"Jeg må en tur innom Lovre House før vi kjører hjem," sier onkel Sewell. "Det er noen papirer jeg må finne. Dessuten hadde vi det litt travelt da vi dro derfra etter minnestunden, så Dee ba meg sjekke at det ikke står igjen noe mat, og at alt er låst. Vi vil jo ikke risikere at det kommer uvelkomne gjester hvis det skal stå tomt en stund."
"Hva slags uvelkomne gjester da?" spør jeg.
"Å, du vet - tigre og pantere og sånne ting," sier onkel Sewell.
Onkel Sewell og mamma ler.
Fjortenårige Mariel blir helt satt ut da hun får vite at hun har slekt. Hele tiden har hun trodd det bare var henne og moren, men så får hun vite at hun har en hel slekt i England. Bestemoren hennes er død og det er først da hun før vite om at det er flere enn bare henne og moren. Moren hennes er ikke den som snakker om fortiden, men nå får Mariel altså vite at hun har slektninger i England og at de nå skal dra dit og møte dem under tragiske omstendigheter. De reiser fra Australia til England og Mariel får treffe søskenbarn, tanter, onkler og resten av bunten. Det hun merker seg med sine slektninger, spesielt søskenbarna hennes er at de er underlige, rett og slett merkelige. Under oppholdet med de rare slektningene hennes oppdager hun en hemmelighet som angår slektningene hennes fra England. En hemmelighet som er rystende og som har vært en forbannelse gjennom flere generasjoner ...
Kan vekke leseglede hos de yngste
Dette er en bok som kan leses av både barn og ungdom. Denne kan kanskje være på grensen til skummel for de aller yngste, men eldre lesere tåler dette. For oss voksne blir dette en forutsigbar og jeg - skjønner - greia lenge før ting blir avslørt. For oss som er litt for gamle for denne boka blir dette en blanding av kosekrim og kosemysterie istedet for at det blir spennende og skummelt, men det gjør ikke noe. Dette er en bok jeg ville ha likt om jeg leste den i barndommen for selv er jeg oppvokst med grøss både i bokform og filmformat fordi det var en sjanger jeg var tidlig fascinert av og den fascinasjonen har heller ikke gitt seg. Så ser ikke bort i fra at jeg ville ha lest denne som ung siden den både innholder spenning og mysterie. I voksne øyne ble denne boka dessverre en del fortusigbart og ikke noe som overrasket. Som sagt så gjorde det ikke noe. Man blir nostalgisk mens man leser og man blir minnet på den tiden da man selv var yngre og helt oppslukt av bøkenes verden.
Frittstående bøker av samme forfatter
I 2014 leste jeg Arvingene av Gareth P. Jones og må innrømme at jeg likte den hakket bedre enn Familieforbannelsen fordi karakterene i Arvingene minnet meg mye på The Addams Family som jeg er fan av. Arvingene og Familieforbannelsen er to helt forskjellige bøker som ikke er med i en serie og de består av helt forskjellige karakterer, så de kan fint leses enkeltstående. I Famileforbannelsen møter vi også mange rare karakterer som i Arvingene, men synes karakterene i Arvingene var mer minnerike og levende. Men i Familieforbannelsen blir det også brukt humor og man blir en smule fascinert av relasjonene mellom Mariel og de "nye" slektningene hennes som hun endelig får møte. Man blir også nysgjerrig på forholdet til Mariel og moren hennes som forandrer seg underveis de er i England. Med andre ord så er dette en bok der mye skjer fra alle kanter.
Familieforbannelsen er en spesiell bok full av mysterier og hemmeligheter.Yngre lesere vil nok få stor glede av denne, og de som er nybegynnere innen grøsserlige sjangere. Som sagt for oss voksne er mysteriet i denne boka litt for lettvint og opplagt, og mer underholdende enn skremmemde.
Bakpå:
INNTIL NYLIG HADDE IKKE MARIEL DEN
fjerneste idé om at hun hadde slektninger i
det hele tatt, og langt fra en hel flokk med
søskenbarn. Og kanskje med en god grunn?
For Mariels familie er merkelig ... faktisk mer enn merkelig.
Et hårereisende familieeventyr som vil få
deg til å ule av begeistring!
Originaltittel: The Considine Curse
Norsk tittel: Familieforbannelsen
Forfatter(e): Gareth P. Jones
Sjanger: spenning, mysterie
Målgruppe: barn/ungdom
Antall sider: 220
Forlag: Bloomsbury UK
Norsk forlag: Mangschou
Utgitt: 2011
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 28.02. - 02.03. 2016
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 3 (Enkelt og greit plot. Hverken overraskende eller spenninger, men det merker vel yngre lesere til. For voksne blir dette for forutsigbart).
Tittel: 3 (Ingen hyggelig tittel og man får umiddelbart en følelse av det ikke er noen hyggelig forbannelse ...).
Omslag: 5 (Stilig motiv. Jeg har ikke sansen for ansikt(er) og figurer på omslag for jeg vil forestille meg dem mens jeg leser, men det gjør ikke noe at det er karakterer med på motivet på omslag på barne og ungdomsbøker. Det gjør omslaget mer spennende og vekker nysgjerrigheten. Men på omslagene på voksenbøker foretrekker jeg at det ikke er med ansikter eller karakterer. Jeg liker også fargekombinasjonen på dette omslaget. Det får det til å virke noe gotisk).
Baksidetekst: 3 (Kort og greit).
Skrivemåte: 3 (Forutsigbart og ikke så spennende for oss voksne, men noe underholdende er det jo).
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut til å bli favoritt, dessverre.
Slutten: 3 (Hverken sjokkerende eller tankevekkende. Det ble som forventet).
Høydepunkt: Kort og lettlest. Småunderholdende, men er nok mest spennende for yngre lesere som også boka er beregnet på).
Lavpunkt: Som sagt blir mystikken og historien litt for lett for eldre lesere. Så det blir mer koselig enn sjokkerende og skummelt for oss voksne enn yngre lesere.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2016
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar