblikk. Selv likte jeg best å lese om selve flyreisen enn tiden etterpå. Måten det er gjort på minner meg om United 93, en film basert på 11. september, da man får skiftende perspektiv fra forskjellige passasjerer før flyet styrter, og det gjøres på samme måte i Kjære Edward, og gjorde boka ekstra interessant.

I går kveld ble jeg omsider ferdig med Dette er Gomorra av Tom Chatfield. Den tok sin tid å komme gjennom, for selv om den består av få sider, var den noe tung å komme seg gjennom, selv om mange av temaene er fascinerende. Dette er en bok som inneholder litt av hvert, blant annet: terror, hacking og the dark web, eller mørkenettet som det blir kalt på norsk. Synes det er spennende å se dokumentarer om the dark web og hacking, selv om man ikke driver med det selv.

Dette er en slags "eventyrbok" med anihelt i hovedrollen som heter Azi. Han har ikke hatt mange kamerater i sitt liv, men en som heter Ad, som er forkortelse for Adam. Men de to skiller lag når Ad en dag bestemmer seg for å reise til USA for å oppnå sine drømmer. Azi blir igjen i skjulet sitt som han er laget delvis selv, hvor han har pc, tilgang til Internett og kaffe. Han er en ensom ulv som lære mye på egen hånd om hacking og bruk av pc generelt. Han er interessert i hvordan det tekniske henger sammen. Livet blir ikke helt det samme da han en dag får selskap av noen som påstår at de har holdt øye med ham, og de vil at han skal ut på oppdrag, hvis ikke kan ting gå galt. Gjennom en app får han videre instruksjoner hvor han skal dukke opp, hva han skal gjøre, hvem han skal møte osv. Helt uventet blir han kontaktet av en annen hacker, en kvinne, og hun trenger å møte og stole på ham, for hun mener at noen er ute etter henne. Kommer han til å møte henne, som den enstøingen han er, og kan han stole på henne siden hun er en hacker, også. Og flere ting oppstår underveis. Hvem kan stole på hvem, og hva er det som egentlig foregår. Det er en slags eventyrbok, eller teknothriller denne boka kalles. Den sammenlignes med Jeg er Pilegrim. Om det er rettferdig, vet jeg ikke, for har ikke lest den selv.

Jeg likte deler av Dette er Gomorra, men synes ikke alle karakterene var like spennende å lese om, og jeg syntes vi fikk vite veldig lite om det tekniske med tanke på at dette er en teknothriller. Det er noen hendelser der de beskriver litt hvordan ting foregår, men kunne ha tenkt meg å lese mer om det, og hvordan det avanserte teknologiske greiene fungerer. Skjønner man trenger en spesiell programvare for å komme seg inn på the dark web, men hadde ikke gjort noe om man fikk mer informasjon om hacking og diverse. Har ikke tenkt å lære det selv, men det er et interessant tema. Helt grei spenningsbok, men den ble ikke så leken og utfordrende som den type sjanger er kjent for. Synes det ble noe stivt over karakterene og handlingen.

Jeg har lest litt videre iThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. Kjenner jeg begynner å bli lei av den. Ikke på grunn av innholdet, men har lest i den i flere uker. Man blir litt lei i lengden. Har ikke tenkt å si mye om den siden den er kompleks, og sparer det til anmeldelsen, for tror dette blir en bok som er vanskelig å forklare på en lett måte. Noen deler av boka forstår man, men ikke alt. Så jeg får kjempe meg gjennom den en stund til. Jeg leser den sammen med en annen bokblogger, og hun liker den heldigvis bedre enn meg. Tror jeg trives best med high fantasy som film og tv-serie enn bokformat. For når man leser high fantasy, så klarer jeg ikke å forestille meg alt jeg leser om på samme måte som jeg leser andre bøker. Er nok derfor denne er noe vrien å komme seg gjennom.

