Anmeldelser, boktrailere, månedens bokanbefalinger og andre diverse ting om...bøker.
Vibeke snudde arket, det var notert en dato på baksiden. 5.
juni, sommeren for fire år siden.
Bildet var tatt kvelden før Birgitte ble funnet druknet.
Vibeke bøyde seg og plukket opp det andre arket fra gulvet.
Hendene skalv da hun leste de få ordene som så ut som de
var skrevet med rød tusj.
Grønnøyd monster er en bok som kan leses som både psykologisk thriller og krim, og er den femte boka i Håkon Haakonsen serien.
Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
I mai leste jeg disse bøkene:
.jpg)
Spillet om Svalbard - Birger Amundsen
Langsomt lukker jeg døren - Linda Olsson
Klara - Mina Lystad
Grønnøyd monster - Myriam H. Bjerkli
Løvinnen - Sven Petter Næss
Beistet - Johannes Kaasa
Spøkelset, jenta og navnet som forsvant - Reece Carter
Mai er kanskje den mest skuffende lesemåneden jeg har hatt så langt, spesielt med tanke på terningkast. Det ble litt for mange lave og ikke mange bøker jeg likte. En mer skuffende lesemåned må være umulig å komme i nærheten av?👿
Jeg leste en del varierte bøker, både sjangermessig og målgruppe. Leste også bøker av forfattere jeg har lest av før og andre ukjente. Leste noen gode bøker, men ikke noe som var superspennende eller bøker man tenker på lenge etter at den er ferdiglest.
➤ I mai leste jeg 7 bøker. En bok mindre enn i april.
➤ 1 av 6 planlagte bøker ble lest. Se lenger ned i innlegget hvilken bok jeg skal lese, siden jeg ikke klarte alle de planlagte bøkene i mai. Da skal jeg lese en bok som jeg ikke leste i fjor eller en bok som er eldre, som jeg fremdeles er interessert i å lese.
➤ Den ene planlagte boka som ble lest, var: Spøkelset, jenta og navnet som forsvant av Reece Carter.
➤ Bøker som jeg begynte på før mai: Spillet om Svalbard av Birger Amundsen, Langsomt lukker jeg døren av Linda Olsson, Beistet av Johannes Kaasa, og Grønnøyd monster av Myriam H. Bjerkli.
➤ Det ble også litt smuglesing. Bøker jeg leste som ikke ble oppført på denne siden mens jeg leste dem: Langsomt lukker jeg døren av Linda Olsson, Klara av Mina Lystad, Grønnøyd monster av Myriam H. Bjerkli og Spøkelset, jenta og navnet som forsvant av Reece Carter.
➤ I mai ble det ingen femmere.
Og hvilken bok likte jeg best i mai?
Bok nummer fem i Harinder Singh serien. Er ingen storfan av serien eller boka, men siden det var lite utvalgt i mai mellom bøkene jeg leste, var det denne jeg altså likte best av dem. En som var litt bedre.
Den er om kjendisadovkat som blir skutt på åpen gate, og en mann som er på vei hjem, blir et tilfeldig offer siden han er øyevitne. Men er åstedet egentlig som det ser ut til? Samtidig er det mye for Harinder Singh både på jobb og privat. Etter en lei hendelse, har hans niese Amandeep vært forsvunnet og det med god grunn. Men da en eske med hennes private ting blir sendt hjem til foreldrene hennes, blir det anspent stemning og man frykter at hun er død. Hvor er hun og hva har skjedd?
Har sansen for Harinder Singh som er både rettferdig og som går egne veier, og foroldet han har til niesen. Selv om saken er interessant, ble det aldri helt spennende. Jeg liker mer brutal og usannsynlig krim, men denne er god hvis man liker saklig og god hverdagslig krim. Selv om jeg ikke ble revet med av denne, er det ingen tvil om at han skriver godt og tilføyer fin humor i bøkene sine.
Anmeldelse kommer.
Andre bøker jeg gjerne vil anbefale, er:
Spillet om Svalbard: En bok som ble utgitt tidligere i år om journalist Amundsen som skriver om kampen om Svalbard. Både Russland og datidens Sovjetunionen var interessert i Svalbard. Her er det en del snakk om spioner, hemmelighetsskremmeri og KGB-agenter. Det er kanskje mye politikk og informasjon for noen, og selv om noen av partiene i boka var tørre, var det meste interessant og Svalbard er og blir et fascinerende sted. Amundsen forteller også om et spesielt vennskap med Galina som var en avhopper og oppgjennom årene har han holdt kontakt med henne. Han forteller om vennskapet med henne og datteren hennes.
