Anmeldelser, boktrailere, månedens bokanbefalinger og andre diverse ting om...bøker.
Raseriet veltet opp i meg, og jeg kunne ha sverget på at
bilen begynte å dirre svakt. Det var som om en kraft sto ut
av hendene mine og tok tak i bilen!
Jeg forsøkte å puste normalt. Kikket over mot mamma,
for å se om hun reagerte på dirringen.
Dette er den fjerde boka jeg har lest av Sigbjørn Mostue, og jeg har likt de fleste av dem. Denne er nok en av hans mørkeste hittil.
I oktober leste jeg disse bøkene:
Lest og hørt i kronologisk rekkefølge:
Tause løgner - Kathryn Croft
Hjemkomst - Kate Morton
The Halloween Moon - Joseph Fink
Jeg så henne den natten - Drago Jančar
Hundedager - Geir Tangen
Hex - Sigbjørn Mostue
Getaway - Zoje Stage
Trick or Treat - Richie Tankersley Cusick
The Woods - Vanessa Savage
The Haunting of Hill House - Shirley Jackson
Den store horrormåneden er dessverre over. Det er på tide å skyve monsteret under senga, jage bort heksene, grave ned zombiene, blåse bort spøkelsene, stappe alle skjelletene tilbake i skapene (puh, glemmer hvor mange det er hvert år), legge ned vampyrene tilbake i kistene sine og stue vekk gresskarene.
Nei da, hvem er det jeg lurer? Jeg lar Halloween vare litt til. Man må ha litt horror i hverdagen. Leser horror året rundt, men ekstra av det i det siste halvåret. 👿
➤ I oktober ble 10 bøker lest. 3 bøker mer enn i september.
➤ 1 av 6 planlagte bøker ble lest i oktober. Det kunne ha blitt tre da jeg hadde bare 110 sider igjen i Natthuset av Jo Nesbø og 90 sider igjen av The Twisted Ones av T. Kingfisher den siste dagen i oktober, men rakk det ikke. Se lenger ned i innlegget hvilken bok jeg skal lese, siden jeg ikke klarte alle de planlagte bøkene i oktober. Da skal jeg lese en bok som jeg ikke leste i fjor eller en bok som er eldre, som jeg fremdeles er interessert i å lese.
➤ Den planlagte boka jeg leste, var: The Haunting of Hill House av Shirley Jackson.
➤ Bøker jeg begynte på før oktober: Tause løgner av Kathryn Croft, Hjemkomst av Kate Morton, The Halloween Moon av Joseph Fink, Jeg så henne den natten av Drago Jančar, Hundedager av Geir Tangen, Getaway av Zoje Stage og The Woods av Vanessa Savage.
➤ Som vanlig ble det også litt smuglesing. Bøker jeg leste som ikke ble oppført på denne siden mens jeg leste dem: Tause løgner av Kathryn Croft, The Halloween Moon av Joseph Fink, Jeg så henne den natten av Drago Jančar, Getaway av Zoje Stage, Trick or Treat av Richie Tankersley Cusick, The Woods av Vanessa Savagem og The Haunting of Hill House av Shirley Jackson.
➤ I oktober ble det hele tre femmere.
Og hvilken bok likte jeg best i oktober?
Hjemkomst: Jess har de siste tjue årene bodd i London hvor hun er journalist, men vender tilbake til Sydney da hun får en telefon om at bestemoren hennes er innlagt på sykehus etter en ulykke i sitt eget hjem. Jess bryr seg mye om bestemoren siden det er hun som har oppdratt henne i Darling House . Bestemoren skal ha skadet seg på vei til loftet, noe som er rart, da hun aldri brukte å være der.
Jess oppdager en true crime bok bestemoren hennes skal ha lest i før ulykken skjedde. Boka er om en hendelse som skjedde i 1959, og skal ha handlet om bestemorens bror og hans familie. Hvorfor har ikke Nora, hennes bestemor, fortalt noe om det? Boka veksler mellom 1959 og 2018, og hopper litt i tid ellers også. For boka blir blant annet fortalt fra Jess perspektiv, Polly, moren hennes perspektiv og bestemorens perspektiv. Boka består av mange hemmeligheter og familiebakgrunn.
Boka er på over seks hundre sider og er veldig lettlest. Selv har jeg ikke noe i mot store bøker, men denne kunne godt ha vært forkortet for å stramme opp handlingen, men skjønner også på en måte hvorfor Morton ville være detaljert. Boka er interessant og mystisk, og holdt på interessen, men ikke alle partiene var like spennende å lese om. Å bruke fem-seks sider på å beskrive en knust tekopp var litt morsomt.
Anmeldelse kommer.
Bøker som var helt ok:
Hei, hyggelig at du fremdeles leser ...
Hex: Diana går siste året på videregående og opplever mye press. Hun legger mye press på seg selv og foreldrene legger press på henne, også. De har forventinger til henne, også lærerne hennes da hun er svært flink i matte og får ofte gode karakterer. Da en ny gutt begynner på skolen, opplever hun noe nytt. Hun opplever å bli sett. Han heter Simon og later som han trenger hjelp til noen oppgaver, og tar ofte kontakt med henne. Hun er ikke den som drar på fest eller som blir invitert av andre. Hun er på en måte en enstøing.
Det mange ikke vet om Diana, er at hun sliter med mye, men hun viser det ikke, og forteller det ikke til noen. Hun snakker ofte til sitt eget speilbilde og når hun ser i speilet, ser hun noen andre enn seg selv. Etter en hendelse med Simon, forverrer ting seg, og hun føler hun sakte mister kontrollen, og foreldrene hennes merker det også. Er det presset, eller noe annet som ligger bak?
Har lest mange bøker av Mostue. Ingen av bøkene for de voksne, men bøker for barn og ungdom, og han skriver som regel godt. Men føler at denne ikke er hans beste. Syntes at handlingen ble noe gjentakende og det gikk noe trått. Noen av hendelsene var typiske og forstår hva forfatteren ville frem til, men klarte ikke helt å leve meg inn i boka denne gang. Ville lese den fordi den var skrevet av Mostue.
Anmeldelse kommer
Tause løgner: Mia er psykolog og hun har kontor hjemmefra. For fem år siden mistet hun ektemannen Zach. Han døde i leiligheten til en av studentene ssine. Etter det har Mia fått mange beskyldninger om det ene og det andre, men heldgivs begynner ting å roe seg. Hun har datteren Freya og kjæresten Will. Han vil flytte sammen henne, men hun vil ta det rolig.
En ny pasient dukker opp på kontoret hennes og menner at hennes avdøde mann ikke tok sitt eget liv. Mia sporer opp denne pasienten da hun flykter, for hun er nødt til å vite hva som egentlig hendte med Zach.
Samtidig følger man Josie, som var en av hans studenter og som bodde i leiligheten som mannen hennes døde i. Hva skjedde egentlig med ham, og snakker denne pasienten sant?
Jeg likte deler av boka og enkelte deler av handlingen var fengslende, men formuleringen til forfatteren kunne ha vært bedre. Det blir mye om de samme tankene, spesielt fra Mias pespektiv. I nesten hver kapittel tenker Mia: Jeg burde ikke grave mer i dette, men jeg må vite sannheten. Det er ikke helt ordrett, men lignende tanker som ble nevnt absoluttt hele tiden, noe som var unødvendig.
Likte best å lese fra Josies perspektiv, og syntes de partiene var spennende, så derfor anser jeg ikke boka som dårlig. Men den kunne ha vært bedre formulert.
Anmeldelse kan leses her.
Bøker jeg likte minst i oktober:
Selv om oktober er favorittmåneden, må man oppleve noen nedturer da også. Så det ble noen bøker som ikke falt helt i smak denne gang, også.
The Woods: Tess blir suspendert i jobben etter en voldelig hendelse med en av elevene. Hun skylder på stresset fordi hennes stemor er døende. Hun får beskjed om å komme hjem til barndomshjemmet, siden stemoren Julia har liten tid igjen. Hun har ikke lyst da huset og skogen vekker for mange traumer. Grunnen er at for ti år siden ble søsteren hennes funnet død og politiet mener det var en ulykke. Tess er den eneste som skal ha visst hva som skjedde henne, men hun husker ikke på grunn av traumer. Samtidig har hun ikke lyst til å dra tilbake til barndomshjemmet, i frykt for å møte Julias to sønner som det har vært en evig konflikt med. Hun har ikke lyst til å møte dem igjen, men skjønner at hun ikke har noe valg. Vil dette stedet få henne til å huske, og er det trygt for henne å vende tilbake?
Leste The Woman in the Dark av Savage som jeg likte godt, og ville derfor lese mer av henne, men denne var tragisk. Ikke bare på grunn av hendelsene i boka, men lesingen også. 387 sider om bare traumer, de samme spørsmålene, og en hovedperson som tenker bare stakkars meg. Skjønner jo at det er alvorlig for en person å leve med traumer, men denne boka handlet ikke om noe annet. Det og flashbacks, så den ble noe slitsom og uengasjerende å lese. Den var heller ikke overraskende til psykologisk thriller å være. Dette var kjedelig i forhold til den andre boka jeg leste av henne.
Anmeldelse kommer.
The Halloween Moon: Selv om jeg ikke er i målgruppa, synes jeg at det er ok å være litt kritisk, da også. Denne er om Esther Gold som elsker Halloween mer enn noen andre. Hun til og med lager kostymene sine selv. I år mener foreldrene hennes at hun er for gammel til å gå Trick or Treat runden, men hun mener noe annet. Dette året blir likevel annerledes, da hun opplever at ingen åpner dørene på selveste halloweendagem. Når kvelden kommer, virker månen mye nærmere enn før og er unaturlig oransje. De få voksne hun møter på, sover. Hva er det som skjer? Samtidig opplever hun at halloweendagen begynner om igjen og om igjen, den samme dagen gjentar seg. Hun går hjem og havner i en ny Trick or Treat runde. Det er som om dagen aldri tar slutt. Har noen kastet en forbannelse over stedet, og hvorfor?
Dette er horror/halloween bok for barn. Hadde sansen for konseptet, men ikke måten det ble gjennomført på. Det ble en del gjentakelser, og Esther var en smule irriterende. Hørte denne på lydbok og den mannlige lydbokinnleseren hørtes komisk ut da han gjorde om stemmen da han leste Esthers partier. Helt forferdelig å høre på. Tror ikke jeg ville ha likt boka bedre hvis jeg hadde lest den fysisk, heller.
Anmeldelse kommer.
Jeg så henne den natten: Som tittelen sier, handler boka om en spesiell kvinne. Hun heter Veronika og hun har alltid en påvirkning på folk. Hun er en smule eksentrisk, ønsker ikke å snakke om krigen og bor i et slott med en velstående mann. Men en dag forsvinner de. Boka blir fortalt av fem forskjellige karakterer. Handlingen er lagt til i Slovenia under andre verdenskrig.
En ukjent bok for min del, men ville lese den for av og til vil jeg lese noen krigsromaner, samtidig lese bøker jeg vanligvis ikke går etter. Brukte to-tre måneder på å lese denne til tross for at den var på under tre hundre sider. Grunnen er at forfatteren var grådig på avsnitt, og selv skjønte ikke hva som var så spesielt med denne Veronika. Noen spennende hendelser underveis, men det var ikke en bok å hive seg over.
Anmeldelse kommer.
Siden jeg ikke klarte alle de seks planlagte bøkene for oktober, betyr det ny strafferunde. Denne gang velger jeg å lese Grønnøyd monster av Myriam H. Bjerkli. Har lest noen av bøkene hennes og de har vært litt vinglete. Ville lese denne fordi den virket interessant, og for å se om forfatterskapet er noe for meg eller ikke.
Er ennå ikke ferdig med My Heart is a Chainsaw av Stephen Graham Jones. Det er strafferunde for august, og begynte ikke på den før søndagsnatta. Grunnen er at jeg ville bli ferdig med Jeg så henne den natten først, som jeg ble ferdig med i oktober og som jeg brukte noen måneder på. Etter det trengte jeg en liten pause fra strafferundebøkene.
Derfor betyr det at jeg har heller ikke begynt på I mørket av Cara Hunter, som er strafferunden for september. Men fortvil ikke. Selv om jeg ligger etter med strafferundebøkene, skal det bli gjort selv om jeg ligger etter. Det er ikke glemt. Har i hvert fall begynt på My Heart is a Chainsaw og skal begynne på I mørket om ikke lenge. Så Grønnøyd monster. Får ta det sånn etter hvert.
Har ikke tidsperspektiv eller planleggingsevne, si ...
Filmer/dokumentarer sett i oktober:
Sett i kronologisk rekkefølge:
The Curse of Bridge Hollow (2022)
Alien (1979)
Four Good Days (2020)
Blue Blood (1974)
Killer Book Club (2023)
Do Revenge (2022)
V for Venegance (2022)
Verónica (2017)
Overlevelse (2020)
Re/Member (2022)
Alien Endgame (2022)
Half Nelson (2006)
Friday the 13th (1980)
Blood (2022)
Jurassic Park (1993)
Nowhere (2023)
Dangerous Lies (2020)
Beboeren (2020)
I hennes makt (2022)
Scary Movie 2 (2001)
The Swimmers (2022)
Mens englene sover (2018)
Separation (2021)
The Coven (2015)
Room (2015)
Dangerous Mission (1954)
Tall Girl 2 (2022)
Scary Movie 3 (2001)
Scary Movie (2000)
Driven to Murder (2022)
The Tank (2013)
Halloween (1978)
Jeg gjør oppmerksom på at de fleste filmene/dokumentarene har 16/18 års grense!
Måtte selvfølgelig se Jurassic Park siden den fyller 30 år, og den holder seg skammelig godt.
The Tank fyller ti år, har ikke sett den før og den er det bare å hoppe over. 👿
Serier sett:
Cammo sesong 1
The Simpsons sesong 7
Slasher: Executioner
The X-Files sesong 2
Lovleg sesong 1
Ryggperspektiv av bøkene:
To av bøkene er ikke med på bildet siden jeg hørte dem på lydbok.
Lydbøker:
The Halloween Moon - Joseph Fink
Trick or Treat - Richie Tankersley Cusick
Litt forsinket med dette innlegget som vanlig og grunnen er at jeg bruker noen kvelder på det, siden det tar noe tid å oppsummere og skrive ned meninger om bøkene man har lest. Det er et innlegg jeg bruker mest tid på.
Alt i alt var det en god lesemåned selv om det var noen bøker jeg ikke likte. Fikk med meg noen stemningsfulle og noen alvorlige bøker.👿
Boy in the Box - Marc E. Fitch
Natt til mandag hørte jeg ferdig denne:
I helga skal jeg lese videre i disse:
Nattens bok av Jørgen Brekke. Krim utgitt i 2023.
Kan ikke si noe om denne da jeg ikke har begynt på den ennå, og jeg liker å bli kjent med en bok før jeg gir noen oppsummering.
Hex av Sigbjørn Mostue. Horror/roman for ungdom utgitt i 2023.
En blanding av horror og roman. Den er om unge Diana som går siste året på videregående, og foreldrene hennes setter store krav til henne og lærerne hennes vet hun er flink, da hun hele tiden får gode karakterer. Men Diana sliter med visse ting som hun holder hemmelig for andre, og da skolen får en ny elev, Simon som viser interesse for henne, blir Diana forandret til noen foreldrene ikke kjenner igjen. Har denne Simon gjort henne noe, eller har de vært for strenge? Stilt for mange krav?
Boy in the Box av Marc E. Fitch. Horror utgitt i 2023.
Kan heller ikke si så mye om denne da jeg er bare på side tjuefem og har tatt en pause fra den i fjorten dager. Det er ikke boka det er noe galt med. Er bare ikke glad i liten font, men skal manne meg opp i helga og ta igjen da. Kjenner ikke boka godt nok til å gi en oppsummering, for det har ikke vært mye handling hittil.
Siden sist helg har jeg fargelagt/malt dette:
.jpg)
Motivene er fra denne boka:
God helg.
Hex - Sigbjørn Mostue
The Twisted Ones - T. Kingfisher
I natt leste jeg ut denne:
Hjemkomst av Kate Morton. Historisk roman/mysterie utgitt på norsk i 2023.
En bok på over seks hundre sider, men den er veldig lettlest. Den er om Jess som får en telefon om at bestemoren hennes er innlagt på sykehus etter en ulykke i sitt eget hjem. Jess har de siste tjue årene bodd i London, og hun drar hele veien til Sydney for å besøke henne, siden det er bestemoren Nora som har oppdratt henne. Hun skal ha hatt en ulykke på vei til loftet. Noe som er rart, siden bestemoren hennes aldri er på loftet. Samtidig kommer hun over en true crime bok som bestemoren nylig skal ha lest i, og det viser seg at saken hendte i 1959, og rammet broren til Nora og hans familie. Hvorfor var bestemoren nylig blitt opptatt av den boka, og har hun holdt noe tilbake fra Jess?
I helga skal jeg lese videre i disse bøkene:
Hundedager av Geir Tangen. Krim utgitt i 2023.
En fremmed gutt blir funnet drept ute i bare pyjamaasbuksen. Hvem er han og hvem står bak drapet? Man blir også kjent med demente Ågot som stadig ser en skygge av noen utenfor huset hennes, og hun får besøk av en ivrig journalist som vil spørre henne ut om det hun har sett, men er han en journalist til å stole på? Er hun til å stole på med tanke på at hun er dement?
Hex av Sigbjørn Mostue. Spenning for ungdom utgitt i 2023.
Aner ingenting om boka. Skal begynne å lese den i natt, og har ikke en gang lest baksideteksten. Liker å bli kjent med en bok før jeg oppsummerer noe i det hele tatt ...Men har dog lest en del ungdomsbøker av Mostue tidligere som jeg har likt.
The Twisted Ones av T. Kingfisher. Horror utgitt i 2019.
En av mine smuglesinger. En bok jeg leser mens den ikke er oppført på denne siden. Den er om Mouse som blir enig med faren hennes om å dra til dødsboet til bestemoren i North Carolina. Hun skal dit for å rengjøre huset. De siste årene var bestemoren hennes i et hjem, og siden bestemoren hennes var en samler, kan Mouse og hunden Bongo forvente mye rot. Noe huset består av. Huset er for det meste avsideliggende i et skogområde, hvor mange har flyttet til byen. Hun og bestemoren var ikke spesielt nære, fordi bestemoren hennes var en slem person, noe hun også får vite av andre. Midt i alt rotet finner Mouse en dagbok. Dagboken tilhørte bestemorens ektemann nummer to. Hvor mange dager vil Mouse overleve i dette huset før hun er ferdig med oppdraget?
Siden sist helg har jeg fargelagt/malt dette:
(To motiver jeg er ferdig med):
Motivene er fra denne boka:
Motivene er fra denne boka:
God helg.
Ukas låt: He's Back (the Man Behind the Mask) - Alice Cooper
Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
I Am Legend av Richard Matheson, og Devoted av Dean Koontz, er fra egen boksamling
Det raslet fra en glidelås. - Mathias! Hva driver du med?
- Typisk, mumlet Mathias. - Alltid er det jeg som får skylda.
Han fikk snart annet å tenke på: Vannet begynte å bølge seg
innved land rett foran dem. Like etter reiste noe stort og mørkt seg
opp fra vannet, som om en spekkhogger på jakt plutselig skulle ha
brutt overflaten.
Sigbjørn Mostue er et kjent navn for en god del barn og ungdom, men også for oss voksne. Noen av oss i hvert fall. Tidligere har jeg lest Gravbøygen våkner og I morgen er alt mørkt. Dødens tjern er den jeg liker best av disse.
Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Dolores Claiborne av Stephen King og, Vikaren av Michelle Frances, er fra egen boksamling
I oktober leste jeg disse bøkene:
Lest i kronologisk rekkefølge:
Dolores Claiborne - Stephen King
Kongeriket - Jo Nesbø
Gudmoren - Ingar Johnsrud
Skyggedanseren - Sara Omar
Et slag i ansiktet - Abbas Khider
Vikaren - Michelle Frances
Den fantastiske familien Vanderbeeker - Karina Yan Glaser
Bakom synger døden - Karin Fossum
Dødens tjern - Sigbjørn Mostue
Nabovarsel - Unni Lindell
Bare rør - Ragnar Aalbu
Førti år alene på Svalbard - Birger Amundsen
Oktober ble en av de mest leste månedene så langt i år, tror jeg. Kunne ha tenkt meg at alle måneder var like effektive. Var også heldig med mange av bøkenes innhold. Jeg er nesten sjokkert.
Det ble også mye variert lesestoff, til tross for at oktober er den store Halloweenmåneden. Det sparte jeg mest til mot slutten av oktober og videre i november.
12 bøker ble lest i oktober, og jeg leste 3 av 6 planlagte bøker. Ikke helt optimalt. De planlagte bøkene jeg leste var: Vikaren av Michelle Frances, Bakom synger døden av Karin Fossum, og Førti år alene på Svalbard av Birger Amundsen. De andre jeg hadde tenkt å lese i oktober var: Mexican Gothic av Silvia Moreno- Garcia,The Spirit av Thomas Page, ogThe People Next Door av Christopher Ransom. De leser jeg nå, for jeg smettet inn litt for mange bøker mellom de planlagte bøkene.
Og hvilken bok likte jeg best i oktober?
Den er om Dolores som er mistenkt for mord da en kvinne hun har jobbet lenge for dør i en ulykke, mens Dolores er der. Hun sitter i et avhør og boka er skrevet som monolog. Boka er også en av hans overraskende korte bøkene, for som regel skriver han gigantiske mursteiner. Hun forteller ikke bare om tiden hun jobbet for Vera Donovan, men tar seg godt tid for at lesere og de hun forteller det til, skal bli godt kjent med henne. Hun forteller om et familieliv med voldelig ektemann, og om Vera som var alt annet enn hyggelig stort sett av tiden, og var veldig pirkete hvordan måten ting ble gjort på. Høres kanskje ut som en kjedelig hverdagsbok, men det er det ikke. En litt annerledes mistenkt historie. Synes både boka og filmen er god og verdt å få med seg.
Neste bok er en bok som passer for både barn og ungdom, og det er Dødens tjern av Sigbjørn Mostue. Den er både morsom og den inneholder noen ekle scener. Den er om Mathias og Malin som er med faren deres, hans nye kjæreste og hennes datter, Birgitte på skogstur for en liten periode for å bli bedre kjent. De bor sammen, men avstanden er ennå litt stor, og det tar tid å bli kjent. De får ikke være med på tur med mobil og ungdommene skjønner ikke helt hvordan de skal overleve i skogen, da det ikke er noe å gjøre. Dette er en bok som inneholder folketro, miljøvern og klima som bakgrunnsteppe. Nøkken er en kjent myte og han har sett seg for Malin som offer. Siden Mathias på en eller annen måte har klart å havne i den underjordiske delen av skogen, hvor han får se litt av hvert av snakkende skapninger, er det opp til ham å redde søsteren fra Nøkken, men vil han få hjelp til det?
En morsom og spennende bok med mange aktuelle temaer. Likte Dødens tjern overraskende godt.
Karin Fossum må man heller ikke glemme å nevne på høyden i denne måneden. Bakom synger døden er hennes siste bok om Sejer, noe som er trist, for han er en av mine norske favorittetterforskere i bokverdenen. Men heldgivis er det noen få bøker jeg ikke har lest fra den serien, som jeg kan plotte på i neste år. Men har lest de fleste for Fossum er god på å beskrive mennesker, spesielt outsidere og skape snikende vendinger. Jeg hadde ikke helt håpet for denne boka, da de første hundre sidene som var temmelig seigt, men heldgvis forandret det seg, og det ble veldig avhengighetsskapende lesing mot slutten. Den er om en ung jente, kjent for sin skjønnhet som blir funnet død ved en tursti. Hvem er den skyldige? Som i mange andre bøker av Fossum, dukker det opp mange mistenkte og liker måten hun bygger opp ting på. Så glad jeg kom meg gjennom den noe kjedelige begynnelsen, for Bakom synger døden er en av hennes beste. Mine favoritter av henne er Djevelen holder lyset og Den som frykter ulven.
Det er også en god del andre bøker jeg vil anbefale videre siden oktober besto av gode valg av bøker.
Kongeriket av Jo Nesbø, Gudmoren av Ingar Johnsrud, Et slag i ansiktet av Abbas Khider, Den fantastiske familien Vanderbeeker av Karian Yan Glaser, Nabovarsel av Unni Lindell, og Førti år på Svalbard av Birger Amundsen.
Kommer til å skrive enda kortere om disse bøkene siden noen er anmeldt og noen skal skrives snart, så det ikke blir altfor mange gjentakelser i forskjellige innlegg.
Kongeriket er en roman om to brødre som holder sammen i tykt og tynt. De bor sammen i en bygd der alle kjenner til andre, og andre ser på dem som muligens litt sær. Når de havner i problemer har de ofte en egen måte å ordne det opp på. Ofte er det Roy som ordner opp etter lillebroren Carl. Carl kommer tilbake til bygda etter mange år i utlandet i håp om å få satt opp et høyfjellshotell, men vil han få innbyggerne med seg? Boka hadde noen dødpartier med tanke på at det er en stor bok, men karakterene og intrigene var intense. Er ingen fan av Nesbø bøkene fra før, men fikk overraskende sansen for denne.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Gudmoren var en mer underholdende enn spennende krim fra Ingar Johnsrud. En slags røverhistorie. Ikke alt er like troverdig, men byr på masse spenning likevel. Det er en bok man kommer seg fort gjennom. Den er om en ung kvinne som soner med fotlenke for å kunne delta i begravelsen til faren sin, som hun kuttet kontakt med. Han var alkoholiker og ødela mye av familielivet. Vil hun kunne få svar på ting fra fortiden og forsone seg med ting som har skjedd, hvis hun drar tilbake til hjembygda?
Hele anmeldelsen kan leses her.
Et slag i ansiktet er en type roman jeg ikke har lest så mye av tidligere, men som tar for seg et aktuelt og viktig tema. Om en mann som har fått avslag på oppholdstillatelse etter lang venting i tre år. Han er lei av at kontorfolk ikke ser ham som et menneske, og oppsøker saksbehandleren sin, og vil få henne til å høre hans historie på en original måte. Høres alvorlig ut. Det er det også, men boka inneholder også mye mørk humor.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Den fantastiske familien Vanderbeeker, er første bok i en serie hvor vi møter foreldre med fem barn og tre kjæledyr. Man blir kjent med hele familien, men mest med barna, siden det er alltid de som stjeler showet. De finner alltid på ting å gjøre. Denne gangen prøver de å redde sitt hjem, siden de ikke får fornye leiekontrakten av mannen som bor i øverste etasje. De bor i en bygård med få andre. Klarer de å overtale ham? En morsom gjeng som alltid prøver å komme med kreative forslag.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Nabovarsel er den første boka jeg har lest av Lindell på en stund. Leste så mye av henne en periode at av og til må man ha en pause, og da ble det rett på denne. Ikke bare fordi den er en del av bokhøsten, men også en av de utgivelsene i det siste som har fristet mest av henne. Vi blir kjent med en ny karakter: Snø, som hun foretrekker å bli kalt, heter Lydia Winther, og blir ikke motttatt altfor godt av de andre siden hun er ny og ung. Det blir mest papirarbeid og noen forsvinningssaker. Men da en del begynner å forsvinne hurtigere enn til vanlig, prøver Snø å finne en sammenheng i det hele, hvis det er en sammenheng, da. Vil hun gjøre en god nok jobb og bli godtatt av andre?
Den siste jeg vil anebfale videre, er ... Må si det er uvant å anbefale så mange etter en måned. Det er ikke hverdagskost. Men den siste jeg vil anbefale er Førti år alene på Svalbard. Harald A. Soleim er kanskje ikke kjent for mange. Men han levde mange år som fangstmann alene i hardt vær og i et enkelt bygg. Han levde med å være sparsommelig og greie seg med det han hadde. Han hadde for det meste hunder som selskap, men av og til kom det noen innom mens det var oppholds, og som tilfeldigvis var i nærheten. Av og til fikk han også noen uhyggelige møter med isbjørn. Veldig interessant lesing om et annerledes liv.
Så det har vært en overraskende god lesemåned med tanke på innhold, men det var også noen jeg ikke fikk helt sansen for, og det var: Vikaren av Michelle Frances og Bare rør av Ragnar Aalbu. Skriver ikke dette for å henge ut bøker, men månedens bokanbefaling handler om bøker man likte godt og bøker man ikke likte så godt. Gjerne ta med både det positive og det negative i bøkenes verden, og ikke alle bøkene treffer. Man kan jo ikke like alt.
Michelle Frances har jeg lest en bok fra før, og det er Den nye kjæresten. Jeg likte ikke den heller så godt, men liker å gi forfattere flere sjanser. Vikaren var heller ikke så mye bedre. Underholdende der og da, men ikke mer enn det. Vikaren er om Emma Fox som lengter etter å få skape noe i Tv-bransjen. Hun klør etter å skrive manus, men å komme inn i bransjen er ikke lett. Men da noen må gå av en periode for å bli mamma, søker hun på vikarstilling. Hun virker nesten besatt av ekteparet hun jobber med. Vil hun ha mer enn bare jobben? Forutisgbar thriller med typiske karakterer, men som sagt, underholdende der og da. Men ikke hyperspennende.
Barnebøker er vanskelig å dømme når man selv ikke er i målgruppa, men jeg liker å lese bøker fra forskjellige målgrupper. Det har hendt seg jeg har likt bøker for barn og ungdom veldig godt, men ikke alltid. Bare rør ble noe lettvint og enkelt over det hele. En bok hvor jeg savnet mer dybde og humor. Den er om to stykker som driver et transportbyrå, og de får et oppdrag litt utenom det vanlige. Et uhell skjer under oppdraget, som gjør til at de kommer i klammeri med noen fugler. Kan de gjøre det godt igjen? Boka er siste bok i en trilogi, som også kan leses som fristtstående. En interessant historie, men som sagt, syntes historien ble litt lettvint.
Dette er da bøkene jeg rakk å komme meg gjennom i oktober, og de fleste bøkene var ikke så verst. Håper jeg blir like flink til å velge like gode bøker i november også, men jeg har mine tvil. ☺
Har dessverre ikke skrevet om alle bøkene, men det blir. Ligger etter med det meste, og det har sin sjarm det også ...
Ryggperspektiv av bøkene:
Klarer aldri å bygge rette bokbunker .... Bildet ble noe glorete fordi den står rett under spotlys.
