19. oktober 2020

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Vikaren av Michelle Frances, og The Spirit av Thomas Page, er fra egen boksamling



Bøker jeg leste i forrige uke:

* Et slag i ansiktet - Abbas Khider
* Vikaren - Michelle Frances
* Den fantastiske familien Vanderbeeker - Karina Yan Glaser
 
 Antall leste sider i forrige uke

 935 sider  
 
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Andre guder - Jørgen Brekke
Tro meg når jeg lyver - Ellen G. Simensen
Gudmoren - Ingar Johnsrud

 Bøker som leses nå:

* Bakom synger døden - Karin Fossum
* Nabovarsel - Unni Lindell
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson
* The Spirit - Thomas Page

Planlagte bøker denne uken:

* Dødens tjern - Sigbjørn Mostue
 * Førti år alene på Svalbard - Birger Amundsen
 
Forrige mandag satte jeg opp Mexican Gothic av Silvia Moreno - Garcia som en av de neste bøkene, men erstatter den med The Spirit av Thomas Page. Grunnen er at jeg heller vil lese Meixan Gothic når man er litt nærmere Halloween, bare for å nevne det. Bruker ikke å bytte bøker vanligvis, men en gang må være den første. Så leser The Spirit av Thomas Page først.
 
Ellers liker jeg å holde meg til bestemt leseplan. Det for å spare tid når man skal velge lesestoff. 
 
Noe ble lest i forrige uke også, selv om leselysten går noe opp og ned. Prøver å lese også når leselysten er dårlig, hvis ikke tar det tid å komme i gang igjen. Mandag for akkurat en uke siden leste jeg ut Et slag i ansiktet av Abbas Khider. Har ikke tenkt å si så mye om den nå, siden jeg har nevnt både litt oppsummering og mening om den i andre innlegg. Resten sparer jeg til anmeldelse, som jeg håper jeg får til i løpet av uka. Derfor trenger jeg egentlig ikke å si så mye om den nå.
 
Natt til søndag leste jeg ut Vikaren av Michelle Frances, og det var en bok for seg selv. Har lests en bok av henne før og det er Den nye kjæresten, og har en følelse av at uansett hva hun skriver, blir det veldig likt. Det er underholdednde der og da, men ikke noe alvorlig eller thriller med stil. Boka er stemplet som psykologisk krim, men synes heller det er en psykologisk thriller. 

Vikaren er en thriller som legger vekt på Tv-bransjen. Frances selv har jobbet i Tv-bransjen som produsent og manusreadaktør for blant annet BBC, så det vises godt i boka at hun kan en del om yrket. Selve boka er om Emma Fox som er lei av at foreldrene hennes stadig er skuffet over henne, og drømmer om å komme inn i Tv-bransjen, gjerne som manusforfatter. Men det er en tøff sjanse og det eneste Emma vil, er å jobbe med Tv. Hun begynnre å pynte litt på cv'n sin i håp om å få en fot innenfor drømmejobben. Hun begynner å jobbe i et byrå sammen med Adrian Hill og Carrie Kennedy. De er gift, jobber sammen og Adrian er en ettertraktet serieskaper. I begynnelsen av førtiårene blir Carrie gravid. Barn var ingen av dem som ønsket, men Carrie bestemmer seg for å beholde det, og når tiden er inne for å bli mamma, er byrået nødt til å ansette en vikar, som kan ta over for henne i en periode. Som arbeidsnarkoman liker ikke Carrie tanken på det, men har ingen valg. Emma Fox blir ansatt som vikar og hun er endelig et sted nærmere drømmejobben. Men hva er egentlig hensikten hennes? Å bli manusforfatter, eller er hun ute etter noe annet eller noe mer?

Grei underholdning der og da og noe festlig, men det var også alt. Noen ganger trenger man noe lett og medrivende, og det er en slik type bok, så ikke forvent noe annet.
 
I går kveld leste jeg ut Den fantastiske familien Vanderbeeker av Kariana Yan Glaser. Den tok litt tid å komme seg gjennom, for de første sidene var noe uengasjerende, men så tok det seg litt opp.Den er om en livlig storfamilie som bor i en bygård i Harlem, New York. De bor i et strøk der alle kjenner til alle, og er et trygt sted å være. Vanderbeeker er en sprek familie hvor foreldrene må holde styr på både barn og kjæledyr. De får den sjokkerende nyheten om at de får ikke fornyet leiekontraket av mannen som bor i øverste etasje. Av en eller annen grunn vil han ha dem ut. Barna føler at det er deres feil og vil gjøre det godt igjen på en eller annen måte. Sammen legger Vanderbeeker barna planer sammen i håp om å få beholde hjemmet. Ingen av dem vil flytte, men vil det fungere? Det blir en annerledes og urolig jul for familien, som får mye å tenke på. Blir de virkelig kastet ut?

Noe barnslig fortellerstemme, men er jo ikke i målgruppa. Likevel var det meste av boka gøyal lesing til tross for situasjonen de er i, for det er en familie som finner på mye rart. Likte boka bedre en forventet. Jeg har også bok nummer to og tre om Vanderebeeker familien, som jeg skal lese i løpet av høsten.

I natt begynte jeg å lese Nabovarsel av Unni Lindell, som er hennes nyeste, og det er en stund sist siden jeg leste noe av henne. Når man leser mange bøker av samme forfatter, noe jeg gjør ofte, er det greit med en pause nå og da. 

Nabovarsel er om en nabojente som passer på hagen til et nabopar mens de er i Australia.  En kveld hun skal gjøre en av sine hageplikter, ser hun skygge av noen i huset. Er de hjemme, eller har noen brutt seg inn? Selv har hun ikke nøkkel til huset. Skal hun ringe politiet eller er det bare innbilning? Veldig spennende intro og liker atmosfæren så langt. Synes Lindell har vært veldig ujevn i skrivingen oppgjennom årene. Enten har det vært veldig bra eller veldig skuffende. Så er spent på hva man synes om denne til slutt. 

I dag begynte jeg å leseThe Spirit av Thomas Page. Den ble utgitt i 1977, og min utgave er fra i fjor. Horrorforfatter Grady Hendrix har sammen med en annen laget en serie som heter Paperbacks from Hell. Det er ingen sammenhengende serie som har noe med hverandre å gjøre. Men det er et prosjekt de har hvor de gir ut gamle bøker fra 70/80 tallet fra horrorsjangeren, som ikke lenger er i print, for å få dem frem i lyset igjen. Det var ikke derfor jeg ville lese denne boka, men var på utkikk etter horrorbøker til årets Halloween. Da vil jeg lese både noe gammelt og nytt. Da kom jeg over den. Har ikke tenkt å si så mye om den ennå,siden jeg ikke har kommet så langt, og ikke kjenner ikke historien godt nok til å si så mye om den. Men det er i hvert fall min første bok om Bigfoot, også kalt Sasquatch. Det er ingen avsløring da det nevnes på baksiden. Det kan virke litt tullete, men i horrorsjangeren er det lov med litt tull. Horrorsjangeren er nærmest mitt hjerte (hvis jeg har noe hjerte), og liker at sjangeren eksperimenterer med både tull og alvor. Håper den er litt skremmende også for det liker jeg aller best, men vanskelig å komme over noe skremmende når man leser mye fra den sjangeren.

Jeg er snart ferdig med Bakom synger døden av Karin Fossum, og har lest i den i litt over en uke. Hun er en av mine norske favoritter innen krimverdenen. Men syntes begynnelsen var noe seig, i hvert fall de 50-70 første sidene, men etter det, ble det mer spennende og lesingen gikk mer av seg selv. Så den var noe tungtrødd i begynnelsen.

Men liker boka godt og den er veldig dyster. Man blir nesten deprimert av å lese bøkene hennes for hun skriver veldig mørkt og bøkene hennes er provoserende, og det er det jeg ofte liker med hennes bøker. Jeg har ikke likt alle bøkene hennes, men de fleste. Liker måten hun beskriver outsidere på og samtidig menneskeliggjør dem. Liker også hvordan hun skifter på perspektivene og hvordan Konrad Sejer jobber. Han er myndig, men rolig og behandler alle som mennesker. 

Den er om en jente, en ung tenåringsjente som blir funnet død i skogen av noen barn. Denne jenta var svært populær, og mange la merke til hvor vakker hun var og derfor visste om henne. Vil Sejer finne den skyldige? Liker også forholdet mellom Sejer og hunden Frank veldig godt. Det er både komisk og alvorlig.

Kommer nok til å bli ferdig med Bakom synger døden, og kanskje også Nabovarsel ogThe Spirit i løpet av uka. Da blir neste bok Dødens tjern av Sigbjørn Mostue. Har lest noen bøker av ham før: I morgen er alt mørkt og Gravbøygen våkner. Likte sistnevnte bedre, og det skal bli morsomt å lese noe av ham igjen, siden det er lenge siden sist. Dødens tjern virker som ypperlig Halloweenlesing og jeg er helt syk etter sånt.
 
Hvis det blir tid til overs skal jeg begynne på Førti år alene på Svalbard av Birger Amundsen. Man må lese litt fra virkeligheten også, ikke bare fiksjon, og muligens blir det en bok til. Hvilken det blir, tar jeg der og da, når helga kommer. Da vet man litt mer hvor man ligger an i lesingen.

I helga som var, leste jeg ikke videre iThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, for jeg var ikke motivert til det, men skal lese videre i denne uka. Jeg liker den delvis, men kjenner også at jeg er litt av lei av den. Så det skal bli godt å bli ferdig med den etter hvert.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar