Viser innlegg med etiketten Arild Svendsen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Arild Svendsen. Vis alle innlegg

5. januar 2021

Månedens Bokanbefaling (desember)

Reklame: Inneholder eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Devoted av Dean Koontz, er fra egen boksamling

I desember leste jeg disse bøkene:
















Lest i kronologisk rekkefølge:

 

Under samme sol - Gry Strømme

Mye er dårlig, noe er fint - Silje Regine Bråthen

Devoted - Dean Koontz

Gresset på andre siden: Landet fylt av melk og honning - Arild Svendsen

Speilmannen - Lars Kepler

Min sønn - Arne Svingen

Hekser og fuglekikkere - Magne Hovden

Tre menn til Vilma - Gudrun Skretting

 

Desember var en så som så lesemåned. Leste mindre bøker enn jeg hadde tenkt å gjøre, og noe  av innholdet var overraskende bra, og noen bøker kom jeg ikke helt overens med.  Og gikk lesingen som planlagt?

I desember måned leste jeg 8 bøker. Jeg leste 3 av 6 planlagte bøker Not good. To andre har jeg begynt på, men som jeg ikke er ferdig med. Jeg ble mer fristet til å lese andre bøker enn jeg egentlig skulle, og slikt skjer jo av og til. Devoted av Dean Koontz begynte jeg med mot slutten av november og fortsatte med den ut i desember. Det samme med Under samme sol av Gry Strømme. Den ble med i månedsskiftet. Mye er dårlig, noe er fint av Silje Regine Bråthen, Min sønn av Arne Svingen og Tre menn til Vilma av Gudrun Skretting, var litt tilfeldige valg av bøker og som jeg valgte å skvise inn i den planlagte lesingen.

De planlagte bøkene jeg leste var Speilmannen av ekteparet Lars Kepler,Gresset på andre siden: Landet fylt av melk og honning av Arild Svendsen, og Hekser og fuglekikkere av Magne Hovden. De andre skviset jeg litt inn etter hva jeg hadde lyst til å lese der og da.Tusenårsriket av Tonny Gulløv, leser jeg fremdeles og rakk ikke å bli ferdig med innen måneden var over.

Hjertets bakvegg av May Sissel Vadla og Roalds beste historier av Roald Dahl får jeg heller lese i i januar. Den ene, Roald Dahls beste historier blir muligens forflyttet litt senre også.

Som sagt var desember en så som så lesemåned, både når det gjelder antall og innhold. Jeg likte fem av bøkene jeg leste, mens de andre slet jeg litt med. Sånn er det bare. Ikke alle bøker man går overens med. Det er ikke kriminelt.

Og hvilken bok likte jeg best i desember?


Devoted - Dean Koontz

Selv om jeg begynte å lese den i november, teller jeg den med i desemberlesingen siden det var den måneden jeg ble ferdig med den. Er det noen jeg har lest mange bøker av oppgjennom årene er det Stephen King og Dean Koontz. Til tross for at de er favorittforfattere, liker jeg ikke alt de har utgitt. Som Stephen King har Dean Koontz også vært noe vinglete. Enten har det vært svært bra eller så har det gått downhill, men likevel er det noe med bøkene deres som fascinerer. Her viser Koontz at han fortsatt har det i seg, og det hjalp vel med veldig lave forventninger også.
 
Dette er ikke en ren horror, men horror blandet med thriller og litt sci-fi, og det funket bra det. Det er om Megan Bookman som lever med en sorg for hennes mann og Woodys far ikke lenger er i blant dem, og de må leve med sorgen sammen. Woody har autisme og har ikke snakket i hele sitt liv. De kommuniserer uten ord, men innerst inne lengter hun etter å høre stemmen hans. Får hun noen gang høre den? De vet ikke at de befinner seg i fare. En mann legger ut på reise for å treffe henne. En mann hun omgikkes for lang tid tilbake før hun ble gift. Han vil ha henne tilbake for tiden med henne var den eneste gangen han husket seg selv som "glad". Han har store planer for dem, men vil hun egentlig det samme?
 
Langt unna er det en golden retriever som heter Kipp som har mistet eieren sin. Hun døde av sykdom, og han kan kommunisere med andre hunder med telepati, og han kaller kommunikasjonen deres for "the Wire". Han blir overrasket over å høre Woody, for aldri før har han hatt telepatiske evner med et menneske. Han har ingen tilknytning til gutten og aldri møtt hverandre, men skjønner at han må dit for noe alvorlig er i ferd med å skje, men vil han komme tidsnok?
 
Både baksideteksten og historien kan virke barnslig, men det var den heldigvis ikke, og det som er oppsummert er bare halve historien, for boka består av stort persongalleri og det skifter perspektiv hele tiden, og det er vanskelig å kjede seg med denne. Har ikke likt alt av Koontz, men denne boka er en av hans bedre i det siste.
 
En annen bok jeg likte veldig godt, er overraskende nok en ungdomsroman som heter Mye er dårlig, noe er fint av Silje Regine Bråthen. Er ikke helt begeistret for ungdomsromaner for de har en tendens til å være veldig like, men denne skilte seg heldigvis litt ut. Det var befriende å lese en ungdomsroman som ikke handlet om instalove. To mennesker som møter hverandre helt tilfeldig og får varme følelser for hverandre nesten med en gang. Dette er mer om hvordan komme seg gjennom skolegangen og samtidig ha det bra med seg selv. Om Mathilde som opplever depresjon uten å vite hvorfor hun er det. Hun har en bestevenninne og en ekskjæreste som tar vare på henne, selv når hun egentlig ikke vil det, og er hun modig nok til å søke den hjelpen for å komme seg gjennom den bobla hun lever i? 

Kan ikke avsløre så mye mer siden det er skrevet en anmeldelse om den tidligere og det er en kort bok. Men dette er en ungdomsroman med en voksnere tone, og den tar opp aktuelle temaer uten å overdramatisere det.
 
Andre bøker jeg likte godt og som jeg kan godt anbefale videre er: Gresset på andre siden: Landet fylt av melk og honning av Arild Svendsen, Speilmannen av Lars Kepler og Min sønn av Arne Svingen.

Kommer ikke til å skrive lange sammendrag om de neste bøkene, så ikke innlegget blir så veldig langt.

Gresset på ande siden: En spennende roman om en annen tid, så langt tilbake som til 1800-tallet. Om unge Josef som drømmer om å dra til Amerika, siden det er så få jobber i Norge der han bor. En bok om familietragedie, kjærlighetssorg, drømmer og selvstendighet.
 
Speilmannen: Noe langdryg, men generelt en god krim. En liten blanding av Jeepers Creepers og Wrong Turn, ikke selve historien, men noen av elementene. Noen jenter blir holdt fanget hos noen som heter Caesar. Hvis de ikke oppfører seg, blir det straffet på en grusom måte. Blir de noen gang funnet og sluppet fri? En mørk og brutal krimbok, men ikke sjokkerende hvis man har sett en del horror filmer og slashere tidligere, men den holder på spenningen.
 
Min sønn: En fin bok å få med seg om mor og sønn forhold. De sier ikke så mye til hverandre eller forteller så mye, men de har et spesielt bånd og stiller opp for hverandre, selv om de småkrangler litt. Noe forutsigbar, men en fin og realistisk mordgåte likevel. Dette er også en del av en serie som er basert på De ti bud, men som kan leses frittstående hvor forskjellige forfattere bidrar.

Under samme sol: Slet litt med å komme meg gjennom denne, da dette var en svært gjentakende roman, både når det gjaldt samtaler og handling. Den er om en forfatter som har levd med skyld i mange år. Søsteren hans druknet og siden han var involvert da hendelsen skjedde, føler han skyld. Vi blir også kjent med April og Rebecca som har et anstrengt datter og mor forhold. April synes at moren hennes er mer opptatt av jobb enn familie, men vil hun tørre å si i fra? Og har disse tre personene noe til felles?

Hekser og fuglekikkere: Roman blandet med humor. Har ikke lest noe av forfatteren før. Likte noen av hendelsene, men det ble for mye Love Actually for meg, måten ting ble gjort på og noen av hendelsene. Om en gruppe med mennesker som drar til Vardø for å lære seg mer om høsting av energi, og en annen gruppe mennesker ankommer samme sted for å observere en sjelden fugl. Det kunne ha blitt en morsom bok, og noen morsomme partier var det, men opplevde boka noe langdryg og tungtrødd i lengden.

Tre menn til Vilma: Hadde litt samme problem med denne som med boka Hekser og fuglekikkere. Humoren er ikke helt min stil og det blir for forutsigbart og monotont. Den tar opp temaet ensomhet og om Vilma som er stort sett for seg selv. Hun får vite at faren hennes er død, men han har etterlatt seg mange brev til henne, men kommer hun til å lese brev fra noen hun aldri har kjent, selv om det var hennes far? Som nevnt, ikke helt min type humor, likte noen deler av historien og noen av karakterene, men gikk ikke overens med fortellerstemmen.

Desember var ikke helt den store lesemåneden, innholdsmessig eller antall, men likte i hvert fall noen få veldig godt, men håper at januar byr på bedre bøker.
 
Ryggperspektiv av bøkene:
 

28. desember 2020

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Roald Dahls beste historier av Roald Dahl, er fra egen boksamling

 
Bøker jeg leste i forrige uke:

* Min sønn - Arne Svingen
* Hekser og fuglekikkere - Magne Hovden
 
Antall leste sider i forrige uke

 560 sider  
 
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Så ble det kaldt - Frode Eie Larsen
Min sønn - Arne Svingen

 Bøker som leses nå:

* Den nye jenta - Daniel Silva
* Tusenårsriket - Tonny Gulløv
* Tre menn til Vilma - Gudrun Skretting
* Nattsangeren - Johanna Mo 

Planlagte bøker denne uken:

 * Hjertets bakvegg - May Sissel Vadla
* Roald Dahls beste historier - Roald Dahl
 
Natt til tirsdag leste jeg ut Min sønn av Arne Svingen, men kommer ikke til å si så mye om den denne gang, siden det er en anmeldelse av den, og har skrevet om den i noen innlegg tidligere. Men både denne og Andre guder av Jørgen Brekke er gode bøker som bidrar i en serie som er basert på De ti bud, hvor forskjellige forfattere bidrar. Så er spent på resten av serien og bøkene kan leses frittstående. Neste bok i serien er Sannheten av Knut Nærum som jeg har hatt i noen måneder, men i januar blir den lest nå som jeg endelig har lest de to første.
 
I går kveld leste jeg ut Hekser og fuglekikkere av Magne Hovden. Den tok noe tid i begynnelsen før man endelig fant flyten. Grunnen er nok at humorbøker er ikke det jeg leser mest av. Det er sjeldent jeg liker humorbøker og humor på film, komedier, for ler ikke lett og ler ikke av mye. Jeg liker best sarkasme, humor som er litt på kanten og noe britisk humor. Norsk humor, både i bøker og på film har jeg kanskje ikke så mange lovord om. Noen partier i Hekser og fuglekikkere var noe komisk og morsomt, men opplevde det meste av boka som noe langdrygt og tungtrødd. Boka er ikke spesiell stor, men når man ikke er spesielt engasjert, føles bøkene noe større enn de er. Det følte jeg litt med denne. 

Den er om to gruppe mennesker som ikke har noe med hverandre å gjøre som drar til Vardø av ulike grunner. Ragna melder seg på en gruppe for å lære seg å høste energier etter en hendelse som gjør henne overbevist om at hun har "varme hender". Hun kjenner ingen andre i gruppa og lederen er veldig spesiell, og er turen verdt det? Samtidig er en gruppe med fuglekikkere på vei til Vardø. Det er første gang de møter hverandre ansikt til ansikt. Tidligere har de diskutert fugler på et forum. Siden det er blitt observert en sjelden fugl i området, bestemmer de seg for å tilbringe noen dager sammen i Vardø, i håp om å få et glimt av den. Men problemet er: er stedet for lite for både såkalte hekser som skal lære seg å høste energier og for fuglekikkere? Eller er det rom nok for alle?
 
Noen morsomme hendelser underveis, men synes det blir litt vel lite utvikling. 
 
 De siste nettene har jeg lest en vikingsaga som heter Tusenårsriket av Tonny Gulløv, og den er heldigvis lett å lese enn jeg trodde den var. Gjør ikke noe at bøker er store, men trodde kanskje det ville bli mye å forholde seg til når det er en sjanger man ikke leser mye av enn til vanlig, men historien er veldig lett å følge med. Den er om Ulv som er fjorten somre og som er trell. Sammen med andre blir han tvunget til å ro Havormen. Han blir plassert sammen med Yme som er en fåmælt mann, men som prøver å sette Ulv på plass når det trengs, for at Ulv ikke skal skape unødvendig mye trøbbel. Men Ulv har ikke tenkt å leve sitt liv som en trell. Vil han få nyte friheten igjen?

Spennende bok og tror det er en første bok i en serie hvis jeg ikke tar helt feil? Liker den bedre enn forventet. Jeg er spent på fortsettelsen.

Har heldigvis kommet lenger i Tre menn til Vilma av Gudrun Skretting i det siste. Har som mål å bli ferdig med den innen torsdag, for har lite lyst til å fortsette med den på nyåret. Jeg fordrar den ikke, og liker deler av historien, men klarer ikke å bli venn med fortellerstemmen. Skjønner godt hvorfor mange liker boka, men har bare ikke samme type humor. Den er om Vilma som er 35 år gammel. Hun bor alene i et hus hun har arvet og selv har vært oppvokst i. Hun arvet det av grandtanten sin. I hele sitt liv har hun vært alene og leser en dag om hvor dødelig ensomhet er, og vil gjerne gjøre noe med det. En dag dukker presten opp for å gi henne en bunke med brev. Brevene hennes er fra hennes død som døde under en flyreise. En mann hun aldri har møtt og ikke har hatt noe forhold til. Kommer hun til å lese dem og vil brevene endre hennes liv på noen måte? Kommer hun alltid til å bli ensom? 

En bok om ensomhet, kjærlighet og prøve å finne ut det som er riktig for seg med bruk av humor. Noen morsomme partier her og der, men opplever dessverre boka som veldig seig. 
 
Siden jeg leser i fire bøker, blir noen forsømt av og til, men prøver å smette inn Nattsangeren av Johanna Mo også inn i leseøktene. Ikke hver dag, men jevnlig. Det er om en bok om spøkelser fra fortiden. Om Hanna Duncker som er mest kjent for sin far, og ikke av gode grunner. Hennes far var skyldig i drap, noe alle vet og husker når hun vender tilbake til Öland. Hun er politietterforsker. Vil hun få den respekten hun fortjener når hun vender tilbake til sitt hjemsted, eller vil de hele tiden sammenligne henne med hennes far, også på jobb?
 
Har ikke kommet så veldig langt med denne, så for tidlig å si noe som helst, men så langt tar det litt tid før boka kommer i gang, så får håpe den viser litt guts etter hvert siden det er en bok på over fire hundre sider. We'll see ...
 
 I kveld skal jeg begynne å lese Den nye jenta av Daniel Silva. Aner ikke helt hva den handler om, og liker å gå blindt i en bok. For det er kjekt å lese bøker man ikke har mange eller noen forventninger til, og som tillegg er litt ukjent. Man kan bli overrasket, andre ganger ikke. 

De neste bøkene på lista for denne uka og tiden fremover, er Hjertets bakvegg av May Sissel Vadla og Roald Dahls beste historier. I fjor leste jeg: Det som sies høyt av Vadla. Dette er ikke en sjanger jeg vanligvis leser mye av, men liker hennes rolige fortellerstemme som var veldig nøktern. Håper denne boka også er det, og håper heller ikke den er for sukkersøt, for det er jeg ikke helt fan av. Roald Dahl har jeg ikke lest noe av siden jeg selv var et barn og da leste jeg mye av ham, også leste jeg Boy på videregående siden det var en del av pensum. Så nå er det en god stund siden sist og det har vært et savn. Min favorittbok av ham er Heksene. Leste boka om og om igjen og så filmen til VHS-kassetten nesten ble utslitt. Det har kommet en remake av den nå, som jeg nekter å se. Skjønner ikke helt vitsen med remakes. Synes ikke de har sjel og bidrar ikke med noe nytt. Foretrekker originalene.
 
Skal også prøve å få til noen anmeldelser av julehefter jeg har lest i det siste, og det er ikke mange igjen. Det er sjarmen med desember. Da blir det gjerne litt bøker og tegneserier.

27. desember 2020

Gresset på andre siden: Landet fylt av melk og honning av Arild Svendsen - fascinerende bok om emigrasjon og trange kår

 Reklame: Eksemplar fra forfatter, mot en ærlig anmeldelse


I slutten av april kom det et brev fra Jon i Amerika om at Josef var hjertelig

velkommen til å bo hos dem. Josef måtte bare gi beskjed, så skulle han

komme og møte ham på havna.


Josef og resten av familien gjennomgår en uventet trist tid, da de mister to familiemedlemmer på samme dag. 

21. desember 2020

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Dark Game av Jonathan Janz og The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, er fra egen boksamling

 
Bøker jeg leste i forrige uke:

* Gresset på andre siden: Landet fylt av melk og honning - Arild Svendsen
* Speilmannen - Lars Kepler
 
Antall leste sider i forrige uke

  577 sider  
 
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Det er så mørkt her - Lisbeth Pettersen
The Dark Game - Jonathan Janz
The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

 Bøker som leses nå:

* Hekser og fuglekikkere - Magne Hovden
* Min sønn - Arne Svingen
* Tre menn til Vilma - Gudrun Skretting

Planlagte bøker denne uken:

* Tusenårsriket - Tonny Gulløv
* Den nye jenta - Daniel Silva

 
 Natt til fredag leste jeg ut Gresset på andre siden: Landet fylt av melk og honning av Arild Svendsen, og det var godt å lese om en annen tid til forandring, for det er lenge siden sist. 
 
Det er en slags oppvekstroman om en mann som prøver å finne seg til rette i livet når Norge har for lite å by på. Det gjelder for Josef som vokser opp i en stor familie og det er trange kår. Familien blir ikke helt den samme etter at de mister to familiemedlemmer. Josef mister sin far og bror i en fiskeulykke. Etter den tid frister det ikke å ha noen jobber i forbindelse med sjøen. Han tar de jobbene han får, men de varer ikke lenge. Han skjønner han må forandre på noe hvis han skal tjene penger. Han er fascinert av Amerika og leser mye om det. Landet med muligheter og han har lyst til å reise dit for å få mer alternativer, men vil hans mor la ham det, siden han fremdeles er ung og hun allerede har mistet to familiemedlemmer? Hun blir ikke igjen alene, men likevel ...

En fin og god bok om en annen tid da det var populært å reise til Amerika, for mange trodde de ville få det bedre der, men var det virkelig sånn?
 
Natt til lørdag begynte jeg å lese en ny bok og det var: Min sønn av Arne Svingen. Det er en kortroman som er med i en serie som er inspirert av De ti bud. Den første boka var Andre guder av Jørgen Brekke som jeg leste tidligere i høst. Min sønn er om en mor som ser veldig nedlatende på seg selv. Hun synes hun er stor, og spiser for mye, men likevel klarer hun ikke å gjøre noe med det. Hun har også en tenåringssønn som er mye borte og hun gjør mye feil i hans øyne. Da han kommer senere hjem en kveld, samme kveld en kvinne blir myrdet, klarer hun ikke la være å ha en liten mistanke. Spennende og medrivende roman så langt. Hovedpersonen minner meg litt om hovedpersonen i Bakom synger døden av Karin Fossum. Begge personene ser på seg som store og har lav selvtillit. Blir nok snart ferdig med denne for har ikke mye igjen. Neste bok i serien som er inspirert av De ti bud, er Sannheten av Knut Nærum, og den tror jeg ikke blir lest før i januar.

I går ble jeg ferdig med Speilmannen av Lars Kepler. Den tok litt tid selv om man leser i vanlig tempo. Den føltes bare noe seig og gjentakende i midten av boka, men ellers en spennende krim med sine mørke sider.

Den er om unge jenter som blir kidnappet av en trailersjåfør og brakt til et sted hjem hos en som kaller seg Caesar. De opplever grusomheter hvis de gjør noe galt. En jente blir kidnappet på vei hjem fra skolen av en trailersjåfør, men funnet hengt på en lekeplass. Selv om Joona Linna ikke er på saken, lover han likevel å finne den skyldige. Men saken viser seg å være mer innviklet enn de først tror. En dyster og brutal krim av ekteparet Lars Kepler. Boka fikk meg til å tenke på filmene Jeepers Creepers og Wrong Turn. Handlingene i seg selv er ikke så like, men noen av elementene.
 
Tidligere i dag begynte jeg å lese en ny bok, og det var: Hekser og fuglekikkere av Magne Hovden. Han har gitt ut bøker før, men dette er min første av ham. Jeg leser ikke så mange humorbøker. Jeg kjenner ikke til historien så godt siden jeg ikke har kommet så langt ennå. Så langt har jeg lest om Ragna som er i butikken og møter på ei fra skoletiden, og hvor kleint er ikke det? Det er for tidlig å si hvordan jeg liker boka. Litt usikker etter de få sidene jeg har lest.

Fremdeles leser jeg Tre menn til Vilma av Gudrun Skretting. Den bruker jeg litt tid på for klarer ikke helt å leve meg inn i den. Er ikke helt min type humor. Det er humorbok blandet med roman. Den er om Vilma som bor for seg selv i et hus hun har arvet fra grandtanten. Hun har ikke hatt så mange i sitt liv. En dag dukker presten og en annen mann opp for å fortelle henne at hennes far er død. En mann hun aldri har møtt eller ikke vet noe om. De har med seg mange brev fra ham, men kommer hun til å lese dem? Og kommer hun til å være alene for alltid?

Liker noen av karakterene, men er ikke helt forelsket i fortellerstemmen. Synes humoren føles noe anstrengt. Håper jeg blir ferdig med boka før jul.

Etter en del humorbøker, skal det bli godt å komme tilbake til mørkt lesestoff igjen. De neste bøkene blir Tusenårsriket og Den nye jenta. Har ikke lest noe av Tonny Gulløv eller Daniel Silva, før. Men navnet Silva virker kjent av en eller annen grunn. Tusenårsriket er boka som har fristet mest i år, noe som er rart siden det ikke er en sjanger jeg leser mye av. Håper bare den er forståelig og lett å følge med. Den nye jenta har jeg ikke hørt om tidligere, og ofte er det kjekt å lese bøker man ikke har hørt så mye om på forhånd.

Ved siden av disse skal jeg lese siste rest av juleheftene og kanskje noen barnebøker. Får se hva man rekker i jula.