Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse

House of Leaves av Mark Z. Danielewski, The Stand av Stephen King, The Other Emily av Dean Koontz, er fra egen boksamling 

 

 

 Bøker som ble lest i forrige uke:

---

✔ Sølvveien - Stina Jackson
✔ Natten. Søvnen. Døden. Stjernene. - Joyce Carol Oates

Antall leste sider:

---

525 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

🖉 The Other Emily - Dean Koontz
🖉 Skyggedanseren - Sara Omar
🖉 Sølvveien - Stina Jackson

Bøker som leses nå:

---

🕮 Elskeren - Helene Flood
🕮 Syndebukken - Sofie Sarenbrant
🕮 House of Leaves - Mark Z. Danielewski
🕮 The Stand - Stephen King

Planlagte bøker denne uka:

---

⃞   Uvigslet jord - Agnes Lovise Matre
⃞   Knokkelstøv - Anders Moe

---

Noen bøker ble lest ut i forrige uke også. En krimbok og en roman. Veldig forskjellige bøker med forskjellige resultater.

Torsdag leste jeg ut Sølvveien av Stina Jackson. Har hatt den i hylla en god stund og tenkte at nå var det på tide å lese den. Den er om et rart mor og datter forhold. Moren Silje er noe ustabil og har alvorlige problemer. Hun er aldri lenge på et sted og er avhengig av å ha noen til å være der for seg. Hun har datteren Meja. Hun er lei av å flytte, men er ikke gammel nok til å flytte for seg selv. Denne gang har moren hennes funnet en fyr på Internett. De drar en lang vei for å bo hos ham i ingenmannsland. Meja vil ikke, men har ikke noe valg. Vil hun trives med den fremmede mannen, og vil moren hennes noen gang bli bedre?

Boka er også om Lelle som leter etter hans datter, Lina som forsvant for tre år siden ved en bussholdeplass, og han var den siste som så henne. Siden da har han kjørt rundt for å lete etter henne. Vil all letingen være forgjeves? Veldig spennende de første hundre sidene og man sitter oppslukt, men så ble det dessverre noe gjentangende og uengasjerende underveis mot slutten.

Natt til lørdag leste jeg ut Natten. Søvnen. Døden. Stjernene. av Joyce Carol Oates. Trodde jeg ville bruke lenger tid enn jeg trodde siden den er på nesten 800 sider, men den var så engasjerende at det gjorde ikke noe. Liker store bøker fremfor de tynne. Synes det er vanskeligere å komme inn i handlingen i tynne bøker fremfor de store. Liker også handlinger med mange detaljer.

Det er familiedrama om sorg og tap. Familiefaren John Earle McClaren dør etter at han ble utsatt for vold av politiet, da han stoppet mens han kjørte, for å redde en annen fra å bli bøllet med av politiet. Mer enn det skriver jeg ikke i dette innlegget siden jeg har forklart handlingen en del ganger før, og anmeldelse kommer i en av de nærmeste dagene. Men en svært god bok som er aktuell om politivold, sorg og tap.

I forrige uke begynte jeg å lese Elskeren av Helene Flood. Fikk ikke helt sansen for Terapeuten som jeg leste i fjor, men det var noe med denne boka som gjorde at jeg ville lese den likevel, og må si at denne har mer stemning og handling, enn hennes forrige bok. Den er om folk som bor i en firemannsbolig. De har et godt forhold og kjenner ikke hverandre altfor godt, men går overens som naboer. Hovedpersonen Rikke, som har vært sammen med Åsmund siden de var tenåringer, og har to barn sammen, er nervøs for tiden. En person i bygget er funnet død. Det er Jørgen og han og Rikke har hatt et av og på forhold sammen til tross for at de begge har familieliv. Vil Rikke bli involvert i saken?

Natt til lørdag begynte jeg på en ny bok og det er: Syndebukken av Sofie Sarenbrant. Har ikke lest noe av henne før og hadde ikke hørt om henne, heller, selv om jeg leser en del svensk krim. Det er hennes sjette bok i en krimserie, men synes den kan fint leses frittstående. Den er om Emma som har en noe trøblete samliv, men som må sette fokus på en ny sak, hvor en tenåringsgutt er blitt funnet død av familiens rengjøringsdame. Hva har skjedd og hvem er den skyldige?

En grei krim så langt, men noe treg og vanlig.

Ved siden av hovedbøkene og som langtidsprosjekt, leser jeg The Stand av Stephen King og House of Leaves av Mark Z. Danielewski, som jeg skal fortsette med.

De neste bøkene på lista, for jeg tror jeg muligens blir ferdig med Elskeren og Syndebukken, i og med at det er bøker i normale størrelser, skal jeg begynne på disse bøkene: Uviglset jord av Agnes Lovise Matre, og Knokkelstøv av Anders Moe. Bøker av Matre har jeg lest noen av tidligere og det skal bli morsomt å lese noe av henne igjen, mens Anders Moe er debutant. Synes det er spennende å lese bøker av både veteraner og debutanter.

---

Skyggedanseren av Sara Omar - mye bedre enn hennes forrige bok!

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

---

"Moren din. Du skal kalle meg mor." Hun så på

Frmesk. Øynene hennes var våte og røde. "Skal jeg ta

livet av meg? Er det det du vil? Så du kan få de små

drittungene for deg selv?"

---

Mange tror at Dødevaskeren er sterk lesing, men det er i hvert fall denne ...

Oppturer og nedturer i bøkenes verden 2020

Reklame: Inneholder eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
I Am Legend av Richard Matheson, The Cabin at the End of the World av Paul Tremblay, Mexican Gothic av Silvia Moreno-Garcia, Forsvunnet av Kendra Elliot, Nøkkelen i låsen av Ruth Ware, Naboparet av Shari Lapena, er fra egen boksamling

 

Har i de siste årene laget oppturer og nedturer i bøkenes verden, men i fjor ble det ikke noe av da jeg skulle ramse opp leseåret 2019, for det var ikke noe leseår å skrive om. Har aldri hatt et så dårlig leseår som da, og det føltes ut som om jeg leste den samme boka om og om igjen. Jeg leste noen bra og dårlige bøker som skilte seg ut, men ikke nok til å lage en liste ut av det. Derfor utgikk den i fjor.

Som de andre gangene har jeg laget en liste over de fem beste og de fem jeg likte dårligst i 2020. Bøkene er ikke i noen bestemt rekkefølge. For da  blir man aldri ferdig. Så den som står øverst er ikke nødvendig den jeg likte aller best, bare for å understreke det. 

Har ikke skrevet anmeldelse av alle som blir nevnt, men det blir etter hvert. Skriver bare når jeg har lyst istedet for rett etter at jeg har lest boka. Synes at det er enklere. Rundt årskiftet lå jeg etter med 16 anmeldelser, men det skal tas igjen i løpet av dette året. 

Det ble ikke 100 bøker i 2020 heller, men 95. Har ikke lest 100 bøker siden 2018, og da med 121 bøker, som er personlig rekord, og er spent på om jeg kommer dit igjen. Understreker at antall bøker ikke er så viktig, men hvor mye bøkene betyr til slutt. Men siden 100 bøker i løpet av året er et av de få målene jeg har, hadde det vært kjekt å nå det målet igjen.

---

De beste bøkene jeg leste i 2020, og som gjorde mest inntrykk: 

 

 

I Am Legend - Richard Matheson

Har ikke sett noen av filmatiseringene av boka, og vampyrer er enten eller for meg. Det spørs litt hva slags vampyrer det er snakk om. Jeg liker gamleversjonen bedre enn den moderne. Da de var brutale og nådeløse, samtidig som de har sine svakheter, som at de ikke tåler sol og løk, og mye annet. De er ikke så tøffe som de ser ut til ...

Den er Robert Neville som er i trettiårene, og har på en måte mistet alt. Han er den eneste gjenlevende mens andre enten er døde eller blitt forandret til vampyrer. Selv om situasjonen er utholdelig, prøver han å ha sine rutiner. På dagtid kjører han rundt og dreper vampyrer mens de sover. Om kvelden er det best å komme seg inn i hus før det blir mørkt, for hver kveld er huset omringet av vampyrer som vet at han befinner seg der inne, og prøver desperat å lokke ham ut. Selv er han inne i huset sitt mens han prøver å sove, leser eller hører på musikk. En noe sær, men fascinerende horrorbok. 

 

Morsomt at Richard Matheson hadde foreldre fra Norge, og at han var en av de største innen horrorsjangeren. Dette er min første bok av ham, men ikke den siste. Likte den stilleferdige fortellerstemmen hans.

The Cabin at the End of the World - Paul Tremblay

En bok som jeg leste ganske tidlig i 2020. Den er både underlig og fascinerende. Likte oppbygningen veldig godt. Man vet omtrent hva som foregår, men samtidig er man usikker på om man har rett eller ikke. Hadde sansen for mystikken i denne og det var litt som å lese gammeldags horror. Jeg liker både gammeldags og moderne horror, men foretrekker gammeldags horror. De var ikke så redigerte da, og forfatterne hadde friere tøyler, virket det som.

Den er om unge Wen som er ute og fanger gresshopper. Hun er ved en hytte som ligger øde til sammen med Eric og Andrew som har adoptert henne. De er der for å nyte stillheten og naturen. Hun blir oppsøkt av en mann som snakker vennlig til henne, men likevel får hun bange anelser, og vil til hytta for å advare de andre. Det viser seg at mannen ikke er alene, for senere kommer det en gruppe mennesker med selvlagde våpen. Hvorfor ankommer de deres hytte? Er det en tilfeldighet?

En noe brutal og kryptisk bok hvis man vil ha noe riktig dystert.

 

Anmeldelse kan leses her. 

Mexican Gothic - Silvia Moreno-Garcia

En bok jeg leste rundt Halloweentiden. Jeg leste og to andre grøssere for Halloween, og likte denne best. Den er ikke original eller noe, men likte skrivemåten og atmosfæren i den veldig godt. Sliter ikke med klaustrofobi selv, men man får litt av den følelsen mens man leser boka.

 

Den er om Noemì fra Mexico City som har fått et brev fra søskenbarnet sitt, Catalina, som ikke virker å være helt seg selv. Hun er nygift og Noemì og faren hennes vet ikke så mye om denne mannen siden de giftet seg etter å ha kjent hverandre i kort tid. Sammen bor de i et herskapshus som hadde stil før i tiden, men som har blitt gammelt og ikke er like stilfullt. De bor der sammen med andre familiemedlemmer av mannen hennes og noen som jobber der.  I brevet snakker søskenbarnet om overnaturlige ting i huset og andre ting. Hun blir enig med sin far om å dra dit for å holde øye med Catalina i noen dager. En spesiell horrorbok med mange rare hendelser.

Anmeldelse kan leses her.

 

Datter savnet - Harlan Coben

Coben er noe vinglete med bøkene sine. Det er enten eller, men jeg liker de enkelstående bøkene hans bedre enn de med Myron Bolitar. Mine favoritter av ham er The Woods og Hold Tight. Synes at Datter savnet er litt på høyde med de to nevnte. 

Den er om Paige som unnviker sin egen familie og er sammen med kjæresten sin på et skjult sted. Moren vil at hun skal komme hjem av egen fri vilje, mens faren hennes er stadig på utkikk etter henne. Han får tips om at hun er gatemusikant ikke langt hjemmefra. Da han forsøker å komme i kontakt med henne, rømmer hun fra ham. Vil han finne henne og få henne hjem igjen? Dette kan høres ut som hele boka, men handligen består av flere lag. Interessant plot og mye sarkasme.

Anmeldelsen kan leses her.

 

Skyggedanseren - Sara Omar

Leste Dødevaskeren for en stund siden og ble ikke like overbegeistret over den som mange andre ble, så Skyggedanseren er vel boka som overrasket meg mest i 2020. Jeg ville lese den, men hadde ikke høye forventninger, men det har jeg aldri, for det ødelegger så mye.

En brutal bok om Frmesk som får bank av faren sin for den minste ting. Hun bor i Danmark sammen med moren sin og søsterene sine, men selv om foreldrene er skilt, kommer han nesten daglig innom for å sjekke tingenes tilstand. Når det er noe feil, er det Frmesk som får gjennomgå.  I oppveksten bor hun hos besteforeldrene sine som er varme og omsorgsfulle. Men på grunn av uroligheter vil besteforeldrene hennes at hun skal dra for å komme seg i sikkerhet. Vil hun noen gang få oppleve frihet?

Ikke akkurat en bok å kose seg med.

---

Bøker som skuffet mest i 2020

Forsvunnet - Kendra Elliot

Kanskje boka jeg likte minst i hele 2020? Husket det var en kamp å komme seg gjennom denne boka, for den besto av mye dumheter og typiske hendelser.