Personlig syntes jeg det var mer interessant å lese om Svalbard og urolighetene som skjedde der etter andre verdenskrig, enn om vennskapet journalisten fikk med Galina. Syntes den delen ikke passet helt inn i boka, og hadde kanskje passet som en oppfølger eller noe?
Anmeldelse kommer.
Bøker som var helt ok:
Hei, hyggelig at du fremdeles leser.
Klara: En horror bok for barn og ungdom. Den er om Sofie som opplever mye stress i hverdagen. Hun og vennegjengen skal prøve å bli med på Grand Prix Junior. Men etter hvert skjønner hun at de andre vil det mer enn henne. Ved en tilfedighet finner Sofie en dagbok på jobben en dag da hun er med faren. Hun finner ut at dagboken er svært gammel og oppslukende. Det er om en jente som skriver om søsteren Klara som er alvorlig syk. Hun er redd for at søsteren ikke overlever. Ofte etter at dagboka ble funnet, opplever hun merkelige ting. Under seg har Miriam og moren flyttet inn og Sofies mor håper at de kan være venner.
De to opplever stadig underlige ting med hverandre. Har de en spesiell connection eller noe?
Noe rotete forklart, men det er en bok med overnaturlige elementer og det er begrenset hva man kan nevne uten at ting blir avslørt. En grei bok der og da. Forutsigbart for oss voksne mennesker, men nostalgisk lesing. Ville nok ha likt den bedre hvis jeg leste den i barneskolealder.
Anmeldelse kommer.
Spøkelset, jenta og navnet som forsvant: En debutbok og første bok i en trilogi eller serie, er ikke helt sikker på hvilken av delene.
Den er om Skrott som befinner seg i en kystby og er tatt av hekser. Hun er et barnespøkelse som ikke husker noe fra tiden før, og det eneste hun har igjen fra hennes tidligere liv er en knapp. Men hun vet ikke hvor den kommer fra eller hvorfor hun har den. Er den noe av betydning? Hun får høre om en slags skatt som kan gi henne håp om å finne tilbake til familien sin, men heksene har også hørt om denne skatten, og tiden er knapp. Sammen med sin edderkoppvenn Simon, drar de på jakt etter denne skatten og møter på mange skapninger og utfordringer underveis.
En bok som er en blanding av fantasy og eventyr, for min del ble det vel mye fantasy, og med tanke på alle disse skapningene som dukker opp, er det helt klart en bok jeg ville ha likt bedre hvis jeg leste den da jeg selv var yngre. Som voksen leser ble denne litt vel forutsigbart og typisk. En underholdende bok der og da.
Anmeldelse kommer.
Bøkene jeg likte minst i mai:
Langsomt lukker jeg døren: Min første bok av Olsson og jeg har selvfølgelig hørt om bøkene hennes. Det er ikke helt min sjanger, men noen ganger vil jeg komme meg ut av komfortsjangeren, og velge noe helt tilfeldig.
Den er om Helga som gir bort huset til en mann hun har blitt kjent med og datteren hans og drar vekk. Hun er usikker på om hun vil komme tilbake til Hamilton Beach igjen. I mellomtiden leser man om en yngre Helga som har livet på stell og mennesker rundt seg, helt til det skjer noe tragisk og livet blir mørkt. Hvordan skal man leve igjen etter en stor sorg, og blir man det samme igjen? Samtidig leser man fra Josephs perspektiv fra Hamilton Beach, som er noe lei seg for at Helga har dratt. Han klarer ikke å la være og tenke på om hun kommer tilbake eller ikke ...
Foretrakk å lese fra Josephs perspektiv fremfor Helgas. Skjønner at man reagerer på sorg på forskjellige måter, men i det store og det hele var hun for meg litt for selvsentrert. Klarte ikke å få sympati for henne til tross for det som hadde skjedd. Fikk ikke noe bånd til henne, og på grunn av det ble det tørr og langsom lesing.
Anmeldelse kommer.
Grønnøyd monster: En bok som kan leses som både krim og psykologisk thriller. Den er om Vibeke som gifter seg med Andreas. Ting er fint til hun merker at han blir lett sjalu, Hun vil gjerne begynne å jobbe, men han vil helst ha henne hjemme. Hun blir på vakt da hun får tilsendt noe i posten om ekkel informasjon om Andreas. Hvem har sendt henne dette i posten, og hvem er egentlig sjalu? Er det trygt for henne å være hjemme?
En bok om blant annet psykisk og fysisk vold, og om man kommer seg ut av det eller ikke. Et tema som ofte er interessant å lese om i bøker, men denne ble litt for typisk. Tror også det blir min siste bok om Håkon Haakonsen. Syns ikke serien tar seg opp, og Haakonsen er noe anonym når det gjelder krimbok verdenen.
Anmeldelse kommer.
Beistet: En bok som jeg gjerne ville like fordi jeg hadde sansen for konseptet, men ikke måten det ble gjennomført på.
Professor Buffon tar med seg assistent Tristan til jaktgodset Orceval og er sendt dit av kong Ludvig XV. Grunnen er at et beist har drept over hundre mennesker og det skal være en hybrid av hund og ulv, bare enda større. Spørmålet er om det er flere av dem eller ikke, og det dannes da et jaktlag som skal få slutt på marerittet. Men under oppholdet, virker det som om mange har sine hemmeligheter. Hva er det som egentlig foregår?
Som sagt, en historisk krim som høres nesten ut som horror og dette er en idé jeg likte, men ikke måten det ble behandlet på. Jeg brukte nesten en måned på å fullføre boka, siden fortellermåten var svært tørr og stiv. Det var også altfor mye om følelser og elskov mellom to karakterer som jeg ikke skal røpe hvem de er, og det hadde jeg ingen interesse å lese om. Boka ble aldri spennende og slet dessverre med å fullføre den.
Jeg brukte nesten en måned på å lese ut denne boka, for strevde med å engasjere meg i handlingen, dessverre.
Beistet skal være basert på en myte eller noe.
Siden jeg ikke klarte de planlagte bøkene for mai, betyr det ny strafferunde. Denne gang blir det: Skyggeriket av Kim Faber og Janni Pdersen. Den skulle jeg egentlig lese i august i fjor, og det er en bok som jeg er fremdeles interessert i å lese. Men det blir en stund til jeg kommer til den, da jeg ligger etter med strafferundene. Jeg leste ut Grønnøyd monster av Bjerkli tidligere denne månenden som var min forrige strafferunde, og trengte en pause fra strafferundene. Men i neste uke skal jeg begynne på Økseskipet av Jens Henrik Jensen, som er strafferunden for november. Selv om jeg ligger litt etter, gjør det ikke noe da jeg har tid. Vil helst lese bøkene i rekkefølgen strafferundene skjer, så det ikke blir rotete.
Jeg ligger litt etter med anmeldelsene, også, men de kommer sakte, men sikkert. Har alltid noen å jobbe med.
Ryggperspektiv av bøkene:
Ble ikke ferdig med noen lydbøker i mai, heller. Har hørt på en lydbok siden februar eller mars som jeg ikke er ferdig med, men er på 79%. Grunnen til at den tar tid, er fordi den er på 13 timer i vanlig tid, og er ikke så veldig engasjerende. Har heldigvis ikke mye igjen. 👿
Som sagt, en av de dårligste lesemånedene i år, og juni kan ikke bli verre, eller hur?
Beistet - Johannes Kaasa
Løvinnen - Sven Petter Næss
Friends Like These - Kimberly McCreight
Natt til onsdag leste jeg ut denne:
Motivet er fra denne boka:
Motivet er fra denne boka:
I oktober leste jeg disse bøkene:
Lest og hørt i kronologisk rekkefølge:
Tause løgner - Kathryn Croft
Hjemkomst - Kate Morton
The Halloween Moon - Joseph Fink
Jeg så henne den natten - Drago Jančar
Hundedager - Geir Tangen
Hex - Sigbjørn Mostue
Getaway - Zoje Stage
Trick or Treat - Richie Tankersley Cusick
The Woods - Vanessa Savage
The Haunting of Hill House - Shirley Jackson
Den store horrormåneden er dessverre over. Det er på tide å skyve monsteret under senga, jage bort heksene, grave ned zombiene, blåse bort spøkelsene, stappe alle skjelletene tilbake i skapene (puh, glemmer hvor mange det er hvert år), legge ned vampyrene tilbake i kistene sine og stue vekk gresskarene.
Nei da, hvem er det jeg lurer? Jeg lar Halloween vare litt til. Man må ha litt horror i hverdagen. Leser horror året rundt, men ekstra av det i det siste halvåret. 👿
➤ I oktober ble 10 bøker lest. 3 bøker mer enn i september.
➤ 1 av 6 planlagte bøker ble lest i oktober. Det kunne ha blitt tre da jeg hadde bare 110 sider igjen i Natthuset av Jo Nesbø og 90 sider igjen av The Twisted Ones av T. Kingfisher den siste dagen i oktober, men rakk det ikke. Se lenger ned i innlegget hvilken bok jeg skal lese, siden jeg ikke klarte alle de planlagte bøkene i oktober. Da skal jeg lese en bok som jeg ikke leste i fjor eller en bok som er eldre, som jeg fremdeles er interessert i å lese.
➤ Den planlagte boka jeg leste, var: The Haunting of Hill House av Shirley Jackson.
➤ Bøker jeg begynte på før oktober: Tause løgner av Kathryn Croft, Hjemkomst av Kate Morton, The Halloween Moon av Joseph Fink, Jeg så henne den natten av Drago Jančar, Hundedager av Geir Tangen, Getaway av Zoje Stage og The Woods av Vanessa Savage.
➤ Som vanlig ble det også litt smuglesing. Bøker jeg leste som ikke ble oppført på denne siden mens jeg leste dem: Tause løgner av Kathryn Croft, The Halloween Moon av Joseph Fink, Jeg så henne den natten av Drago Jančar, Getaway av Zoje Stage, Trick or Treat av Richie Tankersley Cusick, The Woods av Vanessa Savagem og The Haunting of Hill House av Shirley Jackson.
➤ I oktober ble det hele tre femmere.
Og hvilken bok likte jeg best i oktober?
Hjemkomst: Jess har de siste tjue årene bodd i London hvor hun er journalist, men vender tilbake til Sydney da hun får en telefon om at bestemoren hennes er innlagt på sykehus etter en ulykke i sitt eget hjem. Jess bryr seg mye om bestemoren siden det er hun som har oppdratt henne i Darling House . Bestemoren skal ha skadet seg på vei til loftet, noe som er rart, da hun aldri brukte å være der.
Jess oppdager en true crime bok bestemoren hennes skal ha lest i før ulykken skjedde. Boka er om en hendelse som skjedde i 1959, og skal ha handlet om bestemorens bror og hans familie. Hvorfor har ikke Nora, hennes bestemor, fortalt noe om det? Boka veksler mellom 1959 og 2018, og hopper litt i tid ellers også. For boka blir blant annet fortalt fra Jess perspektiv, Polly, moren hennes perspektiv og bestemorens perspektiv. Boka består av mange hemmeligheter og familiebakgrunn.
Boka er på over seks hundre sider og er veldig lettlest. Selv har jeg ikke noe i mot store bøker, men denne kunne godt ha vært forkortet for å stramme opp handlingen, men skjønner også på en måte hvorfor Morton ville være detaljert. Boka er interessant og mystisk, og holdt på interessen, men ikke alle partiene var like spennende å lese om. Å bruke fem-seks sider på å beskrive en knust tekopp var litt morsomt.
Anmeldelse kommer.
Bøker som var helt ok:
Hei, hyggelig at du fremdeles leser ...
Hex: Diana går siste året på videregående og opplever mye press. Hun legger mye press på seg selv og foreldrene legger press på henne, også. De har forventinger til henne, også lærerne hennes da hun er svært flink i matte og får ofte gode karakterer. Da en ny gutt begynner på skolen, opplever hun noe nytt. Hun opplever å bli sett. Han heter Simon og later som han trenger hjelp til noen oppgaver, og tar ofte kontakt med henne. Hun er ikke den som drar på fest eller som blir invitert av andre. Hun er på en måte en enstøing.
Det mange ikke vet om Diana, er at hun sliter med mye, men hun viser det ikke, og forteller det ikke til noen. Hun snakker ofte til sitt eget speilbilde og når hun ser i speilet, ser hun noen andre enn seg selv. Etter en hendelse med Simon, forverrer ting seg, og hun føler hun sakte mister kontrollen, og foreldrene hennes merker det også. Er det presset, eller noe annet som ligger bak?
Har lest mange bøker av Mostue. Ingen av bøkene for de voksne, men bøker for barn og ungdom, og han skriver som regel godt. Men føler at denne ikke er hans beste. Syntes at handlingen ble noe gjentakende og det gikk noe trått. Noen av hendelsene var typiske og forstår hva forfatteren ville frem til, men klarte ikke helt å leve meg inn i boka denne gang. Ville lese den fordi den var skrevet av Mostue.
Anmeldelse kommer
Tause løgner: Mia er psykolog og hun har kontor hjemmefra. For fem år siden mistet hun ektemannen Zach. Han døde i leiligheten til en av studentene ssine. Etter det har Mia fått mange beskyldninger om det ene og det andre, men heldgivs begynner ting å roe seg. Hun har datteren Freya og kjæresten Will. Han vil flytte sammen henne, men hun vil ta det rolig.
En ny pasient dukker opp på kontoret hennes og menner at hennes avdøde mann ikke tok sitt eget liv. Mia sporer opp denne pasienten da hun flykter, for hun er nødt til å vite hva som egentlig hendte med Zach.
Samtidig følger man Josie, som var en av hans studenter og som bodde i leiligheten som mannen hennes døde i. Hva skjedde egentlig med ham, og snakker denne pasienten sant?
Jeg likte deler av boka og enkelte deler av handlingen var fengslende, men formuleringen til forfatteren kunne ha vært bedre. Det blir mye om de samme tankene, spesielt fra Mias pespektiv. I nesten hver kapittel tenker Mia: Jeg burde ikke grave mer i dette, men jeg må vite sannheten. Det er ikke helt ordrett, men lignende tanker som ble nevnt absoluttt hele tiden, noe som var unødvendig.
Likte best å lese fra Josies perspektiv, og syntes de partiene var spennende, så derfor anser jeg ikke boka som dårlig. Men den kunne ha vært bedre formulert.
Anmeldelse kan leses her.
Bøker jeg likte minst i oktober:
Selv om oktober er favorittmåneden, må man oppleve noen nedturer da også. Så det ble noen bøker som ikke falt helt i smak denne gang, også.
The Woods: Tess blir suspendert i jobben etter en voldelig hendelse med en av elevene. Hun skylder på stresset fordi hennes stemor er døende. Hun får beskjed om å komme hjem til barndomshjemmet, siden stemoren Julia har liten tid igjen. Hun har ikke lyst da huset og skogen vekker for mange traumer. Grunnen er at for ti år siden ble søsteren hennes funnet død og politiet mener det var en ulykke. Tess er den eneste som skal ha visst hva som skjedde henne, men hun husker ikke på grunn av traumer. Samtidig har hun ikke lyst til å dra tilbake til barndomshjemmet, i frykt for å møte Julias to sønner som det har vært en evig konflikt med. Hun har ikke lyst til å møte dem igjen, men skjønner at hun ikke har noe valg. Vil dette stedet få henne til å huske, og er det trygt for henne å vende tilbake?
Leste The Woman in the Dark av Savage som jeg likte godt, og ville derfor lese mer av henne, men denne var tragisk. Ikke bare på grunn av hendelsene i boka, men lesingen også. 387 sider om bare traumer, de samme spørsmålene, og en hovedperson som tenker bare stakkars meg. Skjønner jo at det er alvorlig for en person å leve med traumer, men denne boka handlet ikke om noe annet. Det og flashbacks, så den ble noe slitsom og uengasjerende å lese. Den var heller ikke overraskende til psykologisk thriller å være. Dette var kjedelig i forhold til den andre boka jeg leste av henne.
Anmeldelse kommer.
The Halloween Moon: Selv om jeg ikke er i målgruppa, synes jeg at det er ok å være litt kritisk, da også. Denne er om Esther Gold som elsker Halloween mer enn noen andre. Hun til og med lager kostymene sine selv. I år mener foreldrene hennes at hun er for gammel til å gå Trick or Treat runden, men hun mener noe annet. Dette året blir likevel annerledes, da hun opplever at ingen åpner dørene på selveste halloweendagem. Når kvelden kommer, virker månen mye nærmere enn før og er unaturlig oransje. De få voksne hun møter på, sover. Hva er det som skjer? Samtidig opplever hun at halloweendagen begynner om igjen og om igjen, den samme dagen gjentar seg. Hun går hjem og havner i en ny Trick or Treat runde. Det er som om dagen aldri tar slutt. Har noen kastet en forbannelse over stedet, og hvorfor?
Dette er horror/halloween bok for barn. Hadde sansen for konseptet, men ikke måten det ble gjennomført på. Det ble en del gjentakelser, og Esther var en smule irriterende. Hørte denne på lydbok og den mannlige lydbokinnleseren hørtes komisk ut da han gjorde om stemmen da han leste Esthers partier. Helt forferdelig å høre på. Tror ikke jeg ville ha likt boka bedre hvis jeg hadde lest den fysisk, heller.
Anmeldelse kommer.
Jeg så henne den natten: Som tittelen sier, handler boka om en spesiell kvinne. Hun heter Veronika og hun har alltid en påvirkning på folk. Hun er en smule eksentrisk, ønsker ikke å snakke om krigen og bor i et slott med en velstående mann. Men en dag forsvinner de. Boka blir fortalt av fem forskjellige karakterer. Handlingen er lagt til i Slovenia under andre verdenskrig.
En ukjent bok for min del, men ville lese den for av og til vil jeg lese noen krigsromaner, samtidig lese bøker jeg vanligvis ikke går etter. Brukte to-tre måneder på å lese denne til tross for at den var på under tre hundre sider. Grunnen er at forfatteren var grådig på avsnitt, og selv skjønte ikke hva som var så spesielt med denne Veronika. Noen spennende hendelser underveis, men det var ikke en bok å hive seg over.
Anmeldelse kommer.
Siden jeg ikke klarte alle de seks planlagte bøkene for oktober, betyr det ny strafferunde. Denne gang velger jeg å lese Grønnøyd monster av Myriam H. Bjerkli. Har lest noen av bøkene hennes og de har vært litt vinglete. Ville lese denne fordi den virket interessant, og for å se om forfatterskapet er noe for meg eller ikke.
Er ennå ikke ferdig med My Heart is a Chainsaw av Stephen Graham Jones. Det er strafferunde for august, og begynte ikke på den før søndagsnatta. Grunnen er at jeg ville bli ferdig med Jeg så henne den natten først, som jeg ble ferdig med i oktober og som jeg brukte noen måneder på. Etter det trengte jeg en liten pause fra strafferundebøkene.
Derfor betyr det at jeg har heller ikke begynt på I mørket av Cara Hunter, som er strafferunden for september. Men fortvil ikke. Selv om jeg ligger etter med strafferundebøkene, skal det bli gjort selv om jeg ligger etter. Det er ikke glemt. Har i hvert fall begynt på My Heart is a Chainsaw og skal begynne på I mørket om ikke lenge. Så Grønnøyd monster. Får ta det sånn etter hvert.
Har ikke tidsperspektiv eller planleggingsevne, si ...
Filmer/dokumentarer sett i oktober:
Sett i kronologisk rekkefølge:
The Curse of Bridge Hollow (2022)
Alien (1979)
Four Good Days (2020)
Blue Blood (1974)
Killer Book Club (2023)
Do Revenge (2022)
V for Venegance (2022)
Verónica (2017)
Overlevelse (2020)
Re/Member (2022)
Alien Endgame (2022)
Half Nelson (2006)
Friday the 13th (1980)
Blood (2022)
Jurassic Park (1993)
Nowhere (2023)
Dangerous Lies (2020)
Beboeren (2020)
I hennes makt (2022)
Scary Movie 2 (2001)
The Swimmers (2022)
Mens englene sover (2018)
Separation (2021)
The Coven (2015)
Room (2015)
Dangerous Mission (1954)
Tall Girl 2 (2022)
Scary Movie 3 (2001)
Scary Movie (2000)
Driven to Murder (2022)
The Tank (2013)
Halloween (1978)
Jeg gjør oppmerksom på at de fleste filmene/dokumentarene har 16/18 års grense!
Måtte selvfølgelig se Jurassic Park siden den fyller 30 år, og den holder seg skammelig godt.
The Tank fyller ti år, har ikke sett den før og den er det bare å hoppe over. 👿
Serier sett:
Cammo sesong 1
The Simpsons sesong 7
Slasher: Executioner
The X-Files sesong 2
Lovleg sesong 1
Ryggperspektiv av bøkene:
To av bøkene er ikke med på bildet siden jeg hørte dem på lydbok.
Lydbøker:
The Halloween Moon - Joseph Fink
Trick or Treat - Richie Tankersley Cusick
Litt forsinket med dette innlegget som vanlig og grunnen er at jeg bruker noen kvelder på det, siden det tar noe tid å oppsummere og skrive ned meninger om bøkene man har lest. Det er et innlegg jeg bruker mest tid på.
Alt i alt var det en god lesemåned selv om det var noen bøker jeg ikke likte. Fikk med meg noen stemningsfulle og noen alvorlige bøker.👿
Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Ghosts of Christmas Past av Neil Gaiman mfl, Ghost Stories: Cilling Supernatural Tales av M.R. James mfl., er
fra
egen
boksamling
Kittyhawk savnet - Garry Disher
Ghosts of Christmas Past - Neil Gaiman m.fl.
Ghost Stories: Chilling Supernatural Tales - M.R. James m.fl.
Den svarte svanen - Ingrid Berglund
Grønnøyd monster - Myriam H. Bjerkli
Den verste og siste måneden er igjen. Det blir en lang måned for oss som ikke er interessert i sport. Jeg er interessert i amerikansk fotball og sjakk, men er nada interessert i fotball, håndball, ski, osv ... Det er ingen vits i å se på Tv i hvert fall. Ser bare mindre og mindre på Tv da det er nesten bare sport. Jula er jeg heller ikke spesielt interessert i, da det var morsommere da man var barn. Heldigvis har man adventskalender og julebrus. Alt det andre i desember kan jeg godt hoppe over. 😈
Øya: En bok jeg har vært noen nysgjerrig på i noen måneder nå. Har aldri forventninger til en bok da det ofte ender opp i skuffelse, men denne virker fascinerende og passe mørk. Den har ikke høstet så mange gode tilbakemeldinger, men vil lese den likevel.
(Fra forlagets hjemmeside):
24 år gamle Heather Baxter har nylig giftet seg med lege og enkemann Tom. Han har to barn fra før, tenåringen Olivia og den 12 år gamle sønnen Owen. Selv om Heather gjør sitt beste, er det svært utfordrende å få barna til å akseptere henne.
Da Tom må delta på en konferanse i Australia, bestemmer de seg for at hele familien skal reise. Heather håper det vil gi henne sjansen til å knytte bånd til barna. På turen besøker de Dutch Island, eid av O'Neal-familien. Øya er normalt forbudt for utenforstående, men etter trygling fra Olivia og Owen tar et par medlemmer av O'Neal-familien dem over på deres private ferge. De får streng advarsel om ikke å reise for langt inn i landet, og være tilbake til retur med fergen innen en viss tid.
Mens de kjører rundt på øya, skjer det en tragisk ulykke som snur drømmeferien til det aller verste marerittet du kan forestille deg! Heather og barna blir skilt fra Tom, og tvunget til å rømme uten ham. Nå er det opp til Heather å redde seg selv og barna, og det blir en intens kamp for å overleve
Kittyhawk savnet: Tidligere i høst leste jeg Dragemannen som er første bok i Penninsulaseries, og jeg ville lese mer av serien og dette er bok nummer to. Likte fortellerstemmen til Disher som er både alvorlig og inneholder en del action.
(Fra forlagets hjemmeside):
En forsvunnet toåring, et uidentifisert drukningsoffer, ildspåsettelser
og drapstrusler ryster den tilsynelatende idylliske feriebyen
Bushrangers Bay på Mornington-halvøya, helt sør i Australia.
Når førstebetjent Hal Challis teamet hans ankommer stedet er den
ulmende spenningen mellom lokalbefolkning og helgegjester i ferd med å
bli eksplosiv.
Challis har sitt å stri med, også på privatfronten. Det ferske
forholdet til lokalavisredaktøren Tessa er allerede preget av en viss
slitasje, kanskje fordi ekskona stadig ringer ham? Hun sitter i fengsel
for drapsforsøk - på Challis. Den flyfrelste førstebetjenten begynner
dessuten bli litt for opptatt av den lokale småflypiloten Janet. Men
hvorfor blir Kittyhawk-flyet hennes utsatt for dødelig sabotasje?
Kittyhawk savnet er andre bok i Garry Dishers Penninsulaserie. Som
Ingvar Ambjørnsen skrev om førsteboka, dette er rett og slett gnistrende
god politikrim!
Ghosts of Christmas Past: Jeg er ikke altfor glad i novellesamlinger. Foretrekker hele bøker, men leser gjerne novellesamlinger fra favorittforattere og favorittsjangre. Synes jula ofte er langdryg og kjedelig, det var jo morsommere da man selv var barn, som sagt, så man må prøve å overleve med litt horror, da også...
(Fra Goodreads):
A present contains a monstrous secret.
An uninvited guest haunts a Christmas party.
A shadow slips across the floor by firelight.
A festive entertainment ends in darkness and screams.
Who
knows what haunts the night at the dark point of the year? This
collection of seasonal chillers looks beneath Christmas cheer to a world
of ghosts and horrors, mixing terrifying modern fiction with classic
stories by masters of the macabre. From Neil Gaiman and M. R. James to
Muriel Spark and E. Nesbit, there are stories here to make the hardiest
soul quail - so find a comfy chair, lock the door, ignore the cold
breath on your neck and get ready to welcome in the real spirits of
Christmas
Ghost Stories: Chilling Supernatural Tales: Enda en novellesamling bidratt av forskjellige forfattere. Noen kjente, og noen ukjente. Får prøve å lese en eller to noveller hver dag i desember. Det blir interessant.
(Fra Amazon):
"Framed by the ragged opening of the bricks, hardly seen in the
dim light, was a face, an ivory image, more beautiful than any antique
bust, but drawn and distorted by unspeakable agony..."
This
chilling collection of classic ghost stories brings together some of the
most terrifying tales from the genre's most accomplished writers,
including M. R. James, Sheridan Le Fanu and E. F. Benson. From the
shifting glass eyes of a porcelain doll, to the slumped figure by the
fireside, the apparitions within these fearful pages will haunt readers
long after the tale ends.
Den svarte svanen: Nydelig cover. Hva boka handler om, aner jeg ikke. Vil vite så lite som mulig om bøkene jeg skal lese. Det eneste jeg vet er at det er krim, så det blir litt krim i disse juletider. Vel, det er ikke jul riktig ennå, men det nærmer seg. Jeg skal lese noen julebøker også, men må ha litt krim og horror for klarer ikke bare å lese julebøker i en hel måned. Det blir for meget.
(Fra forlagets hjemmeside):
De er et umake par, den unge dødsboadvokaten Oda Krohg og hennes aldrende assistent, Reidar Simonsen. De er begge forlatt av sine egne, og den felles etterforskningspraksisen deres er et ikke helt vellykket forsøk på å stable seg på beina igjen.
Så kommer en døende kvinne inn døren med et siste ønske. Mot bedre vitende tar de oppdraget; å finne kvinnens sønn som angivelig druknet for fem år siden. Det eneste Oda og Reidar har å gå på, er fire skjell noen har sendt den dødsmerkede moren.
Etter hvert som de graver i fortiden, oppdager de flere mistenkelige dødsfall. De ser også foruroligende tegn på at den farmasøytiske storindustrien har skitne hender. Jakten på sannheten vekker raskt oppmerksomhet fra personer som blir farligere jo mer koronapandemien brer seg. Og snart er det Oda og Reidar som jages.
«Lovende anslag til ny krimserie. I sin femte krimroman introduserer Ingrid Berglund et fascinerende radarpar.»
Grønnøyd monster: Nok et nydelig cover, med kule farger. Har lest noen bøker av Bjerkli før som har vært helt ok. Har sett litt på denne en god stund, for det virker som en dyster bok.
(Fra forlagets hjemmeside):
Psykologisk thriller - solid forankret i lokalsamfunn i Vestfold.
Årets roman fra Myriam H. Bjerkli er frittstående, men karakterene er
kjent for dem som har lest Engelens fall.
Vibeke og Christian har giftet seg. Alt er tilsynelatende bra, men
Vibeke mottar noen rare brev der noen forsøker å advare henne, og hevder
at Christian drepte den forrige kona si. Noen skraper opp bilen hennes
og skriver HORE!!! på den. Samtidig blir hun dårlig og kjenner seg både
uvel og svimmel. Hun går til legen som konstaterer at hun er
blyforgiftet. Er det virkelig noen som prøver å ta henne av dage? Har
avsenderen av brevet rett, er Christian virkelig en skruppelløs morder?
Ser ut til at desember består av litt thriller, horror og krim. Men jula er jo horroraktig den også, bare tenk på Krampus og Julenissen. Skumle karer ... 😈
