Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Dolores Claiborne av Stephen King og, Vikaren av Michelle Frances, er fra egen boksamling
I oktober leste jeg disse bøkene:
Lest i kronologisk rekkefølge:
Dolores Claiborne - Stephen King
Kongeriket - Jo Nesbø
Gudmoren - Ingar Johnsrud
Skyggedanseren - Sara Omar
Et slag i ansiktet - Abbas Khider
Vikaren - Michelle Frances
Den fantastiske familien Vanderbeeker - Karina Yan Glaser
Bakom synger døden - Karin Fossum
Dødens tjern - Sigbjørn Mostue
Nabovarsel - Unni Lindell
Bare rør - Ragnar Aalbu
Førti år alene på Svalbard - Birger Amundsen
Oktober ble en av de mest leste månedene så langt i år, tror jeg. Kunne ha tenkt meg at alle måneder var like effektive. Var også heldig med mange av bøkenes innhold. Jeg er nesten sjokkert.
Det ble også mye variert lesestoff, til tross for at oktober er den store Halloweenmåneden. Det sparte jeg mest til mot slutten av oktober og videre i november.
12 bøker ble lest i oktober, og jeg leste 3 av 6 planlagte bøker. Ikke helt optimalt. De planlagte bøkene jeg leste var: Vikaren av Michelle Frances, Bakom synger døden av Karin Fossum, og Førti år alene på Svalbard av Birger Amundsen. De andre jeg hadde tenkt å lese i oktober var: Mexican Gothic av Silvia Moreno- Garcia,The Spirit av Thomas Page, ogThe People Next Door av Christopher Ransom. De leser jeg nå, for jeg smettet inn litt for mange bøker mellom de planlagte bøkene.
Og hvilken bok likte jeg best i oktober?
Skyggedanseren - Sara Omar
Litt overraskende, spesielt siden jeg ikke falt helt for
Dødevaskeren, som er hennes forrige bok. Men syntes
Skyggedanseren var mer strammet opp, språket var bedre og man fikk mer tak på karakterene.
Den er om Frmesk som vi følger gjennom forskjellig perioder i livet. Denne boka hopper litt frem og tilbake, men Sara Omar gjør det på en oversiktelig måte, så man ikke roter seg bort i handlingen. Som barn vokser hun opp hos besteforeldrene i en periode, siden hun av en eller annen grunn har sluttet å snakke og spise. De prøver å få henne til hektene og gi henne en normal hverdag som mulig. Senere som tenåring har hun flyktet til Danmark sammen med moren, og bor der sammen med småsøsknene sine. Selv om moren hennes er skilt, kommer faren hennes daglig innom. Han er ofte rasende og voldelig, og det går oftest utover Frmesk. Vi blir også kjent med henne i andre perioder i livet, og hun opplever mye vold og vonde ting. Vil hun noen gang bli fri fra alt det onde som skjer med henne?
En voldelig og brutal roman som man ikke glemmer med det første, og som inneholder en svært god og grusom historie. Selv om boka har tungt innhold, var den veldig lettlest, for man ville hele tiden vite hva som skjedde videre.
En annen som også kom høyt på lista var Dolores Claiborne av Stephen King. Har sett filmen mange ganger for mange år siden, men aldri lest boka. Det er en av de få av hans kjente bøker jeg ikke har lest ennå. Tenkte det var på tide. Jeg prøver å lese en bok av ham hver september siden han har bursdag 21.september. Men siden ankomsten av bestillingen var noe forsinket, fikk jeg ikke begynt på den før etter bursdagen hans, og ble ikke ferdig med den før i oktober, selv om jeg var tidlig ute med å bestille boka.
Den er om Dolores som er mistenkt for mord da en kvinne hun har jobbet lenge for dør i en ulykke, mens Dolores er der. Hun sitter i et avhør og boka er skrevet som monolog. Boka er også en av hans overraskende korte bøkene, for som regel skriver han gigantiske mursteiner. Hun forteller ikke bare om tiden hun jobbet for Vera Donovan, men tar seg godt tid for at lesere og de hun forteller det til, skal bli godt kjent med henne. Hun forteller om et familieliv med voldelig ektemann, og om Vera som var alt annet enn hyggelig stort sett av tiden, og var veldig pirkete hvordan måten ting ble gjort på. Høres kanskje ut som en kjedelig hverdagsbok, men det er det ikke. En litt annerledes mistenkt historie. Synes både boka og filmen er god og verdt å få med seg.
Neste bok er en bok som passer for både barn og ungdom, og det er Dødens tjern av Sigbjørn Mostue. Den er både morsom og den inneholder noen ekle scener. Den er om Mathias og Malin som er med faren deres, hans nye kjæreste og hennes datter, Birgitte på skogstur for en liten periode for å bli bedre kjent. De bor sammen, men avstanden er ennå litt stor, og det tar tid å bli kjent. De får ikke være med på tur med mobil og ungdommene skjønner ikke helt hvordan de skal overleve i skogen, da det ikke er noe å gjøre. Dette er en bok som inneholder folketro, miljøvern og klima som bakgrunnsteppe. Nøkken er en kjent myte og han har sett seg for Malin som offer. Siden Mathias på en eller annen måte har klart å havne i den underjordiske delen av skogen, hvor han får se litt av hvert av snakkende skapninger, er det opp til ham å redde søsteren fra Nøkken, men vil han få hjelp til det?
En morsom og spennende bok med mange aktuelle temaer. Likte Dødens tjern overraskende godt.
Karin Fossum må man heller ikke glemme å nevne på høyden i denne måneden. Bakom synger døden er hennes siste bok om Sejer, noe som er trist, for han er en av mine norske favorittetterforskere i bokverdenen. Men heldgivis er det noen få bøker jeg ikke har lest fra den serien, som jeg kan plotte på i neste år. Men har lest de fleste for Fossum er god på å beskrive mennesker, spesielt outsidere og skape snikende vendinger. Jeg hadde ikke helt håpet for denne boka, da de første hundre sidene som var temmelig seigt, men heldgvis forandret det seg, og det ble veldig avhengighetsskapende lesing mot slutten. Den er om en ung jente, kjent for sin skjønnhet som blir funnet død ved en tursti. Hvem er den skyldige? Som i mange andre bøker av Fossum, dukker det opp mange mistenkte og liker måten hun bygger opp ting på. Så glad jeg kom meg gjennom den noe kjedelige begynnelsen, for Bakom synger døden er en av hennes beste. Mine favoritter av henne er Djevelen holder lyset og Den som frykter ulven.
Det er også en god del andre bøker jeg vil anbefale videre siden oktober besto av gode valg av bøker.
Kongeriket av Jo Nesbø, Gudmoren av Ingar Johnsrud, Et slag i ansiktet av Abbas Khider, Den fantastiske familien Vanderbeeker av Karian Yan Glaser, Nabovarsel av Unni Lindell, og Førti år på Svalbard av Birger Amundsen.
Kommer til å skrive enda kortere om disse bøkene siden noen er anmeldt og noen skal skrives snart, så det ikke blir altfor mange gjentakelser i forskjellige innlegg.
Kongeriket er en roman om to brødre som holder sammen i tykt og tynt. De bor sammen i en bygd der alle kjenner til andre, og andre ser på dem som muligens litt sær. Når de havner i problemer har de ofte en egen måte å ordne det opp på. Ofte er det Roy som ordner opp etter lillebroren Carl. Carl kommer tilbake til bygda etter mange år i utlandet i håp om å få satt opp et høyfjellshotell, men vil han få innbyggerne med seg? Boka hadde noen dødpartier med tanke på at det er en stor bok, men karakterene og intrigene var intense. Er ingen fan av Nesbø bøkene fra før, men fikk overraskende sansen for denne.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Gudmoren var en mer underholdende enn spennende krim fra Ingar Johnsrud. En slags røverhistorie. Ikke alt er like troverdig, men byr på masse spenning likevel. Det er en bok man kommer seg fort gjennom. Den er om en ung kvinne som soner med fotlenke for å kunne delta i begravelsen til faren sin, som hun kuttet kontakt med. Han var alkoholiker og ødela mye av familielivet. Vil hun kunne få svar på ting fra fortiden og forsone seg med ting som har skjedd, hvis hun drar tilbake til hjembygda?
Hele anmeldelsen kan leses her.
Et slag i ansiktet er en type roman jeg ikke har lest så mye av tidligere, men som tar for seg et aktuelt og viktig tema. Om en mann som har fått avslag på oppholdstillatelse etter lang venting i tre år. Han er lei av at kontorfolk ikke ser ham som et menneske, og oppsøker saksbehandleren sin, og vil få henne til å høre hans historie på en original måte. Høres alvorlig ut. Det er det også, men boka inneholder også mye mørk humor.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Den fantastiske familien Vanderbeeker, er første bok i en serie hvor vi møter foreldre med fem barn og tre kjæledyr. Man blir kjent med hele familien, men mest med barna, siden det er alltid de som stjeler showet. De finner alltid på ting å gjøre. Denne gangen prøver de å redde sitt hjem, siden de ikke får fornye leiekontrakten av mannen som bor i øverste etasje. De bor i en bygård med få andre. Klarer de å overtale ham? En morsom gjeng som alltid prøver å komme med kreative forslag.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Nabovarsel er den første boka jeg har lest av Lindell på en stund. Leste så mye av henne en periode at av og til må man ha en pause, og da ble det rett på denne. Ikke bare fordi den er en del av bokhøsten, men også en av de utgivelsene i det siste som har fristet mest av henne. Vi blir kjent med en ny karakter: Snø, som hun foretrekker å bli kalt, heter Lydia Winther, og blir ikke motttatt altfor godt av de andre siden hun er ny og ung. Det blir mest papirarbeid og noen forsvinningssaker. Men da en del begynner å forsvinne hurtigere enn til vanlig, prøver Snø å finne en sammenheng i det hele, hvis det er en sammenheng, da. Vil hun gjøre en god nok jobb og bli godtatt av andre?
Den siste jeg vil anebfale videre, er ... Må si det er uvant å anbefale så mange etter en måned. Det er ikke hverdagskost. Men den siste jeg vil anbefale er Førti år alene på Svalbard. Harald A. Soleim er kanskje ikke kjent for mange. Men han levde mange år som fangstmann alene i hardt vær og i et enkelt bygg. Han levde med å være sparsommelig og greie seg med det han hadde. Han hadde for det meste hunder som selskap, men av og til kom det noen innom mens det var oppholds, og som tilfeldigvis var i nærheten. Av og til fikk han også noen uhyggelige møter med isbjørn. Veldig interessant lesing om et annerledes liv.
Så det har vært en overraskende god lesemåned med tanke på innhold, men det var også noen jeg ikke fikk helt sansen for, og det var: Vikaren av Michelle Frances og Bare rør av Ragnar Aalbu. Skriver ikke dette for å henge ut bøker, men månedens bokanbefaling handler om bøker man likte godt og bøker man ikke likte så godt. Gjerne ta med både det positive og det negative i bøkenes verden, og ikke alle bøkene treffer. Man kan jo ikke like alt.
Michelle Frances har jeg lest en bok fra før, og det er Den nye kjæresten. Jeg likte ikke den heller så godt, men liker å gi forfattere flere sjanser. Vikaren var heller ikke så mye bedre. Underholdende der og da, men ikke mer enn det. Vikaren er om Emma Fox som lengter etter å få skape noe i Tv-bransjen. Hun klør etter å skrive manus, men å komme inn i bransjen er ikke lett. Men da noen må gå av en periode for å bli mamma, søker hun på vikarstilling. Hun virker nesten besatt av ekteparet hun jobber med. Vil hun ha mer enn bare jobben? Forutisgbar thriller med typiske karakterer, men som sagt, underholdende der og da. Men ikke hyperspennende.
Barnebøker er vanskelig å dømme når man selv ikke er i målgruppa, men jeg liker å lese bøker fra forskjellige målgrupper. Det har hendt seg jeg har likt bøker for barn og ungdom veldig godt, men ikke alltid. Bare rør ble noe lettvint og enkelt over det hele. En bok hvor jeg savnet mer dybde og humor. Den er om to stykker som driver et transportbyrå, og de får et oppdrag litt utenom det vanlige. Et uhell skjer under oppdraget, som gjør til at de kommer i klammeri med noen fugler. Kan de gjøre det godt igjen? Boka er siste bok i en trilogi, som også kan leses som fristtstående. En interessant historie, men som sagt, syntes historien ble litt lettvint.
Dette er da bøkene jeg rakk å komme meg gjennom i oktober, og de fleste bøkene var ikke så verst. Håper jeg blir like flink til å velge like gode bøker i november også, men jeg har mine tvil. ☺
Har dessverre ikke skrevet om alle bøkene, men det blir. Ligger etter med det meste, og det har sin sjarm det også ...
Ryggperspektiv av bøkene:
Klarer aldri å bygge rette bokbunker .... Bildet ble noe glorete fordi den står rett under spotlys.