I natt begynte jeg å lese #vågåvære av Tale Maria Krohn Engvik. Selv har jeg ikke Snapchat og henger ikke mye på sosiale medier. Det var morsomt før, men synes det ikke er en like imøtekommende plass å være lenger, så er der de gangene jeg legger ut noe herfra, og ser overTwitter en gang i blant, men det er ikke så ofte som før. Synes ofte også sosiale medier blir fort kjedelig, så bruker ikke lang tid på å gå gjennom ting. For mye av det interesserer meg ikke, men har fått med meg hvem Helsesista er. Har sett henne en del på nettaviser, intervjuer på Tv, og hun har også hatt sitt eget Tv-program. Hun hjelper ungdom som ikke har noen å snakke med, eller trenger bare noen til å høre det de forteller, og kanskje få tips til hvordan de skal komme seg gjennom ting. Det er bra at noen stiller opp for ungdom på den måten. Selv om jeg ikke er helt i målgruppa og ikke spesielt glad i selvhjelpsbøker og lignende, og slike temaer generelt, men ville gjerne vite mer om hvem Helsesista er. Man vet ikke så mye om henne så langt i boka, hvordan hun er som person, men hun deler noen personlige erfaringer om ting ungdom har spurt henne gjennom sosiale medier og meldinger. Selv om dette er en bok som er rettet mot ungdom, er det også en fin bok for voksne, for mye av det som skrives om, sliter man også med som voksen periodevis, som blant annnet, kjærlighetssorg, ensomhet og lignende. Det er en interessant bok så langt. Hun deler også noen spørsmål fra ungdom med svar fra henne. Det er også med hele tekster om forskjellige temaer og perioder mennesker går gjennom.

De andre bøkene har jeg ikke tenkt å skrive så mye om siden jeg ikke en gang har begynt å lese dem, og Kongeriket av Jo Nesbø, leste jeg 50 sider av i dag, og det er for tidlig å utdype seg om noe ennå. Vil gjerne bli kjent med den og de andre bøkene først. Neste bok er Dolores Claiborne av Stephen King, men siden jeg er usikker på når boka kommer i posten og hvis den ikke er kommet før jeg er ferdig med en av de andre bøkene jeg leser i nå, kommer Skyggedanseren av Sara Omar til å være neste bok ut. Vet at boka av Stephen King er på vei på grunn av leveringsbekreftelse, men leveringstiden kan variere noe. Så jeg bytter på rekkefølgen av de to bøkene, hvis det tar en stund før boka dukker opp.

18. september 2020

Helgelektyre(352)

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Imagimorphia og En verden av verdener av Kerby Rosanes, og Historier fra Midnattsmaskeraden av Hanna Karlzon, er fra egen boksamling

Dette er Gomorra - Tom Chatfield

Kjære Edward - Ann Napolitano

#vågåvære - Tale Maria Krohn Engvik

Har ikke blitt ferdig med en eneste bok så langt i uka, selv om man leser hver dag. Men noen bøker trenger tid, og det får bare ta den tiden det tar. Har ingen hastverk. Bøker går jo ingen steder.

Men jeg er godt i gang med både Dette er Gomorra og Kjære Edward, og blir kanskje, bare kanskje ferdig med begge to før helga er over. Er over halvveis i begge to.

Neste bok blir #vågåvære av Helsesista, som egentlig heter Tale Maria Krohn Engvik. Vet godt hvem hun er og hva hun gjør. Hun stiller opp for ungdom som trenger noen å prate med eller noen som hører på hva de har å fortelle. Selv om jeg ikke er helt i målgruppa, gjør det ikke noe å være oppdatert på hva ungdommen interesserer seg for og snakker om. Og kanskje blir man bedre kjent med Helsesista vi som ikke er så mye på sosiale medier.

Litt om bøkene jeg leser: På dagtid leser jeg Dette er Gomorra av Tom Chatfield og den er litt vrien. Den er lett å forstå, men litt vanskeligere å leve seg inn i. Kanskje fordi jeg ikke leser så mye av den sjangeren. Man blir kjent med Azi som er en hacker. Han hadde en gang en kamerat som han utveklset hackingerfaringer med da Internett begynte å bli mer vanlig. De skiller veier da kameraten reiser til USA for å følge sine drømmer, mens Azir blir igjen i skjulet sitt. Han lever i sitt noe selvlagde skjul som han befinner seg i flere år for seg selv, hvor han lærer det han kan om pc'er og drikker kaffe. Han er ikke spesielt sosial av seg, og når moren hans dør, er han helt alene. En dag får han plutselig besøk i skjulet. Han får ordrer og gjennom en app senere, får han instruksjoner han må følge nøye, hvis ikke kan livet hans være i fare. Samtidig blir han oppsøkt av en jente som også er en hacker, som hevder at noen er ute etter henne, og hun trenger noe å stole på. Men kan egentlig hackere stole på hverandre? Vil Azi følge instruksjonene og gjøre det han får beskjed om, og hvem er egentlig ute etter hvem? Jeg synes hacking og the dark web er spennende, og det var derfor jeg ville lese boka, men føler at boka blir litt for eventyraktig. Jeg liker den delvis, men er ikke helt begeistret.

Kjære Edward leser jeg om natta og liker den litt bedre. Det er ingen ny favoritt, men det er en fin roman. Den er om en tolv år gammel gutt som prøver å leve videre, mens resten av familien er død. De døde i flyulykken han overlevde da de var på vei til Los Angeles. De skulle flytte dit på grunn av morens jobb. Han får mye oppmerksomhet siden han var den eneste overlevende. Etter ulykken flytter han inn hos en tante og onkel som har prøvd å få barn, men aldri hatt hellet med seg. Selv er han nummen, og aner ikke hvordan han skal fortsette å leve uten foreldrene og broren. Jeg liker Kjære Edward, men ikke så godt som jeg trodde jeg ville gjøre. Dette er en roman for voksne, men den føles litt barnsligere. Ikke bare på grunn av at det meste er fortalt fra Edwards perspektiv, men mange andre elementer også som oppstår underveis. Det føles mer ut som en ungdomsroman enn voksenroman. Jeg liker begge deler, men denne gangen var jeg ute etter en voksenroman, og det føles ikke helt sånn. Men en god bok er det for all del. Historien veksler nåtiden og mens passasjeren er om bord på flyet før det styrter. At flyet styrter er ingen spoiler da det allerede står på baksiden. På baksiden står det at 183 døde, mens i boka blir det nevnt minst fire ganger så langt, at 191 døde. Er ikke meningen å være pirkete, men noen ganger henger man seg opp i sånt. Om forskjellige passasjerer som opplever sine siste minuttter i sitt liv i et fly, minner meg litt om filmen United 93. En av de bedre filmene basert på 11. september. Men understreker at Kjære Edward ikke er basert på 11. september. Den bare fikk meg til å tenke på den filmen. Boka er delvis inspirert av en annen flyulykke som skjedde i 2010.

Ved siden av leser jeg fremdelesThe Way of Kings Part One. Ikke så jevnlig som de andre bøkene, men så ofte jeg kan flette inn med de andre bøkene. Jeg leser den sammen med en annen bokblogger, og vi bruker heldigvis god tid på samlesingprosjektene våre, siden begge leser flere bøker "samtidig". Jeg liker den delvis, og det er partier og sammenhenger som er vanskelig å få tak i, og den er noe langdryg, og kjenner at det blir godt å bli ferdig med den etter hvert.

HVIS det blir tid til overs, skal jeg begynne på Kongeriket av Jo Nesbø. Skjønner at bøkene til Nesbø er svært populære. Selv har jeg lest noen bøker med Harry Hole og noen uten ham, av Nesbø, og er ikke helt fan. De bøkene jeg virkelig liker av ham er Marekors og Snømannen. De andre bøkene jeg har lest av ham, som er en del, har vært så som så. Selv om jeg ikke er fan, blir man jo nysgjerrig, så skal lese denne også. Jeg vet ikke så mye om handlingen så langt, men liker det sånn. Syns det er mer spennende å lese en bok man ikke kjenner til handlingen så godt på forhånd.

Det er da disse bøkene jeg skal konsentrere meg om i helga, og kanskje blir jeg ferdig med noen også. Har allerede bestemt hvilke horrorbøker jeg skal lese i oktober, og det er synd det er ennå lenge til. Synes tiden går tregt. Jeg leser horror året rundt, men ekstra av det i oktober siden det er favorittmåned og årstid, og jeg er en av de sære som liker Halloween. Feirer det ikke selv, men liker Halloweentiden, siden jeg liker horrorbøker og filmer fra samme sjanger. Det er mer min stil enn jula.

Siden sist helg har jeg jobbet videre med noen fargelegginger og startet på noen nye. Her er det: