15. oktober 2020

Tro meg når jeg lyver av Ellen G. Simensen - mørk stemning i Hønefoss

Reklame: Eksemplar av Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

    "Det er da enda godt."

    "Du skal se vi blir arbeidsledige snart." Enger blunket til Berg og dyttet brillene på plass.

    Lars kikket bort på listen med bedrifter som Glenn Ruud hadde jobbet for. Blikket ble værende på Schjongshalllen. Der det var én løgn, var det ofte flere.


 Har lest noen debutbøker i år, og en del gode også. Tro meg når jeg lyver er en av dem.

Tro meg når jeg lyver har en av høstens mest mystiske bokomslag, og kanskje høstens underligste tittel, og det var derfor jeg ville lese den. Leser mest horror, men er også svak for krim og thrillere, så derfor måtte denne bli med i lesebunken. Å holde seg unna mørk lesestoff, er umulig.

I denne krimboka blir man kjent med Lars Lukassen som har mye å stri med, både på jobb og hjemme. På jobb får han mer jobb siden lederen deres må trekke seg for en stund på grunn av sykdom i familien, og Lars må steppe inn bare midlertidig. Det faller ikke i god jord for alle. Hjemme krangler han med ekskona om foreldreomsorgen. Han vil ha datteren deres på åtte år mer hjemme hos seg, men ekskona mener han jobber for mye for å få det til.

Mer å stri med
Det viser seg at jobben i ny, midlertidig stilling blir alt annet et rolig. En tidligere klassekamerat av ham blir funnet død og sammen med kollegaene prøver han å finne ut hva som kan ha skjedd, og det betyr at han kan støte på noen av fortidens spøkelser. Det nevnes også noe om barn som har sett noen ved trærne nær skoleområdet, som lokker dem til seg og forteller dem usammenhengende historier de ikke helt forstår. Og Lars sliter også med humørsvingningene til datteren. Hun har en tendens til å slå seg vrang når hun skal på skolen. Har hun seperasjonsangst, eller er det noe hun ikke forteller?Attpåtil er det en ny lærervikar som skal begynne på datterens skole. Hun heter Johanna, har en hund og er veldig hemmelighetsfull. Er hun beskjeden eller har hun mye å skjule? Og lærervikaret går alt annet enn planlagt. Har alt dette noen sammenheng i det hele tatt, eller er det bare mye som skjer på en gang?

Skulle tro dette var en tykk bok med alt som skjer, men boka har normal bokstørrelse og man rekker ikke å kjede seg. Til debutant å være, er Ellen G. Simensen god på å få frem karakterene, både deres gode og dårlige sider, frykten de bærer på, som at de er redde for at det skal skje noe med barna deres eller med noen de er glade i. Det i det hele tatt å miste noen. Hun har også en fin evne til å få frem den idylliske bakgrunnen, som naturen og forandre det til et slags mareritt. Dette er en krimbok med mye atmosfære, ondskap og merkelige relasjoner. 

Tar heldigvis ikke for mye oppmerksomhet
Det eneste som trekker litt ned, er følelser som oppstår mellom noen som jeg ikke vil avsløre. Jeg har ikke noe i mot bøker med kjærlighet og følelser. Men er ikke helt fan av karakterer som får følelser for noen nesten med en gang. Det har man lest mange ganger før. Det skjer jo også ofte i krimsjangeren. Men synes at denne boka var såpass god og spennende, at for min del ble den delen noe malplassert og unødvendig. Boka hadde mange andre spenningsfaktorer, som jeg heller ville lese mer om. Noen synes begjær er spennende å lese om, men ikke jeg. Heldigvis stjal det ikke for stor oppmerksomhet fra resten av handlingen og aspektene.

Bortsett fra det, og uten å virke som en surpump, anbefaler jeg Tro meg når jeg lyver videre til andre krimlesere. Dette er en stødig, drivende, og selv om slutten ikke overrasket, god krimbok, som leker med mørket. Jeg leser gjerne hennes neste bok.


(Bakpå):

POLITIMANNEN LARS LUKASSEN ser muligheten til permanent

forfremmelse idet han må rykke ut til likfunnet av en tidligere 

klassekamerat. Situasjonen på politistasjonen i Hønefoss forverres

da en uhyggelig skikkelse oppsøker barn og deler sine mørke

hemmeligheter. Samtidig kommer læreren Johanna Brekke til byen for

et vikariat. Lars blir raskt tiltrukket av henne. Men hva er det Johannna

rømmer fra, og hvem er venn og hvem er fiende i jakten på sannheten?

 

Tro meg når jeg lyver er en psykologisk krimroman som

spenner et vidt lerret fra øst i landet til ytterst i vest.
Originaltittel: Tro meg når jeg lyver
Forfatter(e):
Ellen G. Simensen
Sjanger:
psykologisk krim
Målgruppe:
voksen
Antall sider:
382
Forlag:
Cappelen Damm
Utgitt:
2020
Min utgave:
2020 (Innbundet)
Lest:
06.09. - 13.09. 2020
Kilde:
anmelderkesemplar
Plot
:
4 Sterkt plot med godt driv og for det meste troverdig.
Tittel:
5 En av grunnene til at jeg ville lese boka, og liker det når titler kommer med et fint spill.
Omslag:
4 Fengslende og mystisk, og hadde likt det bedre uten ansiktet i bakgrunnen. Er ikke helt fan av omslag med ansikt(er) på omslaget. Liker også fargekombinasjonen veldig godt.
Baksidetekst:
4 Det interesserer. Noen punkt virker kanskje noe oppbrukt, men man får likevel lyst til å lese boka, og finne ut hva slags politimann Lars Lukassen er.
Skrivemåte:
5 Lettlest og engasjerende krim. Mye innlevelse, selv om jeg ikke ble noen fan av en forelskelse som oppstår, og jeg sier ikke med hvem. Men synes hun får frem atmosfære og naturens bakgrunn frem veldig godt.
Persongalleri:
4 Mange spennende å lese om, og selv om det er et stort persongalleri, blir man godt kjent med dem, og gjør det lett for oss å skjønne hvem som er hvem.
Favorittkarakter:
Lars. Vil gjerne bli bedre kjent med ham selv om han har sine svakheter.
Slutten:
3 Ikke den sterkeste slutten og noe forutsigbar, men det ødela ikke resten av boka.
Høydepunkt:
Veldig mørk og utfordrer menneskerelasjoner. Liker også bruken av naturen som er både vakker og uhyggelig samtidig.
Lavpunkt:
Noe gjennomsiktig slutt når man har lest mye krim fra før, men likevel oppslukende. Og er heller ikke glad i krimbøker som må ha med kjærlighet og begjær. Det er ikke sjokkerende eller spennende lenger.
Terningkast: 4
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2020

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar