Hex av Sigbjørn Mostue - en ungdomsroman om å miste seg selv og manipulering

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

---

     Raseriet veltet opp i meg, og jeg kunne ha sverget på at

bilen begynte å dirre svakt. Det var som om en kraft sto ut

av hendene mine og tok tak i bilen!

    Jeg forsøkte å puste normalt. Kikket over mot mamma,

for å se om hun reagerte på dirringen.

---

Dette er den fjerde boka jeg har lest av Sigbjørn Mostue, og jeg har likt de fleste av dem. Denne er nok en av hans mørkeste hittil.

Et krevende skoleår
Det er ingen horror bok, det er ikke derfor jeg kaller den mørk, bare for å understreke det. Det er heller en bok om press, utfordringer og forventninger, og hva det kan ha med seg på veien. Det hender blant annet med Diana, som går siste året på videregående skole. Hun er en ensom ulv, er hjemme når det er helg, og gjør ofte lekser. Foreldrene hennes har store forventninger til henne, og det har hun også til seg selv. 

Mye forandrer seg da Simon begynner på skolen. Han er kjekk og legger merke til henne. Siden hun synes at han er kjekk, er det likevel uvant med oppmerksomhet. De finner fort tonen sammen, og etter å ha gått ut sammen, føler hun ikke at hun er seg selv lenger, fordi hun vet ikke at han har dopet henne ned. Når hun ser seg selv i speilet, ser hun en heks, som hun snakker til og vil ha vekk. Hun skjønner på en måte ikke at det hun ser, er seg selv. På et russetreff, eskalerer problemene seg til noe større, og medelevene får se en helt annen side av Diana ... Hun er ikke like stødig og behersket som før.

Mostue kommer med et viktig stikk
Mostue er god på å beskrive det Diana går gjennom, selv om man ikke har vært gjennom noe lignende selv. Han beskriver godt hvor hard man kan være mot seg selv noen ganger, spesielt når det gjelder skolearbeid og fremtid. Sette krav og foreventninger til seg selv. Han gir også et innblikk i hvor sløvt helsesystemet kan være, for når hun omsider rapporterer hendelsen om Simon, er det ikke mye oppfølging å få. I hvert fall ikke i begynnelsen.

Hex er en mørk og svært dyster ungdomsroman, som setter fokus på å miste seg selv, og den lange veien tilbake til det normale. Selv om Mostue er god med sine beskrivelser om det meste, ble denne korte boka, likevel noe langdryg, Grunnen er at enkelte partier ble en smule repeterende, og foreldrene var en god del i bakgrunnen. De dukker jo opp underveis i handlingen og som ungdom, er det viktig at ungene deres også får litt frihet, men likevel opplevdes de som noe fjerne. Eller så var Diana lenge en god skuespiller, før de gjennomskuet noe? Ikke godt å si. Boka inneholder riktignok et aktuelt tema, som er viktig å drøfte, men handlingen ble noe tungtrødd i lengden, og man mistet interessen noen ganger underveis. Man ble litt sliten av å være i hodet hennes, noe som også var meningen.

---

(Bakpå):

Tilbake fra speilet glodde det ekleste vesenet jeg noen gang

hadde sett: ei gammel dame så stygg og ond at hun kunne

 ha vært hentet ut fra en grøsser! Jeg kastet meg rundt for å

dytte henne vekk, men det sto ingen bak meg, jeg var mutters

alene i gangen.

Diana går siste året på videregående og har alltid vært flink til det

meste - bortsett fra det å skaffe seg venner eller kjæreste. Helt til

Simon dukker opp. Han er en ny på skolen, veldig kjekk, og bedre

enn henne i matte, og det tar ikke lang tid før han viser interesse

for henne.

Etter en fest, hvor store deler av kvelden ligger i mørke, oppdager

Diana at speilbildet viser ei heks! Hun har til og med fått ny,

uforklarlige krefter, og skillet mellom fantasi og virkelighet viskes

gradvis ut. Diana blir overbevist om at hun har inngått en pakt

med djevelen etter det som skjedde med Simon, og bestemmer

seg for å ta hevn. Men ingenting går som Diana har planlagt.

---

Originaltittel: Hex
Forfatter(e): Sigbjørn Mostue
Sjanger: Ungdomsroman
Målgruppe: Ungdom
Antall sider: 191
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2023
Min utgave: 2023 (Innbundet)
Lest: 13.10. - 20.10. 2023
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 3 Godt tema, men noe kjedelig utført.
Tittel:  5 En av grunnene til at jeg ville lese boka. Visste at det ikke var horror, for heks kan være så mangt.
Omslag: 4 Er ikke så glad i coveret med ansikter på, men liker måten ansiktet blandes inn med bakgrunnen, slik at man bare ser omrisset av hodet, og fargebruken.
Baksidetekst: 4 Er ikke så glad i smakebit i baksideteksten. Synes det er noe unødvendig, men man blir nysgjerrig på konseptet.
Skrivemåte: 4 Mostue skriver godt og vet hva han vil frem til. Men det ble vel mange dødpartier her og der.
Favorittkarakter: Ingen som ble noen favoritt.
Persongalleri: 3 Noen karakterer ble noe blasse, og som bare "var" der.
Slutten: 3 Noe forutsigbart, men også en fair slutt, kanskje?
Høydepunkt: Viktig tema, og man blir god kjent med hovedkarakteren, hvordan hun opplever det hun sliter med.
Lavpunkt: Det blir litt mye om det samme, og foreldrene er en del i bakgrunnen.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2023

---