 

Den er om rettsodontolog Lacy Campbell som må granske et lik og hun finner ut det er en tidligere venn av henne som forsvant for mange år siden. Helt siden da har hun hatt skyldfølelse, for hun var i nærheten da hun forsvant. 

 

En kjedelig krimbok om altfor mye om følelser, instalove og andre forutsigbare ting.

 

Anmeldelse kan leses her.

Nøkkelen i låsen - Ruth Ware

Har lest en del av Ruth Ware. Hun heter egentlig Ruth Warburton. Hun er ingen favoritt, men velger av og til hennes bøker hvis man vil ha noe "trygt" eller man vet hva man får bøker. Når man vil ha lett underholdning. Den er om Rowan som vil så gjerne ha en forandring på livet sitt for hun mistrives i sin nåværende jobb. Ved en tilfeldighet ser hun en annonse fra en familie som ønsker seg en barnevakt som kan bo hos dem. De har fire barn, bor litt øde til, og bor i et avansert og moderne hus, som drives stort sett av en app som kalles for Happy. Ikke alt kan styres av denne appen i huset, men det meste. Hun får jobben og blir alene med barna veldig brått på, for foreldrene må på jobbreise. Vil barna være greie med henne, og hvorfor opplever hun mystiske ting i huset? 

Jeg likte ikke denne fordi den ble for åpenbar, hadde ingen overraskelser og baksideteksten ødela litt av spenningen som kunne ha vært der, for det er synd når noe avsløres i en baksidetekst. En av de kjedeligste bøkene jeg har lest på en stund.

 

Anmeldelse kan leses her.

Naboparet - Shari Lapena

 

Det er en thriller, men opplevde denne heller som en slags komedie. Syntes både skrivestilen og handlingen hadde noe komedieaktig over seg, selv om det ikke var meningen. Man klarer ikke å ta boka helt seriøst. Det er bare det jeg mener.

Den er om ekteparet Anne og Marco som blir invitert på middag hos naboene. Anne og Marco har et barn som fremdeles trenger deres jevnlige tilsyn, og barnevakten har meldt avbud i siste liten. De bestemmer seg for å gå med babycall og de blir enige om hvor ofte de skal se til henne mens hun er hjemme alene og sover. Da de kommer hjem en stund etter midnatt, er datteren deres forsvunnet. En intens forsvinningssak oppstår. Er en av dem den skyldige eller noen utenfra?

En bok som var svært synlig en stund, og det var noen gode partier i boka, men det hele ble for åpenbart, og slutten ble for dum. 

Anmeldelse kan leses her.

Under samme sol - Gry Strømme

 

Leste denne i desember og brukte veldig lang tid på den, for den opplevdes veldig tungtrødd. Følte det var de samme samtalene og hendelsene som gikk igjen hele tiden. 

 

Den er om April som har hatt et fraværende forhold til moren Rebecca. Grunnen er at Rebecca jobber mye. Hun jobber i FN og April opplever ikke at hun er noen prioritering.

Samtidig blir man kjent med en verdensberømt forfatter som April forguder. Han fyller seksti og har aldri gitt et intervju, og hun drømmer om å skaffe det. Hvorfor skulle hun klare det hvis ingen andre har klart det, og har disse tre menneskene noe til felles?

 

Som nevnt, det blir for mange gjentakelser og klarte ikke helt å leve meg inn i boka.

 

 

Hekser og fuglekikkere - Magne Hovden

Ragna og Tore drar til Vardø. Ikke sammen med hverandre og ikke på grunn av samme årsak. Ragna drar dit for å være på et seminar sammen med andre mennesker som er interessert i det samme som henne, og en en sjaman som leder. De er der for å lære seg å høste energier. Men har Ragna en slik kraft i seg? Samtidig er det en gjeng med menn som skal samme sted i håp om å få øye på en sjelden fugl som er observert i området. Tidligere har de møtt hverandre på forum, så dette er deres første møte i virkeligheten. Vil de gå overens?

Noen morsomme partier, men det blir veldig ensporet og langdrygt.

Anmedelse kan leses her.

Dette var da oppsummeringen for 2020. Ikke helt det store leseåret da heller, men bedre enn 2019.😄

---

Månedens Bokanbefaling (oktober)

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Dolores Claiborne av Stephen King og, Vikaren av Michelle Frances, er fra egen boksamling 

I oktober leste jeg disse bøkene:

 

Lest i kronologisk rekkefølge:

Dolores Claiborne - Stephen King

Kongeriket - Jo Nesbø

Gudmoren - Ingar Johnsrud

Skyggedanseren - Sara Omar

Et slag i ansiktet - Abbas Khider

Vikaren - Michelle Frances

Den fantastiske familien Vanderbeeker - Karina Yan Glaser

Bakom synger døden - Karin Fossum

Dødens tjern - Sigbjørn Mostue

Nabovarsel - Unni Lindell

Bare rør - Ragnar Aalbu

Førti år alene på Svalbard - Birger Amundsen

Oktober ble en av de mest leste månedene så langt i år, tror jeg. Kunne ha tenkt meg at alle måneder var like effektive. Var også heldig med mange av bøkenes innhold. Jeg er nesten sjokkert.

Det ble også mye variert lesestoff, til tross for at oktober er den store Halloweenmåneden. Det sparte jeg mest til mot slutten av oktober og videre i november.  

12 bøker ble lest i oktober, og jeg leste 3 av 6 planlagte bøker. Ikke helt optimalt. De planlagte bøkene jeg leste var: Vikaren av Michelle Frances, Bakom synger døden av Karin Fossum, og Førti år alene på Svalbard av Birger Amundsen. De andre jeg hadde tenkt å lese i oktober var: Mexican Gothic av Silvia Moreno- Garcia,The Spirit av Thomas Page, ogThe People Next Door av Christopher Ransom. De leser jeg nå, for jeg smettet inn litt for mange bøker mellom de planlagte bøkene.

Og hvilken bok likte jeg best i oktober?

Skyggedanseren - Sara Omar

Litt overraskende, spesielt siden jeg ikke falt helt for Dødevaskeren, som er hennes forrige bok. Men syntes Skyggedanseren var mer strammet opp, språket var bedre og man fikk mer tak på karakterene.

Den er om Frmesk som vi følger gjennom forskjellig perioder i livet. Denne boka hopper litt frem og tilbake, men Sara Omar gjør det på en oversiktelig måte, så man ikke roter seg bort i handlingen. Som barn vokser hun opp hos besteforeldrene i en periode, siden hun av en eller annen grunn har sluttet å snakke og spise. De prøver å få henne til hektene og gi henne en normal hverdag som mulig. Senere som tenåring har hun flyktet til Danmark sammen med moren, og bor der sammen med småsøsknene sine. Selv om moren hennes er skilt, kommer faren hennes daglig innom. Han er ofte rasende og voldelig, og det går oftest utover Frmesk. Vi blir også kjent med henne i andre perioder i livet, og hun opplever mye vold og vonde ting. Vil hun noen gang bli fri fra alt det onde som skjer med henne?

En voldelig og brutal roman som man ikke glemmer med det første, og som inneholder en svært god og grusom historie. Selv om boka har tungt innhold, var den veldig lettlest, for man ville hele tiden vite hva som skjedde videre.

 

En annen som også kom høyt på lista var Dolores Claiborne av Stephen King. Har sett filmen mange ganger for mange år siden, men aldri lest boka. Det er en av de få av hans kjente bøker jeg ikke har lest ennå. Tenkte det var på tide. Jeg prøver å lese en bok av ham hver september siden han har bursdag 21.september. Men siden ankomsten av bestillingen var noe forsinket, fikk jeg ikke begynt på den før etter bursdagen hans, og ble ikke ferdig med den før i oktober, selv om jeg var tidlig ute med å bestille boka.

Den er om Dolores som er mistenkt for mord da en kvinne hun har jobbet lenge for dør i en ulykke, mens Dolores er der. Hun sitter i et avhør og boka er skrevet som monolog. Boka er også en av hans overraskende korte bøkene, for som regel skriver han gigantiske mursteiner. Hun forteller ikke bare om tiden hun jobbet for Vera Donovan, men tar seg godt tid for at lesere og de hun forteller det til, skal bli godt kjent med henne. Hun forteller om et familieliv med voldelig ektemann, og om Vera som var alt annet enn hyggelig stort sett av tiden, og var veldig pirkete hvordan måten ting ble gjort på. Høres kanskje ut som en kjedelig hverdagsbok, men det er det ikke. En litt annerledes mistenkt historie. Synes både boka og filmen er god og verdt å få med seg.

Neste bok er en bok som passer for både barn og ungdom, og det er Dødens tjern av Sigbjørn Mostue. Den er både morsom og den inneholder noen ekle scener. Den er om Mathias og Malin som er med faren deres, hans nye kjæreste og hennes datter, Birgitte på skogstur for en liten periode for å bli bedre kjent. De bor sammen, men avstanden er ennå litt stor, og det tar tid å bli kjent. De får ikke være med på tur med mobil og ungdommene skjønner ikke helt hvordan de skal overleve i skogen, da det ikke er noe å gjøre. Dette er en bok som inneholder folketro, miljøvern og klima som bakgrunnsteppe. Nøkken er en kjent myte og han har sett seg for Malin som offer. Siden Mathias på en eller annen måte har klart å havne i den underjordiske delen av skogen, hvor han får se litt av hvert av snakkende skapninger, er det opp til ham å redde søsteren fra Nøkken, men vil han få hjelp til det?

En morsom og spennende bok med mange aktuelle temaer. Likte Dødens tjern overraskende godt.

Karin Fossum må man heller ikke glemme å nevne på høyden i denne måneden. Bakom synger døden er hennes siste bok om Sejer, noe som er trist, for han er en av mine norske favorittetterforskere i bokverdenen. Men heldgivis er det noen få bøker jeg ikke har lest fra den serien, som jeg kan plotte på i neste år. Men har lest de fleste for Fossum er god på å beskrive mennesker, spesielt outsidere og skape snikende vendinger. Jeg hadde ikke helt håpet for denne boka, da de første hundre sidene som var temmelig seigt, men heldgvis forandret det seg, og det ble veldig avhengighetsskapende lesing mot slutten. Den er om en ung jente, kjent for sin skjønnhet som blir funnet død ved en tursti. Hvem er den skyldige? Som i mange andre bøker av Fossum, dukker det opp mange mistenkte og liker måten hun bygger opp ting på. Så glad jeg kom meg gjennom den noe kjedelige begynnelsen, for Bakom synger døden er en av hennes beste. Mine favoritter av henne er Djevelen holder lyset og Den som frykter ulven.

Det er også en god del andre bøker jeg vil anbefale videre siden oktober besto av gode valg av bøker.

Kongeriket av Jo Nesbø, Gudmoren av Ingar Johnsrud, Et slag i ansiktet av Abbas Khider, Den fantastiske familien Vanderbeeker av Karian Yan Glaser, Nabovarsel av Unni Lindell, og Førti år på Svalbard av Birger Amundsen.

Kommer til å skrive enda kortere om disse bøkene siden noen er anmeldt og noen skal skrives snart, så det ikke blir altfor mange gjentakelser i forskjellige innlegg.

Kongeriket er en roman om to brødre som holder sammen i tykt og tynt. De bor sammen i en bygd der alle kjenner til andre, og andre ser på dem som muligens litt sær. Når de havner i problemer har de ofte en egen måte å ordne det opp på. Ofte er det Roy som ordner opp etter lillebroren Carl. Carl kommer tilbake til bygda etter mange år i utlandet i håp om å få satt opp et høyfjellshotell, men vil han få innbyggerne med seg? Boka hadde noen dødpartier med tanke på at det er en stor bok, men karakterene og intrigene var intense. Er ingen fan av Nesbø bøkene fra før, men fikk overraskende sansen for denne.

Hele anmeldelsen kan leses her.

Gudmoren var en mer underholdende enn spennende krim fra Ingar Johnsrud. En slags røverhistorie. Ikke alt er like troverdig, men byr på masse spenning likevel. Det er en bok man kommer seg fort gjennom. Den er om en ung kvinne som soner med fotlenke for å kunne delta i begravelsen til faren sin, som hun kuttet kontakt med. Han var alkoholiker og ødela mye av familielivet. Vil hun kunne få svar på ting fra fortiden og forsone seg med ting som har skjedd, hvis hun drar tilbake til hjembygda?

Hele anmeldelsen kan leses her. 

Et slag i ansiktet er en type roman jeg ikke har lest så mye av tidligere, men som tar for seg et aktuelt og viktig tema. Om en mann som har fått avslag på oppholdstillatelse etter lang venting i tre år. Han er lei av at kontorfolk ikke ser ham som et menneske, og oppsøker saksbehandleren sin, og vil få henne til å høre hans historie på en original måte. Høres alvorlig ut. Det er det også, men boka inneholder også mye mørk humor.

Hele anmeldelsen kan leses her.

Den fantastiske familien Vanderbeeker, er første bok i en serie hvor vi møter foreldre med fem barn og tre kjæledyr. Man blir kjent med hele familien, men mest med barna, siden det er alltid de som stjeler showet. De finner alltid på ting å gjøre. Denne gangen prøver de å redde sitt hjem, siden de ikke får fornye leiekontrakten av mannen som bor i øverste etasje. De bor i en bygård med få andre. Klarer de å overtale ham? En morsom gjeng som alltid prøver å komme med kreative forslag. 

Hele anmeldelsen kan leses her.

Nabovarsel er den første boka jeg har lest av Lindell på en stund. Leste så mye av henne en periode at av og til må man ha en pause, og da ble det rett på denne. Ikke bare fordi den er en del av bokhøsten, men også en av de utgivelsene i det siste som har fristet mest av henne. Vi blir kjent med en ny karakter: Snø, som hun foretrekker å bli kalt, heter Lydia Winther, og blir ikke motttatt altfor godt av de andre siden hun er ny og ung. Det blir mest papirarbeid og noen forsvinningssaker. Men da en del begynner å forsvinne hurtigere enn til vanlig, prøver Snø å finne en sammenheng i det hele, hvis det er en sammenheng, da. Vil hun gjøre en god nok jobb og bli godtatt av andre?

Den siste jeg vil anebfale videre, er ... Må si det er uvant å anbefale så mange etter en måned. Det er ikke hverdagskost. Men den siste jeg vil anbefale er Førti år alene på Svalbard. Harald A. Soleim er kanskje ikke kjent for mange. Men han levde mange år som fangstmann alene i hardt vær og i et enkelt bygg. Han levde med å være sparsommelig og greie seg med det han hadde. Han hadde for det meste hunder som selskap, men av og til kom det noen innom mens det var oppholds, og som tilfeldigvis var i nærheten. Av og til fikk han også noen uhyggelige møter med isbjørn. Veldig interessant lesing om et annerledes liv.

Så det har vært en overraskende god lesemåned med tanke på innhold, men det var også noen jeg ikke fikk helt sansen for, og det var: Vikaren av Michelle Frances og Bare rør av Ragnar Aalbu. Skriver ikke dette for å henge ut bøker, men månedens bokanbefaling handler om bøker man likte godt og bøker man ikke likte så godt. Gjerne ta med både det positive og det negative i bøkenes verden, og ikke alle bøkene treffer. Man kan jo ikke like alt.

Michelle Frances har jeg lest en bok fra før, og det er Den nye kjæresten. Jeg likte ikke den heller så godt, men liker å gi forfattere flere sjanser. Vikaren var heller ikke så mye bedre. Underholdende der og da, men ikke mer enn det. Vikaren er om Emma Fox som lengter etter å få skape noe i Tv-bransjen. Hun klør etter å skrive manus, men å komme inn i bransjen er ikke lett. Men da noen må gå av en periode for å bli mamma, søker hun på vikarstilling. Hun virker nesten besatt av ekteparet hun jobber med. Vil hun ha mer enn bare jobben? Forutisgbar thriller med typiske karakterer, men som sagt, underholdende der og da. Men ikke hyperspennende.

Barnebøker er vanskelig å dømme når man selv ikke er i målgruppa, men jeg liker å lese bøker fra forskjellige målgrupper. Det har hendt seg jeg har likt bøker for barn og ungdom veldig godt, men ikke alltid. Bare rør ble noe lettvint og enkelt over det hele. En bok hvor jeg savnet mer dybde og humor. Den er om to stykker som driver et transportbyrå, og de får et oppdrag litt utenom det vanlige. Et uhell skjer under oppdraget, som gjør til at de kommer i klammeri med noen fugler. Kan de gjøre det godt igjen? Boka er siste bok i en trilogi, som også kan leses som fristtstående. En interessant historie, men som sagt, syntes historien ble litt lettvint.

Dette er da bøkene jeg rakk å komme meg gjennom i oktober, og de fleste bøkene var ikke så verst. Håper jeg blir like flink til å velge like gode bøker i november også, men jeg har mine tvil. ☺ 

Har dessverre ikke skrevet om alle bøkene, men det blir. Ligger etter med det meste, og det har sin sjarm det også ...

Ryggperspektiv av bøkene:

Klarer aldri å bygge rette bokbunker .... Bildet ble noe glorete fordi den står rett under spotlys.

 

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Vikaren av Michelle Frances, og Mexican Gothic av Silvia Monero-Garcia, er fra egen boksanling

Bøker jeg leste i forrige uke:

---

* Gudmoren - Ingar Johnsrud

* Skyggedanseren - Sara Omar 

 

 Antall leste sider i forrige uke

---

851 sider  

 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

Kvinnene jeg tenker på om natten - Mia Kankimäki

Datter savnet - Harlan Coben

 Bøker som leses nå:

---

* Bakom synger døden - Karin Fossum
* Vikaren - Michelle Frances
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

* Et slag i ansiktet - Abbas Khider

Planlagte bøker denne uken:

---

* Den fantastiske familien Vanderbeeker - Karina Yan Glaser

 * Mexican Gothic - Silvia Moreno - Garcia

 

Forrige lørdag leste jeg ut en norsk krimbok og det var Gudmoren av Ingar Johnsrud. Jeg likte den godt, selv om den hadde sine svake sider. Den er om Stella som får smake på friheten en stund, med en fotlenke. Hun får slippe ut i friheten på grunn av farens død, og hun får dra hjem til sin barndomsbygd på vestlandet siden faren hennes er død. De har hatt et anstrengt forhold og hun kuttet ut all kontakt, og som attenåring forlot hun hjemstedet. Men for ikke lenge siden, kom de så smått i kontakt med hverandre igjen, og prøvde å få til et møte. Men så ble faren hennes funnet død i en koie. Hun vil gjerne dra tilbake til sin hjembygd i håp om å få svar på en del ting, kanskje møte noen spøkelser fra fortiden, og komme seg videre i livet. Var farens død selvvalgt, eller har noe hendt som fører til kriminelt mistenksomhet? Faren hennes hadde stort sett et dårlig rykte siden han var alkoholiker og påførte sin egen familie mye sorg. Og vil Stella klare å komme seg på rett spor under og etter soning, og hva har hun gjort for å bli fengslet?

Stort og interessant persongalleri, godt driv og språk og idyllisk bakgrunn. En noe svak slutt og noen MacGyver løsninger her og der som ikke er helt troverdig, men underholdende og god krimbok likevel.

 

Natt til søndag leste jeg ut Skyggedanseren av Sara Omar, og likte den bedre enn Dødevaskeren. Likte Dødevaskeren litt, men ikke så mye som mange andre. Synes Skyggedanseren var mer helstøpt, hadde bedre språk og det var lettere å henge med. Er ikke spesielt glad i oppfølgere generelt, men denne er en av de bedre. Romanen hopper i tid og fra sted til sted, og syntes alle partiene var spennende å lese om og vanskelig. For som i Dødevaskeren, er det brutal lesing. Den er om Frmesk som vokser opp hos besteforeldrene hennes for en periode. Hun har sluttet å snakke og spise, og de forsøker alt de kan å få henne til å bli seg selv igjen. Vi leser også om henne som tenåring da hun bor hos sin mor og småsøsken i Danmark, og selv om moren hennes er skilt, kommer faren til Frmesk daglig innom, og det er alt annet enn hyggelig. I hans øyne gjør Frmesk alt galt, og hun får gjennomgå for det. Vil hun noen gang få et normalt liv? Sterk lesing og godt levert av Omar.

Jeg leser fremdeles Et slag i ansiktet av Abbas Khider. Den har jeg brukt to uker på, selv om det er en bok på bare 188, men ville bruke tid på den siden den var noe tung og vanskelig den også. Ikke vanskelig å lese, men vanskelig tema. Den er om en ung mann som har gjenomgått mye og er lei av å ikke tilhøre et sted. Han har reist mange steder og bodd på ulike steder sammen med mennesker i samme situasjon som ham, som venter på oppholdstillatelse. En dag er han lei og vil snakke med saksbehandleren sin. Han vil prøve å få henne til å forstå hvor vanskelig hans situasjon er og kanskje få henne til å se sin versjon av alt, men vil det fungere? Måten møtet er, er heller ikke som vanlig møter med saksbehandler. Selv om dette også høres ut som en brutal bok, er det det også i en viss grad, men det er også med en god blanding svart humor i det hele, og man blir kjent med hovedpersonens nåtid og fortid. Det er interessant lesing, og tror jeg blir ferdig med boka i kveld.

 

 Lørdag begynte jeg å lese Bakom synger døden av Karin Fossum og leste i en av nettavisene tidligere i høst at dette er hennes siste Sejer bok og det er trist hvis avgjørelsen er tatt, for han er en av mine favoritter i den norske krimverdenen.  Jeg har ikke lest alle Sejer bøkene, men de fleste. Han er folkekjær, varm og medmenneskelig. Han skiller seg litt ut i forhold til mange andre etterforskere fra den norske krimverdenen. Han føles mer naturlig. Jeg har ikke kommet langt i boka. Ikke på grunn av at jeg ikke liker den, men leser mye alltid i begynnelsen av uka og mot helga, men når lørdag og spesielt søndag kommer, leser man ikke like mye man ellers gjør, og bruker tiden på andre hobbyer istedet. Man får lett litt dårlig leselyst i slutten av uka, når man leser mye ellers i uka. Så vil ikke si så mye om den nå, før jeg er bedre kjent med boka. Det bytter litt på perspektiver og det er flere historier i en.

Natt til søndag begynte jeg så vidt å lese Vikaren av Michelle Frances. Har lest en bok av henne tidligere og det var Den nye kjæresten. Det var ikke all verdens, men liker å gi forfattere flere sjanser. Vikaren er om en ung kvinne som drømmer om å få en fot i Tv-bransjen, men det er tøft. Men da en kjent kvinne i Tv-bransjen som jobber med å utvikle en Tv-serie og må ut i mammapermisjon, tar Emma sjansen og søker jobben. Brenner hun for det hun gjør eller har hun andre hensikter? Litt slapt og forutsigbart, men morsomt hvordan hun beskriver Tv - folk, for det er litt som man tror. Det er også tydelig at Frances har jobbet med film og tv-produksjoner selv, for det kommer godt frem i boka. Frances har jobbet blant annet for BBC.

 

 Godt mulig jeg blir ferdig med både Bakom synger døden, Vikaren og Et slag i ansiktet i denne uka. Det virker overkommelig, og de neste bøkene blir da Den fantastiske familien Vanderbeeker, Mexican Gothic og Nabovarsel. Nabovarsel er av Unni Lindell. Må få med meg litt av bokhøsten også. 

 

Ellers har jeg sett mange episoder av On the Case with Paula Zahn i det siste. Så på det for noen år siden og gjenopptok det for noen uker siden. Det er en god og gjennomført True Crime serie, som tar for seg moderne og gamle saker.

---

Helgelektyre(355)

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, og Vikaren av Michelle Frances, er fra egen boksamling

Gudmoren - Ingar Johnsrud

Skyggedanseren - Sara Omar

Et slag i ansiktet - Abbas Khider

 

Jeg har ikke lest ferdig noen bøker så langt i denne uka, men leser hver dag. Noen ganger mye, andre ganger mindre. Det varierer litt fra dag til dag. Prøver å lese så mye som mulig siden bokhøsten er her for fullt.

Forrige mandag begynte jeg å lese Gudmoren av Ingar Johnsrud. Han har gitt ut bøker før, men dette er min første av ham, og han skriver godt. Gudmoren er om Stella som får sone i friheten for en liten stund siden faren hennes er død. Hun drar hjem til et lite sted på vestlandet, Vil hun treffe på spøkelser fra fortiden og vil de kjenne henne igjen? Hun hadde en far som hadde en noe blandet ryktet på det lille stedet. Han var kjent for å være en alkoholiker og foreldrene deres hadde ikke mye å hjelpe seg med, men gjorde sitt beste. Stella dro fra hjemstedet som attenåring og brutt kontakten med faren. Men i det siste har de så smått tatt opp kontakten og prøvd å avtale et møte, men like etterpå blir faren hennes funnet død i en koie. Det ser ut som det er selvvalgt, men Stella har sine spørsmål, og drar til sin gamle hjembygd for å prøve å finne ut av den siste tiden til faren sin. Og kanskje få fred med både fortid og nåtid. Men er hennes gamle hjembygd like rolig og hyggelig som det ser ut som? Vil hun klare å holde seg i skinnet mens hun nyter friheten med fotlenke?

Spennende start og karakterer. Litt lite driv, men språket er tøft og karakterene også. Har en viss anelse hvordan dette ender, men er spent på om man har rett eller ikke.

Natt til søndag begynte jeg å lese Skyggedanseren av Sara Omar og liker den bedre enn Dødevaskeren. Jeg likte den ikke så mye som mange andre gjorde. Synes handlingen, karakterene og språket er blitt bedre i denne og engasjerer mer. Kapitlene er korte og selv om denne boka er også brutal, vil man så gjerne vite hvordan det går med hovedeprsonene at man må bare lese litt til og litt til. Så føler jeg er mer med i denne boka enn i hennes forrige bok.  

Boka hopper i tid og fra sted til sted, men Omar gjør det på en enkel og oversiktelig måte. Man får vite om Frmesk bakgrunn som liten og som tenåring. Som liten bor hun hos besteforeldrene sine. Som tenåring bor hun sammen med sin mor og småsøsken i Danmark, hvor hun ofte får skjenn av moren for den minste ting. Selv om foreldrene hennes er skilt, kommer faren hennes innom daglig, og er voldelig mot dem for den minste ting, spesielt Frmesk. Vil hun noen gang få et liv i fred?

Siden forrige mandag har jeg lest Et slag i ansiktet av Abbas Khider. Det er relativt en kort bok som ser ut til å ta kort tid, men det er det ikke. Innholdet er tungt og alvorlig. Derfor er det greit å bruke tid. Selv om den virker tung og alvorlig, har den også en stor dose med svart humor. Den er om en ung mann som er lei av å aldri få tilhøre et sted, og bli behandlet som en sak, istedet for som menneske. En dag oppsøker han sin saksbehandler, tvinger henne til å høre på ham, mens han røyker en joint. Kommer hun til å høre på ham, og vil det bli en bedre forandring?

Jeg liker den godt så langt, både hovedpersonen, handling og humoren. Det er vemodig lesing!

Også har jegThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. Det har blitt mer helgelesing enn ukeslesing når det gjelder den. Har ikke noe i mot å bruke lang tid på å lese en bok. Det gjør jeg også, men når det er gått noen uker, blir man litt lei av den samme boka, og det er tilfellet her. Er fremdeles ingen fan. Det er noen partier jeg liker, og det er fremdeles ting i boka man ikke skjønner helt, men sånn er det med high fantasy, så skal prøve å lese noen sider i helga. Jeg leser den sammen med en annen bokblogger.

Skal ikke love noe, men blir godt mulig ferdig med både Gudmoren, Skyggedanseren og Et slag i ansiktet i løpet av helga, siden jeg er godt i gang med alle tre.The Way of Kings Part One trenger jeg enda mer tid på.

De neste bøkene blir da: Bakom synger døden av Karin Fossum, Vikaren av Michelle Frances og Den fantastiske familien Vanderbeeker av Karina Yan Glaser. Sistnevnte hadde jeg planer om å lese i februar i fjor, men så langt kom jeg ikke, på grunn av at noen bøker tar litt lenger tid enn planlagt, og andre bøker kommer i veien. Men skal lese den nå for den tredje boka er kommet ut, så det blir kjekkere å lese disse bøkene tett etter hverandre, istedet for at det blir så stort gap mellom bøkene, før man kan lese dem. Så dette er første bok i serien til Glaser.

Kommer ikke til å si så mye om disse bøkene i dette innlegget, og vente med det til neste uke, når jeg er blitt bedre kjent med alle tre bøkene.

Siden sist helg har det blitt litt fargelegging:

 

 

En verden av verdener - Kerby Rosanes

Motivet er fra denne boka:

Imagimorphia - Kerby Rosanes

 

Motivene er fra denne boka:

Historier fra Midnattsmaskeraden - Hanna Karlzon

God helg.

Ukas låt: No Response - Tom MacDonald

---

---

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Dolores Claiborne av Stephen King, og Vikaren av Michelle Frances, er fra egen boksamling

Bøker jeg leste i forrige uke:

---

* Hvit - Silje Hansen Flemmen & Jannicke Hansen

* Dolores Claiborne - Stephen King

* Kongeriket - Jo Nesbø  

 

 Antall leste sider i forrige uke

---

638 sider  

 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

Bukkene Bruse drar til Syden - Bjørn F. Rørvik & Gry Moursund

 Bøker som leses nå:

---

* Gudmoren - Ingar Johnsrud
* Skyggedanseren - Sara Omar
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

* Et slag i ansiktet - Abbas Khider

Planlagte bøker denne uken:

---

* Bakom synger døden - Karin Fossum

 * Vikaren - Michelle Frances

 

Føler jeg leser den ene voldelige boka etter den andre. Det er helt tilfeldig. Natt til søndag leste jeg ut Dolores Claiborne av Stephen King, og i går leste jeg ut Kongeriket av Jo Nesbø. Begge bøkene er voldelige. I Dolores Claiborne er delvis om et voldelig ektepar, og i Kongeriket er det to brødre som rydder vekk problemer på en litt spesiell måte. Og selv om jeg er ferdig med de bøkene, er det enda mer vold i Skyggedanseren av Sara Omar. Den boka har kanskje en av de verste voldscenene i begynnelsen av en bok. Har lest en del horrorbøker hvor det bruker å være mye vold, så det er jeg vant til å lese om. Støtter ikke vold, bare så det er sagt, men noen bøker er voldeligere enn andre ...

 

 Uansett, en god leseuke ble det, og jeg brukte lang tid både på å lese ferdig Dolores Claiborne og Kongeriket. Dolores Claiborne brukte jeg litt over en uke på å lese ut og Kongeriket, nesten to uker. 

Dolores Claiborne er en av de få "gamle" bøkene til King jeg ikke hadde lest, og siden han hadde bursdag i september, prøver jeg å lese en bok av ham samme måned. Jeg begynte på den mot slutten av september, og ble ikke ferdig samme måned, og jeg skjemmes for at jeg ikke har lest Dolores Claiborne før. Har sett filmen mange ganger, og som er en god filmatisering fra 1995. Boka ble utgitt i 1992. Det er litt overraskende at han har skrevet en tynn bok, for det skjer ikke ofte, og visste heller ikke at boka ble skrevet som monolog. Er ikke fan av den type tekst generelt, men denne gang hadde det mye mystikk og det føltes ikke ut som man leste en monolog. Det var litt uvant format de ti første sidene, men så gikk det meste av seg selv. Den er om Dolores Claiborne som er i et avhør for å fortelle hva som skjedde. Vera Donovan er død, en kvinne hun jobbet for i mange år. Hun stelte hjemmet hennes, laget mat og pleiet henne, siden Vera hadde helseutfordringer. Siden Dolores var der da Vera døde, er hun foreløpig mistenkt og hun forteller hva som skjedde. Hun bruker tid. Ikke bare de siste årene, men også om hennes eget familieliv med en voldelig ektemann. Hun vil de skal vite hennes historie og hun forteller det på en nøktern måte. En veldig god bok med sterke karakterskildringer.

I går leste jeg ut de få sidene jeg hadde igjen av Kongeriket. Hadde under førti sider igjen å lese, og likte boka bedre enn forventet. Som nevnt en del ganger før, er jeg ikke en av blodfansen av bøkene til Nesbø. Jeg har lest noen gode, blant annet Marekors og Snømannen. Jeg har også lest noen av bøkene både med og uten Harry Hole, og synes de fleste har vært helt "vanlige" bøker. Kongeriket er heller ingen favoritt, men den hadde mye guts. Noen langdryge partier om farlig og forbudt begjær, men overkommelig. Men ville nok ha likt boka enda mer uten den delen, for man har lest om det så mange ganger før tidligere, til det kjedsommelige. Men ellers var det en mørk, dyster og god karakterdrevet roman med mye spetakkel.

Den er om brødrene Roy og Carl Opgard fra Os. De bor på fjellet, litt avskåret fra resten av bygda, og kommer fra en familie med sine hemmeligheter. Brødrene har alltid vært der for hverandre, og Roy redder ofte Carl når han er i trøbbel, siden Roy er storebroren. Etter å ha vært mange år adskilt fra hverandre, kommer Carl tilbake, og denne gang med en kvinne fra Barbados som heter Shannon. Carl drømmer om å sette opp et spahotell i bygda, men for å få til det, må han få innbyggerne med seg. Vil det gå?

En annen bok jeg leste ut i forrige uke, og det på onsdag, var Hvit av Silje Hansen Flemmen og Jannicke Hansen. Det er en veldig lett barnebok med mye illustrasjon, og teksten er på en til to linjer på nesten hver side. Jeg liker å lese barnebøker for å se hvordan de forandrer seg fra man selv var barn, og noen ganger trenger man noe lett der og da, når man ikke trenger å konsentrere seg så veldig, men likevel ha noe å lese. Det var heller ikke et dårlig valg. For jeg likte konseptet i denne boka veldig godt. Den er om Sky og Skare som er travle og jobber hver dag. Hver dag kommer det ut ting fra sorteringsmaskingen som de må sortere videre i en annen boks. Tingene som kommer ut av maskinen er firkanter, sirkler og trekanter. Alle er hvite, akkurat som omgivelsene til Sky og Skare. De bor i en fargeløs verden. Hver dings blir kvalitetssikret, og det som blir underkjent havner i ubrukelig boksen. Slik er dagene deres så og si hver dag. Men de blir redde da en fargeklatt kommer ut fra maskinen. Er det en teknisk feil og er farger noe å være redd for? Fin bok med en litt annereldes konsept.

Samme natt som jeg leste ut boka av King, begynte jeg så vidt å lese Skyggedanseren av Sara Omar. Har lest Dødevaskeren for noen år siden av henne, og visste med en gang at dette ville også bli alt annet enn hyggelig lesing. Selv om Dødevaskeren var en fæl og viktig bok, likte jeg den ikke like mye som mange andre. Likevel ville jeg lese Skyggedanseren. Den trenger jeg litt mer tid på å lese før jeg sier så mye mer om hva den handler om og hva man mener. Synes det er litt for tidlig å si.

Tidligere i dag begynte jeg å lese Gudmoren av Ingar Johnsrud. Tenkte å begynne på den i går etter å ha lest ferdig Kongeriket, men leste videre i Et slag i ansiktet av Abbas Khider istedet for å begynne på en ny bok, men jeg liker Gudmoren godt så langt. Jeg har ikke lest noe av Jonsrud før, men lagt merke til navnet hans, og han skriver godt. Jeg vet ikke så mye om den så langt, siden jeg har bare lest litt over tretti sder. Den er om Stella som får dra til hjemkommunen etter å ha vært borte derfra i lang tid. I det siste har hun sonet en straff som ennå ikke er ferdig, men hun får dra dit siden faren hennes er død, og hun soner fremdeles. Var farens død selvvalgt, og hvorfor kuttet hun ut kontakt med ham? Som sagt, noe vagt siden jeg ikke har kommet så langt i boka ennå, men dette er da jeg har fanget opp av boka så langt. Er spent på fortsettelsen.

 

 Forrige mandag begynte jeg å lese Et slag i ansiktet av Abbas Khider. Det er en kort bok på under to hundre sider, men tar litt tid siden den tar opp et alvorlig tema om å høre til, og det er en blanding mellom humor og alvor. Den er noe tragikomisk. Den er om en mann som er lei av å være på vent for at andre skal bestemme for om han skal få bli der han er eller ikke. En dag tar han saken i egne hender. Han tvinger saksbehandleren sin til å høre ham, mens han røyker en joint. Vi blir kjent med ungdomstiden hans og hvordan han er blitt smuglet i håp om å få bli et sted. Men vil saksbehandleren hans høre og forstå ham? Liker den godt så langt, spesielt fortellerstemmen. Den er både nøktern og humoristisk.

Sammen med disse bøkene leser jegThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, som jeg leser sammen med en annen bokblogger, og jeg kom meg litt videre i den i helga. Det er en bok man bør lese stykkevis og delt, siden det er mye som skjer fra mange kanter og mange sier den er kompleks. Derfor venter jeg med å forklare mer om den til anmeldelsen, for føler det blir litt slitsomt å forklare den i hver oppsummeringsinnlegg, siden dette er en bok vi bruker litt tid på. Foreløpig trives jeg med high fantasy bedre som film og Tv-serie enn i bokformat.

Kommer ikke til å skrive om de neste bøkene jeg skal lese, men nevner bare at de neste bøkene blir Bakom synger døden av Karin Fossum, som jeg har sett mest frem til i bokhøsten, og Vikaren av Michelle Frances. Så det blir en veldig blandet leseuke.

---