20. mai 2021

Skyggedanseren av Sara Omar - mye bedre enn hennes forrige bok!

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

"Moren din. Du skal kalle meg mor." Hun så på

Frmesk. Øynene hennes var våte og røde. "Skal jeg ta

livet av meg? Er det det du vil? Så du kan få de små

drittungene for deg selv?"


Mange tror at Dødevaskeren er sterk lesing, men det er i hvert fall denne ...

En ung jente med hardt liv
Frmesk vokser opp hos besteforeldrene hennes for en periode. Hun har sluttet å snakke og spise, og de forsøker alt de kan for at hun skal bli seg selv igjen. Man leser også om henne som tenåring da hun bor i Danmark hos sin mor og småsøsken. Selv om moren hennes er skilt, kommer faren til Frmesk omtrent daglig innom, og det er alt annet enn trivelig. I hans øyne gjør Frmesk alt galt, og hun får virkelig gjennomgå for det. Vil hun noen gang få et normalt liv, og få et snev av frihet? Eller kommer hun alltid til å bli underkuet av andre resten av livet?

Skyggedanseren kom overraskende nok inn på min Topp 5 bøker jeg leste i 2020. Les Oppturer og nedturer i bøkenes verden her, hvis du er interessert. Det var svært overraskende for min del siden jeg ikke ble helt fan av Dødevaskeren som mange andre likte så godt. Den var god, men ikke like sterk som Skyggedanseren. Syntes også språket var betraktelig bedre i Skyggedanseren, og det var lett å merke at Omar skrev med hjerte uten å overdrive.

Provoserende bok om kvinner som ikke blir behandlet som kvinner
Boka er om ærekrenkelse, æresdrap og underkuelse. Om kvinner som ikke har rettigheter til noe. Har ikke tenkt å dra inn religion inn i anmeldelsen, for er ikke religiøs selv og å diskutere religion fører ikke noe godt med seg. Men det er stort sett det boka er om. Har heller ikke tenkt å utdype meg om den type religion, for det fører i hvert fall ikke noe godt med seg, så det er best å la det være. Men boka er også et bevis på at man kan også være uenig, også når det gjelder religion. Besteforeldrene til Frmesk er et eksempel på det. De kan ha et godt liv sammen og elske hverandre til tross for sine uenigheter om viktige ting. 

Har lest en god del brutale bøker de siste årene og Skyggedanseren er en av dem. Brutaliteten begynner allerede de første sidene. Det er ikke en bok for de som ikke tåler å lese om vold eller urettferdighet. For boka inneholder mye om det, og Omar tar det opp på en ærlig, ekte og troverdig måte. Har ikke tenkt å si at dette er en tankevekkende bok, for synes det er en smule oppbrukt å bruke ordet når man leser noe sterkt og ekte. Jeg sier heller les den når du har en dårlig dag, for det er alltid noen som er det verre. Ikke nyskapende setning det heller, men bedre enn tankevekkende. 


(Bakpå):

Frmesk har sluttet å snakke og spise.

Hun tegner voldsomme tegninger

og lemlester dukkene sine.


KURDISTAN, 1994. Besteforeldrene Gawhar og Darwésh kjem-

pet for å gi Frmesk livsgleden tilbake. Gawhar søker tilflukt i troen

og sender Frmesk til koranundersvisning i byens Store Moské, hvor

Frmesk onkel Muhammad er imam, uten å ane hva som venter

henne. Morfaren tar opp kampen mot kvinneundertrykkelsen, han

åpner en hamam som bare er for kvinner, og håpet at det hjerte-

varme frirommet kan bringe lyet tilbake i Frmesks liv.

 

DANMARK, 2007. Frmesk holder seg for seg selv på universitetet.

Selv om hun nødig vil utløse farens vrede, trosser hun ham ved å gå

uten hodeplagg og skrive kritiske artikler om kvinners rettigheter.

Hjemme steller hun huset og passer småsøsknene mens moren

tilbringer dagene på sofaen der hun er tv-serier fra Midtøsten.

Foreldrene er skilt, men faren kommer daglig hjem og han fører en

beinhard justis med familien. Ifølge ham er dikt skrevet av kvinner

vulgære, og da han oppdager at Frmesk skriver dikt for å bearbeide

sine dype sjelelige arr, eskalerer voden- Hun ser ingen annen utvei

enn å søke friheten i enda et fremmed land.

 

SKYGGEDANSEREN er en roman om en utsatt pikes ensomme,

veldige kamp for å unnslippe barndommens mørke og finne frihet i

et nytt liv langt mott nord.

 

-Dramatisk roman om isolasjon og familievold. Her har vi en for-

fatter som har brukt litteraturen til å bryte ut av sin egen skjebne og

bli en forkjemper for undertryktes frigjøring."

INGUNN ØKLAND, AFTENPOSTEN
Originaltittel: Skyggedanseren
Norsk tittel: Skyggedanseren
Forfatter: Sara Omar
Sjanger: Roman
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 435
Forlag: JP/Politikens Hus
Norsk forlag: Aschehoug
Utgitt: 2020
Min utgave: 2020 (Innbundet)
Lest: 04.10. - 11.10. 2020
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 5 Sterkt, medrivende og provoserende.
Omslag: 4 Ikke spesielt fan av covere med ansikt(er) eller del av et ansikt. Hadde vært finere uten. Ser det er forfatterens aniskt for gjenkjenner håret.
Baksidetekst:  3 Noe langt og forklarende. Liker bedre korte baksidetekster, men ga meg likevel lyst til å lese boka.
Skrivemåte: 5 Troverdig, Ektefølt uten å overdrive.
Favorittkarakter: Frmesk. Man får stor medfølelse for henne og samtidig vet man at hun er sterk.
Persongalleri:  5 Man blir utrolig godt kjent med de fleste karakterene og de fleste har sine interessante sider av seg selv.
Slutten: 5 Nesten litt poetisk.
Høydepunkt: Lettlest til tross for tungt tema. Og interessant å lese om en annen kultur som er helt forferdelig, Likte også at det var med en oversikt over karakterene i boka.
Lavpunkt: Savnet å lese lese om livet i Danmark, for den delen fengslet mer å lese om.
Terningkast: 5
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2020

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar