Viser innlegg med etiketten Tale Maria Krohn Engvik. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Tale Maria Krohn Engvik. Vis alle innlegg

28. juni 2021

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
House of Leaves av Mark Z. Danielewski, The Stand av Stephen King, The Shape of Darkess av Laura Purcell, The Silent Corner av Dean Koontz,  er fra egen boksamling  
 
 

 

 Bøker som ble lest i forrige uke:

The Shape of Darkness - Laura Purcell
✔  Legg verden bak deg - Rumaan Alam

Antall leste sider:

533 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

🖉 In Darkness, Shadows Breathe - Catherine Cavendish
🖉 The Shape of Darkness - Laura Purcell
🖉 Helsesista #vågåvære - Tale Maria Krohn Engvik

Bøker som leses nå:

🕮 The Silent Corner - Dean Koontz
🕮 Matadorens siste dans - Øistein Borge
🕮 House of Leaves - Mark Z. Danielewski
🕮 The Stand - Stephen King

Planlagte bøker denne uka:

⃞   En kule i hjertet - Un-su Kim
⃞   Der skogen møter stjernene - Glendy Vanderah

Natt til tirsdag leste jeg ut The Shape of Darkness av Laura Purcell som er en av de bedre horrobøkene jeg har lest i det siste, som er blandet med gotisk og psykologisk horror. Utdyper ikke så mye mer om den nå siden den er nevnt i en del tidligere innlegg allerede og har skrevet om den.

Lørdag leste jeg ut Legg verden bak deg av Rumaan Alam. Ser den har fått mange delte meninger av amerikanske lesere, noe som kan forstås, fordi det er vel ikke alle som liker en slik avslutning, eller synes at det er lite som skjer. Så kan på en måte forstå at noen ikke liker den, men jeg liker den på grunn av undertonene og at den var litt spesiell. Dog original er den ikke. Den minner meg på The Cabin at the End of the World av Paul Tremblay. Ikke selve handlingen og karakterene, men undertonene og en mulig filosofi, hvis det er noen. Skal selvfølgelig ikke avsløre ved å bekrefte noe. Men tror at Paul Tremblay og Rumaan Alam var litt i samme tankebane, hvis jeg ikke tar helt feil. The Cabin at the End of the World ble utgitt før Legg verden bak deg.

Likte begge to veldig godt, men tror The Cabin at the End of the World gikk litt dypere med undertonene.

Uansett er Legg verden bak deg en thriller om en familie som vil ha avkobling fra byliv og jobb. De har leid et feriehus som ligger veldig avsides og nærme naturen, og sammen skal de nyte dagene i en hel uke. Men ferien deres blir avbrutt da eierne av huset dukker opp. Det skal ha skjedd et strømbrudd mens de var på et ærend, og de er lite fristet til å kjøre tilbake til storbyen i mørket, og valgte å dukke opp i feriehuset deres som en nødløsning, siden det lå nærmest. De vil nødig være til bry. Er ferien til de som leide huset over? Vil de klare å samarbeide og bo sammen, og er strømbruddet et alvorlig tegn på en større katastrofe?

Alams skrivestil er både kryptisk og rett på sak. En underlig og spennende bok. Selv om boka er tynn, brukte jeg litt over en uke på å lese den ut, fordi den hadde også en slags tunghet i seg som er vanskelig å forklare, men det var vel verdt strevet.

Natt til onsdag begynte jeg å lese Matadorens siste dans av Øistein Borge. Ser mange har likt boka allerede, og er nok dessverre ikke med i den fanklubben. Jeg liker fortellerstemmen, men ikke settingen noe særlig. Liker også humoren, men føler at jeg ikke er helt med. Ikke at jeg ikke skjønner boka. Den er veldig lett å forstå, men klarer ikke helt å leve meg inn i den. Det er bare det jeg mener.

Den er om Lennox Hartly som flytter fra Manchester til et varmere strøk i Spania. Han flytter dit med kona i en bungalow. Kona har uhelbredelig sykdom og svekkes mer og mer som tiden går. I et bryllup i nærområdet, skal det ha skjedd et mord. Klarer Hartly å overse den indre politimannen og leve rolige pensjonistdager, eller er han nødt til å blande seg inn?

Kapitlene er veldig korte og har en fin flyt og jeg liker humoren, men klarer ikke elt å engasjere meg i saken, og ville nok ha likt kosekrim mer om settingen var i England enn i varmere strøk, fordi jeg foretrekker kosekrim i en landsby, som er mer gammeldags med dystert vær. Ville nok ha likt at handlingen var i Kent, England istedet for Spania for eksempel. Siden handlingen foregår i Spania, blir ikke denne kosekrimmen like stemningsfull. Foretrekker det engelske været med en del regn, tåke og vind. Det er kosekrim det.

Blir nok ferdig med den om ikke lenge siden jeg har under femti sider igjen.

I går begynte jeg påThe Silent Corner av Dean Koontz. Jeg har lest et stykke, men har ikke kommet riktig godt inn i handlingen ennå, og trenger mer tid på det. Så det blir ikke før på fredag når jeg har blitt bedre kjent med handlingen. Dette er første bok om Jane Hawk og boka ble utgitt på norsk for noen år siden, men noen forfattere må jeg lese på engelsk. Selv om den er på 452 sider, er den veldig lettlest med korte kapitler.

Ved siden av hovedbøkene leser jeg House of Leaves av Mark Z. Danielewski og The Stand av Stephen King. Noen ganger leser jeg ofte i dem, av og til kan det ta en stund før jeg fortsetter. Det er ikke noe galt med bøkene sånn sett, men når man leser i flere bøker "samtidig", blir noen nedprioritert og noen er mer arbeidssomme, og da tar det gjerne tid. Det gjør ikke meg noe da jeg har rikelig av tid.

Usikker på hvilke og hvor mange bøker jeg blir ferdig med før uka er over, men de neste bøkene på lista utover, er En kule i hjertet av Un-su Kim og Der skogen møter stjernene av Glendy Vanderah. To bøker jeg har lagt merke til, men som jeg ikke vet noe om. Noen ganger trenger man litt ekstra spenning i hverdagen og det ser ut til å bli variert lesestoff i denne uka, også.

27. juni 2021

Helsesista #vågåvære av Tale Maria Krohn Engvik - variert og oversiktelig rådgivningsbok for ungdom

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Etter å ha jobbet i snart to og et halvt år på sosiale medier og

snakket med tusenvis av ungdommer (og voksne), har jeg erfart

en ting. Når det er ferie eller høytid, føler mange seg alene og

ensomme. Denne tiden som liksom skal være ekstra fin, blir for

mange ekstra ille.


Helsesista har vært stille i media i det siste, men er sikker på at hun fremdeles hjelper landets ungdom som trenger støtte og råd. Hun var mer kjent og synligere for et par år siden. Hun gikk fra sin vanlige jobb til å være helsesøster på Snapchat. Hun ville være tilgjengelig for ungdommen. Hun hadde også sin egen Tv-serie.

4. oktober 2020

Månedens Bokanbefaling (september)

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Der hun lå av Kimberly McCreight, er fra egen boksamling

I september leste jeg disse bøkene:















Lest i kronologisk rekkefølge:

Datter savnet - Harlan Coben

Der hun lå - Kimberly McCreight

Andre guder - Jørgen Brekke

Tro meg når jeg lyver - Ellen G. Simensen

Kjære Edward - Ann Napolitano

Dette er Gomorra - Tom Chatfield

#vågåvære - Tale Maria Krohn Engvik (Helsesista)

Hvit - Silje Hansen Flemmen & Jannicke Hansen


September var en bra lesemåned egentlig. Ikke antallmessig, men når det gjelder innhold. Denne gang var det bare to bøker jeg ikke likte noe særlig, noe som er sjeldent, for som regel er det bare 2-3 bøker jeg har likt i løpet av en måned. Det ble faktisk to femmere, også.

I september leste jeg 8 bøker, og jeg leste 4 av 6 planlagte bøker. De planlagte bøkene som jeg leste var: Der hun lå av Kimberly McCreight, Andre guder av Jørgen Brekke, Tro meg når jeg lyver av Ellen G. Simensen og Kjære Edward av Ann Napolitano. 

Datter savnet av Harlan Coben var den eneste jeg ikke rakk å lese ferdig av de planlagte bøkene i august, og ble med videre i september. Dette er Gomorra av Tom Chatfield ville jeg få med meg siden det var et forhåndseksemplar, og boka tilhører en sjanger jeg ikke har lest så mye av tidligere, og det er teknothriller. Men syntes den var noe slapp og lite overraskende. #vågåvære av Tale Maria Krohn Engvik, hadde jeg egentlig tenkt å lese i fjorhøst, men rakk det ikke, og andre bøker kom i veien. Men bedre sent enn aldri.

Bøker jeg ikke rakk å lese i september som jeg hadde tenkt å lese: Skyggedanseren av Sara Omar og The Homecoming av Andrew Pyper. Skyggedanseren begynte jeg å lese i natt, og The Homecoming skal jeg prøve å skvise inn i oktober, hvis ikke senere i høst. Det er en bok jeg gjerne vil få med meg.

Og hvilken bok likte jeg best i september?

Datter savnet - Harlan Coben

Datter savnet er en av Cobens nyeste. Tør ikke å si om det er hans nyeste, eller om han allerede har gitt ute en til, for han gir ut bøker nesten like ofte som Stephen King. 

Var usikker på om dette var en bok av Coben jeg ville like, for baksideteksten var litt typisk amerikansk, men Coben er kjent for å skrive om familiebånd. Han er en av mine favorittforfattere når det gjelder thrillersjangeren. Har ikke likt alle bøkene, men hans virkelige gode, er veldig intense og mine favorittbøker av ham så langt, erThe Woods og Hold Tight, og synes at Datter savnet er på nesten samme nivå som de to.
 
Datter savnet er om Simon som sammen med resten av familien, er bekymret for Paige. Noe forandret henne på college, og de vet ikke lenger hvor hun er, eller hvilke folk hun er sammen med. De bare håper en dag at hun kommer hjem uansett hva som kan ha skjedd. De bor i en leilighet i Manhattan, New York, og Simon får vite av en annen mann fra samme bygg at han skal ha sett datteren hans opptre et sted i nærheten som gatemusikant. Simon tilbringer en stund der og ser på henne. Når hun er ferdig med å opptre, prøver han å snakke med henne, og få henne til å komme hjem, men i stedet stikker hun av. Hva er det hun skjuler og vil de komme seg helskinnet gjennom jakten på å finne henne? Når de får vite at kjæresten hennes er død, er de sikre på at hun er i fare.
Som sagt, det virker som et typisk amerikansk konsept, men det er det ikke. Selv om noe var forutsigbart, vet Coben hvordan han skal vri på ting.

Jeg har ikke skrevet anmeldelse av boka ennå, men det blir. Den eneste jeg har skrevet anmeldelse til i september er Dette er Gomorra av Tom Chatfield. Men de andre kommer etter hvert. Man skriver og skriver, og likevel ligger man etter.
 
En annen bok jeg likte godt var overraskende nok Hvit av Silje Hansen Flemmen og Jannicke Hansen. Det er en barnebok som jeg ikke visste noe om på forhånd og ikke visste handlingen til, og det hjalp nok på at jeg likte den så godt. Den er om Sky og Skare som sorterer forskjellige former som alle er hvite, og hele deres verden er hvitt. De sorterer sirkler, trekanter og firkanter som kommer ut av en maskin som de sorterer inn i en boks. Boksen har sirkler, trekanter og firkanter. De som er godkjente går inn i hver sin bås, og de som ikker er godkjent blir kastet i ubrukelig boksen. Sånn holder de på hver dag. Men en dag får de seg en overraskelse og blir nervøse. En fargemasse kommer ut av maskinen. Men farger er da vel ikke så farlig? Fargene er en masse som de ikke blir kvitt, uansett hva de gjør. Er fargene kommet for å bli for å gjøre deres verden til et varmere og et mer hyggelig sted?

En annerledes og morsom bok om hvordan farger kan påvirke. Det er ingen se og lær bok om hva fargene heter, men hvordan de påvirker Sky og Skare.

Ellers var det også mye annet bra som ble lest i september og de jeg vil anbefale videre i samme slengen er: Andre guder av Jørgen Brekke, Tro meg når jeg lyver av Ellen G. Simensen, Kjære Edward av Ann Napolitano, og #vågåvære av Tale Maria Krohn Engvik (Helsesista), og jeg skal prøve å la være og ikke si altfor mye om dem, slik at innlegget ikke blir unødvendig langt.

Andre guder er første bok om en serie som er basert på De ti bud. Disse bøkene er skrevet av forskjellige forfattere, og de tre første bøkene er gitt ut. Andre guder av Jørgen Brekke, Min sønn av Arne Svingen, og Sannheten av Knut Nærum. Hvem som bidrar til resten av serien, vet man ikke ennå, men det blir spennende å se. Jeg hadde Andre guder liggende ulest i flere måneder, men ville vente til flere bøker fra serien ble utgitt, og nå som de første tre er utgitt, skal jeg lese Min sønn av Arne Svingen i oktober. Skvise den inn sammen med de andre bøkene jeg har planlagt å lese. Dette er korte bøker, så det tror jeg går fint. 

Andre guder er om Jonny og Linda som møtes etter mange år uten å ha sett hverandre. Linda er religiøs og går i en menighet, og hun vil at han skal være med. Han blir med etter litt nøling, og er usikker på denne Isaksen som er leder. Varme følelser oppstår mellom Linda og Jonny, men forholdet er noe turbulent. Linda er ofte i byen og vil ikke fortelle Jonny hvorfor, og Jonny bor i alene i skogen med sine mistanker. Er dette forholdet sunt? Samtidig er det andre ting som oppstår. En kort bok som man ikke kan si så mye om siden handlingen ikke er så stor, men interessant bok var det.

Tro meg når jeg lyver av Ellen G. Simensen er en av de bedre debutbøkene jeg har lest i det siste, og har lest noen gode debutbøker i år. Tro meg når jeg lyver er krim med mørk atmosfære, og er kanskje ikke en bok for småbarnsforeldre. Den er om Lars Lukassen som plutselig får veldig mye ansvar. Lederen hans må tilbringe mer tid hjemme på grunn av sykdom i familien, så Lars må ta over hans stilling enn så lenge. Det faller ikke i god jord hos alle. Han deler omsorg for datteren med ekskona, og det er alt annet enn lett. Ekskona synes han jobber for mye til å få mer ansvar for datteren deres. Samtidig kommer det en ny dame i området som skal være lærervikar. Hun har mange hemmeligheter og holder seg stort sett for seg selv. Og barn nevner om noen som er i nærheten av skolen ved trærne, som forteller dem historier/evenetyr, som kanskje er vanskelig for dem å forstå. Lars Lukassen får lite fritid fremover, og et mareritt starter på ordentlig når en skoleklasse er på skogtur. Godt skrevet krim med mye atmosfære både fra naturen og samspillet mellom de fleste karakterene.

Den nest siste boka jeg vil anbefale videre er Kjære Edward av Ann Napolitano. Den er ikke så kjent, og har ikke vært så veldig synlig som mange andre bøker, men en kjekk bok å få med seg. Den er en roman som er basert på en flyulykke som skjedde 12. mai 201o, da en ni år gammel gutt overlevde og etter tragedien lever sammen med en tante og onkel. Det samme skjer i denne boka, bare at gutten som overlever er 12 år gammel. Det er ingen avsløring da det står på baksiden.

191 passasjerer dør da det styrter på vei fra New York til Los Angeles. Edward, storebroren hans og foreldrene er på vei dit på grunn av morens jobb. Vil de trives i en annen by? Dessverre finner de det aldri ut og Edwards liv forandrer seg drastisk. Ikke må han bare leve med tapet av hans egen familie, men han må lære seg å leve uten dem, lære seg å bo sammen med tanten og onkelen som er barnløse. De har prøvd å få barn, men uten hell. Og Edward blir sett på som et utskudd og noen ser på ham som en ære. For ham er det vanskelig å forholde seg til alt. Vil han klare å leve som normalt igjen etter overlevd noe så drastisk? Boka veklser mellom flyreisen og livet etterpå. Personlig likte jeg å lese partiene på flyet enn nåtiden. Og selv om jeg likte boka, ville jeg ha likt den bedre, hvis den ikke hadde føltes så ungdomsbokaktig. Det er en voksenbok, men skrivemåten føltes mer ungdomsaktig, og det var ikke det jeg ville ha akkurat da, og slutten var ikke helt min stil. Det er noe typisk amerikansk med det. Bortsett fra det er det en god roman som er verdt å få med seg. På baksideteksten står det at 183 personer dør, men det er 191 som dør, og det nevnes rundt fem-seks ganger i boka. Ikke meningen å være pirkete, men noen ganger henger man seg opp i sånt.

Den siste jeg vil anbefale, selv om jeg ikke er i målgruppa og ikke kjenner til henne så godt, men har fått med meg hvem hun er, og det er boka til Tale Maria Krohn Engvik, bedre kjent som Helsesista. Hun slo gjennom Snapchat og bruker sin egen tid på å hjelpe og være der for ungdom som trenger noen å spørre om noe personlig, og kanskje få råd. Hun hjelper også ungdom som føler seg ensomme. Boka er delt opp i forskjellige hovedkategorier og tar opp mye som kanskje også kan være til hjelp i voksen alder, som kjærlighetssorg, ensomhet og lignende. Kommer nok ikke til å bruke denne boka som noe verktøy, men ville ha et bedre innlikk i hvem Helsesista er og hva hun gjør. Man blir ikke så veldig kjent med henne som person, men hvordan hun jobber. Hun skriver egne tekster og tar med noen meldinger med i boka som hun har veklset med ungdom. Interessant lesing, både det ungdommen spør om og hvordan hun svarer og beskriver ting. Jeg er fremdeles ingen fan, men har stor respekt for det hun gjør.

Og nå bøkene jeg ikke likte altfor godt:
 
Det var merkelig ikke mange bøker jeg ikke likte så godt. Som regel pleier det som sagt å være omvendt, men skal ikke klage.

Jeg ble ikke særlig begeistret over Der hun lå av Kimberly McCreigt. En bok jeg kom over i en dagligvarebutikk for en god stund siden. Ikke alle bøkene blir lest med en gang, for jeg leser alltid noen bøker og noen bøker må vente på grunn av det. Den er om et spedbarn som blir funnet død i et skogområde like utenfor universitetet. Det ryster hele småstedet i New Jeersey, hvor det ikke skjer noe kriminelt. Molly, hennes ektemann, og deres datter, er ganske nye. De flyttet dit på grunn av at hennes mann fikk jobb ved universitetet. Selv jobber hun i lokalavisen og skriver småsaker. På grunn av endringer må hun ta seg av den rystende saken, men vil hun klare det med tanke på at hun har mistet et barn selv? En rystende sak og trist. Jeg likte ikke boka fordi den var veldig langdryg og skrivemåten noe masete og gjentakende i lengden. Det var også veldig lett å finne ut av hvordan ting hang sammen. Trist sak og tema. Men det var ikke nok til å like boka. På basideteksten står det at hun heter Molly Anderson, men i boka og etter å undersøkt noen amerikanske boksider, er navnet hennes Molly Sanderson.

Den siste som ikke imponerte så veldig, men som jeg ville like er: Dette er Gomorra av Tom Chatfield. Jeg likte den ikke noe særlig, for den var vel forutsigbar og til å være en teknothriller, ønsket jeg meg mer teknologisnakk i boka. Mer om the dark web, hvordan hackere operer sammen og diverse. Det er litt om det, men det var ikke så veldig mye. Likte humoren i boka, men ellers var den litt tung å komme seg gjennom, selv om boka var kort. Siden jeg har nevnt en del om boka allerede i forskjellige bokinnlegg allerede, og istedet for å gjenta hva den er om og meninger, har jeg heldigvis en anmeldelse for den klar.

Hele anmeldelsen kan leses her.

Alt i alt, en god måned, selv om jeg ikke fikk lest så mye som jeg trodde ville gjøre. Hadde håpet på å bli ferdig med Nesbø og King før det ble oktober, men det ble jeg dog ikke. Skal ikke klage.

Ryggperspektiv av bøkene:




28. september 2020

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, og Dolores Claiborne av Stephen King, og Elevator Pitch av Linwwod Barclay, er fra egen boksamling



Bøker jeg leste i forrige uke:

* #vågåvære - Tale Maria Krohn Engvik

Antall leste sider i forrige uke

694 sider  
 
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Elevator Pitch - Linwood Barclay
Dette er Gomorra - Tom Chatfield

 Bøker som leses nå:

* Kongeriket - Jo Nesbø
* Dolores Claiborne - Stephen King
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson
* Et slag i ansiktet - Abbas Khider

Planlagte bøker denne uken:

* Skyggedanseren - Sara Omar
 * Gudmoren - Ingar Johnsrud
 
Bare en bok ble lest i forrige uke, og det er alright det også. Kunne gjerne ha tenkt å ha lest flere, men noen bøker er store og trenger mer tid. Kongeriket begynte jeg å lese for akkurat en uke siden, og det er en bok på over seks hundre sider, men er kommet over halvveis, så blir nok ferdig med den en av de nærmeste dagene. Liker den litt bedre enn forventet. Den er noe gjentagende og treg, men føler ikke det gjør noe denne gang da dette er en karakterdrevet krim, og de fleste karakterene er spennende å lese om. Har lest mange bøker av Nesbø tidligere, selv om jeg ikke er blodfan av bøkene hans. Mine favoritter av ham så langt er: Marekors og Snømannen, som var veldig fengslende. Kongeriket er ikke like bra som dem, men liker stemningen i den, karakterene, og morsomt at boka føles noe amerikansk, selv om handlingen foregår i Os. Sikkert på grunn av at karakterene virker veldig amerikanske.

Den er om brødrene Roy og Carl Opgard, som kommer fra en noe komplisert familie. De stiller opp og er der for hverandre, men samtidig har de sine hemmligheter. Da foreldrene deres dør i en bilulykke, må guttene stort sett klare seg selv. Siden Roy er storebror, er han den som tar mest ansvar og han rydder alltid opp etter lillebroren når han er i trøbbel. Mange år er gått siden sist de har sett hverandre, og Carl kommer tilbake med en kvinne. Sammen bor de tre fortsatt i samme hus hvor de vokste opp sammen med foreldrene. Carl er kommet tilbake for han har store planer for bygda. Nemlig sette opp et hotell, men får han broren og de andre i bygda med seg? Samtidig er det mye drama og fortid som dukker opp, samtidig som historien beveger seg i nåtid og fortid. Som sagt, noe gjentagende i lengden og lite utvikling, men fascinerende persongalleri. Selv om boka er stor, er den veldig lettlest og består av korte kapitler.

Natt til torsdag begynte jeg å lese Dolores Claiborne av Stephen King. Den er veldig annerledes enn hans andre bøker jeg har lest. For det første er denne veldig kort. Hun bruker vanligvis å skrive svære mursteiner, og som regel skriver han bøker med stort persongalleri, men her er det ganske få. Jeg visste heller ikke at den var skrevet som monolog før jeg fikk den, og boka har ingen kapitler. Det var litt uvant å komme seg inn i monologen, siden man ikke er så vant til å lese det fra før, men etter ti sider, ble man fort dratt inn i det hele. Jeg har sett filmatiseringen en del ganger, og dette er første gang jeg leser boka. Må si jeg liker begge deler veldig godt. Boka ble utgittt i 1992 og filmen ble produsert i 1995. Både boka og filmen er veldig troverdig, mørk og noe brutal. I boka snakker Dolores Claiborne med noen, men man vet ikke helt hvem de er. Den ene er Frank, hun nevner en Nancy og den tredje er Andy. Uten at man vet det helt sikkert, sitter hun muligens i et avhør hvor hun forteller sin versjon av det hele. Hun er beskyldt for at kvinnen hun jobbet for døde. 

Kvinnen hun jobbet for, er Vera som er gammel, syk og ensom. De voksne barna hennes kommer ikke på besøk, og hun må ha noen til å stelle huset og henne selv, siden hun ikke klarer det på egen hånd. Men problemet med Vera er at hun er alt annet enn hyggelig. Hun er hard, bestemt og kanskje noe hakkete. Hun er veldig flink til å sette Dolores på prøve og har sine kriterier til hvordan ting hjemme skal gjøres. Orker Dolores å henge med på alle instruksjonene hennes døgnet rundt, eller kommer ting til å gå fullstendig galt? Som sagt en annerledes King bok, men svært underholdende. Liker også de små illustrasjonene som er med, som enten er laget av blekk eller kull. Som sagt er det en kort bok til King å være, men kommer til å bruke tid på denne, siden jeg leser tregere på engelsk. Men foretrekker å lese King på engelsk, for synes han mister fortellerstemmen i oversettelser. Det blir ikke helt det samme. 

Den tredje boka jeg leser i erThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson som jeg ikke kommer til å si så mye om. Det er mer enn nok å lese den foreløpig. Den er fremdeles tung på mange måter. Jeg leser den sammen med en annen bokblogger, og kommer nok til å lese den i noen uker til. Jeg liker deler av den, men synes ikke den fenger så voldsomt som den gjorde i begynnelsen.

I kveld skal jeg begynne på en annen bok. Jeg liker ikke å lese fire bøker "samtidig", men så er det så mange bøker man vil lese på en gang, at det er vanskelig å holde seg til bare tre bøker, som jeg gjør til vanlig. Så skal prøve å sjonglere med fire. I kveld skal jeg begynne å lese Et slag i ansiktet av Abbas Khider. Jeg vet ikke så mye om den, for jeg liker som sagt ikke å vite så mye om en bok før jeg har begynt å lese den. Det eneste jeg vet, er at det er om en mann som venter på asylsøknaden hans i flere asylmottak under ventetiden, og som lengter etter å bli hørt.
 
Jeg ble ikke ferdig med Nesbøboka i forrige uke, men blir nok det i en av de nærmeste dagene, og blir antageligvis ferdig med Dolores Claiborne også, og neste bok ut er: Skyggedanseren av Sara Omar, som jeg grugleder meg til. Har man lest Dødevaskeren av henne, vet man at denne kommer til å bli brutal og mørk. Man har en følelse av det, i hvert fall. Likte ikke Dødevaskeren så godt som mange andre gjorde, men gir henne en sjanse til med Skyggedanseren. Hvis det blir tid til overs, skal jeg også begynne å lese Gudmoren av Ingar Johnsrud. Får se hvor mye som blir lest mot helga. Godt man har en tom kalender, for man har i hvert fall bøker å fylle tiden med.😀

25. september 2020

Helgelektyre(353)

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Dolores Claiborne av Stephen King, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Imagimorphia & En verden av verdener av Kerby Rosanes, er fra egen boksamling


















Kongeriket - Jo Nesbø

Dolores Claiborne - Stephen King

Skyggedanseren - Sara Omar


Natt til torsdag leste jeg ut denne:

#vågåvære - Tale Maria Krohn Engvik (Helsesista)

Selv om man ikke er i målgruppa, eller bruker Snapchat, vet mange av oss hvem Helsesista er. Hun vier all sin tid til å hjelpe ungdom som trenger å bli sett og hørt, få råd av henne. Boka er delt opp i forskjellige kategorier. Hun skriver tekster om forskjellige ting som blir tatt opp og som ungdommen spør om, og hun viser også noen av meldingene hun får og svarene hun gir. Det er også med kontaktinformasjon som du kan bruke hvis man ønsker noen å snakke om, som tar for seg forskjellige temaer. Selv om dette ikke var helt boka for meg og jeg ikke er helt i målgruppen, var dette en fin bok å få med seg, og hun gir tankefulle og grundige råd. Man blir ikke så kjent med henne personlig, men hvordan hun jobber og snakker med ungdommene. Det er også fint å lese at hun vil gjerne være der for både gutter og jenter. Hun gjør en god og viktig jobb.

Samme natt begynte jeg så smått å lese Dolores Claiborne av Stephen King. Han har bursdag i september, nærmere bestemt 21.september. Siden den ikke var i hus før etter bursdagen hans, ble den noe forsinket, men det gjør ikke noe. Hver september prøver jeg å lese en bok av ham, siden han er min favoritt. Har også lest to andre bøker av ham tidligere i år og det er: Revival og The Institute. Jeg har lest mange av hans eldre bøker, men ikke Dolores Claiborne. Jeg har bare sett filmen en del ganger, som er en av de bedre filmatiserigene av bøkene hans. Den er god, mørk og noe brutal. Denne boka er uvanlig kort til en bok av ham å være, bare en liten flis. De som leser en del av King, vet at han skriver gigantiske mursteiner. De er på over seks og åtte hundre sider. Den lengste boka jeg har lest av ham er IT som er på over 1200 sider, tror jeg det var, men det var vel verdt det. Pet Sematary er min favoirtt, og IT er en av hans beste.

Har ikke kommet så langt i handlingen ennå, derfor blir oppsummeringen noe vag. Men den er om en bestemt kvinne som får jobb hos en gammel dame fordi hun trenger hjelp til det meste. Og hun er alt annet enn sjarmerende. Hun har sine kritererier og måter å gjøre ting på, og vil at kvinnen som jobber for henne, skal følge opp på samme måte for henne. Dette kommer til å gå galt, eller hva? Liker språket og åpningen av boka så langt. Det er nesten så man hører stemmen til King mens man leser.

Forrige mandag begynte jeg å lese Kongeriket av Jo Nesbø. Den er litt treg. Spennende å lese om brødreforholdet, Roy og Carl som er veldig forskjellige. Men handlingen har ikke utviklet seg så mye. De prøver å få opp et hotell i bygda, og gi bygda mer liv. Men klarer de det? De er kanskje ikke brødre med det beste rykte i bygda. Godt språk, og både karakterene og handling føles litt amerikansk. Handlingen er noe treg så langt. Men spennende karakterer å lese om, er det.
 
Ved siden av disse bøkene, leser jeg så smått videre iThe Way of Kings Part One som jeg ikke kommer til å skrive så mye om, siden jeg har lest i den i flere uker og kommer til å lese i den i noen uker til. Det er mer enn nok at den er synlig. Jeg leser den sammen med en annen bokblogger, og jeg kommer nok ikke til å lese flere bøker fra denne serien. Ikke på grunn av at den er lang, for har lest lange serier før, men den fenger ikke helt for min del.
 
Veldig usikker på om jeg blir ferdig med noen av disse bøkene i helga. Men neste bok er uansett Skyggedanseren av Sara Omar, som jeg har hatt liggende i noen måneder nå, og nå er det på tide å lese den. Leste Dødevaskeren for noen år siden, og tror mange likte den bedre enn meg, til tross for at det var en vond og viktig bok å lese. Og tror heller ikke at Skyggedanseren blir noe koseligere. Men synes denne boka virker mer interessant enn Dødevaskeren. Kommer ikke til å si så mye om den før jeg har begynt å lese den. Er så livredd for å lese for mye på baksidetekster, blurber og slikt, for man liker jo ikke spoilere. Jeg gjør ikke det.

Siden sist helg har jeg ikke fargelagt så mye som til vanlig, men fargelegger litt hver dag. Siden sist fredag har jeg fargelagt dette:

 
Det er vanskelig å få frem skarpheten pga lys. Det blir aldri helt bra uansett hvordan man flytter på lyset.
 
Motivet er fra denne boka:
 
En verden av verdener - Kerby Rosanes
 
Motivet er fra denne boka:

Imagimorphia - Kerby Rosanes

God helg.

Ukas låt: Monsters - Shinedown



21. september 2020

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, og Dolores Claiborne, er fra egen boksamling



Bøker jeg leste i forrige uke:

* Kjære Edward - Ann Napolitano
* Dette er Gomorra - Tom Chatfield

Antall leste sider i forrige uke:

 661 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Risiko - Sven G. Simonsen
Dronningen - Tove Taalesen
Syv løgner - Elizabeth Kay

 Bøker som leses nå:

* Kongeriket - Jo Nesbø
* #vågåvære - Tale Maria Krohn Engvik
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

Planlagte bøker denne uken:

* Dolores Claiborne - Stephen King
 * Skyggedanseren - Sara Omar
 
Stephen King har bursdag i dag. Prøver å lese en bok av ham hver september siden det er hans bursdagsmåned. Men rekker det ikke på selve dagen hans da boka ikke er kommet, men den er på vei. Det hjalp ikke å være tidlig ute, for bestilte Dolores Claiborne 12. august, og på Min side på bokklubben.no, står det at den ble sendt ut 17. september. Noen ganger får man raske leveringer og andre ganger må man vente en stund. Det spørs litt hva slags bøker man er ute etter. Når de bestiller fra utlandet tar det gjerne litt tid. Men den er på vei og skal lese den når den kommer i hus. Dolores Claiborne er ingen ny bok. Den ble utgitt i 1992, og filmatisert i 1995. Har sett filmen mange ganger, men aldri lest boka. Har lest en del gamle og nye bøker av ham, og siden jeg har lest to bøker av ham allerede i år, som er en av de mer moderne og nye, Revival og The Institute, ville jeg lese en av de gamle. Leste mange av hans gamle før jeg startet en blogg, og har alltid hatt lyst til å lese Dolores Claiborne. Filmen er god med Kathy Bates som alltid er like skremmende, i hvert fall rollene hennes. Skuespillere som har virkelig spilt noen snodige og utfordrende roller, er henne og Tim Curry. (Han er mest kjent som Frank- N-Furter fraThe Rocky Horror Picture Show, og klovnen IT fra originalefilmen med samme navn). Tror ikke noen av dem har spilt en eneste normal karakter, og det er morsomt. Håper boka er like mørk som filmatiseringen. Min favoritt av Stephen King og favorittbok ellers, er og blir Pet Sematary. Den er veldig dyster.

Litt om bøkene jeg leste ut i forrige uke. Natt til søndag leste jeg ut Kjære Edward av Ann Napolitano. Jeg likte den godt, men så tok den noen retninger som jeg ikke var helt fan av. Det er en roman for voksne, men opplevde den ofte som roman for ungdom. Ikke bare fordi boka blir fortalt av en ung gutt, men på grunn av noen retninger boka tar. Jeg har ikke noe i mot ungdomsromaner. Leser det ofte selv, men ble litt skuffet over det denne gang, da jeg var innstilt på å lese en voksenroman. Boka er delvis inspirert av en flyulykke som skjedde 12.mai 2010, da en ni år gammel gutt var den eneste overlevende, og han bodde sammen med en tante og onkel etter ulykken. Det gjør også Edward i denne romanen. Edward er 12 år da han overlever en flyulykke, og han er den eneste overlevende. Han og familien hans var på vei til Los Angeles. De skulle flytte dit på grunn av morens jobb, men slik ble det da ikke. Boka veklser opplevesene fra de går om bord i flyet, reisen før ulykken og tiden etter ulykken, da Edward må prøve å leve videre så normalt som mulig. Han må også lære seg å leve med blikkene fra andre, som både stempler ham som utskudd og noe hellig. Selv om jeg ikke ble beigstret over noen av retningene romanen tok, var dette en god bok med mange spennende øyeblikk. Selv likte jeg best å lese om selve flyreisen enn tiden etterpå. Måten det er gjort på minner meg om United 93, en film basert på 11. september, da man får skiftende perspektiv fra forskjellige passasjerer før flyet styrter, og det gjøres på samme måte i Kjære Edward, og gjorde boka ekstra interessant. 
 
I går kveld ble jeg omsider ferdig med Dette er Gomorra av Tom Chatfield. Den tok sin tid å komme gjennom, for selv om den består av få sider, var den noe tung å komme seg gjennom, selv om mange av temaene er fascinerende. Dette er en bok som inneholder litt av hvert, blant annet: terror, hacking og the dark web, eller mørkenettet som det blir kalt på norsk. Synes det er spennende å se dokumentarer om the dark web og hacking, selv om man ikke driver med det selv. 
 
Dette er en slags "eventyrbok" med anihelt i hovedrollen som heter Azi. Han har ikke hatt mange kamerater i sitt liv, men en som heter Ad, som er forkortelse for Adam. Men de to skiller lag når Ad en dag bestemmer seg for å reise til USA for å oppnå sine drømmer. Azi blir igjen i skjulet sitt som han er laget delvis selv, hvor han har pc, tilgang til Internett og kaffe. Han er en ensom ulv som lære mye på egen hånd om hacking og bruk av pc generelt. Han er interessert i hvordan det tekniske henger sammen. Livet blir ikke helt det samme da han en dag får selskap av noen som påstår at de har holdt øye med ham, og de vil at han skal ut på oppdrag, hvis ikke kan ting gå galt. Gjennom en app får han videre instruksjoner hvor han skal dukke opp, hva han skal gjøre, hvem han skal møte osv. Helt uventet blir han kontaktet av en annen hacker, en kvinne, og hun trenger å møte og stole på ham, for hun mener at noen er ute etter henne. Kommer han til å møte henne, som den enstøingen han er, og kan han stole på henne siden hun er en hacker, også. Og flere ting oppstår underveis. Hvem kan stole på hvem, og hva er det som egentlig foregår. Det er en slags eventyrbok, eller teknothriller denne boka kalles. Den sammenlignes med Jeg er Pilegrim. Om det er rettferdig, vet jeg ikke, for har ikke lest den selv.
 
Jeg likte deler av Dette er Gomorra, men synes ikke alle karakterene var like spennende å lese om, og jeg syntes vi fikk vite veldig lite om det tekniske med tanke på at dette er en teknothriller. Det er noen hendelser der de beskriver litt hvordan ting foregår, men kunne ha tenkt meg å lese mer om det, og hvordan det avanserte teknologiske greiene fungerer. Skjønner man trenger en spesiell programvare for å komme seg inn på the dark web, men hadde ikke gjort noe om man fikk mer informasjon om hacking og diverse. Har ikke tenkt å lære det selv, men det er et interessant tema. Helt grei spenningsbok, men den ble ikke så leken og utfordrende som den type sjanger er kjent for. Synes det ble noe stivt over karakterene og handlingen.

Jeg har lest litt videre iThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. Kjenner jeg begynner å bli lei av den. Ikke på grunn av innholdet, men har lest i den i flere uker. Man blir litt lei i lengden. Har ikke tenkt å si mye om den siden den er kompleks, og sparer det til anmeldelsen, for tror dette blir en bok som er vanskelig å forklare på en lett måte. Noen deler av boka forstår man, men ikke alt. Så jeg får kjempe meg gjennom den en stund til. Jeg leser den sammen med en annen bokblogger, og hun liker den heldigvis bedre enn meg. Tror jeg trives best med high fantasy som film og tv-serie enn bokformat. For når man leser high fantasy, så klarer jeg ikke å forestille meg alt jeg leser om på samme måte som jeg leser andre bøker. Er nok derfor denne er noe vrien å komme seg gjennom.
 
I natt begynte jeg å lese #vågåvære av Tale Maria Krohn Engvik. Selv har jeg ikke Snapchat og henger ikke mye på sosiale medier. Det var morsomt før, men synes det ikke er en like imøtekommende plass å være lenger, så er der de gangene jeg legger ut noe herfra, og ser overTwitter en gang i blant, men det er ikke så ofte som før. Synes ofte også sosiale medier blir fort kjedelig, så bruker ikke lang tid på å gå gjennom ting. For mye av det interesserer meg ikke, men har fått med meg hvem Helsesista er. Har sett henne en del på nettaviser, intervjuer på Tv, og hun har også hatt sitt eget Tv-program. Hun hjelper ungdom som ikke har noen å snakke med, eller trenger bare noen til å høre det de forteller, og kanskje få tips til hvordan de skal komme seg gjennom ting. Det er bra at noen stiller opp for ungdom på den måten. Selv om jeg ikke er helt i målgruppa og ikke spesielt glad i selvhjelpsbøker og lignende, og slike temaer generelt, men ville gjerne vite mer om hvem Helsesista er. Man vet ikke så mye om henne så langt i boka, hvordan hun er som person, men hun deler noen personlige erfaringer om ting ungdom har spurt henne gjennom sosiale medier og meldinger. Selv om dette er en bok som er rettet mot ungdom, er det også en fin bok for voksne, for mye av det som skrives om, sliter man også med som voksen periodevis, som blant annnet, kjærlighetssorg, ensomhet og lignende. Det er en interessant bok så langt. Hun deler også noen spørsmål fra ungdom med svar fra henne. Det er også med hele tekster om forskjellige temaer og perioder mennesker går gjennom.

De andre bøkene har jeg ikke tenkt å skrive så mye om siden jeg ikke en gang har begynt å lese dem, og Kongeriket av Jo Nesbø, leste jeg 50 sider av i dag, og det er for tidlig å utdype seg om noe ennå. Vil gjerne bli kjent med den og de andre bøkene først. Neste bok er Dolores Claiborne av Stephen King, men siden jeg er usikker på når boka kommer i posten og hvis den ikke er kommet før jeg er ferdig med en av de andre bøkene jeg leser i nå, kommer Skyggedanseren av Sara Omar til å være neste bok ut. Vet at boka av Stephen King er på vei på grunn av leveringsbekreftelse, men leveringstiden kan variere noe. Så jeg bytter på rekkefølgen av de to bøkene, hvis det tar en stund før boka dukker opp.