Månedens Bokanbefaling (oktober)

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Dolores Claiborne av Stephen King og, Vikaren av Michelle Frances, er fra egen boksamling 

I oktober leste jeg disse bøkene:

 

Lest i kronologisk rekkefølge:

Dolores Claiborne - Stephen King

Kongeriket - Jo Nesbø

Gudmoren - Ingar Johnsrud

Skyggedanseren - Sara Omar

Et slag i ansiktet - Abbas Khider

Vikaren - Michelle Frances

Den fantastiske familien Vanderbeeker - Karina Yan Glaser

Bakom synger døden - Karin Fossum

Dødens tjern - Sigbjørn Mostue

Nabovarsel - Unni Lindell

Bare rør - Ragnar Aalbu

Førti år alene på Svalbard - Birger Amundsen

Oktober ble en av de mest leste månedene så langt i år, tror jeg. Kunne ha tenkt meg at alle måneder var like effektive. Var også heldig med mange av bøkenes innhold. Jeg er nesten sjokkert.

Det ble også mye variert lesestoff, til tross for at oktober er den store Halloweenmåneden. Det sparte jeg mest til mot slutten av oktober og videre i november.  

12 bøker ble lest i oktober, og jeg leste 3 av 6 planlagte bøker. Ikke helt optimalt. De planlagte bøkene jeg leste var: Vikaren av Michelle Frances, Bakom synger døden av Karin Fossum, og Førti år alene på Svalbard av Birger Amundsen. De andre jeg hadde tenkt å lese i oktober var: Mexican Gothic av Silvia Moreno- Garcia,The Spirit av Thomas Page, ogThe People Next Door av Christopher Ransom. De leser jeg nå, for jeg smettet inn litt for mange bøker mellom de planlagte bøkene.

Og hvilken bok likte jeg best i oktober?

Skyggedanseren - Sara Omar

Litt overraskende, spesielt siden jeg ikke falt helt for Dødevaskeren, som er hennes forrige bok. Men syntes Skyggedanseren var mer strammet opp, språket var bedre og man fikk mer tak på karakterene.

Den er om Frmesk som vi følger gjennom forskjellig perioder i livet. Denne boka hopper litt frem og tilbake, men Sara Omar gjør det på en oversiktelig måte, så man ikke roter seg bort i handlingen. Som barn vokser hun opp hos besteforeldrene i en periode, siden hun av en eller annen grunn har sluttet å snakke og spise. De prøver å få henne til hektene og gi henne en normal hverdag som mulig. Senere som tenåring har hun flyktet til Danmark sammen med moren, og bor der sammen med småsøsknene sine. Selv om moren hennes er skilt, kommer faren hennes daglig innom. Han er ofte rasende og voldelig, og det går oftest utover Frmesk. Vi blir også kjent med henne i andre perioder i livet, og hun opplever mye vold og vonde ting. Vil hun noen gang bli fri fra alt det onde som skjer med henne?

En voldelig og brutal roman som man ikke glemmer med det første, og som inneholder en svært god og grusom historie. Selv om boka har tungt innhold, var den veldig lettlest, for man ville hele tiden vite hva som skjedde videre.

 

En annen som også kom høyt på lista var Dolores Claiborne av Stephen King. Har sett filmen mange ganger for mange år siden, men aldri lest boka. Det er en av de få av hans kjente bøker jeg ikke har lest ennå. Tenkte det var på tide. Jeg prøver å lese en bok av ham hver september siden han har bursdag 21.september. Men siden ankomsten av bestillingen var noe forsinket, fikk jeg ikke begynt på den før etter bursdagen hans, og ble ikke ferdig med den før i oktober, selv om jeg var tidlig ute med å bestille boka.

Den er om Dolores som er mistenkt for mord da en kvinne hun har jobbet lenge for dør i en ulykke, mens Dolores er der. Hun sitter i et avhør og boka er skrevet som monolog. Boka er også en av hans overraskende korte bøkene, for som regel skriver han gigantiske mursteiner. Hun forteller ikke bare om tiden hun jobbet for Vera Donovan, men tar seg godt tid for at lesere og de hun forteller det til, skal bli godt kjent med henne. Hun forteller om et familieliv med voldelig ektemann, og om Vera som var alt annet enn hyggelig stort sett av tiden, og var veldig pirkete hvordan måten ting ble gjort på. Høres kanskje ut som en kjedelig hverdagsbok, men det er det ikke. En litt annerledes mistenkt historie. Synes både boka og filmen er god og verdt å få med seg.

Neste bok er en bok som passer for både barn og ungdom, og det er Dødens tjern av Sigbjørn Mostue. Den er både morsom og den inneholder noen ekle scener. Den er om Mathias og Malin som er med faren deres, hans nye kjæreste og hennes datter, Birgitte på skogstur for en liten periode for å bli bedre kjent. De bor sammen, men avstanden er ennå litt stor, og det tar tid å bli kjent. De får ikke være med på tur med mobil og ungdommene skjønner ikke helt hvordan de skal overleve i skogen, da det ikke er noe å gjøre. Dette er en bok som inneholder folketro, miljøvern og klima som bakgrunnsteppe. Nøkken er en kjent myte og han har sett seg for Malin som offer. Siden Mathias på en eller annen måte har klart å havne i den underjordiske delen av skogen, hvor han får se litt av hvert av snakkende skapninger, er det opp til ham å redde søsteren fra Nøkken, men vil han få hjelp til det?

En morsom og spennende bok med mange aktuelle temaer. Likte Dødens tjern overraskende godt.

Karin Fossum må man heller ikke glemme å nevne på høyden i denne måneden. Bakom synger døden er hennes siste bok om Sejer, noe som er trist, for han er en av mine norske favorittetterforskere i bokverdenen. Men heldgivis er det noen få bøker jeg ikke har lest fra den serien, som jeg kan plotte på i neste år. Men har lest de fleste for Fossum er god på å beskrive mennesker, spesielt outsidere og skape snikende vendinger. Jeg hadde ikke helt håpet for denne boka, da de første hundre sidene som var temmelig seigt, men heldgvis forandret det seg, og det ble veldig avhengighetsskapende lesing mot slutten. Den er om en ung jente, kjent for sin skjønnhet som blir funnet død ved en tursti. Hvem er den skyldige? Som i mange andre bøker av Fossum, dukker det opp mange mistenkte og liker måten hun bygger opp ting på. Så glad jeg kom meg gjennom den noe kjedelige begynnelsen, for Bakom synger døden er en av hennes beste. Mine favoritter av henne er Djevelen holder lyset og Den som frykter ulven.

Det er også en god del andre bøker jeg vil anbefale videre siden oktober besto av gode valg av bøker.

Kongeriket av Jo Nesbø, Gudmoren av Ingar Johnsrud, Et slag i ansiktet av Abbas Khider, Den fantastiske familien Vanderbeeker av Karian Yan Glaser, Nabovarsel av Unni Lindell, og Førti år på Svalbard av Birger Amundsen.

Kommer til å skrive enda kortere om disse bøkene siden noen er anmeldt og noen skal skrives snart, så det ikke blir altfor mange gjentakelser i forskjellige innlegg.

Kongeriket er en roman om to brødre som holder sammen i tykt og tynt. De bor sammen i en bygd der alle kjenner til andre, og andre ser på dem som muligens litt sær. Når de havner i problemer har de ofte en egen måte å ordne det opp på. Ofte er det Roy som ordner opp etter lillebroren Carl. Carl kommer tilbake til bygda etter mange år i utlandet i håp om å få satt opp et høyfjellshotell, men vil han få innbyggerne med seg? Boka hadde noen dødpartier med tanke på at det er en stor bok, men karakterene og intrigene var intense. Er ingen fan av Nesbø bøkene fra før, men fikk overraskende sansen for denne.

Hele anmeldelsen kan leses her.

Gudmoren var en mer underholdende enn spennende krim fra Ingar Johnsrud. En slags røverhistorie. Ikke alt er like troverdig, men byr på masse spenning likevel. Det er en bok man kommer seg fort gjennom. Den er om en ung kvinne som soner med fotlenke for å kunne delta i begravelsen til faren sin, som hun kuttet kontakt med. Han var alkoholiker og ødela mye av familielivet. Vil hun kunne få svar på ting fra fortiden og forsone seg med ting som har skjedd, hvis hun drar tilbake til hjembygda?

Hele anmeldelsen kan leses her. 

Et slag i ansiktet er en type roman jeg ikke har lest så mye av tidligere, men som tar for seg et aktuelt og viktig tema. Om en mann som har fått avslag på oppholdstillatelse etter lang venting i tre år. Han er lei av at kontorfolk ikke ser ham som et menneske, og oppsøker saksbehandleren sin, og vil få henne til å høre hans historie på en original måte. Høres alvorlig ut. Det er det også, men boka inneholder også mye mørk humor.

Hele anmeldelsen kan leses her.

Den fantastiske familien Vanderbeeker, er første bok i en serie hvor vi møter foreldre med fem barn og tre kjæledyr. Man blir kjent med hele familien, men mest med barna, siden det er alltid de som stjeler showet. De finner alltid på ting å gjøre. Denne gangen prøver de å redde sitt hjem, siden de ikke får fornye leiekontrakten av mannen som bor i øverste etasje. De bor i en bygård med få andre. Klarer de å overtale ham? En morsom gjeng som alltid prøver å komme med kreative forslag. 

Hele anmeldelsen kan leses her.

Nabovarsel er den første boka jeg har lest av Lindell på en stund. Leste så mye av henne en periode at av og til må man ha en pause, og da ble det rett på denne. Ikke bare fordi den er en del av bokhøsten, men også en av de utgivelsene i det siste som har fristet mest av henne. Vi blir kjent med en ny karakter: Snø, som hun foretrekker å bli kalt, heter Lydia Winther, og blir ikke motttatt altfor godt av de andre siden hun er ny og ung. Det blir mest papirarbeid og noen forsvinningssaker. Men da en del begynner å forsvinne hurtigere enn til vanlig, prøver Snø å finne en sammenheng i det hele, hvis det er en sammenheng, da. Vil hun gjøre en god nok jobb og bli godtatt av andre?

Den siste jeg vil anebfale videre, er ... Må si det er uvant å anbefale så mange etter en måned. Det er ikke hverdagskost. Men den siste jeg vil anbefale er Førti år alene på Svalbard. Harald A. Soleim er kanskje ikke kjent for mange. Men han levde mange år som fangstmann alene i hardt vær og i et enkelt bygg. Han levde med å være sparsommelig og greie seg med det han hadde. Han hadde for det meste hunder som selskap, men av og til kom det noen innom mens det var oppholds, og som tilfeldigvis var i nærheten. Av og til fikk han også noen uhyggelige møter med isbjørn. Veldig interessant lesing om et annerledes liv.

Så det har vært en overraskende god lesemåned med tanke på innhold, men det var også noen jeg ikke fikk helt sansen for, og det var: Vikaren av Michelle Frances og Bare rør av Ragnar Aalbu. Skriver ikke dette for å henge ut bøker, men månedens bokanbefaling handler om bøker man likte godt og bøker man ikke likte så godt. Gjerne ta med både det positive og det negative i bøkenes verden, og ikke alle bøkene treffer. Man kan jo ikke like alt.

Michelle Frances har jeg lest en bok fra før, og det er Den nye kjæresten. Jeg likte ikke den heller så godt, men liker å gi forfattere flere sjanser. Vikaren var heller ikke så mye bedre. Underholdende der og da, men ikke mer enn det. Vikaren er om Emma Fox som lengter etter å få skape noe i Tv-bransjen. Hun klør etter å skrive manus, men å komme inn i bransjen er ikke lett. Men da noen må gå av en periode for å bli mamma, søker hun på vikarstilling. Hun virker nesten besatt av ekteparet hun jobber med. Vil hun ha mer enn bare jobben? Forutisgbar thriller med typiske karakterer, men som sagt, underholdende der og da. Men ikke hyperspennende.

Barnebøker er vanskelig å dømme når man selv ikke er i målgruppa, men jeg liker å lese bøker fra forskjellige målgrupper. Det har hendt seg jeg har likt bøker for barn og ungdom veldig godt, men ikke alltid. Bare rør ble noe lettvint og enkelt over det hele. En bok hvor jeg savnet mer dybde og humor. Den er om to stykker som driver et transportbyrå, og de får et oppdrag litt utenom det vanlige. Et uhell skjer under oppdraget, som gjør til at de kommer i klammeri med noen fugler. Kan de gjøre det godt igjen? Boka er siste bok i en trilogi, som også kan leses som fristtstående. En interessant historie, men som sagt, syntes historien ble litt lettvint.

Dette er da bøkene jeg rakk å komme meg gjennom i oktober, og de fleste bøkene var ikke så verst. Håper jeg blir like flink til å velge like gode bøker i november også, men jeg har mine tvil. ☺ 

Har dessverre ikke skrevet om alle bøkene, men det blir. Ligger etter med det meste, og det har sin sjarm det også ...

Ryggperspektiv av bøkene:

Klarer aldri å bygge rette bokbunker .... Bildet ble noe glorete fordi den står rett under spotlys.

 

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Mexican Gothicav Silvia Moreno-Garcia, The People Next Door av Christopher Ransom, The Spirit av Thomas Page, og The Patient av Jasper DeWitt, er fra egen boksamling

Bøker jeg leste i forrige uke:

---

* Nabovarsel - Unni Lindell

* Førti år alene på Svalbard - Birger Amundsen

* Bare rør - Ragnar Aalbu

* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

 

 Antall leste sider i forrige uke

---

722 sider  

 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

Den fantastiske familien Vanderbeeker - Karina Yan Glaser

Et slag i ansiktet - Abbas Khider

 Bøker som leses nå:

---

* Mexican Gothic - Silvia Moreno-Garcia
* The People Next Door - Christopher Ransom

* The Spirit - Thomas Page

Planlagte bøker denne uken:

---

* Et liv forbi - Helga Flatland

 * The Patient - Jasper DeWitt

 

Fire bøker ble lest i forrige uke, men startet ikke på noen av dem samme uka, bare for å understreke det. Leser ikke så fort.

Kommer ikke til å skrive så veldig detaljert om disse bøkene, siden de har blitt skrevet om en del ganger før og anmeldeser kommer om ikke altfor lenge.

 

Natt til tirsdag ble jeg ferdig med Nabovarsel av Unni Lindell som jeg leste i en ukes tid.  Den er om den nye karakteren til Lindells verden som blir kalt Snø, men som egentlig heter Lydia Winther. Hun er nyutdannet politi og er bare 23 år. Hun føler seg ikke helt verdsatt blant kolleger og oppdrag ennå, men håper å bli satt pris på etter hvert. Hun jobber med forsvinningssaker, og etter at en jente ringer dem om å ha sett en skygge i naboparets kjøkkenvindu, som ikke er hjemme fra Australia, begynner mistenkelig mange personer å forsvinne. Har det hele en sammenheng, og er Snø den eneste som tror på jenta som ringte dem om mulig innbrudd i nabohuset?

 

Spennende start med lettleste, korte avsnitt i begynnelsen som virkelig holdt på intensiteten. Men noe daff utover etter å ha nådd omtrent midten av boka. Men en god krim som underholder der og da.

 

 Onsdag leste jeg ut Førti år alene på Svalbard av Birger Amundsen, som både var en interessant og sær sakprosa om fangstmannen Harald A. Soleim. En bergenser som drar til Svalbard og i tankene har han tenkt å bare være der for en periode, men så blir han der mye lenger enn planlagt. Han lever sparsommelig og må holde ut mange ekstreme værforhold og isolasjon. Det kommer noen på besøk hos ham, hvis noen er i nærheten de årstidene det er oppholds. Men stort sett lever han alene med hunder. Noen aksepterer hans levemåte, men ikke alle. Veldig fascinerende lesestoff og leser altfor lite sakprosa. Likte den bedre enn det jeg trodde jeg ville gjøre. Trodde den ville bli noe tørr og langsom, men det var det ikke.

Jeg begynte å lese Bare rør av Ragnar Aalbu siden jeg hadde få sider igjen av Svalbard boka. Når det gjelder korte barnebøker på femti sider og under, bryr jeg meg ikke om å legge det ut på siden over bøkene jeg leser, siden de er veldig lettleste, og heller nevne det i oppsummeringsinnlegg og som anmeldelse. Noen bøker er så korte at man på en måte ikke rekker å legge det ut som bøker man leser, og ser heller ikke helt poenget med det. Så nevner det heller i ettertid når svært korte bøker er lest.

Bare rør er tredje bok i en trilogi, men det er ingen problem å lese den som frittstående. Den er om to stykker som driver et transportbyrå, og denne gangen får de oppdrag som er litt mer uvanlig enn i en vanlig hverdag. Et uhell skjer som gjør til at de kommer i klammeri med noen fugler. Klarer de å gjøre opp for seg?

 

En noe tynn historie. Det har hendt seg at jeg har likt barnebøker for er ikke så nøye på målgrupper når jeg leser, men synes historien ble noe svak og kanskje noe langdryg, siden det var lite utvikling. En helt grei bok, men ikke noe minneverdig. Helt grei underholdning, men ikke noen minneverdig barnebok.

 

Og i går etter flere måneder med den samme boka, ble jeg endelig ferdig medThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, og er nok ikke en ny fan av Sanderson foreløpig. Jeg likte boka delvis, men ikke nok til å fortsette serien. Synes det er vanskelig å forestille seg handlingen i fantasybøker, enn når man ser sjangeren på film og Tv-serie. Og high fantasy er jo kjent for å være kompleks, så klarer ikke helt å leve meg inn i det som mange andre sjangre. Kommer ikke til å skrive så mye om den før anmeldelsen, for det er en bok som er litt vanskelig å forklare. Så sparer det til da. Er i det minste ferdig med boka, og leste den sammen med en annen bokblogger.

Mexican Gothic av Silvia Moreno-Garcia, begynte jeg å lese forrige torsdag. Bestilte og fikk den for noen måneder siden, og ville ha horrorbøkene mine tidlig i hus til Halloween og mørketiden startet. Har heller ikke forventninger, for da blir man bare skuffet. Men jeg er positivt overrasket over den så langt.

Den er om Noemí som blir sendt av gårde av faren sin for å se til sin kusine. Hun har sendt dem et brev som vekker bekymring, og Noemí drar dit for å være der i en periode. Kusinen Catalina bor i et hus som en gang var herskapelig, men som begynner å miste glansen. Hun er gift med en mann som Noemí og faren hennes ikke kjenner så godt. Det er også andre familiemedlemmer der og folk som jobber for dem.

Noemí føler seg både velkommen og noen ganger uvelkommen, for av og til kan de virke noe kalde mot henne. Kusinen hennes virker omtrent apatisk og fjern. Selv om familien har en fast familielege. Vil hun klare å overtale dem til å få en annen lege til å undersøke kusinen hennes? Og hvorfor rabler kusninen hennes om spøkelser i veggene, og om mye annet rart? En veldig god og atmosfærisk horror så langt. Veldig lettlest og veldig medrivende innhold. Selv om innholdet virker typisk, er det ikke det. Det er veldig mange samtaler og slikt i begynnelsen, men det dreper ikke spenningen. Av og til hjelper treg start med å bygge opp både spenning og intensitet. Det er veldig mye om familiehistorie og lokalhistorie i boka, og synes også det er spennende i seg selv. 

En bok jeg ikke har tenkt å skrive så mye om denne gang erThe People Next Door av Christopher Ransom, som jeg begynte på i natt, og føler jeg ikke har kommet gang med selve handlignen ennå, så det er for tidlig å si. Har ikke blitt godt nok kjent med boka. Men har likt det jeg har lest så langt, og håper denne historien tar en mørk vending.

 

 Jeg leser fremdelesThe Spirit av Thomas Page, som er både underlig og fascinerende. Jeg leser noen sider av gangen, siden jeg leser flere bøker på engelsk samtidig i skrivende stund, og leser tregere på engelsk. Foretrekker ofte å lese horror på engelsk. Den er om to menn med hver sin hund som ikke har noe med hverandre å gjøre, som er på jakt etter Bigfoot av ulike årsak. Vil de møtes underveis på ferden? Og vil de finne Bigfoot som er blitt observert en del ganger i det området de undersøker?

Mye atmsofære der også, og litt humor, og mange sære karakterer som dukker opp underveis. Jeg kjeder meg ikke, selv om boka ikke er spesielt sannsynlig. Men av og til trenger man slik underholdning.

Har et håp om å bli ferdig med Mexican Gothic ogThe Spirit i løpet av uka.The People Next Door trenger jeg nok mer tid på siden den er litt fetere. Da blir neste bok Et liv forbi av Helga Flatland. Jeg vil lese den fordi jeg vil prøve å lese noe av henne. Bedre sent enn aldri. Har fått med meg hvem hun er, men så langt har ikke bøkene hennes fristet særlig, ikke før Et liv forbi som ble utgitt tidligere i høst, så skal begynne med den snart, og se om det er noe for meg eller ikke.

Blir det tid til overs, blir det nok en gang horror, siden det er høst fremdeles og mørketid, og da er valgetThe Patient av Jasper DeWitt. Så da har man planen klar for denne uka også.

---

Et slag i ansiktet av Abbas Khider - ærlig roman med mørk humor og alvorlig tema

Reklame: Eksemplar mottatt fra Mangschou, mot en ærlig anmeldelse

---

     Mitt siste alternativ er altså å pakke sakene og prøve

lykken i et annet land.

    Jeg kom altså ikke til deg da de to månedene var gått,

Frau Schulz. Jeg stakk av til München og gikk i dekning

der. Det er enklere å holde seg skjult i storbyer enn på småsteder.

---

Før brukte forlaget Mangschou å gi ut bøker for barn og ungdom, men nå har de begynt å gi ut noen voksenbøker, også. Et slag i ansiktet av Abbas Khider, er en av dem.

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Vikaren av Michelle Frances, og The Spirit av Thomas Page, er fra egen boksamling

Bøker jeg leste i forrige uke:

---

* Et slag i ansiktet - Abbas Khider

* Vikaren - Michelle Frances

* Den fantastiske familien Vanderbeeker - Karina Yan Glaser

 

 Antall leste sider i forrige uke

---

 935 sider  

 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

Andre guder - Jørgen Brekke

Tro meg når jeg lyver - Ellen G. Simensen

Gudmoren - Ingar Johnsrud

 Bøker som leses nå:

---

* Bakom synger døden - Karin Fossum
* Nabovarsel - Unni Lindell
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

* The Spirit - Thomas Page

Planlagte bøker denne uken:

---

* Dødens tjern - Sigbjørn Mostue

 * Førti år alene på Svalbard - Birger Amundsen

 

Forrige mandag satte jeg opp Mexican Gothic av Silvia Moreno - Garcia som en av de neste bøkene, men erstatter den med The Spirit av Thomas Page. Grunnen er at jeg heller vil lese Meixan Gothic når man er litt nærmere Halloween, bare for å nevne det. Bruker ikke å bytte bøker vanligvis, men en gang må være den første. Så leser The Spirit av Thomas Page først.

 

Ellers liker jeg å holde meg til bestemt leseplan. Det for å spare tid når man skal velge lesestoff. 

 

Noe ble lest i forrige uke også, selv om leselysten går noe opp og ned. Prøver å lese også når leselysten er dårlig, hvis ikke tar det tid å komme i gang igjen. Mandag for akkurat en uke siden leste jeg ut Et slag i ansiktet av Abbas Khider. Har ikke tenkt å si så mye om den nå, siden jeg har nevnt både litt oppsummering og mening om den i andre innlegg. Resten sparer jeg til anmeldelse, som jeg håper jeg får til i løpet av uka. Derfor trenger jeg egentlig ikke å si så mye om den nå.

 

Natt til søndag leste jeg ut Vikaren av Michelle Frances, og det var en bok for seg selv. Har lests en bok av henne før og det er Den nye kjæresten, og har en følelse av at uansett hva hun skriver, blir det veldig likt. Det er underholdednde der og da, men ikke noe alvorlig eller thriller med stil. Boka er stemplet som psykologisk krim, men synes heller det er en psykologisk thriller. 

Vikaren er en thriller som legger vekt på Tv-bransjen. Frances selv har jobbet i Tv-bransjen som produsent og manusreadaktør for blant annet BBC, så det vises godt i boka at hun kan en del om yrket. Selve boka er om Emma Fox som er lei av at foreldrene hennes stadig er skuffet over henne, og drømmer om å komme inn i Tv-bransjen, gjerne som manusforfatter. Men det er en tøff sjanse og det eneste Emma vil, er å jobbe med Tv. Hun begynnre å pynte litt på cv'n sin i håp om å få en fot innenfor drømmejobben. Hun begynner å jobbe i et byrå sammen med Adrian Hill og Carrie Kennedy. De er gift, jobber sammen og Adrian er en ettertraktet serieskaper. I begynnelsen av førtiårene blir Carrie gravid. Barn var ingen av dem som ønsket, men Carrie bestemmer seg for å beholde det, og når tiden er inne for å bli mamma, er byrået nødt til å ansette en vikar, som kan ta over for henne i en periode. Som arbeidsnarkoman liker ikke Carrie tanken på det, men har ingen valg. Emma Fox blir ansatt som vikar og hun er endelig et sted nærmere drømmejobben. Men hva er egentlig hensikten hennes? Å bli manusforfatter, eller er hun ute etter noe annet eller noe mer?

Grei underholdning der og da og noe festlig, men det var også alt. Noen ganger trenger man noe lett og medrivende, og det er en slik type bok, så ikke forvent noe annet.

 

I går kveld leste jeg ut Den fantastiske familien Vanderbeeker av Kariana Yan Glaser. Den tok litt tid å komme seg gjennom, for de første sidene var noe uengasjerende, men så tok det seg litt opp.Den er om en livlig storfamilie som bor i en bygård i Harlem, New York. De bor i et strøk der alle kjenner til alle, og er et trygt sted å være. Vanderbeeker er en sprek familie hvor foreldrene må holde styr på både barn og kjæledyr. De får den sjokkerende nyheten om at de får ikke fornyet leiekontraket av mannen som bor i øverste etasje. Av en eller annen grunn vil han ha dem ut. Barna føler at det er deres feil og vil gjøre det godt igjen på en eller annen måte. Sammen legger Vanderbeeker barna planer sammen i håp om å få beholde hjemmet. Ingen av dem vil flytte, men vil det fungere? Det blir en annerledes og urolig jul for familien, som får mye å tenke på. Blir de virkelig kastet ut?

Noe barnslig fortellerstemme, men er jo ikke i målgruppa. Likevel var det meste av boka gøyal lesing til tross for situasjonen de er i, for det er en familie som finner på mye rart. Likte boka bedre en forventet. Jeg har også bok nummer to og tre om Vanderebeeker familien, som jeg skal lese i løpet av høsten.

I natt begynte jeg å lese Nabovarsel av Unni Lindell, som er hennes nyeste, og det er en stund sist siden jeg leste noe av henne. Når man leser mange bøker av samme forfatter, noe jeg gjør ofte, er det greit med en pause nå og da. 

Nabovarsel er om en nabojente som passer på hagen til et nabopar mens de er i Australia.  En kveld hun skal gjøre en av sine hageplikter, ser hun skygge av noen i huset. Er de hjemme, eller har noen brutt seg inn? Selv har hun ikke nøkkel til huset. Skal hun ringe politiet eller er det bare innbilning? Veldig spennende intro og liker atmosfæren så langt. Synes Lindell har vært veldig ujevn i skrivingen oppgjennom årene. Enten har det vært veldig bra eller veldig skuffende. Så er spent på hva man synes om denne til slutt. 

I dag begynte jeg å leseThe Spirit av Thomas Page. Den ble utgitt i 1977, og min utgave er fra i fjor. Horrorforfatter Grady Hendrix har sammen med en annen laget en serie som heter Paperbacks from Hell. Det er ingen sammenhengende serie som har noe med hverandre å gjøre. Men det er et prosjekt de har hvor de gir ut gamle bøker fra 70/80 tallet fra horrorsjangeren, som ikke lenger er i print, for å få dem frem i lyset igjen. Det var ikke derfor jeg ville lese denne boka, men var på utkikk etter horrorbøker til årets Halloween. Da vil jeg lese både noe gammelt og nytt. Da kom jeg over den. Har ikke tenkt å si så mye om den ennå,siden jeg ikke har kommet så langt, og ikke kjenner ikke historien godt nok til å si så mye om den. Men det er i hvert fall min første bok om Bigfoot, også kalt Sasquatch. Det er ingen avsløring da det nevnes på baksiden. Det kan virke litt tullete, men i horrorsjangeren er det lov med litt tull. Horrorsjangeren er nærmest mitt hjerte (hvis jeg har noe hjerte), og liker at sjangeren eksperimenterer med både tull og alvor. Håper den er litt skremmende også for det liker jeg aller best, men vanskelig å komme over noe skremmende når man leser mye fra den sjangeren.

Jeg er snart ferdig med Bakom synger døden av Karin Fossum, og har lest i den i litt over en uke. Hun er en av mine norske favoritter innen krimverdenen. Men syntes begynnelsen var noe seig, i hvert fall de 50-70 første sidene, men etter det, ble det mer spennende og lesingen gikk mer av seg selv. Så den var noe tungtrødd i begynnelsen.

Men liker boka godt og den er veldig dyster. Man blir nesten deprimert av å lese bøkene hennes for hun skriver veldig mørkt og bøkene hennes er provoserende, og det er det jeg ofte liker med hennes bøker. Jeg har ikke likt alle bøkene hennes, men de fleste. Liker måten hun beskriver outsidere på og samtidig menneskeliggjør dem. Liker også hvordan hun skifter på perspektivene og hvordan Konrad Sejer jobber. Han er myndig, men rolig og behandler alle som mennesker. 

Den er om en jente, en ung tenåringsjente som blir funnet død i skogen av noen barn. Denne jenta var svært populær, og mange la merke til hvor vakker hun var og derfor visste om henne. Vil Sejer finne den skyldige? Liker også forholdet mellom Sejer og hunden Frank veldig godt. Det er både komisk og alvorlig.

Kommer nok til å bli ferdig med Bakom synger døden, og kanskje også Nabovarsel ogThe Spirit i løpet av uka. Da blir neste bok Dødens tjern av Sigbjørn Mostue. Har lest noen bøker av ham før: I morgen er alt mørkt og Gravbøygen våkner. Likte sistnevnte bedre, og det skal bli morsomt å lese noe av ham igjen, siden det er lenge siden sist. Dødens tjern virker som ypperlig Halloweenlesing og jeg er helt syk etter sånt.

 

Hvis det blir tid til overs skal jeg begynne på Førti år alene på Svalbard av Birger Amundsen. Man må lese litt fra virkeligheten også, ikke bare fiksjon, og muligens blir det en bok til. Hvilken det blir, tar jeg der og da, når helga kommer. Da vet man litt mer hvor man ligger an i lesingen.

I helga som var, leste jeg ikke videre iThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, for jeg var ikke motivert til det, men skal lese videre i denne uka. Jeg liker den delvis, men kjenner også at jeg er litt av lei av den. Så det skal bli godt å bli ferdig med den etter hvert.

---