Bøker jeg skal lese i februar

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 

The Last Final Girl av Stephen Graham Jones og A Time to Kill av John Grisham,  er fra egen boksamling

 

 

Den navnløse arven - Ellen G. Simensen

Djevelpakten  - Max Seeck

Haiene - Øistein Borge

The Last Final Girl - Stephen Graham Jones

A Time to Kill - John Grisham

Stamina - Thomas Bagger

Februar er som kjent en kortere måned enn til vanlig, så da spørs det hvor mye man rekker å lese. Det er helt tilfeldig at mange av de utvalgte bøkene er krim, og litt horror. 👿

 

Den navnløse arven: Det er hennes andre bok. Leste Tro meg når jeg lyver for noen år siden og likte den godt. Husker hun var god på beskrivelser.

 

(Fra forlagets nettside):

 

En DNA-test har potensiale til å forandre ditt liv – og andres.

En junikveld i år 2000 samles en ungdomsgjeng ved et tjern utenfor byen for å feire overgangen til videregående skole. Stemningen er høy, men når morgenen gryr snus gleden. En jente har blitt utsatt for en voldtekt, og hevnen hennes ender i en nådeløs tragedie for de involverte. En hendelse som skal prege dem alle inn i voksenlivet.

16 år senere blir en lege ved en fertilitetsklinikk på Ringerike brutalt myrdet. Etterforsker Lars Lukassen kobles på saken. Politiet forstår raskt at den vil bli utfordrende å løse, og de dras inn i en sak som skal vise seg å ha dype forgreininger i Norges sæddonorsystem og menneskers liv, men også Lukassens egen livshistorie.

 

Djevelpakten: Tredje bok i Jessica Niemi serien. Kan ikke si at det er kvalitetskrim, men bøkene er passe mørke og liker at de har noe okkult over seg, spesielt i titlene.

 

(Fra forlagets nettside):

Den kjente finansmannen og industrimagnaten Eliel Zetterborg blir funnet brutalt myrdet i sitt hjem i Helsingfors. Det finnes ingen tegn til innbrudd og det eneste mulige sporet politiet finner i den usedvanlig strøkne boligen, er flere tusen bittesmå puslespillbrikker.

Få dager tidligere, har det veldige Zetterborg-konsernet meldt om store nedbemanninger, så politiet retter først søkelyset mot noen av de mange, illsinte ansatte. Men snart viser det seg at flere mennesker er i stor fare - hvordan henger dette sammen med Zetterbergs død?

Jessica Niemi overlater etterforskningen til sine kollegaer, i alle fall offisielt. Men da det skjer flere drap, må trekkes også hun inn en sak som tvinger fram en konfrontasjon med hennes egne minner og demoner.

 

Haiene: Har et noe anstrengt forhold til Øistein Borges bøker. Jeg har lest to bøker av ham tidligre, og de har jeg vært noe lunken til. Denne ville jeg lese på grunn av coveret og tittelen.

 

(Fra forlagets nettside): 

En høstnatt i 2011 forsvinner en norsk jente, ti år gamle Stella Walther, fra familiens fasjonable villa i Port d'Andratx på Mallorca. Hun er sporløst borte, men basert på blodrøde indisier blir hennes onkel likevel dømt for bortføring og antatt drap på jentungen.

Nesten elleve år senere finner to sportsdykkere liket av Stella lenket til en undervannsrygg utenfor Mallorcas kyst. Problemet er bare at hun neppe kan ha vært død i mer enn 48 timer.

Kripos-etterforsker Bogart Bull blir sendt sørover, og står stilt overfor ikke mindre enn tre gåter: Hvis onkelen er uskyldig dømt, hvem var det da som sto bak Stellas forsvinning i 2011? Hvor har den stakkars jenta vært i alle disse årene? Og hvem har tatt livet av henne nå nylig?

 

The Last Final Girl: Har tidligere lest The Only Good Indians av samme forfatter som jeg likte godt. Han har en litt annerledes skrivestil og historien var fascinerende. Final Girl er et kjent begrep i horror sjangeren og spesielt i slasher sjangeren. Mange slashere fra 80-tallet er kjent for sine final girls. Final Girl er en jente som er den eneste overlevende, etter at en eller annen psykopat har myrdet alle de andre. Hun tørster også som regel etter hevn. 

 

(Fra Goodreads): 

Life in a slasher film is easy. You just have to know when to die.

Aerial View: A suburban town in Texas. Everyone's got an automatic garage door opener. All the kids jump off a perilous cliff into a shallow river as a rite of passage. The sheriff is a local celebrity. You know this town. You're from this town.

Zoom In: Homecoming princess, Lindsay. She's just barely escaped death at the hands of a brutal, sadistic murderer in a Michael Jackson mask. Up on the cliff, she was rescued by a horse and bravely defeated the killer, alone, bra-less. Her story is already a legend. She's this town's heroic final girl, their virgin angel.

Monster Vision: Halloween masks floating down that same river the kids jump into. But just as one slaughter is not enough for Billie Jean, our masked killer, one victory is not enough for Lindsay. Her high school is full of final girls, and she's not the only one who knows the rules of the game.

When Lindsay chooses a host of virgins, misfits, and former final girls to replace the slaughtered members of her original homecoming court, it's not just a fight for survival-it's a fight to become The Last Final Girl.

 

A Time to Kill: Har lest Den siste dagen og Vokterne av denne forfatteren, og har siden hatt lyst til å lese enda mer. Hans bøker er temmelig mørke, og av og til voldelige.

 

(Fra Goodreads):

Before The Firm and The Pelican Brief made him a superstar, John Grisham wrote this riveting story of retribution and justice. In this searing courtroom drama, best-selling author John Grisham probes the savage depths of racial violence, as he delivers a compelling tale of uncertain justice in a small southern town, Clanton, Mississippi.

The life of a ten-year-old girl is shattered by two drunken and remorseless young men. The mostly white town reacts with shock and horror at the inhuman crime. That is, until her black father acquires an assault rifle and takes matters into his hands.

For ten days, as burning crosses and the crack of sniper fire spread through the streets of Clanton, the nation sits spellbound as young defense attorney Jake Brigance struggles to save his client's life, and then his own.

 

Stamina: Dette er tredje boka i en serie. Har noen av hans andre som jeg ikke har lest ennå, men har lyst til å begynne rett på denne da den frister mest, og virker svært dyster.

(Fra forlagets nettside):

DAVID FLUGT er gått i dekning i de norske fjellene. Med seg har han Theresa og hennes 10 år gamle datter, som begge er traumatisert på grunn av uhyrligheter begått av Siljas far. David drømmer om å finne tilbake til en normal tilværelse. Da hans tidligere sjef i Interpol tar kontakt, presenteres en uventet trussel. Under aliaset Nicó Krause hadde David tre år tidligere infiltrert den kyniske Volosgjengen i Romania og slapp så vidt ut i live. David innser at han må gjenopplive Nicó og dra tilbake til Timisoara forå ta kampen opp med den mest brutale motstanderen man kan tenke seg – en kamp David må vinne for å overleve. Men en hittil ukjent fiende følger han på reisen – han selv. Reisen til Romania blir som en nedstigning til helvete. En reise som krever stamina. Både for David – og for leseren.

Kommer til å lese andre bøker underveis, men kommer ikke til å skeie ut altfor meget med tanke på at denne måneden er så kort.👿

---

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Vikaren av Michelle Frances, og The Spirit av Thomas Page, er fra egen boksamling

Bøker jeg leste i forrige uke:

---

* Et slag i ansiktet - Abbas Khider

* Vikaren - Michelle Frances

* Den fantastiske familien Vanderbeeker - Karina Yan Glaser

 

 Antall leste sider i forrige uke

---

 935 sider  

 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

Andre guder - Jørgen Brekke

Tro meg når jeg lyver - Ellen G. Simensen

Gudmoren - Ingar Johnsrud

 Bøker som leses nå:

---

* Bakom synger døden - Karin Fossum
* Nabovarsel - Unni Lindell
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

* The Spirit - Thomas Page

Planlagte bøker denne uken:

---

* Dødens tjern - Sigbjørn Mostue

 * Førti år alene på Svalbard - Birger Amundsen

 

Forrige mandag satte jeg opp Mexican Gothic av Silvia Moreno - Garcia som en av de neste bøkene, men erstatter den med The Spirit av Thomas Page. Grunnen er at jeg heller vil lese Meixan Gothic når man er litt nærmere Halloween, bare for å nevne det. Bruker ikke å bytte bøker vanligvis, men en gang må være den første. Så leser The Spirit av Thomas Page først.

 

Ellers liker jeg å holde meg til bestemt leseplan. Det for å spare tid når man skal velge lesestoff. 

 

Noe ble lest i forrige uke også, selv om leselysten går noe opp og ned. Prøver å lese også når leselysten er dårlig, hvis ikke tar det tid å komme i gang igjen. Mandag for akkurat en uke siden leste jeg ut Et slag i ansiktet av Abbas Khider. Har ikke tenkt å si så mye om den nå, siden jeg har nevnt både litt oppsummering og mening om den i andre innlegg. Resten sparer jeg til anmeldelse, som jeg håper jeg får til i løpet av uka. Derfor trenger jeg egentlig ikke å si så mye om den nå.

 

Natt til søndag leste jeg ut Vikaren av Michelle Frances, og det var en bok for seg selv. Har lests en bok av henne før og det er Den nye kjæresten, og har en følelse av at uansett hva hun skriver, blir det veldig likt. Det er underholdednde der og da, men ikke noe alvorlig eller thriller med stil. Boka er stemplet som psykologisk krim, men synes heller det er en psykologisk thriller. 

Vikaren er en thriller som legger vekt på Tv-bransjen. Frances selv har jobbet i Tv-bransjen som produsent og manusreadaktør for blant annet BBC, så det vises godt i boka at hun kan en del om yrket. Selve boka er om Emma Fox som er lei av at foreldrene hennes stadig er skuffet over henne, og drømmer om å komme inn i Tv-bransjen, gjerne som manusforfatter. Men det er en tøff sjanse og det eneste Emma vil, er å jobbe med Tv. Hun begynnre å pynte litt på cv'n sin i håp om å få en fot innenfor drømmejobben. Hun begynner å jobbe i et byrå sammen med Adrian Hill og Carrie Kennedy. De er gift, jobber sammen og Adrian er en ettertraktet serieskaper. I begynnelsen av førtiårene blir Carrie gravid. Barn var ingen av dem som ønsket, men Carrie bestemmer seg for å beholde det, og når tiden er inne for å bli mamma, er byrået nødt til å ansette en vikar, som kan ta over for henne i en periode. Som arbeidsnarkoman liker ikke Carrie tanken på det, men har ingen valg. Emma Fox blir ansatt som vikar og hun er endelig et sted nærmere drømmejobben. Men hva er egentlig hensikten hennes? Å bli manusforfatter, eller er hun ute etter noe annet eller noe mer?

Grei underholdning der og da og noe festlig, men det var også alt. Noen ganger trenger man noe lett og medrivende, og det er en slik type bok, så ikke forvent noe annet.

 

I går kveld leste jeg ut Den fantastiske familien Vanderbeeker av Kariana Yan Glaser. Den tok litt tid å komme seg gjennom, for de første sidene var noe uengasjerende, men så tok det seg litt opp.Den er om en livlig storfamilie som bor i en bygård i Harlem, New York. De bor i et strøk der alle kjenner til alle, og er et trygt sted å være. Vanderbeeker er en sprek familie hvor foreldrene må holde styr på både barn og kjæledyr. De får den sjokkerende nyheten om at de får ikke fornyet leiekontraket av mannen som bor i øverste etasje. Av en eller annen grunn vil han ha dem ut. Barna føler at det er deres feil og vil gjøre det godt igjen på en eller annen måte. Sammen legger Vanderbeeker barna planer sammen i håp om å få beholde hjemmet. Ingen av dem vil flytte, men vil det fungere? Det blir en annerledes og urolig jul for familien, som får mye å tenke på. Blir de virkelig kastet ut?

Noe barnslig fortellerstemme, men er jo ikke i målgruppa. Likevel var det meste av boka gøyal lesing til tross for situasjonen de er i, for det er en familie som finner på mye rart. Likte boka bedre en forventet. Jeg har også bok nummer to og tre om Vanderebeeker familien, som jeg skal lese i løpet av høsten.

I natt begynte jeg å lese Nabovarsel av Unni Lindell, som er hennes nyeste, og det er en stund sist siden jeg leste noe av henne. Når man leser mange bøker av samme forfatter, noe jeg gjør ofte, er det greit med en pause nå og da. 

Nabovarsel er om en nabojente som passer på hagen til et nabopar mens de er i Australia.  En kveld hun skal gjøre en av sine hageplikter, ser hun skygge av noen i huset. Er de hjemme, eller har noen brutt seg inn? Selv har hun ikke nøkkel til huset. Skal hun ringe politiet eller er det bare innbilning? Veldig spennende intro og liker atmosfæren så langt. Synes Lindell har vært veldig ujevn i skrivingen oppgjennom årene. Enten har det vært veldig bra eller veldig skuffende. Så er spent på hva man synes om denne til slutt. 

I dag begynte jeg å leseThe Spirit av Thomas Page. Den ble utgitt i 1977, og min utgave er fra i fjor. Horrorforfatter Grady Hendrix har sammen med en annen laget en serie som heter Paperbacks from Hell. Det er ingen sammenhengende serie som har noe med hverandre å gjøre. Men det er et prosjekt de har hvor de gir ut gamle bøker fra 70/80 tallet fra horrorsjangeren, som ikke lenger er i print, for å få dem frem i lyset igjen. Det var ikke derfor jeg ville lese denne boka, men var på utkikk etter horrorbøker til årets Halloween. Da vil jeg lese både noe gammelt og nytt. Da kom jeg over den. Har ikke tenkt å si så mye om den ennå,siden jeg ikke har kommet så langt, og ikke kjenner ikke historien godt nok til å si så mye om den. Men det er i hvert fall min første bok om Bigfoot, også kalt Sasquatch. Det er ingen avsløring da det nevnes på baksiden. Det kan virke litt tullete, men i horrorsjangeren er det lov med litt tull. Horrorsjangeren er nærmest mitt hjerte (hvis jeg har noe hjerte), og liker at sjangeren eksperimenterer med både tull og alvor. Håper den er litt skremmende også for det liker jeg aller best, men vanskelig å komme over noe skremmende når man leser mye fra den sjangeren.

Jeg er snart ferdig med Bakom synger døden av Karin Fossum, og har lest i den i litt over en uke. Hun er en av mine norske favoritter innen krimverdenen. Men syntes begynnelsen var noe seig, i hvert fall de 50-70 første sidene, men etter det, ble det mer spennende og lesingen gikk mer av seg selv. Så den var noe tungtrødd i begynnelsen.

Men liker boka godt og den er veldig dyster. Man blir nesten deprimert av å lese bøkene hennes for hun skriver veldig mørkt og bøkene hennes er provoserende, og det er det jeg ofte liker med hennes bøker. Jeg har ikke likt alle bøkene hennes, men de fleste. Liker måten hun beskriver outsidere på og samtidig menneskeliggjør dem. Liker også hvordan hun skifter på perspektivene og hvordan Konrad Sejer jobber. Han er myndig, men rolig og behandler alle som mennesker. 

Den er om en jente, en ung tenåringsjente som blir funnet død i skogen av noen barn. Denne jenta var svært populær, og mange la merke til hvor vakker hun var og derfor visste om henne. Vil Sejer finne den skyldige? Liker også forholdet mellom Sejer og hunden Frank veldig godt. Det er både komisk og alvorlig.

Kommer nok til å bli ferdig med Bakom synger døden, og kanskje også Nabovarsel ogThe Spirit i løpet av uka. Da blir neste bok Dødens tjern av Sigbjørn Mostue. Har lest noen bøker av ham før: I morgen er alt mørkt og Gravbøygen våkner. Likte sistnevnte bedre, og det skal bli morsomt å lese noe av ham igjen, siden det er lenge siden sist. Dødens tjern virker som ypperlig Halloweenlesing og jeg er helt syk etter sånt.

 

Hvis det blir tid til overs skal jeg begynne på Førti år alene på Svalbard av Birger Amundsen. Man må lese litt fra virkeligheten også, ikke bare fiksjon, og muligens blir det en bok til. Hvilken det blir, tar jeg der og da, når helga kommer. Da vet man litt mer hvor man ligger an i lesingen.

I helga som var, leste jeg ikke videre iThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, for jeg var ikke motivert til det, men skal lese videre i denne uka. Jeg liker den delvis, men kjenner også at jeg er litt av lei av den. Så det skal bli godt å bli ferdig med den etter hvert.

---

Tro meg når jeg lyver av Ellen G. Simensen - mørk stemning i Hønefoss

Reklame: Eksemplar av Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

---

    "Det er da enda godt."

    "Du skal se vi blir arbeidsledige snart." Enger blunket til Berg og dyttet brillene på plass.

    Lars kikket bort på listen med bedrifter som Glenn Ruud hadde jobbet for. Blikket ble værende på Schjongshalllen. Der det var én løgn, var det ofte flere.

---

 Har lest noen debutbøker i år, og en del gode også. Tro meg når jeg lyver er en av dem.

Månedens Bokanbefaling (september)

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Der hun lå av Kimberly McCreight, er fra egen boksamling

I september leste jeg disse bøkene:

Lest i kronologisk rekkefølge:

Datter savnet - Harlan Coben

Der hun lå - Kimberly McCreight

Andre guder - Jørgen Brekke

Tro meg når jeg lyver - Ellen G. Simensen

Kjære Edward - Ann Napolitano

Dette er Gomorra - Tom Chatfield

#vågåvære - Tale Maria Krohn Engvik (Helsesista)

Hvit - Silje Hansen Flemmen & Jannicke Hansen

September var en bra lesemåned egentlig. Ikke antallmessig, men når det gjelder innhold. Denne gang var det bare to bøker jeg ikke likte noe særlig, noe som er sjeldent, for som regel er det bare 2-3 bøker jeg har likt i løpet av en måned. Det ble faktisk to femmere, også.

I september leste jeg 8 bøker, og jeg leste 4 av 6 planlagte bøker. De planlagte bøkene som jeg leste var: Der hun lå av Kimberly McCreight, Andre guder av Jørgen Brekke, Tro meg når jeg lyver av Ellen G. Simensen og Kjære Edward av Ann Napolitano. 

Datter savnet av Harlan Coben var den eneste jeg ikke rakk å lese ferdig av de planlagte bøkene i august, og ble med videre i september. Dette er Gomorra av Tom Chatfield ville jeg få med meg siden det var et forhåndseksemplar, og boka tilhører en sjanger jeg ikke har lest så mye av tidligere, og det er teknothriller. Men syntes den var noe slapp og lite overraskende. #vågåvære av Tale Maria Krohn Engvik, hadde jeg egentlig tenkt å lese i fjorhøst, men rakk det ikke, og andre bøker kom i veien. Men bedre sent enn aldri.

Bøker jeg ikke rakk å lese i september som jeg hadde tenkt å lese: Skyggedanseren av Sara Omar og The Homecoming av Andrew Pyper. Skyggedanseren begynte jeg å lese i natt, og The Homecoming skal jeg prøve å skvise inn i oktober, hvis ikke senere i høst. Det er en bok jeg gjerne vil få med meg.

Og hvilken bok likte jeg best i september?

Datter savnet - Harlan Coben

Datter savnet er en av Cobens nyeste. Tør ikke å si om det er hans nyeste, eller om han allerede har gitt ute en til, for han gir ut bøker nesten like ofte som Stephen King. 

Var usikker på om dette var en bok av Coben jeg ville like, for baksideteksten var litt typisk amerikansk, men Coben er kjent for å skrive om familiebånd. Han er en av mine favorittforfattere når det gjelder thrillersjangeren. Har ikke likt alle bøkene, men hans virkelige gode, er veldig intense og mine favorittbøker av ham så langt, erThe Woods og Hold Tight, og synes at Datter savnet er på nesten samme nivå som de to.

 

Datter savnet er om Simon som sammen med resten av familien, er bekymret for Paige. Noe forandret henne på college, og de vet ikke lenger hvor hun er, eller hvilke folk hun er sammen med. De bare håper en dag at hun kommer hjem uansett hva som kan ha skjedd. De bor i en leilighet i Manhattan, New York, og Simon får vite av en annen mann fra samme bygg at han skal ha sett datteren hans opptre et sted i nærheten som gatemusikant. Simon tilbringer en stund der og ser på henne. Når hun er ferdig med å opptre, prøver han å snakke med henne, og få henne til å komme hjem, men i stedet stikker hun av. Hva er det hun skjuler og vil de komme seg helskinnet gjennom jakten på å finne henne? Når de får vite at kjæresten hennes er død, er de sikre på at hun er i fare.

Som sagt, det virker som et typisk amerikansk konsept, men det er det ikke. Selv om noe var forutsigbart, vet Coben hvordan han skal vri på ting.

Jeg har ikke skrevet anmeldelse av boka ennå, men det blir. Den eneste jeg har skrevet anmeldelse til i september er Dette er Gomorra av Tom Chatfield. Men de andre kommer etter hvert. Man skriver og skriver, og likevel ligger man etter.

 

En annen bok jeg likte godt var overraskende nok Hvit av Silje Hansen Flemmen og Jannicke Hansen. Det er en barnebok som jeg ikke visste noe om på forhånd og ikke visste handlingen til, og det hjalp nok på at jeg likte den så godt. Den er om Sky og Skare som sorterer forskjellige former som alle er hvite, og hele deres verden er hvitt. De sorterer sirkler, trekanter og firkanter som kommer ut av en maskin som de sorterer inn i en boks. Boksen har sirkler, trekanter og firkanter. De som er godkjente går inn i hver sin bås, og de som ikker er godkjent blir kastet i ubrukelig boksen. Sånn holder de på hver dag. Men en dag får de seg en overraskelse og blir nervøse. En fargemasse kommer ut av maskinen. Men farger er da vel ikke så farlig? Fargene er en masse som de ikke blir kvitt, uansett hva de gjør. Er fargene kommet for å bli for å gjøre deres verden til et varmere og et mer hyggelig sted?

En annerledes og morsom bok om hvordan farger kan påvirke. Det er ingen se og lær bok om hva fargene heter, men hvordan de påvirker Sky og Skare.

Ellers var det også mye annet bra som ble lest i september og de jeg vil anbefale videre i samme slengen er: Andre guder av Jørgen Brekke, Tro meg når jeg lyver av Ellen G. Simensen, Kjære Edward av Ann Napolitano, og #vågåvære av Tale Maria Krohn Engvik (Helsesista), og jeg skal prøve å la være og ikke si altfor mye om dem, slik at innlegget ikke blir unødvendig langt.

Andre guder er første bok om en serie som er basert på De ti bud. Disse bøkene er skrevet av forskjellige forfattere, og de tre første bøkene er gitt ut. Andre guder av Jørgen Brekke, Min sønn av Arne Svingen, og Sannheten av Knut Nærum. Hvem som bidrar til resten av serien, vet man ikke ennå, men det blir spennende å se. Jeg hadde Andre guder liggende ulest i flere måneder, men ville vente til flere bøker fra serien ble utgitt, og nå som de første tre er utgitt, skal jeg lese Min sønn av Arne Svingen i oktober. Skvise den inn sammen med de andre bøkene jeg har planlagt å lese. Dette er korte bøker, så det tror jeg går fint. 

Andre guder er om Jonny og Linda som møtes etter mange år uten å ha sett hverandre. Linda er religiøs og går i en menighet, og hun vil at han skal være med. Han blir med etter litt nøling, og er usikker på denne Isaksen som er leder. Varme følelser oppstår mellom Linda og Jonny, men forholdet er noe turbulent. Linda er ofte i byen og vil ikke fortelle Jonny hvorfor, og Jonny bor i alene i skogen med sine mistanker. Er dette forholdet sunt? Samtidig er det andre ting som oppstår. En kort bok som man ikke kan si så mye om siden handlingen ikke er så stor, men interessant bok var det.

Tro meg når jeg lyver av Ellen G. Simensen er en av de bedre debutbøkene jeg har lest i det siste, og har lest noen gode debutbøker i år. Tro meg når jeg lyver er krim med mørk atmosfære, og er kanskje ikke en bok for småbarnsforeldre. Den er om Lars Lukassen som plutselig får veldig mye ansvar. Lederen hans må tilbringe mer tid hjemme på grunn av sykdom i familien, så Lars må ta over hans stilling enn så lenge. Det faller ikke i god jord hos alle. Han deler omsorg for datteren med ekskona, og det er alt annet enn lett. Ekskona synes han jobber for mye til å få mer ansvar for datteren deres. Samtidig kommer det en ny dame i området som skal være lærervikar. Hun har mange hemmeligheter og holder seg stort sett for seg selv. Og barn nevner om noen som er i nærheten av skolen ved trærne, som forteller dem historier/evenetyr, som kanskje er vanskelig for dem å forstå. Lars Lukassen får lite fritid fremover, og et mareritt starter på ordentlig når en skoleklasse er på skogtur. Godt skrevet krim med mye atmosfære både fra naturen og samspillet mellom de fleste karakterene.

Den nest siste boka jeg vil anbefale videre er Kjære Edward av Ann Napolitano. Den er ikke så kjent, og har ikke vært så veldig synlig som mange andre bøker, men en kjekk bok å få med seg. Den er en roman som er basert på en flyulykke som skjedde 12. mai 201o, da en ni år gammel gutt overlevde og etter tragedien lever sammen med en tante og onkel. Det samme skjer i denne boka, bare at gutten som overlever er 12 år gammel. Det er ingen avsløring da det står på baksiden.

191 passasjerer dør da det styrter på vei fra New York til Los Angeles. Edward, storebroren hans og foreldrene er på vei dit på grunn av morens jobb. Vil de trives i en annen by? Dessverre finner de det aldri ut og Edwards liv forandrer seg drastisk. Ikke må han bare leve med tapet av hans egen familie, men han må lære seg å leve uten dem, lære seg å bo sammen med tanten og onkelen som er barnløse. De har prøvd å få barn, men uten hell. Og Edward blir sett på som et utskudd og noen ser på ham som en ære. For ham er det vanskelig å forholde seg til alt. Vil han klare å leve som normalt igjen etter overlevd noe så drastisk? Boka veklser mellom flyreisen og livet etterpå. Personlig likte jeg å lese partiene på flyet enn nåtiden. Og selv om jeg likte boka, ville jeg ha likt den bedre, hvis den ikke hadde føltes så ungdomsbokaktig. Det er en voksenbok, men skrivemåten føltes mer ungdomsaktig, og det var ikke det jeg ville ha akkurat da, og slutten var ikke helt min stil. Det er noe typisk amerikansk med det. Bortsett fra det er det en god roman som er verdt å få med seg. På baksideteksten står det at 183 personer dør, men det er 191 som dør, og det nevnes rundt fem-seks ganger i boka. Ikke meningen å være pirkete, men noen ganger henger man seg opp i sånt.

Den siste jeg vil anbefale, selv om jeg ikke er i målgruppa og ikke kjenner til henne så godt, men har fått med meg hvem hun er, og det er boka til Tale Maria Krohn Engvik, bedre kjent som Helsesista. Hun slo gjennom Snapchat og bruker sin egen tid på å hjelpe og være der for ungdom som trenger noen å spørre om noe personlig, og kanskje få råd. Hun hjelper også ungdom som føler seg ensomme. Boka er delt opp i forskjellige hovedkategorier og tar opp mye som kanskje også kan være til hjelp i voksen alder, som kjærlighetssorg, ensomhet og lignende. Kommer nok ikke til å bruke denne boka som noe verktøy, men ville ha et bedre innlikk i hvem Helsesista er og hva hun gjør. Man blir ikke så veldig kjent med henne som person, men hvordan hun jobber. Hun skriver egne tekster og tar med noen meldinger med i boka som hun har veklset med ungdom. Interessant lesing, både det ungdommen spør om og hvordan hun svarer og beskriver ting. Jeg er fremdeles ingen fan, men har stor respekt for det hun gjør.

Og nå bøkene jeg ikke likte altfor godt:

 

Det var merkelig ikke mange bøker jeg ikke likte så godt. Som regel pleier det som sagt å være omvendt, men skal ikke klage.

Jeg ble ikke særlig begeistret over Der hun lå av Kimberly McCreigt. En bok jeg kom over i en dagligvarebutikk for en god stund siden. Ikke alle bøkene blir lest med en gang, for jeg leser alltid noen bøker og noen bøker må vente på grunn av det. Den er om et spedbarn som blir funnet død i et skogområde like utenfor universitetet. Det ryster hele småstedet i New Jeersey, hvor det ikke skjer noe kriminelt. Molly, hennes ektemann, og deres datter, er ganske nye. De flyttet dit på grunn av at hennes mann fikk jobb ved universitetet. Selv jobber hun i lokalavisen og skriver småsaker. På grunn av endringer må hun ta seg av den rystende saken, men vil hun klare det med tanke på at hun har mistet et barn selv? En rystende sak og trist. Jeg likte ikke boka fordi den var veldig langdryg og skrivemåten noe masete og gjentakende i lengden. Det var også veldig lett å finne ut av hvordan ting hang sammen. Trist sak og tema. Men det var ikke nok til å like boka. På basideteksten står det at hun heter Molly Anderson, men i boka og etter å undersøkt noen amerikanske boksider, er navnet hennes Molly Sanderson.

Den siste som ikke imponerte så veldig, men som jeg ville like er: Dette er Gomorra av Tom Chatfield. Jeg likte den ikke noe særlig, for den var vel forutsigbar og til å være en teknothriller, ønsket jeg meg mer teknologisnakk i boka. Mer om the dark web, hvordan hackere operer sammen og diverse. Det er litt om det, men det var ikke så veldig mye. Likte humoren i boka, men ellers var den litt tung å komme seg gjennom, selv om boka var kort. Siden jeg har nevnt en del om boka allerede i forskjellige bokinnlegg allerede, og istedet for å gjenta hva den er om og meninger, har jeg heldigvis en anmeldelse for den klar.

Hele anmeldelsen kan leses her.

Alt i alt, en god måned, selv om jeg ikke fikk lest så mye som jeg trodde ville gjøre. Hadde håpet på å bli ferdig med Nesbø og King før det ble oktober, men det ble jeg dog ikke. Skal ikke klage.

Ryggperspektiv av bøkene:

---

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, er fra egen boksamling

Bøker jeg leste i forrige uke:

---

* Andre guder - Jørgen Brekke

* Tro meg når jeg lyver - Ellen G. Simensen

Antall leste sider i forrige uke:

---

 674 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

Krypdyrmemoarer - Silje O. Ulstein

 Bøker som leses nå:

---

* Dette er Gomorra - Tom Chatfield
* Kjære Edward  - Ann Napolitano
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

Planlagte bøker denne uken:

---

* #vågåvære - Tale Maria Krohn Engvik

 * Kongeriket - Jo Nesbø

 

I forrige uke ble to krimbøker lest og det var: Andre guder av Jørgen Brekke, og Tro meg når jeg lyver av Ellen G. Simensen. Det var to stødige krimbøker som jeg likte like godt.

Andre guder av Jørgen Brekke er første bok i en serie som er basert på De ti bud. De tre første bøkene er utgitt. Den første er som nevnt Andre guder av Jørgen Brekke, bok nummer to er Min sønn av Arne Svingen, og den nyeste i rekken er Sannheten av Knut Nærum. Jeg hadde Andre guder i hylla ulest i noen måneder, så ikke gapet mellom hver bok i serien blir for stor. Den som venter på noe godt,venter ikke forgjeves, eller hur? Det kan diskuteres, men denne gang var det verdt det. Har lest noen få bøker av Brekke tidligere, og liker denne best av de jeg har lest så langt. Det er forholdsvis en kort bok, men som forteller mye. 

Den er om to mennesker som møter på hverandre for første gang på mange år. Til tross for at de er svært forskjellige, blir de tiltrukket av hverandre, og noe motvillig går Jonny med på å besøke menigheten som Linda bruker å være. Han mistenker at det er noe mellom henne og Isaksen, som er leder. Han vet heller ikke hvorfor hun er så lenge og ofte i byen. Selv har han prøvd å få livet sitt på rett spor. Vil Linda forandre livet hans til det bedre, eller er det for mye mørkhet og hemmeligheter for begge to?

Jeg har ikke lest mye av Jørgen Brekke tidligere, kun to bøker og det er: Alle kan drepe og Avgrunnsblikk. Selv om Andre guder er en del av en annen serie og mye kortere, en bok på bare 145 sider. synes jeg denne er sterkere enn de to andre bøkene av ham som jeg har lest. Kort, men kompakt, og selv om man lett gjettet det hele, likte jeg fortellerstemmen i denne veldig godt. Jeg har også de to andre i serien liggende som er basert på De ti bud. Den neste er Min sønn av Arne Svingen, og den tredje er Sannheten av Knut Nærum, og de skal leses om ikke altfor lenge.

Natt til søndag ble jeg ferdig med Tro meg når jeg lyver av Ellen G. Simensen. Det er en dyster krim og er en av høstens debutanter. Den er svært dyster og er kanskje ikke en bok for småbarnsforeldre? Uansett er det en god krim. Den hadde en del forutsigbare aspekter, men språket er godt, karakterene er troverdige, og atmosfæren er stemningsfull, dyster og mørk. Det jeg likte minst med boka er en mulig flørt/forelskelse mellom noen, og det er et aspekt jeg ikke synes er spennende å lese om uansett sjanger, spesielt hvis en bok byr på mange andre spennende elementer, så syntes den delen var noe unødvendig. Det er ikke det at jeg hater kjærlighet osv, bare nesten, men synes det ikke er så voldsomt spennende å lese om. Jeg liker i hvert fall ikke å lese om instalove, personer som får følelser for hverandre etter å kjent hverandre i noen minutter. Det er bare dumt.

Tro meg når jeg lyver er om politimannen Lars Lukassen som får litt vel mye ansvar om dagen. Han må ta over en lederstilling siden den nåværende lederen må være hjemme og være til steede for noen i familien som er alvorlig syk. Ikke alle er begeistret over at det er Lars som skal ta over. Samtidig deler han omsorgen over den unge datteren Annie, sammen med ekskona. Hun er sammen med en annen og vil ikke gi Lars mer ansvar siden han har mye ansvar på jobben, men Lars vil motbevise det. I nærområdet kommer det en vikar for å ta over en lærerjobb, og det går alt annet enn bra. Klarer hun å ta på seg ansvar for alle barna uten at det går noe galt? Ikke nok med det: barn forteller om noen som lurer i skogkanten, som lokker til seg barn og forteller historier de ikke helt forstår. Hvem er det og er barna i fare? Spennende og godt sammensydd krimbok.

 

Torsdag, samme dag som jeg leste ut Andre guder, begynte jeg så smått på en ny bok, og det var: Dette er Gomorra av Tom Chatfield. En ukjent bok og forfatter for min del, men alltid spennende med noe nytt. Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg liker boka ennå. Den er hverken kjedelig eller veldig spennende, men heller fascinerende og interessant. 

Den er litt komplisert å forklare siden boka inneholder ting som hacking, terror og the dark web. Den enkle forklaringen er at den er om Azi som har tilbrakt mange år i et skjul, med pc og kaffe som selskap. Han har stort sett lært av seg selv det som har med pc'er og hacking å gjøre. En dag får han plutselig selskap. Han får strenge ordrer fra noen som vet noe, gjennom en app, hvis ikke kan det få følger. Spørsmålet er hvem er egntlig ute etter hvem? I tellegg er det en jente som spør ham om hjelp, om hun kan stole på ham, for hun frykter at noen er ute etter henne. Boka sammenlignes med Jeg er Pilegrim, og hvor like disse bøkene er kan jeg ikke uttale noe om. Jeg vurderte å kjøpe Jeg er Pilegrim, men lot være for var usikker på om det var min type sjanger.

 

I helga leste jeg også litt videre iThe Way og Kings Part One selv om det ikke går fort. Det er deler av historien og karakterer i boka jeg liker, og ting jeg også ikke liker. Det er ikke alt som interesserer, og sliter fremdeles med sammenhengen, siden jeg ikke er vant til å lese high fantasy. Tror jeg liker best å se det som film og tv-serie enn i bokformat. På film og som Tv-serie får man det mer med teskje, og det trenger man i blant. Synes den er noe treg for boka inneholder veldig mange og lange samtaler. Det var en del action i begynnelsen og litt underveis, men det blir litt tørt med alle disse samtalene. Jeg leser den sammen med en annen bokblogger, og hun liker den bedre enn meg.

 

I natt begynte jeg å lese en ny bok og det var: Kjære Edward av Ann Napolitano. Jeg har ikke kommet så langt i den, og det er derfor for tidlig å si hvordan jeg liker den. Jeg aner ikke. Uansett er det om Edward som skal flytte til Los Angeles på grunn av morens jobb. Til sammen er de en familie på fire. To voksne med to gutter. Som baksideteksten sier, havner Edward i en flyulykke, og han er den eneste overlevende. I tiden etter må han bo hos en tante og onkel. Vil de gå overens og hvordan vil det gå med ham videre derfra? Interessant og småspennende så langt, men for tidlig å si om man liker den eller ikke. Har ikke kommet helt i gang med selve fortellingen ennå.

 

På baksideteksten står det at 183 medpassasjerer dør, mens i innholdet står det at det er 191 medpassasjerer som dør.

 

 Usikker på om jeg blir ferdig med både Dette er Gomorra og Kjære Edward før uka er over, men neste bok er: #vågåvære av Tale Maria Krohn Engvik. Selv om jeg ikke har Snapchat, har jeg fått med seg hvem hun er, siden hun har fått mye oppmerksomhet i media de siste årene, og har ogå hatt sitt eget Tv - program. Har ikke sett det selv, siden jeg ikke er helt i målgruppa. Det er ungdommen som går til henne når de har noe å spørre om, eller trenger noen å prate med, og det er fint å vite at hun er der for dem. Selv om denne boka også ikke er i min målgruppe, og jeg ikke har helt sansen for å lese om slike temaer ellers til vanlig, blir man jo litt nysgjerrig på hvem hun er. 

Hvis det blir tid til overs, skal jeg begynne på Kongeriket av Jo Nesbø. Er ingen fan av bøkene hans, og synes de er noe oppskrytte, men likte Marekors og Snømannen veldig godt. Ellers har det vært helt vanlige krimbøker i mine øyne. Samtidig blir man litt nysgjerrig. Sånn er det bare.

---